Virksomhetsmessig utviklingsplan, Diakonhjemmet Sykehus Fremtidens diakonale lokalsykehus i tjeneste for vår neste Vi forbereder oss på å kunne ta ansvar for en større del av Oslos befolkning Diakonhjemmet Sykehus forbereder seg på å kunne ta ansvar for en større del av helsetilbudet til Oslos innbyggere i tråd med føringer fra HSØ og i tråd med Diakonhjemmets visjon om å være «i tjeneste for vår neste». Pr i dag er sykehusets opptaksområde de tre vestlige bydelene Ullern, Vestre Aker og Frogner, med til sammen rundt 135 000 innbyggere. I tillegg har sykehuset ansvar for alderspsykiatri og pasienter med hofte- og lårhalsbrudd fra ytterligere fem bydeler i Oslo - til sammen 330 000 innbyggere. Fra 2014 har sykehuset inngått avtale med Helse Sør-øst om å avlaste Akershus Universitetssykehus ved å ta i mot medisinske og kirurgiske pasienter fra bydelene Alna, Grorud og Stovner innen sykehusets akuttfunksjoner. Diakonhjemmet Sykehus har regionsykehusansvar for Helse Sør-Øst innen revmatologi og revmakirurgi og tilbyr elektiv behandling for pasienter fra hele landet innen våre behandlingsområder. I tillegg har sykehuset to nasjonale funksjoner: Nasjonalt kompetansetjeneste innen revmatologisk rehabilitering (NKRR) og Nasjonalt behandlingstjeneste innen revmatologisk rehabilitering (NBRR). NBRR er akkreditert av CARF (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities). Sykehuset kan nær doble kapasiteten i somatikken på ferdig regulert område på Steinerud i løpet av få år. (ref. idéfaserapporten/mulighetsstudien). Sykehusets planlegging for vekst tar utgangspunkt i sykehusets strategi 2014-2018 som bygger på Diakonhjemmets strategi for samme periode. Planene bygger videre på føringer fra HSØ og er i tråd med nasjonale føringer for utvikling av spesialisthelsetjenesten. Denne planen beskriver det økte behovet for spesialisthelsetjenester i hovedstaden og føringer fra eiere og oppdragsgiver. Den beskriver målene for neste fase i planleggingen, konseptfasen. Dette arbeidet bygger på en allerede gjennomført mulighetsstudie (idéfase). Befolkningsutvikling Oslo er en by i stor vekst. Dagens befolkning på 635 000 vil øke med et sted mellom 124 000-319 000 innbyggere innen 2040 (SSBs framskrivinger). Hovedstadsområdet er forventet å få landets største vekst (sammen med Rogaland). Sykehusets nåværende tre vestlige bydeler vil øke fra ca 135 000 i dag til et sted mellom 151 000 190 000 innbyggere innen 2040. 1
Et annet utviklingstrekk er at landets befolkning blir stadig eldre. I 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år. Andelen eldre over 80 år vil øke med omkring 100 % fram til 2040. De eldre har et høyere forbruk av helsetjenester enn befolkningen for øvrig. Utviklingen vil trolig preges av flere friske eldre, men også av flere syke eldre, eldre med kreft og sammensatte lidelser. Økningen i antall ikke-vestlige innvandrere vil trolig fortsette, og det samme vil forekomsten av livsstilssykdommer. Begge deler vil påvirke forbruket av helsetjenester (ref. Idéfaserapporten til OUS/2014). Strategiske signaler fra HSØ og OUS Helse Sør-Øst har i to styrevedtak i 2014 slått fast at de to diakonale sykehusene i Oslo skal ta et større ansvar for helsetilbudet til befolkningen. I styresak nr. 042-2014 heter det at «Kapasitetsbehov på lokalsykehusnivå som følge av veksten i hovedstadsområdet kan dekkes av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus. Økte oppgaver og eventuelt et større befolkningsgrunnlag vil styrke den faglige virksomheten ved sykehusene og tjenestetilbudet til befolkningen i Oslo». I vedtaket til denne styresaken heter det at «Administrerende direktør vil vektlegge betydningen av å iverksette kapasitetsdimensjonerende tiltak for å møte aktivitetsvekst som følge av