SINTEF Byggforsk HANS BOYE SKOGSTAD OG OLA ASPHAUG Tetteløsninger rundt vindu Regntetthet Prosjektrapport 88 2012
SINTEF Byggforsk Hans Boye Skogstad og Ola Asphaug Tetteløsninger rundt vindu Regntetthet Prosjektrapport 88 2012
Prosjektrapport nr. 88 Hans Boye Skogstad og Ola Asphaug Tetteløsninger rundt vindu Regntetthet Emneord: Laboratorieundersøkelse, yttervegg, vindu, fukt, tetthet ISSN 1504-6958 ISBN 978-82-536-1253-9 (pdf) ISBN 978-82-536-1259-1 (trykt) Prosjektnr.: B2247979 50 eks. trykt av AIT AS e-dit Innmat: 100 g munken polar Omslag: 240 g trucard Copyright SINTEF akademisk forlag 2012 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens be stem mel ser. Uten særskilt avtale med SINTEF akademisk forlag er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inn dragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Adr.: Forskningsveien 3 B Postboks 124 Blindern 0314 OSLO Tlf.: 22 96 55 55 Faks: 22 69 94 38 og 22 96 55 08 www.sintef.no/byggforsk
Forord Byggteknisk Forskrift (TEK10) gir bestemte krav til bygningers energieffektivitet, lufttetthet og påvirkning av fukt. Flere ulike tetteløsninger rundt vindu blir brukt. Montering og tetting rundt vindu kan være arbeidskrevende og gi varierende grad av tetting mot regn og vind. Luft- og regntetthet til vindu er viktig både for å redusere varmetapet og for å unngå at slagregn gir fuktskader i vindu og veggkonstruksjon. Tradisjonelt har vindu vært plassert lang ute i vegglivet. Nå ser vi en utvikling der vindu ønskes plassert lengre inn i vegglivet. Plassering av vindu inne i vegglivet reduserer varmetapet, og er iblant også ønsket av arkitektoniske hensyn. En vindusplassering inne i vegglivet krever gode tetteløsninger for å hindre at regnvann trenger inn i veggkonstruksjonen. Det finnes lite dokumentasjon av regntettheten til ulike tetteløsninger rundt vindu. SINTEF Byggforsk har lenge ønsket å gjøre laboratorieprøving av tetteløsninger rundt dør og vindu. Bedre dokumentasjon gir mulighet til å anbefale tetteløsninger rundt vindu i det enkelte bygg og er nødvendig for å kunne gi mer presise anbefalinger i Byggforskserien. Denne prosjektrapporten beskriver laboratorieprøving av regntetthet til ulike tetteløsninger rundt vindu. Målingene er utført på prøvefelt av bindingsverk i tre og pusset mur. Regntetthetsprøvingen er gjort i SINTEF Byggforsks laboratorium i Trondheim. ROBUST (ROBUST envelope construction details for buildings of the 21. century) er et forskningsprosjekt som retter søkelyset mot klimatilpassede, miljø- og energieffektive løsninger for dagens og fremtidens bygninger. Prosjektets hovedmål er å utvikle ny kunnskap og nye metoder for bruk av robuste konstruksjonsdetaljer og løsninger, og bruk av effektive isolasjonsmaterialer i godt isolerte bygninger. Robuste konstruksjonsdetaljer og løsninger oppnås gjennom bruk av materialer og løsninger som har stor sikkerhet mot feil som kan gi fuktproblemer, og som med stor sikkerhet tilfredsstiller kravene i TEK. ROBUST ledes av SINTEF Byggforsk (vertsinstitusjon) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og gjennomføres i samarbeid med AF-Gruppen ASA, Glava AS, Hunton Fiber AS, Icopal AS, Isola AS, Jackon AS, Saint Gobain Byggevarer as, Moelven ByggModul AS, Rambøll Norge AS, Skanska Norge AS, Statsbygg og Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF). Prosjektet ble igangsatt våren 2008 og vil pågå til utgangen av 2011. I arbeidet med rapporten og utførelse av laboratorieprøvingen har mange av våre kolleger i avdeling Byggematerialer og konstruksjoner i SINTEF Byggforsk gitt viktige innspill og vært til god hjelp. En særlig takk til Øystein Holmberget og kvalitetssikrer Jon Lundesgaard. Vi vil takke partnerne Hunton Fiber AS, Icopal AS, Isola AS og Saint Gobain Byggevarer as som har bidratt med produkter til laboratoriprøvingen. Vi vil rette en særlig takk til Natre Vinduer AS som bidro aktivt ved flere av løsningene. Vi ønsker å rette en takk til prosjektets partnere og Norges forskningsråd for finansieringen av prosjektet. Trondheim, januar 2012 Vivian Meløysund SINTEF Byggforsk Prosjektleder ROBUST Arild Gustavsen NTNU Vitenskapelig ansvarlig ROBUST 3
Sammendrag SINTEF Byggforsk Avd. for Byggematerialer og konstruksjoner har gjennomført laboratorieprøving av regntetthet til tetteløsninger rundt vindu. Prøvingen er utført innenfor forskningsprosjektet ROBUST. Regntetthetsprøvingen er gjennomført etter NS-EN 1027 Vinduer og dører Regntetthet Prøvingsmetode, metode 1A - statisk trykk. Prøvemetoden er beregnet for prøving av regntetthet for dører og vinduer. Prøvingen er gjort på prøvefelter av bindingsverk i tre og pusset mur med vinduskarmens utside plassert både utenfor og innenfor vindsperren. Følgende tetteløsninger er prøvd: Vindsperrestrimler klemt med lekter Fugemasse mot bunnfyllingslist Polyuretanskum Ekspanderende fugebånd Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimler og membraner med klebeevne Resultatene er presentert slik at de viser største trykkforskjell uten at vann trengte gjennom tettingen rundt vindu. Prøvingen er gjort uten regnskjerm og er særlig relevant for byggeperioden før utvendig kledning monteres. Ingen av prøvefeltene med vindsperrestrimmel klemt med lekter var regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Lekkasjene var forholdsvis små. Ekspanderende fugebånd var i seg selv regnett ved 600 Pa. Det er viktig å være nøyaktig ved tilpasning av fugebåndet i hjørnene. Fugemasse mot bunnfyllingslist var i seg selv regnett ved 400 Pa. Polyuretanskum var i seg selv regntett