VEDTEKTSENDRINGER. Forslag til vedtak: Se landsstyrets innstilling under bokstav A- G i saksframstillingen. Saksframstilling:



Like dokumenter
Sak 13/15 Vedtektsendringer

Senterpartiets vedtekter

VEDTEKTER ROGALAND VENSTRE

VEDTEKTER Vedtatt av årsmøte Østfold SV er fylkesorganisasjonen til SV og omfatter alle lokallaga i fylket.

Retningslinjer for nominasjonsprosessen ved kommunevalg

Normalvedtekter for Senterkvinnene

VEDTEKTER FOR BUKSERUD SOSIALISTISK VENSTREPARTI Sist endret på årsmøtet i 2016

Vedtekter Østfold Venstre, vedtatt på årsmøtet i Østfold Venstre 8. februar 2014

NORMALVEDTEKTER FOR FYLKES- OG REGIONLAG I VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre

VEDTEKTER FOR. forslag til årsmøtet 18. mars 2018

Vedtektsendringer SAK 10/17

Vestfold SV er SVs talerør i parlamentariske og utenomparlamentariske sammenhenger

VEDTEKTER FOR AKERSHUS SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Prosjektbeskrivelse «Ett Senterparti på Agder»

VEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE

Sak 11/19 Vedtektsendringer

Tilleggsvedtekter for Hedmark SV fremlagt for årsmøtet 2012 Disse vedtekter er å regne som organisasjonens lover.

Senterpartiets vedtekter

VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG I NY FORM

VEDTEKTER FOR NORDLAND FYLKESLAG AV VENSTRE vedtatt av fylkesårsmøtet februar 2015

VEDTEKTER FOR. vedtatt på årsmøtet 18. mars 2018

Begrunnelse: Synes det er greit at lokallaga velger delegater fra eget lokallag og at dette er spesifisert. Innstilles vedtatt.

1. FORMÅL Nordland Venstre har til formål å arbeide aktivt for Venstres sak i fylket i samsvar med Venstres hovedvedtekter og Venstres program.

VEDTEKTER FOR AKERSHUS VENSTRE

VEDTEKTER FOR NORGES BYGDEKVINNELAG

VEDTEKTER FOR AKERSHUS SOSIALISTISK VENSTREPARTI

Vedtekter for Demokratene i Norge vedtatt på partiets landsmøte 18. februar 2017.

Vedtekter for Oslo Venstre

VEDTEKTER FOR VIKEN VENSTRE

Vedtekter for Hurdal Venstre

Akershus Venstres vedtekter. - Vedtatt på Akershus Venstres årsmøte 18. februar 2012

Hefte 1 - Innkomne forslag innen fristen Innstilling fra sentralstyret til landsstyret

VEDTEKTER FOR OPPLAND VENSTRE

Sentralstyret Sakspapir

Vedtekter for Akershus Venstre 2014

VENSTRES VEDTEKTER Vedtatt av Venstres landsmøte mars 1981 og revidert siste gang på Venstres landsmøte 2013.

Innkomne forslag SAK 11. Landsmøte 2018 Stavanger, april. Inneholder: Naturvernforbundets valgkomité. Naturvernforbundets fylkes- og lokallag

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

VEDTEKTER FOR VENSTRES HOVEDORGANISASJON 1

NORMALVEDTEKTER FOR LOKALLAG I VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Fra: Hovedstyret Dato: Til: Fylkesstyrene, KS Bedrift og medlemmene i KS Dokument nr.: 15/ Kopi til:

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre

Vedtekter for Akershus Arbeiderparti Vedtatt på årsmøtet 18. mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Kristelig Folkepartis lover

VENSTRES VEDTEKTER Vedtatt av Venstres landsmøte mars 1981 og revidert siste gang på Venstres landsmøte 12. april 2015.

Rammer for nominasjonsprosessen er gitt i valglovgivningen og i Oslo Venstres vedtekter.

Sak 4 ARBEIDSPLAN Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy

VEDTEKTER ROGALAND VENSTRE

Regionreform diskusjonsnotat til fylkesavdelingene

PARTIET DE KRISTNES VEDTEKTER

Forslag til kapittel 4 Forslag 1 Forslagstiller Vedtektskomiteen Dokument Vedtekter Plassering 4-5 B Type forslag Tillegg Tekst Medlemsmøte

RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONSPROSESSEN TIL STORTINGSVALGET 2013

VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET. HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo

Buskerud Arbeiderpartis vedtekter

Aust-Agder Høyres lover. [Skriv her]

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Partiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom.

Forslag til vedtektsendringer fremmet av Fylkesstyret

Vedtekter for Oslo Venstre

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG UTEN INNSTILLING

VEDTEKTER ROGALAND VENSTRE

Sentralstyrets forslag til endringer

Vedtekter for Oslo Miljøpartiet De Grønne

Landsplan Fylkene - Lokalt

Sentralstyret Sakspapir

Kapittel 4: Lokallaget

Forslag til nye vedtekter for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

ÅM 13 Vedtekter Akershus Venstre

Rødts landsmøte. Vedtekter for Raudt framlegg frå vedtektskomiteen. Fordi fellesskap fungerer

Kapitlene 1, 2 og 3 har ingen tillegg for Oslo SV.

Oslo SVs gjeldende tilleggsvedtekter

Kevin Johnsen, Hordaland, Kristin D. Marken, Oslo, Alva Amalie Talsnes Eide, Oslo, Haakon Aabakken, Oslo, Nora Synneva Vigen, Oslo

Vedlegg 4: Veien videre

Veileder for valgkomiteene i fylkesavdelingene

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Sak til Landsmøtet Nr: 8

Hovedprinsipper Forslag- og nominasjon av kandidater til sentrale verv skjer i to runder:

Valg LM november 2019 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen

Vedtektskomiteens innstilling til vedtekter for Møre og Romsdal SV

Vedtekter for Demokratene i Norge, vedtatt av landsmøtet 28. mars, 2015

Sak 9 Vedtektsendringer

VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT

LM-sak Delegatordning, 4, 7 og 8

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

RETNINGSLINJER FOR NOMINASJONS- PROSESSEN TIL STORTINGSVALGET 2017

Mandat for nominasjonskomiteen

Transkript:

SAK 9/13 VEDTEKTSENDRINGER Forslag til vedtak: Se landsstyrets innstilling under bokstav A- G i saksframstillingen. Vedlegg: 1) Innstilling fra vedtektsutvalget 2) Høringssvar og forslag til vedtektsendringer Saksframstilling: På grunnlag av vedtak på Senterpartiets forrige landsmøte, oppnevnte sentralstyret et nytt vedtektsutvalg i mai 2012. Utvalget fikk bl.a. i oppdrag å gå nærmere inn på følgende tema: - Sammensetning av landsmøtet, der en spesielt vurderer om lokallagene skal være representert på landsmøtet. - Reglene for valg av sentralstyre. - Åremålsansatt eller landsmøtevalgt generalsekretær Utvalgets innstilling ble lagt fram i november og sendt på høring med høringsfrist 4. januar i år, tilsvarende frist som for innsending av vedtektsendringer, jfr. partiets vedtekter. Sentralstyret har valgt å legge opp til samme behandling av saken som ved behandlingen av innstillingen fra det forrige vedtektsutvalget, selv om det i vedtektene heter at landsmøtet i Senterpartiet kan etter tilråding fra sentralstyret endre disse vedtektene.. Sentralstyret viser til at landsstyret er partiets høyeste organ mellom landsmøtene og har i henhold til vedtektene anledning til ved særlige høve gjøre midlertidige vedtektsendringer de åra det ikke blir holdt landsmøte.. Ved å legge saken fram for drøfting og behandling i landsstyret, legges det etter sentralstyrets vurdering et best mulig grunnlag for landsmøtets endelige behandling av de konkrete forslagene til vedtektsendringer. Selv om ikke alle som har sendt inn høringssvar har formulert ut helt konkrete forslag til vedtektsendringer, har sentralstyret oppfattet det som framgår av flere høringssvar som forslag til vedtektsendringer og innarbeidet disse i saksframstillingen som konkrete forslag. Når det gjelder punkt B har sentralstyret drøftet hvorvidt det bør nedfelles noe i vedtektene om hvordan valg av nestledere skal skje. Sentralstyret mener dette må vurderes nærmere om forslag 10 blir vedtatt, og at landsstyret i 2014 evt. kan behandle en midlertidig vedtektsendring om som omhandler dette, og som legges fram for endelig godkjenning på landsmøtet i 2015. Under punktene H og I nedenfor framgår også sentralstyrets vedtak, til orientering for landsstyret. 1