befolkningsutviklingen på en kontrollert måte. På bakgrunn av de vurderinger som er gjort i denne saken, mener administrerende direktør det vil være riktig å utvide bruken av LDS og DS. Det er parallelt med dette nødvendig å arbeide videre med en hensiktsmessig oppgavedeling i hovedstadsområdet. Det vil gjennomføres i samarbeid med aktuelle kommuner og bydeler. Endringer i oppgavedelingen må ta utgangspunkt i hvilke pasientgrupper som er avhengig av god samhandling med lokalsykehus og kommune/bydel. Det må legges avgjørende vekt på pasientsikkerhet og brukermedvirkning». Styret i Helse Sør-Øst vedtok i desember 2014 at «Arbeidet for å sikre tilstrekkelig kapasitet i Oslo og Akershus sykehusområder videreføres. Plan for tiltak og gjennomføring fremmes som egen sak for styret. Styret legger til grunn at en utnytter potensialene for utvidelser og utvidet bruk av Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus». Også OUS forutsetter at de diakonale sykehusene skal få et utvidet ansvar for spesialisthelsetjenester til Oslos befolkning. I Idéfaserapporten Campus Oslo fra OUS 2014 heter det om omfordeling av oppgaver: I Oslo-området kan det være aktuelt å fordele lokal- og områdesykehusoppgaver til LDS, DS, Sunnaas, Martina Hansens Hospital, AHUS, Vestre Viken Bærum eller til private og/eller avtalespesialister. Spesielt vil dette gjelde fremtidig vekst innen lokalog områdefunksjonene. Fra et OUS-perspektiv ser en det som viktigere å fordele oppgaver i hovedstadsområdet etter funksjon enn etter sektor- og bydelsansvar. Dette 2
vil gi samarbeidende sykehus anledning til å utvikle og styrke en faglig profil utover det å fungere som lokalsykehus for visse deler av byen. Primærhelsetjenesten i bydelene som sogner til de private, ideelle sykehusene er svært fornøyd med sine lokalsykehus. God detaljkunnskap om lokale forhold og tilbud samt spisskompetanse når det gjelder oppfølging av kronikere med alminnelige, ofte sammensatte tilstander gjør LDS og DS til gode samarbeidspartnere for hjemmesykepleie og leger i bydelene. Det ville derfor være hensiktsmessig at sykehusene utviklet seg videre som nærsykehus for et geografisk område samtidig som de styrker sin faglige profil. En slik kombinasjon vil bidra til å styrke den samlede kompetanse innen spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet». Idéfaserapporten følges nå opp på OUS. I Styresak 20/2015 ber styret: administrerende direktør sluttføre arbeidet med Idéfase Oslo universitetssykehus i 2015 konsentrert om følgende alternativer: 0-alternativet. Et alternativ der virksomheten er delt mellom to lokaliseringer, Gaustad sør og Ullevål. Delvis samling Gaustad sør. Styret ber i tillegg om at de tre alternativene beskriver hvordan en lokalsykehusfunksjon eventuelt kan skilles ut, herunder skissere: Virksomhetsbeskrivelse for et slikt lokalsykehus Konsekvensene for virksomheten i resten av OUS knyttet opp mot de tre alternativene. Strategiske føringer fra Diakonhjemmet Sykehusets strategi bygger på strategien til vår eier, Diakonhjemmet. Denne har tre overordnede satsingsområder for planperioden (2014-2018): identitet og egenart innovasjon og utvikling institusjonell bærekraft I Diakonhjemmets strategi heter det om sykehuset at det skal: videreutvikles som en sentral del av Diakonhjemmet. Gjennom forskning, utvikling og tjenestekvalitet skal sykehuset bidra til å realisere Diakonhjemmets visjon om å være nyskaper i tjeneste for vår neste. Strategien beskriver hvordan sykehuset i planperioden blant annet skal: øke sin basis som lokalsykehus og være proaktiv i møte med endringene i Oslo og tilstøtende sykehusområder skape større handlingsrom for nysatsing ved å ha en fleksibel organisasjon og øke den langsiktige bærekraften både faglig og økonomisk vokse innen de områder hvor kompetansen er høy og bygge ut universitetsfunksjonene Diakonhjemmet har allerede store ambisjoner for utvikling av et nytt hovedområde i tillegg til drift av sykehus og høyskole. Området har fått fellesbetegnelsen «Omsorg» og er innledet med overtakelsen av Sagenehjemmet i 2014. Diakonhjemmet har utviklet dette konseptet til «Diakonhjemmet hage» som våren 2015 er i reguleringsfase. Diakonhjemmet har en 3