ved 200 Pa. Når vinduskarmens utside plasseres innenfor vindsperren, må det monteres en membran med fall som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran gir god tetting og var regntett ved 600 Pa. Disse løsningene gir en sammenhengende luftetting rundt hele vinduet. Samtidig fungerer tettingen som en membran som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Regntettheten til selve pussbehandlingen på prøvefeltet med puss på mur er godt dokumentert gjennom flere prøvinger i slagregnskap, blant annet i prosjektrapport 326 fra Norges byggforskningsinstitutt. Ingen av tetteløsningene rundt vindu montert i pusset mur var regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Den ytterste overflatebehandlingen (malingen) ble lagt på til slutt, inntil tettematerialet, og er etter vår vurdering årsaken til de tidlige lekkasjene. Selve tettematerialene og overgangen mot vinduskarmen var regntett ved minst 300 Pa. Prøvingen viste at løsningene vil være regntett ved minst 250 Pa etter at sålebenkbeslag og belistning rundt vindu er montert. Prøveresultatene må ses på som retningsgivende. Prøveoppstillingen i laboratoriet er ideell og gjenspeiler ikke den variasjonen en vil få ved reell utførelse på byggeplass. Prøvingen viste tydelig at en må være meget nøyaktig under monteringen for å oppnå god regntetthet. 4
Innhold FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 7 1.1 BAKGRUNN... 7 1.2 FORMÅL OG OMFANG... 7 2 PRØVEMETODE... 8 3 PRØVEFELTENE... 10 4 BESKRIVELSE AV TETTELØSNINGENE SOM BLE PRØVD... 12 4.1 VINDSPERRESTRIMLER AV POLYETYLENFIBRE KLEMT MED LEKTER... 12 4.2 EKSPANDERENDE FUGEBÅND... 13 4.3 FUGEMASSE MOT BUNNFYLLINGSLIST ELLER POLYURETANSKUM... 14 4.4 TAPE... 15 4.5 ULIKE KOMBINASJONER AV TAPE, VINDSPERRESTRIMMEL OG BUTYLMEMBRAN... 16 4.6 VINDU MONTERT I PUSSET MUR... 17 5 PRØVERESULTATER... 19 5.1 VINDSPERRESTRIMLER AV POLYETYLENFIBRE KLEMT MED LEKTER... 19 5.2 EKSPANDERENDE FUGEBÅND... 20 5.3 FUGEMASSE MOT BUNNFYLLINGSLIST ELLER POLYURETANSKUM... 20 5.4 TAPE... 21 5.5 ULIKE KOMBINASJONER AV TAPE, VINDSPERRESTRIMMEL OG BUTYLMEMBRAN... 21 5.6 VINDU MONTERT I PUSSET MUR... 22 6 DISKUSJON... 23 6.1 VINDSPERRESTRIMLER AV POLYETYLENFIBRE KLEMT MED LEKTER... 23 6.2 EKSPANDERENDE FUGEBÅND... 24 6.3 FUGEMASSE MOT BUNNFYLLINGSLIST ELLER POLYURETANSKUM... 24 6.4 TAPE... 25 6.5 ULIKE KOMBINASJONER AV TAPE, VINDSPERRESTRIMMEL OG BUTYLMEMBRAN... 25 6.6 VINDU MONTERT I PUSSET MUR... 26 7 OPPSUMMERING... 27 8 REFERANSER... 28 5
6
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Byggteknisk forskrift (TEK10) gir bestemte krav til bygningers energibruk, lufttetthet og fuktsikkerhet. SINTEF Byggforsk gjennomførte i 2009 en laboratorieprøving av Regntetthet til vindsperre og tettemetoder rundt vindu presentert i prosjektrapport 41 (2009). Prosjektrapport 41 anbefalte en videreføring i en ny laboratorieprøving for å kunne vurdere og sammenligne regntettheten til ulike tetteløsninger rundt vindu. Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk beskriver og viser flere tetteløsninger rundt vindu. Byggefirmaer og husprodusenter monterer vindu med et utall ulike tetteløsninger. Vindu og konstruksjonen rundt vindu er sårbar og blir ofte utsatt for byggskader på grunn av luftlekkasjer og inntregning av vann. For å redusere varmetapet rundt vindu, blir det mer og mer vanlig å plassere vinduskarmen inne i vegglivet. Når vinduet plasseres innenfor vindsperresjiktet er det særlig viktig å lage fuktsikre tetteløsninger rundt vindu for å unngå at vann trenger inn i veggkonstruksjonen. Resultatene fra en laboratorieprøving kan også være til hjelp når en skal velge robuste løsninger på værutsatte steder. 1.2 Formål og omfang Målet med laboratorieprøvingen har vært å undersøke regntettheten til ulike tetteløsninger rundt vindu. Det er forsøkt å velge tetteløsningene som er raske og enkle å montere slik at sikkerheten for å oppnå god tetting er god. Gjennom prøving i slagregnskap kan en tallfeste og sammenligne hvor regntett de ulike tetteløsningene er. Problemstillingen er særlig aktuell i byggeperioden, men er også relevant når en skal velge tetteløsninger avhengig av hvor slagregnsutsatt det er der bygget skal stå. Laboratorieprøvingen var begrenset til å undersøke regntettheten. Andre viktige forhold med tetteløsningene rundt vindu slik som monteringsvennlighet, bestandighet og mulighet for justering av vinduet etter montering er ikke bedømt eller vurdert nærmere. For eksempel er bestandigheten til løsningene med polyuretanskum og løsningene med klebebånd og tape ikke vurdert. Vi er imidlertid kjent med at det leveres polyuretanskum som er fleksibelt og som skal beholde fleksibiliteten og heften over lang tid. På samme måte er vi kjent med at det leveres klebebånd og tape som beholder klebeevnen over lang tid. Budskapet må være at en må velge produkter som har dokumentasjon på at de er bestandige og egnet for bruken, for eksempel produkter med SINTEF Teknisk godkjenning. Prøvingen ble utført på vinduer av tre montert i prøvefelter av bindingsverk av tre og pusset mur. Prøvingen ble utført med vinduskarmen plassert både utenfor og innefor vindsperren. Følgende tetteløsninger ble prøvd: Prøvefelt av bindingsverk i tre: - Vindsperrestrimmel med klemlekt (Isola Soft Vindsperre) - Fugemasse mot bunnfyllingslist (Sikacryl-S) - Tape (Tyvec Vindsperre Tape) - Ekspanderende fugebånd (Illmod Trio) - Ekspanderende fugebånd (CC-drevet) - Ekspanderende fugebånd (ISO-BLOKO One Control) - Polyuretanskum (Bostik All season) - Vindsperrestrimmel med tape (Isola) - Vindsperrestrimmel med tape (Icopal og 3M) - Membran av Butyl (Isola Flex Wrap) Prøvefelt av pusset mur: - Fugemasse mot bunnfylling (Sikacryl-S) - Ekspanderende fugebåndslist (Illmod Trio) - Polyuretanskum (Bostik All Season) 7