A) SAMMENSETNING AV LANDSMØTET Sammendrag av høringssvar og innkomne forslag: Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest- Agder og Møre og Romsdal går inn for modell 5 slik den foreligger i forslaget fra vedtektsutvalget. Oppland går inn for modell 5, men med den endring at fylkene ikke skal være bundet til å velge lokallagsledere, men stå fritt til å velge lokallagsrepresentanter som utsendinger til landsmøtet. Se forslag 8. Oslo støtter modell 5, men mener det må være faste plasser for fylkeslagene til Senterungdommen og Senterkvinnene. Ivaretas gjennom votering over forslag 6 og 7. Telemark støtter modell 5, men tar til orde for at det vurderes nærmere hvorvidt annethvert landsmøte er større, for eksempel det året det er kommunevalg. Generalsekretæren fremmer ikke forslag om at dette skal vurderes nærmere i denne omgang. Troms støtter modell 5, men mener at fylkesordførere, gruppeledere i fylkestinget og fylkesledere i Senterungdommen fortsatt skal være faste landsmøteutsendinger. Forslaget om å opprettholde vedtektspunktet om at fylkesordførere og gruppeledere i fylkesting ivaretas ved votering forslag 4. Nordland går inn for modell 5, men mener at stemmetall, ikke medlemstall, må legges til grunn for beregning av antall valgte utsendinger fra fylkeslagene. Se forslag 9. Nord- Trøndelag går inn for modell 5, men med følgende endringer: Fylkesledere i Senterungdommen og Senterkvinnene skal være utsendinger i tillegg til det som er følger av modell 5 og antall lokallagsledere økes fra 100 til 120. Samlet vil disse forslagene øke antall landsmøteutsendinger fra 240 til 298, med 11 stortingsrepresentanter. Se forslag 3. Sogn og Fjordane går inn for modell 4 i vedtektsutvalgets innstilling, da den modellen stiller fylkeslagene helt fritt i sitt valg av landsmøteutsendinger. Det vises til deres høringssvar der de argumenterer nærmere for dette. De foreslår å øke antall fylkesvalgte utsendinger fra fylkeslagene økes fra 176 i utvalgets modell 4 til 250 (evt. 200) og at fylkesledere i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt skal være landsmøteutsendinger. Endringene vil innebære at antall landsmøtedelegater samlet øker med 112 (evt. 62), fra 240 i utvalgets modell 4, til 352 (evt. 302). Sogn og Fjordane har ikke fremmet dette som et konkret forslag til vedtektsendringer med skriver følgende i sitt høringssvar: Vedk. samansetting av Landsmøte legg vi til grunn at sentralstyre justera Vedtekstutvalet sine framlegg til vedtektsendringar i modell 4 dersom heile eller delar av vårt framlegg vert tilrådd frå Sentralstyre. Vi har derfor ikkje utforma eigne framlegg til vedtektsendringar på dette punktet. Senterkvinnene går i praksis også inn for landsmøtesammensetning som bygger på modell 4, men med et betydelig økt antall delegater samlet sett; fra 240 til 350-400. De fremmer likevel ikke dette som et konkret forslag til vedtektsendring, og generalsekretæren oppfatter dermed forslaget på den måten at det er opptil sentralstyret å vurdere om en vil fremme dette som konkret forslag overfor landsmøtet. Senterkvinnene går også inn for at fylkeslederne i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt skal være landsmøtedelegater. 2

Senterungdommen går inn for modell 3, men de mener at deres fylkesledere fortsatt bør være landsmøteutsendinger. De foreslår videre at alle faste representanter i Senterungdommens sentralstyre skal være landsmøteutsendinger, uavhengig av hvilken modell som ellers blir vedtatt. Senterungdommen har med dagens modell og utvalgets forslag til nye modeller totalt ni landsmøteutsendinger fra sentralstyret, som tilsvarer antall medlemmer i dagens sentralstyre. I Senterungdommens høringssvar skriver de at de har seks, men de har da oversett at de har tre utsendinger via partiets landsstyre som i sin helhet inngår i landsmøtets sammensetning. Ola Borten Moe har fremmet forslag basert på utvalgets modell 2, men med noen justeringer, jfr. forslag 1. Oppsummering: Høringssvarene viser at det stor oppslutning om modell 5 i utvalgets innstilling og den modellen som også utvalget har fremmet formelt som forslag til vedtektsendring. Hovedgrepet i denne modellen er at 100 lokallagsledere (valgt på fylkesårsmøtene) er delegater på landsmøtet, men en foreslår også at det bare er fylkesledere og stortingsrepresentanter som skal være delegater i egenskap av sine verv. Modellen innebærer at fylkesordførere, gruppeledere i fylkesting og fylkesledere i Senterungdommen og Senterkvinnene ikke lenger gir en automatisk status som landsmøtedelegat, men at alle fylkeslag fritt velger fire utsendinger i tillegg til x antall lokallagsledere. 10 av 11 fylkeslag som har sendt inn høringssvar går inn for modell 5, men fem av dem foreslår noen justeringer i modellen. Dette viser at det er stor støtte til hovedgrepet i vedtektsutvalgets innstilling og forslag om at også et betydelig antall lokallag skal være representert på landsmøtet. Uavhengig av modell foreslår tre fylkeslag og Senterkvinnene at fylkeslederne i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt skal være landsmøteutsendinger. Senterungdommen foreslår at deres fylkesledere fortsatt skal være landsmøteutsendinger. Generalsekretærens innstilling: Generalsekretæren går på grunnlag av utvalgets innstilling og innkomne høringssvar inn for MODELL 5, dog med den justering at fylkeslederne i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt skal være landsmøteutsendinger. Generalsekretæren viser i den sammenheng til argumentene som framføres i høringssvarene fra Oslo, Sogn og Fjordane og Senterkvinnene. Når det gjelder forslaget fra Oppland Senterparti om at fylkene ikke skal pålegges å velge lokallagsledere, men stå fritt til å velge lokallagsrepresentanter, så går generalsekretæren inn for å avvise dette forslaget. For det første er det jo slik at alle medlemmer i partiet tilhører et lokallag og således kan sies å være lokallagssrepresentanter når de velges som landsmøteutsendinger på et fylkesårsmøte og for det andre så er jo hovedpoenget i vedtektsutvalget forslag (modell 5) å få et bredere sammensatt landsmøte og gjøre det mer attraktivt å bli lokallagsleder. Med henvisning til vedtektsutvalget argumentasjon for å endre fra stemmetall til medlemstall i fordelingen av antall utsendinger mellom fylkeslagene går generalsekretæren også inn for avvise forslaget fra Nordland. Generalsekretæren mener at en økning fra 180 til 240 delegater samlet sett, slik utvalgets forslag innebærer, er det som kan forsvares innenfor partiets samlede økonomiske rammer. 3