profesjonell Eiendomsavdeling og vil være en svært viktig samarbeidspartner i forbindelse med den planlagte utvidelsen av sykehuset. Sykehusets strategi Sykehuset bygger på denne overordnede strategien og har selv valgt et overordnet mål for strategiperioden 2014-2018: Diakonhjemmet Sykehus er et foretrukket sykehus som møter pasientenes behov med helhetlig tilnærming og innovativ styrke. Sykehusets strategi er delt inn i tre målområder, hvorav det tredje er: Sykehuset tilbyr tjenester til en større del av befolkningen i hovedstadsområdet og sikrer en bærekraftig utvikling. I dette målområdet konkretiseres vekstplanene blant annet gjennom disse delmålene: Vi gjør mer av det vi allerede er gode på og kan ta ansvar for en større del av befolkningen i Oslo: Sykehuset posisjonerer seg best mulig for å gi trygghet og kvalitet til befolkningen i regionen. Sykehuset har, som en del av sitt diakonale oppdrag, et særlig fokus på å yte tjenester til sårbare og utsatte grupper i befolkningen. Innenfor sykehusområdet Oslo har sykehuset både styrket sin egen selvstendige posisjon og en posisjon som samarbeidende sykehus. Sykehuset er positiv til å gjøre mer av det vi er gode på; både som resultat av en fornuftig funksjonsfordeling og for å gi et godt lokalsykehustilbud til en større del av befolkningen. For å oppnå dette, skal vi: Arbeide aktivt for å kunne tilby helsetjenester til en større del av befolkningen, gjerne til et befolkningsgrunnlag på 200 000 innbyggere Etablere samme geografiske opptaksområder for psykisk helsevern og somatikk der sykehuset har bydelsansvar Arbeide aktivt for å få områdefunksjoner innen områder som alderspsykiatri, psykofarmakologi, revmatologi/revmakirurgi og eldre med brudd Vurdere potensielle pasientgrupper som kan ha en ekstra merverdi av å få behandling på et diakonalt sykehus. Vi sikrer en langsiktig bærekraftig drift: Sykehuset utvikler infrastrukturen ut fra fremtidens behov. Ansattes kompetanse, investeringer og arealbehov vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det vil være behov for betydelige investeringer i vedlikehold og nybygg. Sykehuset har stor endringskompetanse og robuste systemer for å håndtere både raske og langsiktige strategiske endringer. For å oppnå dette, skal vi blant annet: Posisjonere sykehuset ved å etablere økonomisk handlingsrom Utvikle langsiktige planer som sikrer vedlikehold og investeringer Vurdere sykehusets behov for nye og oppgraderte arealer for å kunne ta i mot flere pasienter og for å utnytte synergier i forbindelse med utviklingen av Diakonhjemmet hage 4
I sykehusets handlingsplan for 2015 er behovet for planlegging for vekst ytterligere konkretisert i noen strategiske føringer: Sykehuset skal: Være en aktiv samarbeidspartner og posisjonere seg politisk overfor HSØ i arbeid med å omfordele hovedstadsområdets pasientstrømmer og funksjoner Avklare innen hvilke områder aktiviteten skal økes; opptaksområder og funksjonsområder Sikre at planer om utvidelser utnytter synergier i forbindelse med utviklingen av Diakonhjemmet hage Igangsetter et forprosjekt for utvidelser der man planlegger, konsekvensutreder og vedtar eventuelle arealutvidelser Våren 2015 ble denne Handlingsplanen revidert. I forbindelse med planleggingsarbeidet for sykehusets vekst er målet nå å gjennomføre en konseptfase inntil