2 Prøvemetode Regntetthetsprøvingen er gjennomført etter NS-EN 1027 Vinduer og dører Regntetthet Prøvingsmetode, metode 1A statisk trykk. Prøvemetoden er beregnet for prøving av regntetthet for dører og vinduer. Metoden er også egnet for prøving av regntetthet på hele veggfelt med innmontert vindu. De enkelte prøvefeltene ble montert i slagregnskapet som vist i figur 2.1. Dysene som sprøyter vann på prøvefeltet ble plassert ca. 30 cm over overkant vindu og innstilt med 24 grader helning ned i forhold til horisontallinjen. Dysene står med senteravstand ca. 42 cm og hver dyse gir en vannmengde på ca. 2 liter pr. minutt. Regntetthetsprøvingen ble innledet med 15 minutter vannpåsprøyting uten trykkforskjell over prøvefeltet. Etter 15 minutter med nedsilende vann ble det opprettet et overtrykk i skapet slik at det ble en trykkforskjell over prøvefeltet. Regntettheten ble prøvd ved trykkforskjellene 50, 100, 150, 200, 250, 300, 450 og 600 Pa med en varighet på 10 minutter på hvert trykknivå, hele tiden med nedsilende vannmengde som nevnt ovenfor. Prøvestandarden angir 5 minutter på hvert trykknivå. På grunn av at det er en viss treghet for vannet å trenge gjennom en hel konstruksjon ble tiden på hvert trykknivå utvidet til 10 minutter. Vannlekkasjene ble observert visuelt underveis i prøvingen. Lekkasjested, tidspunkt og trykkforskjell ble fortløpende registret på et eget skjema. Figur 2.1. Et av prøvefeltene i slagregnskapet under prøving. Vindsperrestrimmel klemt med lekter som tetting rundt vindu. Overgangen mellom karm og ramme er tapet da det er bare vindusinnsettingen som prøves. 8
Figur 2.2. Et av prøvefeltene i slagregnskapet under prøving. Enkelte vindusløsninger ble prøvd med regnskjerm i form av sålebenkbeslag og kledning rundt vindu. 9
3 Prøvefeltene Prøvingen ble gjennomført på tre ulike typer prøvefelt, to bindingsverk i tre og ett i pusset mur. Alle prøvefeltene hadde utsparingsmål slik at det ble en fugebredde på ca. 16 mm fra vinduskarm og ut til bindingsverk eller puss. Prøvefeltet som ble brukt der vinduskarmens utside var plassert utenfor vindsperresjiktet er vist i figur 3.1. Bindingsverket ble bygd med sviller og stendere i dimensjon 36 mm x 148 mm. Vindusutsparingen hadde mål 1220 mm x 1220 mm tilpasset vinduskarm med dimensjon 1188 mm x 1188 mm. Fugebredde mellom vinduskarm og bindingsverk ble dermed ca. 16 mm. Vindu ble satt på to bæreklosser ut mot hjørnene av bunnkarm. Vinduet ble festet med to justeringshylser (vindusanker) i hver sidekarm. Vinduskarmen var plassert 42 mm utenfor vindsperren. Med en slik vindusplassering flukter utvendig vinduskarm med utvendig 19 mm kledning spikret på 23 mm lekter. 908 1220 308 Utsparing 1220 x 1220 for vindu 1188 x 1188 310 310 1220 610 2450 600 600 600 600 2436 Figur 3.1. Detaljerte mål (mm) for bindingsverket i prøvefeltet der vinduskarm var plassert utenfor vindsperresjiktet. 10
Prøvefeltet som ble brukt der vinduskarmens utside var plassert innenfor vindsperresjiktet er vist i figur 3.2. Bindingsverket ble bygd opp med sviller og stendere i dimensjon 48 mm x 198 mm. Vindusutsparingen hadde mål 820 mm x 1020 mm tilpasset vindu med dimensjon 788 mm x 988 mm. Fugebredde mellom vinduskarm og bindingsverk ble dermed ca. 16 mm. Vinduet ble satt på to justeringshylser ut mot hjørnene av bunnkarm. Vinduet ble festet med to justeringshylser (vindusanker) i hver sidekarm. Figur 3.2. Detaljerte mål (mm) for bindingsverket i prøvefeltet der vinduskarm var plassert innenfor vindsperren. Prøvefeltet med pusset mur ble bygd opp av 25 cm Leca U-blokk med mål som vist i figur 3.3. Vegg og vindussmyg i prøvefeltet ble behandlet med to lag Weber base 261 Fiberpuss. Armeringsnett og hjørneprofiler ble bakt inn i første pusslag. Sluttbehandlingen bestod av to strøk Weber ton 303 silikatmaling tynnet med 10 % Weber ton silikatgrunning. Malingsstrøkene dekket fasade og vindussmyg inn til tetteløsning/vinduskarm. Denne løsningen ble valgt fordi malingsarbeidene ofte gjøres etter at vinduene er montert. Figur 3.3. Detaljerte mål (mm) av prøvefeltet i pusset mur. 11
4 Beskrivelse av tetteløsningene som ble prøvd Det ble prøvd i alt 18 ulike tetteløsninger rundt vindu som var innsatt i bindingsverk og pusset mur. Skisser av tetteløsningene med beskrivelse av materialene som er brukt på de ulike prøvene samt bilder fra monteringen er gjengitt i avsnittene 4.1 til 4.6. 4.1 Vindsperrestrimler av polyetylenfibre klemt med lekter Tabell 4.1. Tetteløsninger med vindsperrestrimler av polyetylenfibre klemt med lekter. Vinduskarmens utside plassert utenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Vindsperre Tetteløsning Horisontalsnitt Vertikalsnitt 1 Asfaltimpregnert trefiberplate (Hunton Asfalt Vindtett) Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) 2 Asfaltimpregnert trefiberplate (Hunton Asfalt Vindtett) Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) 3 Utvendig gipsplate (GU-X Norgips) Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) 4 Duk av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Figur 4.1.1. Vindsperrestrimmel som tetting rundt vindu. Vinduskarms utside plassert utenfor vindsperren. Vindsperrestrimlen kan monteres enten under eller utenpå vindsperreplaten. Begge løsninger ble prøvd. 12
