FORVALTNINGSREVISJON AV TILBUDET TIL BARN OG UNGE INNENFOR KULTUR OG IDRETT

FORVALTNINGSREVISJON AV TILBUDET TIL BARN OG UNGE INNENFOR KULTUR OG IDRETT STAVANGER KOMMUNE JUNI 2010

Forsidefoto: Stock Exchng

INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten... 9 1.1 Innledning... 10 1.2 Fakta og vurderinger... 12 1.2.1 Hvilke roller har kommunen?... 12 1.2.2 Hvordan er kultur- og idrettstilbudet til barn og unge?... 12 1.2.3 Er retningslinjene i henhold til forvaltningsmessige prinsipper? Er kriteriene for tildeling av støtte formålstjenlige?... 19 Vedlegg... 20 Tilbudet til barn og unge - 3 - Stavanger kommune

SAMMENDRAG Formålet med prosjektet har vært å kartlegge idretts- og kulturtilbudet til barn og unge i Stavanger kommune, vurdere samarbeidsrelasjonene internt i kommunen, og mellom kommunen og et utvalg organisasjoner, lag og foreninger. Rapporten er en oppsummerende, primært vurderende presentasjon av et omfattende område. I denne rapporten som går til politisk behandling, har vi valgt å ikke inkludere den omfattende dokumentasjonen som er utarbeidet underveis. Det kommunale kultur- og fritidstilbudet suppleres av et frivillig tilbud. Disse oppfattes ikke å være konkurrerende. Kommunen ved Ungdom og fritid sine egne kultur- og fritidstilbud foregår i kommunale kulturbygg, og kommunen stiller lokaler i de samme byggene til disposisjon for barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi finner at virksomhetsområdet Fritid i liten grad har konkretisert de overordnede politiske målene i konkrete resultatmål. Generelt kan en likevel si at en organisering av forebyggende aktivitet og mer tradisjonell kultur- og fritidsaktivitet henger sammen, og at prosjektorganisering på tvers av virksomheter har ført til stor grad av oppnåelse av politisk formulerte mål. Fritidstilbudet innen både kultur og idrett er preget av stort frivillig engasjement. Samspillet mellom kommunen og det frivillige er sentralt, og dette gjenspeiles også i måten tjenestetilbudet er organisert og styrt på. Idrettsrådet i Stavanger bidrar, som sammenslutning utgått fra idrettslag, vesentlig innen tilbudet til barn og unge innen idrett. Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) har i den senere tid økt aktiviteten og fått økt betydning for frivillige lag og foreninger. Innen idretten stiller kommunen ved Vei, park og idrett, idrettshaller og idrettsanlegg til disposisjon for organisert og egenorganisert idrett. De to områdene (fritid og idrett) skiller seg vesentlig fra hverandre når det gjelder press på fasiliteter. Mens det innen kulturbygg synes å være tilstrekkelig kapasitet, er det innen idrett stor rift om treningstid, særlig i idrettshaller og på kunstgressbaner. Dette stiller store krav til fordeling av treningstid. Endringene som har blitt gjort med hensyn til åpne og avklarte kriterier blir sett på som svært positive av idretten. Det finnes ingen oversikt over hvilke treningstider som benyttes av lag i aldersgruppen 6-19 år, og registreringen av brukere av de ulike bydelshus har blitt praktisert ulikt med hensyn til inndeling av aldersgruppen 0-25 år. Det første forholdet er det et forslag om å få kartlagt gjennom idrettslags detaljerte rapportering av tildelt treningstid. Tilbudet til barn og unge - 4 - Stavanger kommune

