Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1
Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen har vært omdiskutert i mer enn 150 år. Den har vært vurdert av flere offentlige og kirkelige utvalg og har vært en rekke ganger til drøfting og behandling i Stortinget. I 2002 vedtok et enstemmig Storting å be regjeringen oppnevne et bredt sammensatt offentlig utvalg for å vurdere forholdet mellom stat og kirke. Regjeringen oppnevnte i mars 2003 et offentlig utvalg på 20 medlemmer til å vurdere statskirkeordningen i sin helhet. Fylkesmann Kåre Gjønnes ble oppnevnt som leder av utvalget. Utvalget avleverte sin utredning Staten og den norske kirke (NOU 2006:2) 31. januar 2006. Kultur- og kirkedepartementet har nå sendt denne utredningen til høring. Høringsfristen er satt til 01.12.06. 2. Høringsuttalelse Vanlig prosedyre i høringer er at jeg utreder saken og fremmer forslag til høringsuttalelse. Denne høringen er spesiell da dette er en sak der rådmannen ikke kan gi noe faglig eller administrativt råd. Saken inneholder ideologiske, religiøse og praktiske avveininger, og jeg finner det derfor korrekt ikke å fremme noe forslag til høringsuttalelse. Departementet har satt opp en rekke problemstillinger som de ønsker at høringsinstansene besvarer. Disse spørsmålene til høringsinstansene følger saken som vedlegg 1. 3. Høringsinstanser Departementet legger i denne saken opp til en meget omfattende høringsprosess. Høringen er sendt til bl.a. alle departementer, fylkesmenn, kommuner, diverse statlige direktorater, biskopene, kirkemøtet, fellesrådene, menighetsrådene, livs- og trossamfunn utenfor Den norske kirke, kirkelige organisasjoner, politiske partier, en rekke arbeidslivs og interesseorganisasjoner og undervisningsorganisasjoner. 4. NOU 2006: 2 En elektronisk utgave av NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke er tilgjengelig på Internett på følgende adresse: http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/hoering/bn.html. På nettadressen : http://www.dep.no/kkd/norsk/dok/andre_dok/veiledninger/043001-120002/dok-bn.html finnes heftet Statskirke om forholdet mellom staten og Den norske kirke, som inneholder hovedtrekkene i utvalgets utredning og anbefalinger. Dette heftet følger også saken som eget vedlegg. 4.1 Formålet med utredningen Formålet med utredningen er å gi grunnlag for å treffe beslutning om statskirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvikles. Mandatet la til grunn at Den norske kirke fremdeles skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. I tillegg til selve ordningsspørsmålet, Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 2
ble utvalget bedt om å vurdere finansieringsordninger, gravferds-forvaltningen og ordninger for fredede og verneverdige kirker. Vurdering av eiendomsretten til kirker, kirkegårder og Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt opphør av statskirkeordningen var også en del av utvalgets mandat. 4.2 Utvalgets konklusjoner Framtidig kirkeordning Utvalget har sett på følgende tre alternative modeller for fremtidig kirkeordning: grunnlovsforankret folkekirke lovforankret folkekirke selvstendig kirke. Disse organisasjonsformene kan fremstilles på følgende måte for å få fram de viktigste prinsipielle spørsmålene når det gjelder forholdet mellom staten og Den norske kirke: KIRKEORDNING Alt.1 : En grunnlovsforankret folkekirke Alt 2: En lovforankret folkekirke Alt 3: En selvstendig folkekirke Rettslig forankring Grunnloven Særlov gitt av Stortinget Trossamfunns- loven Øverste myndighet Kongen i statsråd Kirkemøtet Kirkemøtet Utnevning av biskoper Kongen i statsråd Kirken står fritt Kirken står fritt To av utvalgets medlemmer anbefaler at dagens statskirkeordning videreføres innenfor dagens grunnlovsbestemmelser (alt. 1). Utvalgets flertall på 18 medlemmer anbefaler at dagens statskirkeordning oppheves, og at det etableres en ny kirkeordning for Den norske kirke. Av disse 18 medlemmene anbefaler 4 medlemmer at Den norske kirke organiseres som en selvstendig folkekirke (alt. 3). Det innebærer at Den norske kirke ikke lenger er en del av statsforvaltningen, men etableres som et selvstendig trossamfunn på lik linje med andre tros- og livssynsamfunn. Et flertall på 14 medlemmer anbefaler at Den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke (alt. 2). Flertallets forslag om en lovforankret folkekirke innebærer at grunnlovens nåværende bestemmelser om statskirkeordningen oppheves, og at Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt med egne styringsorganer og med selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virksomhet å gjøre. Den norske kirke gis fortsatt en særlig tilknytning til staten gjennom kirkelov gitt av Stortinget. Flertallet anbefaler at denne kirkeloven utformes som en kortfattet rammelov og forankres i en grunnlovsbestemmelse. Finansiering Utvalget mener det er en offentlig oppgave å bidra økonomisk og på andre måter å legge til rette for trosog livssynsamfunnenes virksomhet, slik det skjer i dag. Ved flertallets foreslåtte kirkeordning, en lovforankret folkekirke, anbefaler et flertall på 15 utvalgsmedlemmer at offentlige bevilgninger står for hovedfinansieringen, med statlig tilskudd som Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 3
dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader for alle kirkelige ansatte og kommunale tilskudd som dekker bygninger, vedlikehold, forvaltning og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et mindre medlemsbidrag som skal dekke finansieringen av menighetens øvrige virksomhet. Et mindretall anbefaler at den offentlige bevilgningen i sin helhet kommer fra staten. Et annet mindretall anbefaler en hovedfinansiering gjennom en medlemskontingent, supplert med offentlig tilskudd til særskilte formål. Gravferdsforvaltningen Flertallet på 17 av 20 medlemmer anbefaler at gravferdsloven endres slik at hovedprinsippet er at kommunen har ansvaret for gravferdsforvaltningen fordi gravferd er en allmenn oppgave som bør ivaretas av det offentlige. Kommunen er en tros- og livssynsmessig nøytral instans, og skillet mellom de juridiske og praktiske sidene ved gravferd og de religiøse og seremonielle sidene blir tydeligere. Utvalgets mindretall anbefaler at kirkelig fellesråd beholder ansvaret både fordi langt de fleste gravferder skjer etter Den norske kirkes ritualer og fordi kirkebygg og kirkegårder utgjør de fleste steder en integrert helhet. Utvalget anbefaler at begrepet kirkegård i lovverket erstattes av den nøytrale betegnelsen gravlund eller gravplass. Det bør vurderes å erstatte vigsling av hele gravlunden med vigsling av enkeltfelt for å tydeliggjøre at deler at gravlunden benyttes at flere tros- og livssynsamfunn. Etter utvalgets mening er det et økende behov for å ivareta ulike tros- og livssynsmessige behov og gravskikker på en tilfredsstillende måte. Utvalget anbefaler derfor at det etableres er faglig forum i hvert bispedømme/fylke med rådgivende funksjon i forhold til fellesråd/kommune. Fredede og verneverdige kirker Ut fra kulturpolitiske hensyn mener utvalget det må etableres særskilte finansieringsordninger for fredede og verneverdige kirker, uavhengig av den fremtidige relasjonen mellom staten og Den norske kirke. Utvalget anbefaler at det, i tillegg til dagens støtteordninger, opprettes en særskilt statlig kirkeantikvarisk tilskuddsordning. Tilskuddsordningen forvaltes av sentrale kirkelige myndigheter som fordeler tilskuddet etter søknad fra menigheter og/eller fellesråd. Utvalgets flertall på 17 av 20 medlemmer understreker også behovet for ekstra økonomisk strakstiltak innenfor dagens bevilgningsordninger for å hindre ytterligere forfall og ødeleggelse av kirkebygg. Alle kirker må kunne tjene til sitt bruksformål som menighetskirke uavhengig av vernestatus. Det må kunne gjøres investeringer og oppgraderinger som gjør dette mulig. Utvalget foreslår at staten overtar eierskapet til fredede og verneverdige kirker som tas ut av kirkelige bruk. Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 4
Utvalget anbefaler at det etableres et kulturminnefaglig kompetansesenter innenfor Den norske kirke. Senteret bør etableres i tilknytning til eksisterende fagmiljø. Eiendomsretten Utvalgets flertall anbefaler å videreføre dagens prinsipp om at soknet er eier av kirken og lokale kirkefond. Flertallet på 18 medlemmer anbefaler at Opplysningsvesenets fond (OVF) overføres til Den norske kirke. Et mindretall anser OVF som statens eiendom og fellesskapets verdier, og at eiendommer som i dag er i kirkelig bruk, overføres til Den norske kirke, mens andre eiendommer beholdes av staten. Rådmannen i Trondheim, 07.11.06 Gerhard Dalen kommunaldirektør Espen A. Johansen rådgiver 2 vedlegg Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 5
Vedlegg 1: Staten og Den norske kirke Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: TRONDHEIM KOMMUNE Type høringsinstans Kommune Menighetsråd/kirkelig fellesråd/bispedømmeråd Prost/biskop Tros- eller livssynsamfunn utenfor Den norske kirke Frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke Annen offentlig instans Annen privat instans 1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Svar: 2. Den norske kirke som statskirke: Bør fortsette Bør avvikles 3. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret? Grunnloven Egen kirkelov vedtatt av Stortinget Lov om trossamfunn 4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres? Gjennom medlemsavgift Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift Offentlig finansiering uten medlemsavgift 5. Hvordan bør valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles? Valgordningene bør være som i dag Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer Eventuelle andre ordninger: 6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør i så fall stå i 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet? (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 6
Ingen tillegg De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på; så som demokrati, rettstaten og menneskerettighetene Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget Det humanistiske verdigrunnlaget At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke Eventuelt annet: 7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen? Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) Kommunen 8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene? Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 7