Figur 4.1.2. Vindsperrestrimmel som tetting rundt vindu. Vinduskarms utside plassert utenfor vindsperren. Vindsperre av gipsplate til venstre og duk av polyetylenfibre til høyre. 4.2 Ekspanderende fugebånd Tabell 4.2. Tetteløsninger med ekspanderende fugebånd. Vinduskarm plassert innenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Vindsperre Tetteløsning Horisontalsnitt Vertikalsnitt 5 Duk av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Ekspanderende fugebånd (ISO-BLOCO One Control) Membran av butylbånd (Flex Wrap) 6 Duk av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Ekspanderende fugebånd (Illmod Trio) 7 Asfaltimpregnert trefiberplate (Hunton Asfalt Vindtett) Ekspanderende fugebånd (CC-drevet) 13
Figur 4.2.1. Montering av ekspanderende fugebånd som tetting rundt vindu. Fugebåndet monteres med overmål i hjørnene for best tetting i fugen. Til høyre fugebånd rett etter montering før ekspansjon. Figur 4.2.2. Montering av ekspanderende fugebånd som tetting rundt vindu. Fugebåndet leveres med forsegling av plastfolie for bedre tetting. Når forseglingen brytes ekspanderer fugebåndet. Til høyre inntregning av vann mellom fugebånd og membran under prøving. 4.3 Fugemasse mot bunnfyllingslist eller polyuretanskum Tabell 4.3. Tetteløsning med fugemasse mot bunnfyllingslist og vinduskarms utside plassert utenfor vindsperren eller tetteløsning med polyuretanskum og vinduskarm plassert innenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Vindsperre Tetteløsning Horisontalsnitt Vertikalsnitt 8 Utvendig gipsplate (GU-X Norgips) Fugemasse mot bunnfyllingslist (Sikacryl-S) 9 Utvendig gipsplate (GU Norgips) Polyuretanskum (Bostik All season) 14
Figur 4.3.1. Polyuretanskum som tetting rundt vindu. Til høyre tetting med fugemasse mot bunnfyllingslist og inntregning av vann under prøving. 4.4 Tape Tabell 4.4. Tetteløsninger med tape. Vinduskarms utside plassert utenfor vindsperren. Nr. Sidekarm Bunnkarm Vindsperre Tetteløsning Horisontalsnitt Vertikalsnitt 10 Asfaltimpregnert trefiberplate (Hunton Asfalt Vindtett) Tape (Tyvek Vindsperre Tape) 11 Gipsplate (GU Norgips) Tape (Tyvek Vindsperre Tape) 12 Duk av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Tape (Tyvek Vindsperre Tape) Figur 4.4.1. Tape som tetting rundt vindu. Til venstre tape mot vindsperreduk av polyetylenfibre. Til høyre tape mot vindsperre av gips. 15
4.5 Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran Tabell 4.5. Tetteløsninger med ulike kombinasjoner av tape og vindsperreduk med klebing. Vinduskarmens utside plassert innenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Vindsperre Tetteløsning Horisontalsnitt Vertikalsnitt 13 Duk av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Membran av butylbånd (Flex Wrap) 14 15 Duk av polyetylenfibre (Isola Soft Vindsperre) Membran av klebende butyl (Flex Wrap) underkant vindu Duk av polypropylenfibre (Icopal Windbreake) Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre med tape (Isola Soft Vindsperre) (Isola klebetape) Ensidig tape venstre side Tosidig tape høyre side (Tyvek Vindsperre Tape) (Isola klebetape) Vindsperrestrimmel av polypropylen (Icopal Windbreake) Tape mot vinduskarm og vindsperre (3M) Figur 4.5.1. Butylmembran som tetting rundt vindu. Til høyre detalj fra underkant vindu. 16
Figur 4.5.2. Vindsperrestrimler og vindsperre av polypropylenfibre festet med tape som tetting rundt vindu. Til venstre vises en ekstra fold i hjørnet for å få nok lengde til å klebe strimlen ut på vindsperren. Figur 4.5.3. Vindsperrestrimler og vindsperre av polyetylenfibre som tetting rundt vindu. På den ene siden ble det brukt vindsperrestrimler med klebing (tosidig tape). På den andre siden ble vindsperrestrimlen festet til vindsperren med tape. 4.6 Vindu montert i pusset mur Tabell 4.6. Vindu i pusset murverk. Tetteløsninger bestående av enten ekspanderende fugebånd eller fugemasse mot bunnfyllingslist eller polyretanskum. Sidekarm Bunnkarm Tetteløsning Horisontalsnitt Vertikalsnitt 16 Ekspanderende fugebånd (Illmod Trio) 17 Fugemasse mot bunnfyllingslist (Sikacryl-S) 18 Polyuretanskum (Bostik All season) 17
Figur 4.6.1. Fra prøving av regntetthet på vindu i murfelt. Til høyre prøving med regnskjerm rundt vindu. Figur 4.6.2. Polyuretanskum som tetting rundt vindu. Til venstre er vindu sett utenfra og til høyre innenfra. Figur 4.6.3. Ekspanderende fugebånd som tetting rundt vindu. Til venstre er vindu sett utenfra og til høyre innenfra. 18
5 Prøveresultater Regntettheten til tetteløsningene rundt vindu er oppgitt i avsnittene 5.1 til 5.6. Tallene i tabellene angir største trykkforskjell uten vannlekkasjer gjennom tetteløsningene. Regntettheten er oppgitt både for hjørner, underside, overside og sidekanter av vindu. 5.1 Vindsperrestrimler av polyetylenfibre klemt med lekter Tabell 5.1. Tetteløsninger med vindsperrestrimler av polyetylenfibre klemt med lekter. Vinduskarmens utside plassert utenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Tetteløsning Vindsperre Regntett rundt vindu ved trykkforskjell i Pa Horisontalsnitt Vertikalsnitt Hjørner Under Over Sider 1 Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre Asfalt impregnert trefiberplate 0 0 0 600 2 Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre Asfalt impregnert trefiberplate 50 0 100 250 3 Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre Utvendig gipsplate 150 150 0 150 4 Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre Duk av polyetylenfibre 0 0 0 600 19