Som følge av forslaget om at fylkeslederne i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt skal være delegater på landsmøtet, foreslås det derfor at antall valgte utsendinger fra hver fylkesorganisasjon reduseres fra fire til to, slik at maksimalt antall landmøtedelegater forblir tilnærmet uendret (reduseres fra 240 i utvalgets forslag til 238). Under behandlingen av forslagene må det likevel legges opp til at alle skal kunne få sine forslag opp til votering om de ønsker det. Det foreslås derfor at det voteres over de ulike pakkeforslagene først (forslag 1, 2 og 3 og 4), der det mest ytterliggående når det gjelder samlet antall delegater voteres over først. Så fremt et av pakkeforslagene oppnår 2/3 flertall, voteres det over enkeltelementene i pakken. Det vil være 1) hvorvidt stemmetall eller medlemstall skal legges til grunn, 2) hvilke verv som automatisk skal innebære delegatstatus (fylkesordførere, gruppeledere i fylkesting og fylkesledere i hhv. Senterungdommen og Senterkvinnene) og 3) hvorvidt fylkesårsmøtene skal velge lokallagsledere eller lokallagsrepresentanter. Forslag 1 Forslag fra Ola Borten Moe, basert på modell 2 i utvalgets innstilling, men med justeringer som blir tatt opp til egen votering gjennom forslag 6 og 7. Hovedelementet i dette forslaget er at alle lokallag får minst en landsmøteutsending + en for hvert 50. medlem. Samlet antall delegater: Ca. 740-800, avhengig av utfallet av voteringen over forslag 5, 6 og 7. 5. Lokallaget, F. Årsmøtet, g) Foreta følgende valg: Nytt punkt (gjeldende punkt 9 og 10 blir 10 og 11): 9. Utsendinger til landsmøtet på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. 5-49 medlemmer: 1 utsending, 50-99: 2 utsendinger, 100-149: 3 utsendinger, osv. I kommuner med flere lokallag er det fellesstyret (se 5. B.) eller et medlemsmøte for medlemmene i hele kommunen som velger landsmøteutsendingene fra denne kommunen. 6. Fylkesorganisasjonen, E Årsmøtet, h) Foreta følgende valg: Endring: 7. Utsendinger til landsmøtet. Det skal velges fire utsendinger pluss en utsending for hver påbegynte 500 medlemmer (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. en representant for hver påbegynte 3000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkesorganisasjon ha mindre enn to valgte representanter. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Nytt punkt: d) Utsendinger fra lokallagene valgt på årsmøtet. I kommuner med flere lokallag er det fellesstyret (jfr. 5.B.) eller et medlemsmøte for medlemmene i hele kommunen som velger landsmøteutsendingene fra denne kommunen (se 5. F. g, 9.). Landsstyrets innstilling: AVVISES (mot 1 stemme) Forslag 2 Forslag fra Senterungdommen, som bygger på modell 3 i utvalgets innstilling, men med justeringer som blir tatt opp til egen votering gjennom forslag 6 og 7. Hovedelementet i dette forslaget er at alle lokallag får minst en landsmøteutsending + en utsending for hvert 100. medlem. Samlet antall delegater: Ca. 600-660, avhengig av utfallet av voteringen over forslag 5, 6 og 7. 4

5. Lokallaget, F. Årsmøtet, g) Foreta følgende valg: Nytt punkt (gjeldende punkt 9 og 10 blir 10 og 11): 9. Utsendinger til landsmøtet på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. 5-99 medlemmer: 1 utsending, 100-199: 2 utsendinger, osv. I kommuner med flere lokallag er det fellesstyret (se 5. B.) eller et medlemsmøte for medlemmene i hele kommunen som velger landsmøteutsendingene fra denne kommunen. 6. Fylkesorganisasjonen, E. Årsmøtet, h) Foreta følgende valg: Endring: 7. Utsendinger til landsmøtet. Det skal velges fire utsendinger pluss en utsending for hver påbegynte 500 medlemmer (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. en representant for hver påbegynte 3000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkesorganisasjon ha mindre enn to valgte representanter. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Nytt punkt: d) Utsendinger fra lokallagene valgt på årsmøtet. I kommuner med flere lokallag er det fellesstyret (se 5. B.) eller et medlemsmøte for medlemmene i hele kommunen som velger landsmøteutsendingene fra denne kommunen (se 5. F. g, 9.). Landsstyrets innstilling: AVVISES (mot 5 stemmer) Forslag 3 Forslag fra Senterpartiet i Nord- Trøndelag, basert på modell 5 i utvalgets innstilling, men med justeringer som blir tatt opp til egen votering, se forslag 5 og 6. Forslaget innebærer at antall lokallagsledere økes fra 100 til 120 og at fylkesledere i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt er landsmøteutsendinger. Samlet antall landsmøtedelegater blir ca. 300, forutsatt at forslag 5 blir vedtatt og forslag 6 og 7 blir avvist. 6. Fylkesorganisasjonen, E Årsmøtet, h) Foreta følgende valg: Endring: 7. Utsendinger til landsmøtet. Fire utsendinger pluss et antall lokallagsledere valgt på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår (se 9, 2. d) en representant for hver påbegynte 3000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkeslag ha mindre enn to valgte representanter. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Endringer: c) Fire utsendinger fra hver fylkesorganisasjon valgt av årsmøtet (se 6 E 4 h 7). Nytt punkt: d) 120 lokallagsledere valgt av fylkesorganisasjonene på årsmøtet (se 6 E 4 h 7). Fordeles på fylkesorganisasjonene etter oddetallsmetoden (delingstall 1-3- 5-7 osv.) på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (mot 10 stemmer) Forslag 4 Forslag fra generalsekretæren, basert på modell 5 i utvalgets innstilling, men med justeringer. Forslaget innebærer at 100 lokallagsledere møter som landsmøteutsendinger og at fylkesledere i Senterungdommen og Senterkvinnene fortsatt er landsmøteutsendinger. Sistnevnte blir eget 5

voteringstema, jfr. forslag 5 og 6. Hvorvidt det ender opp med 2 eller 4 fylkesvalgte utsendinger vil avhenge av utfallet av voteringen over forslag 5 og 6. Blir forslagene avvist innebærer det to utsendinger, blir de vedtatt innebærer det fire utsendinger. Hvorvidt det blir 80 eller 100 lokallagsledere vil avhenge av utfallet av voteringen over forslag 4. Blir dette forslaget vedtatt innebærer det 100 lokallagsledere, blir det avvist innebærer det 80 lokallagsledere. Samlet antall landsmøtedelegater: Ca. 240, forutsatt at forslag 5 blir vedtatt. 6. Fylkesorganisasjonen, E Årsmøtet, h) Foreta følgende valg: Endring: 7. Utsendinger til landsmøtet. To/fire utsendinger pluss et antall lokallagsledere valgt på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår (se 9, 2. d) en representant for hver påbegynte 3000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkeslag ha mindre enn to valgte representanter. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Endringer: c) To/fire utsendinger fra hver fylkesorganisasjon valgt av årsmøtet (se 6 E 4 h 7). Nytt punkt: d) 80/100 lokallagsledere valgt av fylkesorganisasjonene på årsmøtet (se 6 E 4 h 7). Fordeles på fylkesorganisasjonene etter oddetallsmetoden (delingstall 1-3- 5-7 osv.) på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. Landsstyrets innstilling: AVVISES (mot 4 stemmer) Forslag 5 Forslaget fra vedtektsutvalget. Innebærer at fylkesordførere og gruppeledere i fylkesting heretter ikke møter som delegater gjennom å ha disse vervene. 1 av 11 fylkeslag som har sendt inn høringssvar går i mot forslaget. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Endring: d) Senterpartiets fylkesordførere og gruppeledere i fylkesting. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (mot 6 stemmer) Forslag 6 Forslaget fra vedtektsutvalget. Innebærer at fylkeslederne i Senterkvinnene heretter ikke møter som delegater gjennom å ha dette vervet. 3 av 11 fylkeslag som har sendt inn høringssvar og Senterkvinnene går i mot forslaget. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Endring: f) Senterkvinnenes fylkesledere og Tre representanter fra Senterkvinnenes sentralstyre. Landsstyrets innstilling: AVVISES (mot 2 stemmer) Forslag 7 6