oktober 2015 som kan brukes i kommunikasjonen med sykehusets eget styre og overfor stiftelsen og også i kommunikasjonen med HSØ om avklaring av sykehusets framtidige rolle og oppgaver. Sykehuset har kommunisert til HSØ ved en rekke anledninger at sykehuset kan utbygges til både å kunne ta ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til en større del av befolkningen (flere bydeler) og/eller mer av de funksjoner vi allerede har et utvidet ansvarsområde for og eventuelt også noen nye funksjonsområder. Det legges opp til en nær dobling av kapasiteten innen somatikken. Tilbudet innen rus og psykisk helsevern vil også kunne utvides og arbeidet med innretning av en slik utvidelse vil igangsettes i 2015. Sykehuset deltar aktivt i det pågående utredningsarbeidet i HSØ om endrede opptaksområder og funksjonsfordeling i hovedstadsområdet og samarbeider tett med Lovisenberg diakonale sykehus om vårt felles mål om at de to diakonale sykehusene kan ta et større samfunnsansvar på mellomlang sikt. Dette felles målet om å bidra til å løse kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten i Oslo framover, ble blant annet synliggjort i Aftenposten 25.3.15. Da svarte de to diakonale sykehusdirektørene på helse- og sosialbyrådens bekymring i Aftenposten 23.3.15 om sykehustilbudet til en raskt økende befolkning. De to sykehusdirektørene skrev blant annet at: «Vi står klare til å ta på oss ansvar for en større andel av Oslos innbyggere Slik vi forstår Oslo universitetssykehus sitt arbeid med å utrede fremtidige løsninger på behovet for sykehuskapasitet i byen, vil et eventuelt nytt sykehus være en del av en langsiktig plan. Som kjent tar det tid å bygge nye sykehus. Befolkingen i Oslo vokser i meget høyt tempo. Ny kapasitet må fremskaffes raskt. Vi ser frem til å øke kapasiteten ved våre to sykehus for å sikre helsetilbudet til Oslos befolkning.» Da sykehuset svarte positivt på HSØs anmodning om hjelp med AHUS-pasienter fra Groruddalsbydelene høsten 2013, var det først og fremst for å bistå i en krise. Sykehuset raske kapasitetsutvidelse på 10 akuttkirurgiske og -medisinske pasienter daglig viste samtidig at sykehuset både har evne og vilje til å endre og utvide sine tjenester ved behov. Fremtidens lokalsykehus Diakonhjemmet Sykehus ønsker å opprettholde og styrke sin posisjon som både et godt lokalsykehus for Oslos befolkning og å være «mer enn» et lokalsykehus. 5
I en vekstperiode ønsker sykehuset å videreutvikle sine spesielle kvaliteter som et diakonalt ideelt lokalsykehus og i tråd med nasjonale føringer om fremtidens helsetjeneste: Det akuttkirurgiske, -medisinske og -psykiatriske tilbudet med gode og effektive pasientforløp Verdibevissthet og evne til å ivareta pasientens helhetlige behov Særlig ivaretakelse av sårbare pasientgrupper, som for eksempel eldre, kronikere, psykisk syke og rusmisbrukere Tett samhandling om pasientene på tvers av avdelinger internt og på tvers av nivåene i helsetjenesten både mot omkringliggende sykehus og primærhelsetjenesten Stor grad av brukermedvirkning Opprettholdelse av færrest mulige ledelsesnivåer, tett samarbeid på tvers av nivåer, avdelinger og faggrupper og å videreutvikle styringsmodellen verdibasert forbedringsledelse God økonomistyring og omstillingsevne Sykehuset ønsker i tillegg å videreutvikle sine spesielle kvaliteter som «noe mer» enn et lokalsykehus: Styrke ytterligere de fagområder der sykehuset allerede har nasjonale funksjoner eller regionalt ansvar eller har ansvar for befolkningen fra flere bydeler enn eget opptaksområde Videreutvikle og utnytte synergiene som den tette samhandlingen med hele Diakonhjemmet gir muligheter for Styrke ytterligere den pasientnære forskningen på sykdomstilstander som rammer mange og heve enda et forskningsområde