5.2 Ekspanderende fugebånd Tabell 5.2. Tetteløsninger med ekspanderende fugebånd. Vinduskarmens utside plassert innenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Tetteløsning Vindsperre Regntett rundt vindu ved trykkforskjell i Pa Horisontalsnitt Vertikalsnitt Hjørner Under Over Sider 5 Ekspanderende fugebånd med membran av butyl Duk av polyetylenfibre 100 50 600 600 600 1) 600 1) 6 Ekspanderende fugebånd med påforingslekt Duk av polyetylenfibre 600 150 600 2) 600 600 7 Ekspanderende fugebånd Asfalt impregnert trefiberplate 600 0 600 3) 600 600 1) Lekkasjene oppsto mellom fugebåndet og membranen. Flex Wrap har smale riller i overflatebelegget. Membranen var regntett ved 600 Pa og beskyttet mot lekkasjer inn i bindingsverket i underkant vindu og i nedre hjørner. 2) Lekkasjene skjedde mellom påfôringslekt og losholt. Selve fugebåndet og tettingen mellom vinduskarm og påfôringslekt var regntett ved 600 Pa. 3) Prøve 7 ble i tillegg prøvd med regnskjerm i form av sålebenkbeslag og kledning rundt vinduet. Med regnskjerm var løsningen regntett ved 600 Pa. 5.3 Fugemasse mot bunnfyllingslist eller polyuretanskum Tabell 4.3. Tetteløsning med fugemasse mot bunnfyllingslist og vinduskarms utside plassert utenfor vindsperren eller tetteløsning med polyuretanskum og vinduskarm plassert innenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Tetteløsning Vindsperre Regntett rundt vindu ved trykkforskjell i Pa Horisontalsnitt Vertikalsnitt Hjørner Under Over Sider 8 Fugemasse mot bunnfyllingslist Utvendig gipsplate 400 400 100 400 9 Polyuretanskum Utvendig gipsplate 200 50 600 200 20
5.4 Tape Tabell 5.4. Tetteløsninger med tape. Vinduskarms utside plassert utenfor vindsperren. Sidekarm Bunnkarm Tetteløsning Vindsperre Regntett rundt vindu ved trykkforskjell i Pa Horisontalsnitt Vertikalsnitt Hjørner Under Over Sider 10 Tape Asfalt impregnert trefiberplate 150 600 600 600 11 Tape Utvendig gipsplate 150 250 200 600 12 Tape Duk av polyetylenfibre 150 600 600 600 5.5 Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran Tabell 5.5. Tetteløsninger med ulike kombinasjoner av tape og vindsperreduk med klebing. Vinduskarmens utside plassert innenfor vindsperren. Tetteløsning Regntett rundt vindu ved Sidekarm Bunnkarm Vindsperre trykkforskjell i Pa Horisontalsnitt Vertikalsnitt Hjørner Under Over Sider 13 Membran av butyl klebet til karm Duk av polyetylenfibre 600 600 600 600 14 15 Vindsperrestrimmel av polyetylenfibre med tape mot vegg og karm Membran av butyl klebet til karm i bunn Duk av polyetylenfibre Vindsperrestrimmel av polypropylenfibre med tape mot vegg og karm Duk av polypropylenfibre 600 600 600 600 600 600 600 600 21
5.6 Vindu montert i pusset mur Tabell 4.6. Vindu i pusset murverk. Tetteløsninger bestående av enten ekspanderende fugebånd eller fugemasse mot bunnfyllingslist eller polyretanskum. Sidekarm Bunnkarm Regntett rundt vindu ved trykkforskjell i Pa Horisontalsnitt Vertikalsnitt Tetteløsning Hjørner Under Over Sider Ekspanderende fugebånd 0 1) 0 1) 600 1) 100 1) 16 300 2) 600 2 ) 600 2 ) 600 2 ) 250 3) 300 3) 600 3) 450 3) 17 Fugemasse mot bunnfyllingslist 0 1) 600 2) 100 1) 600 2) 600 1) 600 2) 600 1) 600 2) Polyuretanskum 0 1) 600 1) 600 1) 600 1) 18 600 2) 600 2) 600 2) 600 2) 600 3) 600 3) 600 3) 600 3) 1) Lekkasjene kom i overgang mellom fugetetting og puss 2) Regntetthet til selve fugematerialet og i overgang mellom fugetetting og vinduskarm 3) Regntetthet med regnskjerm utformet etter anbefalingene i Byggforskserien 22
6 Diskusjon Regntetthetsprøvingen ga interessante resultater og gir et grunnlag for å vurdere regntettheten til ulike vindsperrematerialer og detaljløsninger. Prøveresultatene må imidlertid sees på som retningsgivende. Prøveoppstillingen i laboratoriet er ideell og gjenspeiler ikke den variasjonen en vil få ved reell utførelse på byggeplass. Prøvingen viste at kvister og andre virkesfeil i trevirket samt uheldig plassering av spiker, skruer og kramper kan gi tidlige lekkasjer som ved økende trykkforskjell kan medføre forholdsvis store vannmengder. Det var ikke mulig å tallfeste hvor store vannlekkasjene var. Enkelte lekkasjer var svært små, og enkelte lekkasjepunkter så ut til å tettes i løpet av prøvingen, trolig fordi trevirket svellet. De fleste lekkasjene økte imidlertid og vannet spredte seg raskt utover på stendere, losholter og sviller eller utover på det pussede murfeltet. Etter hvert som det ble mye vann, ble det også vanskelig å påvise nye lekkasjepunkter på prøvefeltet. Alle lekkasjene ble forsøkt registrert ved den trykkforskjellen som de først oppstod ved, uavhengig av hvor store lekkasjene var. Svært små lekkasjer, noen få dråper, som tydelig avtok og ble tette senere under prøvingen ble imidlertid ikke tatt hensyn til. Prøvingen ble gjennomført med regnbelastningen direkte mot vindsperresjiktet. Slike forhold oppstår i byggeperioden før veggene kles utvendig. På ferdige bygg vil regnskjerm i form av sålebenkbeslag og kledning gjøre at kun kraftig slagregn vil trenge inn på vindsperresjiktet. Kraftig slagregn kan imidlertid også gi tilstrekkelig mengde vann inn på vindsperresjiktet til å gi tilsvarende lekkasjer som under prøvingen. Basert på preaksepterte vindsperreløsninger, tidligere prøving av regntetthet til ulike vindsperreprodukter og mange års erfaring, synes det riktig å anbefale at en vindsperre bør være regntett ved minst 300 Pa trykkforskjell ved prøving i slagregnskap. Dersom en skal anbefale samme regntetthet for tetteløsningene rundt vindu, betyr dette at enkelte vanlig brukte tetteløsninger må forbedres. 