Forslaget fra vedtektsutvalget. Innebærer at fylkeslederne i Senterungdommen heretter ikke møter som delegater gjennom å ha dette vervet. 3 av 11 fylkeslag som har sendt inn høringssvar, Senterungdommen og Senterkvinnene går i mot forslaget. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Endring: f) Senterungdommens fylkesledere og Fem representanter fra Senterungdommens sentralstyre. Landsstyrets innstilling: AVVISES (mot 4 stemmer) Forslag 8 Forslaget fra Oppland Senterparti som innebærer at lokallagsledere erstattes med lokallagsrepresentanter. 6. Fylkesorganisasjonen, E Årsmøtet, h) Foreta følgende valg: Endring: 7. Utsendinger til landsmøtet. Fire utsendinger pluss et antall lokallagsrepresentanter valgt på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår (se 9, 2. d) en representant for hver påbegynte 3000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkeslag ha mindre enn to valgte representanter. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Nytt punkt: d) 100 lokallagsrepresentanter valgt av fylkesorganisasjonene på årsmøtet (se 6 E 4 h 7). Fordeles på fylkesorganisasjonene etter oddetallsmetoden (delingstall 1-3- 5-7 osv.) på grunnlag av medlemstallet (inkl. medl. i Senterungdommen) ved utgangen av siste valgår. Landsstyrets innstilling: AVVISES (mot 8 stemmer) Forslag 9 (Forslag fra Nordland Senterparti): Forslaget innebærer at medlemstall erstattes med stemmetall 6. Fylkesorganisasjonen, E Årsmøtet, h) Foreta følgende valg: Endring: 7. Utsendinger til landsmøtet. Fire utsendinger pluss et antall lokallagsledere valgt på grunnlag av stemmetallet ved siste valg (se 9, 2. d) en representant for hver påbegynte 3000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkeslag ha mindre enn to valgte representanter. 9. Landsmøtet, 2. Landsmøtets sammensetning: Nytt punkt: d) 100 lokallagsledere valgt av fylkesorganisasjonene på årsmøtet (se 6 E 4 h 7). Fordeles på fylkesorganisasjonene etter oddetallsmetoden (delingstall 1-3- 5-7 osv.) på grunnlag av stemmetallet ved siste valg, henholdsvis stortings- og fylkestingsvalg. Landsstyrets innstilling: AVVISES (vedtatt mot 2 stemmer) 7

B) Valg av sentralstyre Utvalget om temaet: Utvalget anbefaler alternativ 3. Alternativ 3 balanserer ulike hensyn, der valg av sentralstyremedlemmer gjennomføres med innstilling som i dag, mens vi åpner for en annen prosess for de tre viktigste vervene i partiet. Prosessen som foreslås for valgene av de tre viktigste vervene ligner den finske modellen. Alternativ 3 kan bidra til å fremme kandidater til ledervervene, og da gjerne kandidater som ikke ville stilt til valg ved en mer tradisjonell valgordning. Ved en lansering av kandidatur i forkant av landsmøtet innen en nærmere angitt frist og ved at kandidatene får anledning til å presentere seg selv, vil organisasjonen kunne ta del i disse valgene på en mer direkte og aktiv måte enn i dag. Utvalget ser for seg at valgkomiteen får en koordinerende rolle i prosessen. Etter utvalgets vurdering er det et gode for partiet at flere konkurrerer om å sitte i ledelsen. Det kan også skape positivt oppmerksomhet rundt partiet. For de som til slutt blir valgt, vil en positiv konsekvens være at de har en mer avklart støtte på alle nivå i organisasjonen. At det bør oppstilles en frist for å lansere kandidatur, kan ha problematiske sider. For eksempel bør valg av utsendinger til landsmøtet skje etter lanseringsfristen, og denne fristen kan da bli satt på et så tidlig stadium at kandidatene vil ha problem med å avklare om de er kandidater eller ei. En annen fremgangsmåte kan være at årsmøtetidspunktene må forskyves nærmere landsmøtet. Her kan det være ulike hensyn som gjør seg gjeldende. At det kan være kryssende hensyn, er imidlertid ikke noe tung motforestilling mot alternativ 3. Alternativet vil uansett innebære en vesentlig forbedring når det gjelder organisasjonens avgjørende innvirkning på valg av ledelse. Oppsummering: Oppland, Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest- Agder, Møre og Romsdal og Nordland støtter utvalgets innstilling om å gå inn for alternativ 3 i vedtektsutvalgets innstilling, som innebærer at valgkomiteen ikke lenger skal innstille på valg av leder og nestledere i sentralstyret. Oslo, Sogn og Fjordane, Nord- Trøndelag og Troms er i mot å endre dagens ordning med valg av sentralstyre. 7 av 11 elleve fylkeslag som har uttalt seg om dette, støtter utvalgets forslag og generalsekretæren innstiller som følge av dette på at utvalgets forslag vedtas. Forslag 10 Forslag fra vedtektsutvalget. Innebærer at valgkomiteen ikke skal innstille på valg av leder og nestledere i sentralstyret. 9. 6. bokstav j) etter punkt 1-8: Ny førstesetning: Valgkomiteen skal gi innstilling til valgene under punktene 4 8. Valgene gjelder for to år. Valget, punktene 1-3 skal skje skriftlig,.. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (mot 14 stemmer) 8