til «Centre of Excellence» Mulighetsstudien Som en følge av den forventede befolkningsveksten og de strategiske signalene fra oppdragsgiver og eier, ble det i 2014 gjennomført en mulighetsstudie (idéfase) for utbygging av somatikken på Steinerud. Studien skisserte hvordan sykehuset nær kan doble kapasiteten innen somatikken ved utbygging på sørsiden av dagens sykehus. Utbyggingen kan gjennomføres uten å berøre det 40 mål store arealet som Diakonhjemmet nå utreder lenger øst på Steinerud for utvikling av ulike former for omsorgs-, helse- og utdanningsstjenester til Diakonhjemmet hage. Arealet på sørsiden av sykehuset er allerede regulert til sykehusformål. En utbygging her vil dermed kunne gjennomføres relativt raskt og langt raskere enn utbygging av et helt nytt lokalsykehus i Oslo sør eller øst. Studien skisserer også hvordan utbyggingen kan deles i tre faser for å opprettholde driften i utbyggingsperioden. I mulighetsstudien er alle fakta om dagens bygningsmasse på Steinerud samlet og beskrevet (teknisk stand og dagens bruk). Dette forarbeidet gjør forestående konseptfase mulig å gjennomføre innen en tidsramme på seks måneder. Mulighetsstudien beskriver også et 0-alternativ og hvilke muligheter som finnes for effektivisering/utvidelse med dagens fotavtrykk. Studiens foreløpige konklusjon er at et 0- alternativ kan gi noen, men begrensede muligheter for forbedringer. Slike ombygninger vil dessuten gi uforholdsmessig store kostnader, uten å kunne gi økt kapasitet for sykehuset. 6
I konseptfasen skal det også utredes et alternativ der utbygging dimensjoneres ut fra eksisterende tjenestetilbud og forventet befolkningsvekst i egen sektor. Konseptfasen Høsten 2015 igangsettes konseptfasen for nytt sykehus basert på denne virksomhetsmessige utviklingsplanen og de føringer den bygger på og på den foreliggende mulighetsstudien. Målet i konseptfasen er å konkretisere ytterligere mulighetsstudiens forslag slik at fire konkrete utbyggingsalternativer kan diskuteres videre med eier og med HSØ med det mål å bestemme det konseptalternativet som ytterligere kan konkretiseres i et forprosjekt i 2016. Et av alternativene som skal utredes i konseptfasen skal være dimensjonering av sykehusets vekst bare i forhold til eksisterende tjenestetilbud og forventet vekst i dagens opptaksområde. Krav til utvikling innen psykisk helsevern skal også hensyntas i konseptfasen for utvikling av Steinerud. Det skal vurderes mulige faglige og arealmessige synergier ved eventuell samlokalisering av deler av psykiatrien med somatikken. Parallelt arbeides det for å igangsette en helhetlig idéfase/mulighetsstudie for utvidelse av sykehusets tjenestetilbud innen rus og psykisk helsevern. Mandat for konseptfaseprosjektet Det utarbeides et mandat for konseptfasen i tråd med Helsedirektoratets Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Det kan imidlertid ikke stilles samme krav til detaljeringsnivå i leveransen i denne fasen som i ordinære konseptfaser, da fremtidig oppdrag til Diakonhjemmet foreløpig ikke er gitt fra Helse Sør-Øst. I mandatet legges det særlig vekt på at: Fremtidens sykehus skal bevare og utvikle sin identitet og egenart som diakonalt lokalsykehus i en vekstperiode. Det skal særlig vektlegges sykehusets diakonale profil og visjon om å være til tjeneste overfor sårbare pasientgrupper det skal søkes synergier for hele Diakonhjemmet både faglig, arealmessig og i organiseringen av det totale tjenestetilbudet utbyggingen skal ta utgangspunkt i optimal organisering av pasientforløpene for å skape best mulig logistikk og opplevelse av et helhetlig og forståelig tjenestetilbud de økonomiske beregningene for utbyggingsalternativene bygger på realistiske modeller for finansiering og økonomisk avtale med oppdragsgiver 7