6.1 Vindsperrestrimler av polyetylenfibre klemt med lekter Tetteprinsippet med vindsperrestrimler klemt med lekter mot vegg og vinduskarm er beskrevet i Byggforskserien og har vært vanlig brukt i flere tiår. For å få plass til lektene som skal klemme vindsperrestrimlen må en del av vinduskarmen stå utenfor vindsperresjiktet. Denne løsningen er derfor ikke egnet når hele vinduskarmen skal plasseres innenfor vindsperren i varmeisolasjonssjiktet. Det er vanskelig å oppnå god luft- og regntetthet i hjørnene dersom en monterer én vindsperrestrimmel langs hver sidekant av vinduskarmen. I prøving 1 til 4 ble det derfor montert én sammenhengende vindsperrestrimmel rundt hele vinduskarmen slik at vi fikk kun én skjøt. På grunn av sporet for sålebenkbeslaget, er det begrenset plass for klemlekten mot bunnkarmen. Dette gjør at klemlekten mot bunnkarmen i praksis ofte ikke blir montert. Uten vindsperrestrimmel og klemlekt mot bunnkarmen må det benyttes andre tettemetoder i underkant vindu for å oppnå luft- og regntetting i vindsperresjiktet. Under slagregnsprøvingen ble det tidlige lekkasjer i hjørnene. Dette skyldtes ujevnheter i tappeforbindelsene slik at lektene ikke ga god klemming av vindsperrestrimlen mot vinduskarmen. I tillegg hadde vinduskarmene utfresinger og spor slik at det var vanskelig å oppnå god sammenhengende klemming med vindsperrestrimmel og klemlekt. Det ble observert ulik regntetthet i hjørnene på de fire prøvefeltene som ble prøvd. Dette skyldes etter vår vurdering tilfeldigheter med planheten i hjørnene til vinduskarmene og hvor god klemming vi klarte å oppnå med lektene. Selv om det ble lekkasjer i hjørnene ved lave trykkforskjeller, så trenger slike lekkasjer ikke være så alvorlige da det er forholdsvis små vannmengder som trenger igjennom. 23
Det ble gjort prøving med vindsperrestrimlen lagt både utenpå vindsperreplaten og innunder vindsperreplaten. Når vindsperrestrimlen legges utenpå vindsperreplaten, gir den god beskyttelse av platekanten og omlegget i underkant av vinduet blir riktig slik at vann dreneres utenpå vindsperren. I overkant vindu blir imidlertid omlegget feil slik at det kan trenge vann inn mellom vindsperrestrimlen og vindsperreplaten. Vi har ikke funnet noen forklaring på at regntettheten i underkant av vindu var bedre for prøvefeltet med gipsplater. De tidlige lekkasjene i overkant av prøvefeltet med gipsplater skyldes imidlertid at det trengte inn vann i den vertikale plateskjøten over vindu. Forsøkene bekrefter at det gir bedre beskyttelse mot vanninntregning i overkant av vindu når vindsperrestrimmelen plasseres innunder vindsperreplaten. Ingen av prøvefeltene med vindsperrestrimmel var regntett rundt hele vinduet ved trykkforskjell over prøvefeltet. Lekkasjene var forholdsvis små. 6.2 Ekspanderende fugebånd I alt ble tre ulike løsninger med ekspanderende fugebånd prøvd, prøve nr. 5 til 7. Prøvingen ble ikke gjort for å sammenligne de ulike fugebåndene. Hensikten med prøvingen var mer å få mer kunnskap om hvor regntette de ekspanderende fugebåndene var, og hvor enkle de var å montere for å oppnå de tettegenskapene som produsentene oppgir for produktene. Det ekspanderende fugebåndet i prøve 5 skilte seg ut fra de andre ekspanderende fugebåndene ved at båndet etter fjerning av forseglingen, er belagt med en tynn plast på innvendig sidekant av båndet. Produsentene oppga at alle de tre fugebåndene var behandlet med en vannavvisende impregnering på utvendig sidekant. Med unntak av fugebåndet i prøve 5 som var belagt med plast, vil båndenes luft- og regntetthet variere med hvor hvor mye båndene er komprimert. Produsentenes monteringsveiledning og anbefalinger for fugebredder ble imidlertid fulgt ved montering av alle de tre prøvene. Alle de tre prøvene var regntett ved 600 Pa i overkant av vinduet og langs begge sidekanter. Dette underbygger at det ikke er vesentlige forskjeller i regntetthet til de ulike produktene. Fugebåndet i prøve 6 og prøve 7 skulle kappes i hjørnene. Det var svært viktig å være nøyaktig med kapping og tilpasning av fugebåndene i hjørnene for å oppnå god regntetthet. I tillegg til å kappe fugebåndene med et visst overmål i hjørnene, var det nødvendig å presse endene av fugebåndet ut mot hjørnet i utsparingen. I henhold til monteringsveiledningen skulle fugebåndet i prøve 5 ikke kappes, men legges sammenhengende med et visst overmål i hjørnene. Prøve 5 hadde noe dårligere regntetthet i hjørnene enn prøve 6 og 7. De ulike løsningene som ble valgt i underkant av vinduene er trolig årsaken til at det ble registrert noe forskjellig regntetthet mellom bunnkarm og losholt. Membranen i prøve 5 ga god beskyttelse mot vanninntregning i bindingsverket og var vanntett ved 600 Pa. Etter vår vurdering er det de smale rillene i overflaten på membranen som er årsaken til de forholdsvis tidlige lekkasjene mellom fugebånd og membran. Prøve 6 ble oppbygd med en påfôringslekt for å gi plass for sålebenkbeslaget. Påfôringslekten gjorde at det ikke ble stående vann direkte mot underkant av fugebåndet. Fugebåndet fikk derfor noe bedre beskyttelse mot vanninntregning enn i prøve 7. Prøve 7 ble i tillegg prøvd med regnskjerm i form av sålebenkbeslag og kledning rundt vinduet slik som anbefalt i Byggforskserien. Med regnskjerm var prøve 7 regntett ved 600 Pa. 6.3 Fugemasse mot bunnfyllingslist eller polyuretanskum Tetting med fugemasse mot bunnfyllingslist har vært vanlig brukt som tetting rundt vindu i flere tiår, se prøve nr. 8 og 9. Fugemasse rundt vindu har vært betraktet som rasjonell å montere og å gi god tetting. I prøve 8 var vinduskarmen plassert utenfor vindsperren slik at selve vinduskarmen i overkant av vinduet var mer utsatt for slagregn. Med en slik plassering ble imidlertid losholten i underkant av vindu mer skjermet. På grunn av at det la seg mer vann på 24