C) Sammensetning av fylkespartienes nominasjonsmøter Oppland, Vestfold, Aust- Agder, Vest- Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms støtter utvalgets innstilling. Østfold Senterparti fremmer følgende forslag: 5 Lokallaget, F. årsmøte, g) foreta følgende valg: Endring på punkt 8. Utsendinger til fylkesorganisasjonenes årsmøte: Stryk og nominasjonsmøte. Ny setning avslutningsvis på punkt 8: Utsendinger til nominasjonsmøte se 7. Nominasjonsarbeidet i lokallag og fylkeslag Sogn og Fjordane har også et forslag om et nytt pkt. 7 2 c: Tre utsendinger fra Senterkvinnene og tre utsendinger fra Senterungdommen sine fylkesorganisasjoner. Generalsekretæren innstiller på at dette vedtas, da dette også er nedfelt i retningslinjene for nominasjonsprosessen. Nord- Trøndelag Senterparti støtter komiteens forslag til endringer av sammensetningen av fylkespartienes nominasjonsmøter og årsmøte (vedtektsutvalgets forslag 3), men fremmer forslag om at Senterungdommens medlemmer skal telle med i grunnlaget for antall utsendinger. 5 og 7 får da følgende ordlyd: for hver påbegynte 60 medlemmer (inkl. medl. i Senterungdommen) Nord- Trøndelag Senterparti fremmer forslag om tillegg i 5, F, g, 8: I kommuner med flere lokallag er det fellesstyret (jfr. 5.B.) eller et medlemsmøte for medlemmene i hele kommunen som velger utsendinger til årsmøte og nominasjonsmøte fra denne kommunen. Oslo Senterparti går i mot utvalgets forslag da de hevder at de vil vi bli sittende med et nominasjonsmøte som er så lite at det ikke gir særlig legitimitet. De fremmer derfor følgende tillegg: Et fylkesårsmøte og nominasjonsmøte kan ha minst 20 representanter. Hvis normalreglene ikke gir nok delegater, bestemmer fylkesstyret hvordan de resterende representantene skal velges. Generalsekretæren vil påpeke at utvalgets forslag innebærer at det blir flere delegater enn det som følger av gjeldende vedtekter, og at andre forslag som er fremmet ytterligere vil øke antall delegater på nominasjonsmøtene, dersom forslagene vedtas. Generalsekretæren vil likevel foreslå at det tas inn et tillegg i vedtektene basert på forslaget fra Oslo Senterparti, dog med den endring at kan erstattes med skal og at det begrenses til å gjelde nominasjonsmøte. Fylkesårsmøtet vil også i Oslo bestå av godt over 20 delegater med gjeldende vedtekter for årsmøtesammensetning. Telemark Senterparti uttaler at de ikke så opptatt av størrelsen på nominasjonsmøtet, men mener det vil være bedre å bruke penger på utvidelse av landsmøtet. Oppsummering: Brorparten av fylkeslagene som har uttalt seg om dette støtter utvalgets forslag. Generalsekretæren støtter forslaget fra Østfold, som sikrer det som opprinnelig var intensjonen med dette forslaget, nemlig å sikre minst to representanter fra alle lokallag på nominasjonsmøtet. Forslaget foreslås ivaretatt gjennom en annen formulering/endring enn det som konkret fremgår av forslaget fra Østfold. Dette gjør det også mulig å ivareta forslaget fra Nord- Trøndelag om valg av utsendinger fra kommuner med flere lokallag. 9

Utvalgets forslag har også den konsekvens at antall utsendinger til fylkesårsmøtet øker tilsvarende antall lokallag i fylket, noe som ikke var tilsiktet da forslaget ble fremmet. Det nevnes i denne sammenheng at både lokallagsleder og gruppeleder møter som faste årsmøteutsendinger. Generalsekretæren støtter også det andre forslaget fra Nord- Trøndelag, som innebærer at ungdomsmedlemmer også inngår i beregningsgrunnlaget for lokallagenes valg av utsendinger til fylkeslagenes årsmøter og nominasjonsmøter. Generalsekretæren støtter forslaget fra Sogn og Fjordane, med henvisning til at dette delvis er omtalt i retningslinjene for nominasjonsprosessen, men ikke vedtektsfestet. Det vil etter generalsekretærens vurdering være mest ryddig at dette også er nedfelt i vedtektene. Forslag 11 Forslag fra vedtektsutvalget som foreslås avvist til fordel for forslag 12. 5. Lokallaget, F. Årsmøte, g) Foreta følgende valg: Endring i punkt 8: For hvert påbegynte 60 medlemmer. (1-59 medlemmer gir 1 utsending, 60-119 medlemmer gir 2 utsendinger, 120-179 medlemmer gir 3 utsendinger, osv.) 7. Nominasjonsarbeidet i lokallag og fylkeslag Endring: 2. b) En utsending for hvert påbegynte 60 medlemmer, på grunnlag av medlemstallet ved siste valgår. (1-59 medlemmer gir 1 utsending, 60-119 medlemmer gir 2 utsendinger, 120-179 medlemmer gir 3 utsendinger, osv.) Landsstyrets innstilling: AVVISES (enstemmig) Forslag 12 Forslag basert på innsendt forslag fra Østfold, men foreslås ivaretatt gjennom et tillegg i pkt. 8 om lokallagenes valg av utsendinger til årsmøte og nominasjonsmøter. 5 Lokallaget, F. årsmøte, g) foreta følgende valg Tillegg i punkt 8.: Utsendinger til fylkesorganisasjonens årsmøte og nominasjonsmøte. Antall utsendinger beregnes.ved utgangen av siste år på følgende måte, men alle lokallag skal uansett ha minst to utsendinger på nominasjonsmøtet: 7. Nominasjonsarbeidet i lokallag og fylkeslag Tillegg: 2. Valg av utsendinger.. Antall utsendinger baseres på følgende faktorer, men alle lokallag skal uansett ha minst to utsendinger på nominasjonsmøtet: Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) 10

Forslag 13 Forslag fra Nord- Trøndelag som fastsetter hvordan valg av utsendinger til årsmøter og nominasjonsmøter skal foregå i kommuner med flere lokallag. 5 Lokallaget, F. årsmøte, g) foreta følgende valg Tillegg i punkt 8 (inn etter 2. setning): I kommuner med flere lokallag er det fellesstyret (jfr. 5.B.) eller et medlemsmøte for medlemmene i hele kommunen som velger utsendinger til årsmøte og nominasjonsmøte fra denne kommunen. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 14 Forslag fra Sogn og Fjordane om å vedtektsfeste noe som tidligere er nedfelt i retningslinjene for nominasjonsprosessen. 7. Nominasjonsarbeidet i lokallag og fylkeslag Nytt punkt 2 c): Tre utsendinger fra Senterkvinnene og tre utsendinger fra Senterungdommen sine fylkesorganisasjoner. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 15 Forslag basert på forslag Oslo, men med justeringer: 7. Nominasjonsarbeidet i lokallag og fylkeslag Tillegg nederst i punkt 2: Dersom overnevnte regler innebærer et lavere antall delegater enn 20, bestemmer fylkesstyret hvordan de resterende delegatene skal velges. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmgi) 11

D) Valg til tillitsverv i partiorganisasjonen Utvalget om temaet: Paragraf 4 som omhandler medlemmenes rettigheter og plikter innledes slik: Til tillitsverv i partiorganisasjonen og som Senterpartiets representanter i offentlig verv bør bare velges medlemmer. Under punkt B i samme paragraf står følgende: Medlemmer av Senterpartiet har rett til å gjøre sitt syn gjeldende i organisasjonsmessige og politiske spørsmål gjennom medlems- og årsmøter, møter til behandling av. Vedtektene åpner altså for at en kan velge personer som ikke medlemmer til tillitsverv i partiet. Det er godt mulig at dette aldri har skjedd, men utvalget mener at det bør skilles mellom valg til tillitsverv i partiorganisasjonen og valg av representanter i offentlige verv. Å bli valgt som inn i tillitsverv i partiorganisasjonen uten å ha de rettigheter og plikter som følger av paragraf 4 vil etter utvalgets vurdering være svært uheldig. Vi foreslår derfor en endring som klart slår fast at det til tillitsverv i partiorganisasjonen bare kan velges medlemmer, men at viderefører gjeldende formulering om at en ved valg av representanter til offentlige verv bare bør velge medlemmer. Utvalget viser til at det ikke så sjelden nomineres kandidater til kommunevalg som ikke er medlemmer. Mange av disse velger senere å melde seg inn i partiet. Oppsummering av høringssvarene: Alle fylkeslag, unntatt ett, som har uttalt seg om dette støtter utvalgets forslag. Nordland Senterparti er enig i prinsippet, men mener at i siste setning må bør skiftes ut med skal. Generalsekretæren viser til den brede støtten til utvalgets forslag og innstiller på at forslaget fra vedtektsutvalgets vedtas. Forslag 16 Forslag fra vedtektsutvalget. 4. Medlemmenes rettigheter og plikter Endring av første setning i punkt A: Nå: Til tillitsverv i partiorganisasjonen og som partiets representanter i offentlige verv bør bare velges medlemmer. Endres til: Til tillitsverv i partiorganisasjonen kan bare velges medlemmer. Som partiets representanter i offentlige verv bør bare velges medlemmer. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 17 Forslag fra Nordland Senterparti. (Forslaget faller om dersom forslag 16 blir vedtatt. 4. Medlemmenes rettigheter og plikter Endring av første setning i punkt A: Til tillitsverv i partiorganisasjonen og som partiets representanter i offentlige verv skal bare velges medlemmer. Landsstyrets innstilling: AVVISES 12