Med hensyn til det andre forholdet opplyses det fra Ungdom og fritid at registrering av alder nå differensieres. Ressurser i form av tilskudd blir innen kultur og fritid forvaltet av ansatte i Ungdom og fritid, mens Idrettsrådet er gitt et ansvar for å tildele kommunale tilskudd innen idrett. På begge områder er det utfordringer når det gjelder å sikre tildeling i henhold til forvaltningsloven. Det er forskjellige utfordringer knyttet til behov for samordning av de tilskuddsordninger som i dag er forvaltet av ulike instanser. Innen idretten er det en del prinsipielle avklaringer som må gjøres når det gjelder rollefordeling mellom kommune og idrettsråd. Innen kultur er det en del utfordringer med hensyn til formalisering og samarbeid på tvers. I sum er tilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett omfattende, variert og i hovedsak vederlagsfritt for brukerne. Videre har kommunen ambisiøse mål for den videre satsingen. Anbefalinger Vi har utover i rapporten enkelte kommentarer som kan vurderes administrativt for bedre samordning og oppfølging. Med hensyn til politisk oppfølging vil vi særlig peke på: 1. At tilskuddsordningene formaliseres etter krav i forvaltningsloven og at saksbehandlingen sikrer involvering av flere ledd i organisasjonen. 2. Innføre brukerundersøkelser innen kultur- og fritidsområdet på grunnlag av en forhåndsdefinert tjenestestandard. Tilbudet til barn og unge - 5 - Stavanger kommune

RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannens kommentarer til rapporten, datert 23.09.2010: Idrettsseksjonen, som en del av Vei, park og idrettsavdelinga i BMU, er fra 1. april 2010 blitt en egen fagavdeling idrett i BMU. Dette som et grep for i større grad å synliggjøre idretten i forbindelse med satsingen på idrett i Stavanger. I forbindelse med drøftingene rundt idrettens økonomi høsten /vinteren 2009 har det vært en dialog med Idrettsrådet Stavanger omkring fordeling av oppgaver når det gjelder tildeling av tilskuddet til idretten i Stavanger. Foreløpig har Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI) vedtatt at anleggstilskuddet 775 000 kr per år skal fordeles av idrettsavdelingen i Stavanger kommune (SK). Fortsatt i 2010 fordeler idrettsrådet det kommunale driftstilskuddet til idrettslag (3 550 000 kr), idrettstipend (100 000 kr) og tilskudd til idrett+ (500 000 kr) på vegne av Stavanger kommune. Det vil høsten 2010 bli lagt fram en sak til Kommunalstyret for kultur og idrett der rådmannen vil se nærmere på fordelingen avoppgavene når det gjelder tilskuddene til idretten. Dette er et resultat av prosessen kommunen har hatt politisk i Kommunalstyret for kultur og idrett, og som en del av saken omkring idretten sin økonomi for 2011-2014. Det kan også nevnes at idrettsavdelingen fra skoleåret 2010/11 har overtatt hele ansvaret for tildeling av tid til lag og foreninger i skolelokaler og svømmebasseng fra Stavanger Eiendom. Dette har vært et politisk ønske for bedre å kunne se tildeling av tid i skoler og idrettshaller til lag og foreninger i sammenheng. Idrettsaktiviteten i Stavanger kommune er etter 1. april, med oppretting av egen idrettsavdeling, delt mellom idrettsavdelingen og parkavdelingen i Park og vei avdelingen. Idrettsavdelingen har ansvar for den organiserte delen av idrettsaktivitetene i kommunen, mens parkseksjonen har ansvaret for å legge til rette for egenorganisert aktivitet som bl.a. skateanleggene rundt omkring i bydelene. Rådmannen støtter det som rapporten viser, at Stavanger kommune ikke vet hvordan idrettslagene fordeler tildelt tid videre til sine egne lag, og hvilke kriterier de bruker i denne fordelingen. Det registreres at noen lag ikke bruker de kommunale tildelingskriteriene videre i den fordeling de gjør til sine egne lag. Rapporten foreslår at kommunen bør kartlegge hvilke kriterier idrettslagene bruker i sin tildeling, et råd som rådmannen vil følge opp. Det er en prinsipiell diskusjon om hvilke oppgaver idrettsrådet skal ta hånd om og hvilke oppgaver som skal ligge til idrettsavdelingen i kommunen. Rollefordelingen mellom idrettsrådet og Stavanger kommune ved idrettsavdelingen, er en prosess som Stavanger kommune har startet, og som skal avklares politisk høsten 2010. Stavanger Tilbudet til barn og unge - 6 - Stavanger kommune