vinduskarmen i overkant av vindu ble de første lekkasjene registrert her. Overkant vindu var regntett ved 100 Pa, mens sidekanter og underkant av vindu viste god regntetthet med 400 Pa. Tetting med polyuretanskum rundt vindu blir mye brukt og er svært raskt og enkelt å legge ut. I prøve 9 var vinduskarmen montert innenfor vindsperren. På grunn av at det la seg mye vann på losholten i underkant av vinduet ble de første lekkasjene registrert her. Tetting med polyuretanskum viste brukbar regntetthet og var regntett ved 50 Pa i underkant vindu, 200 Pa langs sidekanter og 600 Pa i overkant av vindu. 6.4 Tape Tetteløsninger med tape som har klebefelt kun på én side er best egnet når vinduskarmen stikker utenfor vindsperren slik at en får tilstrekkelig plass til å klebe tapen mot vinduskarmen. I prøve nr. 10, 11 og 12 var vinduskarmen plassert så langt ute i vegglivet at tapen kunne monteres etter at vinduet var satt inn i prøvefeltet. Den største utfordringen med tape er å få til god tetting i hjørnene. Tapen som ble brukt var ikke tøyelig, og det var derfor vanskelig å legge tapen sammenhengende rundt hjørnene av vinduskarmen. Prøve 10 og 12 var regntett i hjørnene ved 100 Pa mens under vindu, langs sider og over vindu var regntett ved 600 Pa. Prøve 11 skiller seg noe ut ved at en så tidligere lekkasjer under og over vindu. Lekkasjene over vindu skyldes at det trengte vann inn i den vertikale skjøten mellom gipsplatene. Vannet rant inn i plateskjøten og ble synlig oppe på vinduskarmen. Lekkasjene over vindu kunne vært unngått dersom den vertikale plateskjøten ble tapet slik at en hindret vann fra å trenge inn i skjøten. Det ble også en liten lekkasje under et av vinduene. Dette skyldtes at det var et utfrest spor i vinduskarmen og at tapen ikke var montert så nøyaktig at den klebet og tettet godt. Prøvingen viste at det kreves noe øvelse for å montere tapen så nøyaktig at den tetter godt. Det er enklere å montere tape som har todelt beskyttelsespapir. Forøvrig viste prøvingen at tape gir god regntetting når den er montert nøyaktig. 6.5 Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran Når vinduskarmen skal plasseres innenfor vindsperren, er det nødvendig å sikre med en duk eller membran som leder vannet ut på vindsperren. Tetteløsninger med ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran er egnet når vinduskarmen er plassert innenfor vindsperren. I prøve nr. 13, 14 og 15 var vindu plassert innenfor vindsperren og tettingen var utført slik at det ble en sammenhengende luft- og regntetting rundt hele vinduet. I alle de tre prøvene ble tetteløsningen montert på vinduskarmen før vinduet ble montert inn i bindingsverket. I prøve 13 ble det montert en sammenhengende butylmembran mot vinduskarmen rundt hele vinduet. Tetteløsningen med klebende membran av butyl var meget robust og var regntett ved 600 Pa. I prøve 14 ble det montert en butylmembran i underkant av vinduet og ca. 150 mm opp i vindussmyget på hver side av vinduet. Langs sidene og over vinduet ble det montert en vindsperrestrimmel. På den ene siden ble vindsperrestrimlen festet med tape mot mot mebranen i bunn, mot vinduskarmen og mot vindsperren. På den andre siden ble vindsperrestrimmelen klebet med tosidig tape mot membranen i bunn, mot vinduskarmen og mot vindsperren. Tetteløsningen med butylmembran og vindsperrestrimmel var regntett ved 600 Pa. I prøve 15 ble det montert en sammenhengende vindsperrestrimmel rundt hele vinduet. Vindsperrestrimmelen ble tapet mot vinduskarmen og mot vindsperren. Tetteløsningen med vindsperrestrimmel og tape var regntett ved 600 Pa. 25
6.6 Vindu montert i pusset mur Regntettheten til selve pussbehandlingen på prøvefeltet er godt dokumentert gjennom flere prøvinger i slagregnskap, blant annet i prosjektrapport 326 fra Norges byggforskningsinstitutt (2002). Tre ulike tetteløsninger rundt vindu montert i pusset mur ble prøvd, se prøve nr. 16 til 17. Tetteløsningene som ble prøv var ekspanderende fugebånd, fugemasse mot bunnfylling og polyuretanskum. Prøve 16 ble utført med ekspanderende fugebånd. Tettebåndet fylte godt ut i spalten mellom vinduskarmen og pussen. Det ytterste malingssjiktet ble lagt på etter at vinduet var montert i prøvefeltet og dekket bare inn til fugebåndet. Overgangen mellom malingssjiktet og fugebåndet blir derfor utsatt for lekkasjer og var ikke regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Overflaten på pussjiktet var naturlig nok litt ru og gjorde at fugebåndet ikke ga en sammenhengende tetting mot pussoverflaten. De første lekkasjene kom under vinduet og i de nedre hjørnene av vinduet. Langs sidene var overgangen mellom malingssjiktet og fugebåndet regntett ved 100 Pa. Selve fugebåndet og tettingen inn mot vinduskarmen fungerte godt og var regntett ved 300 Pa i hjørnene og ved 600 Pa ellers rundt vinduet. Prøve 16 ble også prøvd med sålebenkbeslag og belistning rundt vinduet. Med regnskjerm var løsningen regntett ved 250 Pa. De første lekkasjene kom også her i overgangen mellom pussjiktet og fugebåndet. Prøve 17 ble utført med fugemasse mot bunnfyllingslist. På samme måte som for prøve 16 var overgangen mellom malingssjiktet og fugemassen utsatt for lekkasjer og løsningen var ikke regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Det oppnås trolig bedre regntetthet dersom malingssjiktet legges først slik en kan fuge mot malingssjiktet. Selve fugemassen og overgangen mot vinduskarmen var regntett ved 600 Pa. Prøve 18 ble utført med polyuretanskum. Fugeskummet fyller godt ut mot ujevnheter i pussjiktet. På samme måte som for prøve 16 og 17 var overgangen mellom malingssjiktet og polyuretanskummet ikke regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Selve fugeskummet og overgangen mot vinduskarmen var regntett ved 600 Pa. Prøve 18 ble også prøvd med sålebenkbeslag og belistning rundt vinduet. Med regnskjerm var løsningen regntett ved 600 Pa. 26