E) Tillitsverv/kandidat for et annet parti eller annen liste. Utvalget om temaet: I paragraf 4, punkt C, står det følgende: Medlemmer av Senterpartiet må ikke motta tillitsverv eller stille seg som valgkandidat for et annet parti. Overtredelse av denne bestemmelsen medfører at man automatisk mister sine rettigheter som medlem av Senterpartiet. Utvalget er kjent med at det ved flere anledninger er reist spørsmål om hvorvidt dette også gjelder medlemmer som stiller som valgkandidat for ei bygdeliste. Utvalget mener spørsmålet er relevant i de kommuner der partiet stiller egen liste/inngår i ei fellesliste og det samtidig er ei eller flere såkalte bygdelister med kandidater som er medlemmer i partiet. Dette vil da være konkurrerende lister og i etterkant av valget vil en kunne oppleve at medlemmer i partiet er innvalgt fra begge listene, men går hver sin vei ved valg av ordfører osv. i etterkant av valget. Utvalget mener at dette vil gi svært uryddige forhold i lokallaget og vil derfor foreslå at det gjøres en endring av dette punktet i vedtektene ved at en tilføyer eller annen liste, slik at første setning blir lydende: Medlemmer av Senterpartiet må ikke motta tillitsverv eller stille seg som valgkandidat for et annet parti eller annen liste. Oppsummering av høringssvarene: Alle fylkeslag, unntatt to, som har uttalt seg om dette støtter utvalgets forslag. Sogn og Fjordane mener at det bør presiseres at en ikke kan stille som kandidat på annen liste i de kommuner der Sp selv stiller lister. Det må være mulig for et Sp- medlem å stille på en bygdeliste der vi selv ikke får til å stille liste. Nordland tar opp samme tema og fremmer følgende tillegg i 4. C: Dersom Senterpartiet stiller egen liste i kommunen. Generalsekretæren mener at det som tas opp av de to fylkene er ivaretatt ved at en bruker begrepet annen liste, men vil likevel foreslå at dette presiseres ved et tillegg i forslaget fra vedtektsutvalget: Medlemmer av Senterpartiet må ikke motta tillitsverv eller stille seg som valgkandidat for et annet parti eller annen liste, i de kommuner der Sp stiller liste/fellesliste, jfr. 5. D, f. Forslag 18 Forslag fra vedtektsutvalget, med innarbeiding av tillegg basert på høringssvar og annet forslag. 4. Medlemmenes rettigheter og plikter Tillegg i første setning i punkt C: Medlemmer av Senterpartiet må ikke motta tillitsverv eller stille seg som valgkandidat for et annet parti eller annen liste, i de kommuner der Sp stiller liste/fellesliste, jfr. 5. D, f. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) 13

F) Valg av valgkomité i lokallagene. Utvalget om temaet: Det står ikke noe i vedtektene om valg av valgkomité i lokallagene. Vanlig praksis er at denne komiteen velges på årsmøtet, og utvalget foreslår at dette også vedtektsfestes. Oppsummering: De som har uttalt seg om dette støtter utvalgets forslag. Forslag 19 Forslag fra vedtektsutvalget. 5. Lokallaget, F. Årsmøte, g)foreta følgende valg: Nytt punkt (gjeldende pkt. 9 blir 10): 9. Valgkomité for neste årsmøte. Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) 14

G) Valg for ett eller to år på årsmøtene i lokallag og fylkeslag. Utvalget om temaet: I følge vedtektene skal de fleste valg på lokallagsårsmøtet og alle valg på fylkesårsmøtet foretas for en periode på to år. Dette framstår som svært lite logisk når en ser nærmere på hvilke valg det dreier seg om. Utvalget vil derfor foreslå at valg for to år bare gjelder for punktene 1-5 som omhandler valg på lokallagsårsmøtene og punktene 1-4 som omhandler valg på fylkesårsmøtene. Endringen innebærer at det bare er valg til styret, med unntak for vararepresentanter, som gjelder for to år. Oppsummering: Alle fylkeslag, med unntak av ett, som har uttalt seg om dette støtter utvalgets forslag. Sogn og Fjordane Senterparti går inn for at det fremdeles skal være to- årige valgperioder for revisor og valgkomité slik at en av to revisorer og halve valgkomiteen er på valg hvert år. Sentralstyret støtter forslaget om at revisor skal velges for to år, slik at en sikrer kontinuitet ved at en av to revisorer er på valg hvert år. Sentralstyret viser til at det i mange lokallag og fylkeslag er en innarbeidet praksis med en 3- årig rulleringsordning i valgkomiteen for å sikre kontinuitet, der alle er på valg hvert år, men der en går ut og en ny kommer inn hvert år, dersom valgkomiteen består av tre personer. Sentralstyret går derfor inn for å avvise forslaget fra Sogn og Fjordane om at halve valgkomiteen skal være på valg hvert år. Forslag 20 Forslag fra vedtektsutvalget. 5. Lokallaget, F. Årsmøte Endring: g)foreta følgende valg (punkt 1-5 8 for to år): Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 21 Forslag fra Sogn og Fjordane Senterparti. (Innebærer at også revisor skal velges for to år, dvs. at en av to revisorer er på valg hvert år, og slik sikres kontinuitet.) 5. Lokallaget, F. Årsmøte Endring: g)foreta følgende valg (punkt 1-5 og 9) Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 22 (Forutsetter at forslag 19 blir vedtatt.) Forslag fra Sogn og Fjordane Senterparti. (Innebærer at også lokallagets valgkomité skal velges for to år, slik at halve komiteen er på valg hvert år.) 15

5. Lokallaget, F. Årsmøte Endring: g)foreta følgende valg (punkt 1-5 og 10) Landsstyrets innstilling: AVVISES (enstemmig) Forslag 23 Forslag fra vedtektsutvalget. 6. Fylkesorganisasjonen, E. Årsmøte Endring: h)foreta følgende valg (punkt 1-4 10 for to år): Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 24 Forslag fra Sogn og Fjordane Senterparti. (Innebærer at også fylkeslagets revisor skal velges for to år, dvs. at en av to revisorer er på valg hvert år, og slik sikres kontinuitet.) 6. Fylkesorganisasjonen, E. Årsmøte Endring: h)foreta følgende valg (punkt 1-4 og 8 for to år): Landsstyrets innstilling: VEDTAS (enstemmig) Forslag 25 Forslag fra Sogn og Fjordane Senterparti. (Innebærer at også fylkeslagets valgkomité skal velges for to år, slik at halve komiteen er på valg hvert år.) 6. Fylkesorganisasjonen, E. Årsmøte Endring: h)foreta følgende valg (punkt 1-4 og 9 for to år): Landsstyrets innstilling: AVVISES (enstemmig) 16