kommune ønsker å legge klare føringer/ ha politisk styring på bruken av de kommunale midlene. Rådmannen er enig i at det i virksomhetsområdenes planer bør være en kobling mellom vedtatte politiske mål og virksomhetens mål. Dette vil bli innarbeidet ved utarbeiding av årsplaner for 2011. Det er en utfordring å sikre tildelingen av kommunale tilskudd i henhold til forvaltningsloven. Det må derfor foreligge en delegasjonsfullmakt som sikrer at idrettsrådet opptrer på vegne av Stavanger kommune. Videre må opplysningsplikten vedrørende klageadgang og klagefristen på tre uker bli tilstrekkelig opplyst om til idrettslagene. Disse problemstillingene er noe kommunen må se nærmere på i saken som vil bli lagt frem for Kommunalstyret for kultur og idrett til høsten. Ungdom og fritid har endret praksis når det gjelder tilsagn på tilskudd. Det blir nå gitt informasjon om rett til å klage på vedtak. Det burde i gjennomgangen av tilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett vises til fritidstilbud knyttet til Skolefritidsordningen, likeledes at Kulturskolen (skolekorps og skolekor) og Kulturavdelingen også forvalter tilskudd til barn- og unge. Rådmannen vil presisere at Stavanger kommune er positiv til brukerundersøkelser og tror disse kan være til stor nytte for kommunen. Idrettsavdelingen skal blant annet tidlig høst 2010 gjennomføre en ny brukerundersøkelse for å måle brukertilfredsheten blant lederne i idrettslagene. Gemini melding systemet slik det har fungert frem til nå, har ikke idretten i Stavanger tatt i bruk. Stavanger kommune håper at Gemini melding skal bli tatt i bruk av idretten når det blir utviklet en WEB versjon der en kan bruke mobilen til å melde fra. I rapporten sies det at det er overraskende lavt antall mottakere som driver med kulturaktivitet i tradisjonell forstand blant mottakere av driftstilskudd. Rådmannen vil vise til følgende punkter: Tilskuddet tildeles etter bestemte kriterier som avgrenser søkermassen. Stavanger kommune har bestemt at skolekorps og skolekor får økonomisk støtte av ordninger som forvaltes av kulturskolen. Disse har ikke rett på støtte fra Ungdom og Fritid. For den yngste aldersguppen ( 6-12 år) begrenser Ungdom og Fritid sitt ansvar seg til å tildele kommunale tilskuddsmidler og stille med gratis lokaler. Det blir i rapporten vist til at aktivitetstilbudet til barn og unge pådro seg et samlet merforbruk på rundt 4 mill. i 2009. Med bakgrunn i dette er det blitt gjort en gjennomgang av budsjett og regnskap på virksomhetsområdet. Merforbruket kan forklares med ekstra utgifter i forbindelse med virksomhetens flytting til nye kontorlokaler i Nygaten 1, og at det har vært underbudsjettering på enkelte områder. Tilbudet til barn og unge - 7 - Stavanger kommune