7 Oppsummering Det synes riktig å anbefale at en tetteløsning rundt vindu skal være regntett ved minst 300 Pa trykkforskjell ved prøving i slagregnskap. Regntettheten til tetteløsningene rundt vindu er særlig viktig i byggeperioden før sålebenkbeslag og kledning rundt vinduet monteres. For å redusere varmetapet anbefales det av energihensyn å plassere vinduet innenfor vindsperresjiktet. Dette forutsetter imidlertid gode tettedetaljer. Regntettheten til tetteløsningene rundt vindu er svært viktig når vinduskarmens utside er innenfor vindsperren for å unngå at regnvann trenger inn i veggkonstruksjonen. Basert på prøvingen i slagregnskapet kan følgende resultater for de ulike tetteløsningene rundt vindu oppsummeres: Vindsperrestrimmel klemt med lekter mot vindsperre og vinduskarm kan normalt bare brukes når vinduskarmen er plassert så langt ut at klemlektene kan monteres utenfra. Ingen av prøvefeltene med vindsperrestrimmel klemt med lekter var regntett ved trykkforskjell over prøvefeltet. Lekkasjene var forholdsvis små. Ekspanderende fugebånd var i seg selv regntett ved 600 Pa. Det er viktig å være nøyaktig ved tilpasning av fugebåndet i hjørnene. Når vinduskarmens utside plasseres innenfor vindsperren, må det monteres en membran med fall som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Membranen må ha en slett overflate slik at fugebåndet ekspanderer og tetter godt ut mot membranen. Fugemasse mot bunnfyllingslist var i seg selv regntett ved 400 Pa. Horisontale flater der det kan demme seg opp med vann inn mot fugen var mer utsatt og var regntett ved 100 Pa. Polyuretanskum var i seg selv regntett ved 200 Pa. Når vinduskarmens utside plasseres innenfor vindsperren, må det monteres en membran med fall som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Tape var i mange tilfeller regntett ved 600 Pa. Hjørnene av vinduskarmen var mest utsatt for lekkasjer og var regntett ved 150 Pa. Det er viktig at tapen monteres nøyaktig, særlig i hjørnene. Ulike kombinasjoner av tape, vindsperrestrimmel og butylmembran gir god tetting og var regntett ved 600 Pa. Disse løsningene gir en sammenhengende luftetting rundt hele vinduet. Samtidig fungerer tettingen som en membran som drenerer vannet ut fra vinduet og utenfor vindsperren. Vindu montert i pusset mur ble prøvd med tetteløsninger av ekspanderende fugebånd, fugemasse mot bunnfylling samt tetting med polyuretanskum. Ingen av løsningene var regntette ved trykkforskjell over prøvefeltet. Den ytterste overflatebehandlingen (malingen) ble lagt på til slutt, inntil tettematerialet, og er etter vår vurdering årsaken til de tidlige lekkasjene. Selve tettematerialene og overgangen mot vinduskramen var regntett ved minst 300 Pa. Prøvingen viste at løsningene var regntette ved minst 250 Pa etter at sålebenkbeslag og belistning rundt vindu er montert. 27
8 Referanser Kvande, T., Waldum A.M. (2002) Erfaringar med puss som vern ved regnpåkjenning, Prosjektrapport 320, Norges byggforskningsinstitutt Kvande, T., Waldum A.M. (2002) Effekt av maling og tynnpuss på pussfasadar, Prosjektrapport 326, Norges byggforskningsinstitutt Kvande, T., Lisø, K.R., Time, B. (2007): Luftede kledninger. Klimapåkjenninger, erfaringer og anbefalinger, Rapport 2, SINTEF Byggforsk, Oslo Pedersen T.E., Bakken N., Time B. (2008) Regntetthet for kombinerte undertak og vindsperrer på rull, Prosjektrapport 23, SINTEF Byggforsk, Trondheim Skogstad H.B., Pedersen T.E., Holmberget Ø. (2009) Regntetthet til vindsperre og tettemetoder rundt vindu, Prosjektrapport 41, SINTEF Byggforsk, Trondheim NS-EN 1027, Norsk Standard (2000) Vinduer og dører, Regntetthet, Prøvingsmetode, Standard Norge Byggdetaljer 523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk, Byggforskserien, SINTEF Byggforsk, Oslo, 2002 Byggdetaljer 523.702 Innsetting av vindu i mur- og betongvegger, Byggforskserien, SINTEF Byggforsk, Oslo, 2002 Byggdetaljer 573.121 Materialer til luft- og damptetting, Byggforskserien, SINTEF Byggforsk, Oslo, 2003 Byggdetaljer 542.003 Totrinnstetning mot slagregn på fasader. Luftede kledninger og fuger, Byggforskserien, SINTEF Byggforsk, Oslo, 2007 Byggdetaljer 523.255 Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting, Byggforskserien, SINTEF Byggforsk, Oslo, 2007 28
SINTEF er Skandinavias største forskningskonsern. Vår visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Vi skal bidra til økt verdiskapning, økt livskvalitet og en bærekraftig utvikling. SINTEF selger forsk ningsbasert kunnskap og tilhørende tjenester basert på dyp innsikt i teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap. SINTEF Byggforsk er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt og Norges viktigste formidler av forskningsbasert kunnskap til bygge- og anleggsnæringen. Vi skaper verdier for våre kunder og for samfunnet gjennom forskning og utvikling, spesialrådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Våre publikasjoner omfatter Byggforskserien, Byggebransjens våtromsnorm, håndbøker, rapporter, faktabøker og beregnings- og planleggingsverktøy. Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no