H) Valgt eller åremålsansatt generalsekretær Utvalgets anbefaling: Utvalget finner ikke å anbefale noen endring av dagens ordning med en åremålsansatt generalsekretær. Det er ikke fremkommet noen viktige innvendinger mot dagens ordning, og utvalget kan ikke se at de mulige fordeler som valg av generalsekretær kan medføre, er tilstrekkelig tunge til at en endring er hensiktsmessig. Det er av vesentlig betydning at vi til enhver tid har en generalsekretæren som på best mulig måte ivaretar funksjonen som administrativ og økonomisk leder. Slik utvalget vurderer det, ligger det bedre til rette for at nettopp disse funksjonene blir ivaretatt gjennom ansettelse av sentralstyret. Dessuten er det et viktig poeng at dagens ordning kan ivareta behovet for organisatorisk kontinuitet ved skifte av politisk ledelse. Av dette følger at utvalget ikke fremmer forslag om endring av de punkter i vedtektene som omhandler generalsekretær. Oppsummering av høringssvarene: Alle fylkeslag som berørt dette temaet i sine høringssvar sier seg enig med utvalget i at en viderefører dagens ordning med åremålsansatt generalsekretær. Det er heller ingen som har fremmet forslag til vedtektsendringer som omhandler dette temaet, og dermed blir heller ikke dette voteringstema på under landsmøtets behandling av vedtektsendringer. Landsstyrets vedtak: Senterpartiet viderefører gjeldende ordning ved åremålsansatt generalsekretær. 17

I) Andre forslag basert på innsendte høringssvar Utover det som framgår av saksframstillingen, bokstav A- H, så vil generalsekretæren løfte fram følgende utdrag fra innsendte høringsvar, og med vekt på det som er markert: Telemark Senterparti: Med tanke på at dei politiske partia ikkje kan oppvise all verdas politiske aktivitet, vil det vera viktig å vitalisere politikken. Vi ber det blir vurdert om ein ikkje kan sjå føre seg ein modell med lite og stort landsmøte og t.d. eit stort landsmøte året det er lokalvalg. Vi ber med andre ord vurdert ei viss periodisering der ikkje kvart landsmøte er like stort, men med stort landsmøte kvart 4.år. Det med tanke på at dei politiske partia treng på litt nytenking med tanke på vitalisering også gjennom landsmøta. Vi har likevel forståing for dei økonomiske realitetane partiet er oppe i, og at det må ein ta omsyn til. Sogn og Fjordane Senterparti: Uavhengig av vedtektsendringane må ein sjå på korleis ein kan vitalisere landmøte slik at det blir ein reell politisk verkstad der det er landsmøte som driv politikkutvikling og organisasjonsbygging. Vidare må det sjåast på om bruk av taletid kan dreiast over frå sentrale politikara til landsmøtedelegatane frå fylka. Senterpartiet i Sogn og Fjordane er i mot å endre dagens ordning med val av sentralstyre. Det bør derimot vere rom for å sjå på valkomiteen si arbeidsform. Det må sjåast på modellar der organisasjonen (fylkes- og lokallag, Senterkvinnene og Senterungdomen) i større grad vert involvert i komiteen sitt arbeid mellom anna gjennom «høyringar». Vedkomande 14 om partiprogrammet må det utarbeidast nye retningslinjer der ein mellom anna opnar for at også lokallag og einskildmedlemmar kan kome med framlegg til voteringstema på landsmøte sjølv om ein ikkje er delegat på møte. Sentralstyrets vedtak: 1. Sentralstyret ber generalsekretæren oppnevne ei arbeidsgruppe som får i oppdrag å foreslå tiltak som kan bidra til å videreutvikle partiets landsmøter som en arena for både politikkutvikling og organisasjonsutvikling. Arbeidsgruppas forslag skal foreligge innen utgangen av 2013, med påfølgende høring i fylkeslagene, Senterungdommen og Senterkvinnene, før behandling i sentralstyret våren 2014 og i landsstyret høsten 2014. 2. Sentralstyret ber generalsekretæren gjennomgå retningslinjene for valgkomiteens arbeid, med sikte på behandling i sentralstyret høsten 2013 og landsstyret 18

INNSTILLING FRA VEDTEKTSUTVALG NOVEMBER 2012 1

1. Mandat og sammensetning side 3 2. Utvalgets arbeid side 3 3. Sammensetning av landsmøtet side 4 4. Valg av sentralstyre side 18 5. Ansatt (åremål) eller landsmøtevalgt generalsekretær side 23 6. Sammensetning av fylkespartienes nominasjonsmøter side 26 7. Andre tema side 28 8. Vedlegg Senterpartiets vedtekter side 30 Sammensetningen av landsmøtene i de andre partiene side 41 2

1. Mandat og sammensetning Mandat 1. Utvalget skal vurdere sammensetningen av partiets landsmøte, der en spesielt vurderer hvorvidt lokallagene skal være representert på landsmøtet. Utvalget skal innhente informasjon fra våre søsterpartier i Sverige og Finland som grunnlag for sine vurderinger. 2. Utvalget skal vurdere reglene for valg av sentralstyre. Utgangspunktet for de vurderinger som her skal gjøres er punkt 4.5. i innstillingen fra det forrige lovutvalget: Utvalget har fått et innspill om å vurdere felles valg av sentralstyre, dog med eget valg av leder. Det kan tenkes flere modeller her. Utvalget mener dette bør ses i sammenheng med punkt 3.5. om sammensetning av landsmøtet. 3. Utvalget skal vurdere om hvorvidt generalsekretæren bør være åremålsansatt (som nå) eller velges av landsmøtet. 4. Utvalget skal vurdere sammensetningen av fylkespartienes nominasjonsmøter. 5. Utvalget gis fullmakt til å fremme forslag til vedtektsendringer innenfor andre tema enn de som følger av punkt 1 4. 6. Utvalget legger fram sin innstilling innen 1. november 2012. Sammensetning Per Jordal, leder Marit Voll Kjerstin Wøyen Funderud Jan Thorsen Johannes Rindal Sekretær Oddvar Igland 2. Utvalgets arbeid Utvalget har avholdt seks møter, herav fire som telefonmøter. Utvalgets medlemmer har bidratt med notater og innspill underveis i arbeidet. En har innhentet informasjon fra Centern i Finland og Centerpartiet i Sverige, samt de øvrige stortingspartiene i Norge. Utvalget har konsentrert seg om de temaene som er spesifisert i mandatet, men har også sett nærmere på andre ting som er spilt inn til utvalget, jfr. kapittel 7. 3

3. Sammensetning av landsmøtet Mandat Utvalget skal vurdere sammensetningen av partiets landsmøte, der en spesielt vurderer hvorvidt lokallagene skal være representert på landsmøtet. Utvalget skal innhente informasjon fra våre søsterpartier i Sverige og Finland som grunnlag for sine vurderinger. Bakgrunn Sammensetning av partiets organer var et av temaene i lovutvalget som var i arbeid i 2009 og 2010. Utvalget anbefalte at sammensetningen av landsmøtet ble utredet nærmere. Til landsmøtet i 2011 forelå det to forslag til vedtektsendringer som omhandlet sammensetningen av landsmøtet og som innebar at lokallagene ble representert på landsmøtet, men forslagene ble nedstemt til fordel for følgende forslag fra lovutvalget: Sammensetningen av landsmøtet, der en spesielt vurderer hvorvidt lokallagene skal være representert på landsmøtet, utredes og legges fram for behandling på landsmøtet i 2013. Det ble fremholdt at Senterpartiet ønsker å bygge samfunnet nedenfra og framstå som et grasrotparti og bør som følge av dette også gi lokallagene rett til å være representert i partiets høyeste organ, landsmøtet. Dagens landsmøtemodell Sammensetning Dagens modell består av faste representanter (fylkesleder, fylkesordfører, gruppeleder i fylkestinget, stortingsrepresentanter og ledere i Senterkvinnene og Senterungdommens fylkesorganisasjoner), valgte representanter (én representant for hver påbegynte 3 000 stemmer i fylket ved siste valg, henholdsvis stortings eller fylkestingsvalg, dog skal ingen fylkesorganisasjon ha mindre enn to valgte representanter), samt sentralstyret, statsråder og representanter fra Senterungdommen, Senterkvinnene, samepolitiske forum og samepolitisk råd. På landsmøtet i 2013 vil valgte representanter utgjøre 59 av totalt 179 delegater. I tillegg kommer observatører (ansatte, statssekretærer, rådgivere, presse) som samlet utgjør cirka 100 personer. Tidsramme og fasiliteter Fredag søndag i mars/april på hotell. Økonomi Deltakeravgiften var i 2011 cirka 6000 kroner pr. person. Dette tilsvarer tilnærmet selvkost. Det praktiseres en reiseutjevningsordning for alle delegater fra fylkeslagene. I 2011 ble den på cirka 2000 kroner pr. person. 4

Fylke Stemmer Valgte repr. Faste repr. Stort. repr. SUM Østfold 6366 3 4 7 Akershus 7629 3 4 7 Oslo 1591 2 3 5 Hedmark 9376 4 5 1 10 Oppland 11200 4 4 1 9 Buskerud 7088 3 4 1 8 Vestfold 3953 2 4 6 Telemark 5966 2 5 7 A Agder 3011 2 4 6 V Agder 3514 2 4 6 Rogaland 10914 4 4 1 9 Hordaland 11386 4 4 1 9 Sogn og Fj. 12951 5 4 1 10 Møre og Ro 9818 4 4 1 9 S Trøndelag 10050 4 4 1 9 N Trøndelag 11532 4 4 1 9 Nordland 8005 3 4 1 8 Troms 5958 2 4 1 7 Finnmark 1206 2 4 6 SUM 141514 59 77 11 147 Øvrige 34 TOTALT 181 5

Rammene for landsmøtene i Finland og Sverige Centern i Finland I Finland har de cirka 2600 lokallagene rett til å møte med minst en utsending på landmøtet. I tillegg kommer utsendinger fra distriktsledd, sideorganisasjoner osv. Dette gjør landsmøtet til et av de største i verden, omtrent like store som landsmøtene til Demokratene i USA, Kommunistpartiet i Kina og Kongresspartiet i India. På årets landsmøte var det 2140 delegater, men som regel ligger det på mellom 1500 og 2000. Landsmøtene blir alltid lagt til byer som er så store at en er overnattingskapasitet i byen eller i nærheten. Med delegater, gjester, media og sekretariat er det nærmere 3500 som skal innkvarteres, noe som betyr at en tar i bruk både hoteller, herberger, skoler og campingplasser. Mange delegater må betale opphold og reise sjøl og velger da stort sett de billige innkvarteringsalternativene. Landsmøtet avholdes annethvert år og selve møtet finner sted i en ishall eneste type lokale som er stort nok. En har ikke noen form for reiseutjevningsordning. Ved at landsmøtene blir holdt på ulike steder i landet mener en at reiseutgiftene jevner seg ut over tid. Partiet står svært sterkt i Nord Finland, noe som gjør at landsmøtene holdes langt oftere i nord enn det som er vanlig for Sp i Norge. Det er også vanlig at det møter flere utsendinger fra nærområdene til der landsmøtene finner sted. Også dette mener en jevner seg ut ettersom landsmøtet avholdes på ulike steder i landet. En har betydelige reklameinntekter både gjennom annonsering (bl.a. ei bok der en samler alt av informasjon og saksdokumenter) og stands (interesseorganisasjoner og kommersielle aktører). Centerpartiet i Sverige Antall delegater på det svenske landsmøtet ligger stabilt på omkring 500, og er med dette det største partilandsmøte i Sverige. Hvert av de 290 lokallagene kan møte med en representant. I tillegg fordeles 200 representanter på de 27 distriktslagene. Sentralstyret består av 19 og tillegg kan CUF, CK og CS møte med tre representanter hver. Landsmøtet avholdes annethvert år, som regel medio juni og de aller fleste er innkvartert på hotell. Partiets sentralledd dekker opphold og reisekostnader for samtlige delegater. 6

Nye landsmøtemodeller Med henvisning til landsmøtets behandling av temaet i 2011 og mandatet som er gitt utvalget, har utvalget valgt å legge til grunn at det er en positiv grunnholdning i organisasjonen til å gi lokallagene rett til å være representert på landsmøtet, evt. foreta endringer som sikrer en større bredde i sammensetningen av landsmøtet. At utvalget er bedt om å innhente informasjon fra våre søsterpartier i Sverige og Finland har vi også valgt å tolke dit hen at en er åpen for å vurdere endringer som innebærer helt andre rammer for landsmøtet enn de vi har i dag. Med dette som utgangspunkt presenterer vi her fem ny modeller for sammensetning av landsmøtet, basert på følgende generelle endringer og forutsetninger: Flere landsmøtedelegater Alle modellene innbærer at antall landsmøtedelegater øker. MODELL 1 innebærer en kraftig økning fra dagens 180 til 1270 om alle lokallag velger å sende det antall delegater de har anledning til, mens MODELL 5 innebærer en økning fra 180 til ca 240. Lokallagsutsendinger på landsmøtet Alle modeller, unntatt MODELL 4, innebærer at lokallagsr utgjør en betydelig andel av landsmøtedelegatene. Med MODELL 1 vil de kunne utgjøre nærmere 1100 av 1270 delegater. I MODELL 5 vil de utgjøre minst 100 av 240 delegater, ved at fylkeslagene må velge x antall lokallagsledere som landsmøteutsendinger. I MODELL 4 står fylkeslagene helt fritt til å velge sine utsendinger. Større frihet til fylkeslagene Alle modellene innebærer at fylkeslagene får langt større frihet til å velge sine utsendinger. Dagens modell innebærer at et flertall av fylkeslagets utsendinger møter som landsmøtedelegater i egenskap av å inneha bestemte verv. Utvalget går inn for at det bare er partiets fylkesleder og stortingsrepresentant(er) som er fylkesdelegater i egenskap av sine verv. Det innbærer at verv/posisjoner som fylkesordfører, gruppeleder i fylkestingsgruppa, leder i Senterungdommen og leder i Senterkvinnene ikke lenger gir en automatisk status som landsmøtedelegat. Utvalget mener det skal være opptil fylkesårsmøtet å vurdere om det er de som innehar disse vervene eller andre som bør representere fylkeslaget på landsmøtet. Fra stemmetall til medlemstall som beregningsgrunnlag Alle modellene innebærer en endring fra stemmetall til medlemstall som grunnlag for beregning av antall landsmøteutsendinger fra fylkeslagene. Utvalget har sett på utslagene av å endre fra stemmetall (3000/utsending) til medlemstall (500/utsending) som beregningsgrunnlag for antall landsmøteutsendinger fra fylkeslagene. Med MODELL 1, 2 og 3 får tolv fylkeslag +/ en utsending, mens de øvrige sju får uendret antall utsendinger. Med MODELL 4 og 5 vil alle fylkeslagene (unntatt Finnmark som beholder sine seks) få flere utsendinger samlet sett enn med dagens modell. En endring fra stemmetall til medlemstall vil etter utvalgets vurdering anspore til mer fokus på verving av nye medlemmer i alle ledd av organisasjonen. Utvalget foreslår også å inkludere Senterungdommens medlemmer i denne sammenheng, jfr. paragraf 4. E. i gjeldende vedtekter: Samme rettigheter og plikter som medlem av Senterpartiet har medlem av Senterungdommen. At Senterungdommens medlemmer inngår i beregningsgrunnlaget vil etter utvalgets oppfatning også gi Senterungdommen en ekstra inspirasjon til å verve medlemmer. 7