Tilbudet til barn og unge - 8 - Stavanger kommune

RAPPORTEN Tilbudet til barn og unge - 9 - Stavanger kommune

1.1 INNLEDNING Tilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett berører tre ulike avdelinger i Stavanger kommune: Oppvekst og levekår, Bymiljø og utbygging samt Kultur og byutvikling. Kultur- og idrettstilbud på fritiden er ikke lovpålagt. Kommunen har dermed stor frihet til å utforme sin politikk på området. Samtidig er det frivillige private engasjementet sterkt framtredende. Satsing på kultur og idrett kan vurderes både som en investering i langsiktig samfunnsutvikling og som viktige her-og-nå opplevelser. Utover det, medfører den voksende byen press på fritidsaktiviteter, særlig på idrettsområdet. Formålet med dette prosjektet er å kartlegge idretts- og kulturtilbudet til barn og unge i Stavanger kommune, vurdere samarbeidsrelasjonene internt i kommunen, og mellom kommunen og et utvalg organisasjoner, lag og foreninger. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget 20.01.2009. I tillegg til formålet, framgår det også av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares 1 : 1. Hvilket kultur- og idrettstilbud finnes for barn og unge i Stavanger kommune? 2. Hva er kommunens mål for fritidstilbudet til barn og unge innenfor kultur og idrett? Hva er resultatene? 3. Hvor mye ressurser brukes på de ulike tilbudene, og hvor mange benytter seg av dem? Kostnad for forbruker. 4. Hvordan er kultur- og idrettstilbudet til unge organisert og styrt? 5. Hvordan er samarbeidsrelasjonene internt i kommunen, og mellom kommunen og organisasjoner, lag og foreninger? 6. Hvordan foregår tildelingen av tid til idrettsanlegg, haller etc.? Vurdere kriteriene for tildeling av støtte. Kulturtilbudet til barn og unge skjer både som kommunalt tilbud og fra frivillige og profesjonelle organisasjoner. Det finnes tilbud drevet av kommersielle leverandører, og det finnes ikke-kommunale organisasjoner som mottar tilskudd over kommunale budsjett (eks. Stavanger Museum og Rogaland Teater). Kultur og fritid er et område som grenser mot idrett i flere sammenhenger. Som eksempel kan nevnes et fritidstilbud som Åpen hall i flerbrukshaller. Idrettstilbudet til barn og unge innebærer organisert (i regi av idrettslagene) og egenorganisert idrett (eks. publikumsbading). Det er i hovedsak snakk om breddeidrett, men det finnes også aktive innen eliteidrett i aldersgruppen under 20 år. Prosjektet har en avgrensning mot de aktivitetene som kan sies å gå under kategoriene friluftsliv og lek. 1 Rekkefølgen er her justert noe og samsvarer med avsnittene utover i rapporten. Tilbudet til barn og unge - 10 - Stavanger kommune

Fysisk aktivitet kommer innenfor definisjonen av idrett avhengig av hvor aktiviteten foregår. Aktivitet barn og unge driver i utendørs idrettsanlegg og idrettshall er inkludert i våre undersøkelser, men vi har utelatt bruken av nærmiljøanlegg. Kultur- og fritidstilbudet innenfor skole- og fritidsordningen og Kulturskolen holdes av praktiske årsaker utenfor prosjektet. Hovedfokus er på fritidstilbud innenfor kultur og idrett etter skoletid. Med barn og unge menes personer i alderen 6-20 år i prosjektmandatet. Innen kulturtilbudet er det naturlig å utvide aldersgruppen opp til 25 år, siden det gis kommunale tilskudd til barne- og ungdomsforeninger for medlemmer opp til denne alderen. Tilbudet til barn og unge - 11 - Stavanger kommune

1.2 FAKTA OG VURDERINGER 1.2.1 HVILKE ROLLER HAR KOMMUNEN? Kultur- og idrettsområdet er et av de minst lovregulerte av kommunens aktivitetsområder, og utgjør dermed et stort mulighetsrom for utøvelse av lokalpolitikk. Begrensningene settes ut fra lokalpolitiske valg, men også av kommunens økonomi, all den tid denne type formål er i konkurranse med f.eks. rettighetsbaserte sektorer. Kommunens involvering er mangesidig, noe vi har forsøkt å illustrere i denne figuren: Infrastruktur Personell Penger Haller F.eks. svømmehaller og idrettshaller Anlegg F.eks. fotballbaner Bydelshus mv F.eks. bydelshus, ungdomshus, motorsenter Infrastruktur 2 F.eks. hallbetjenter, renholdere Innholdet i tilbudet F.eks de som arbeider med tilskudd, fritidskonsulenter Anlegg Medlem Prosjekt Støtte til lag som har egne anlegg, billig husleie til andre Ordinær medlemsstøtte til lag og foreninger Støtte til særskilte tiltak Mens ovenstående helst viser til utgifter over driftsbudsjettet, involverer kommunen seg også i investeringer og utvikling av det samme. F.eks kommunedelplaner, investeringsprosjekter, tippemidler 1.2.2 HVORDAN ER KULTUR- OG IDRETTSTILBUDET TIL BARN OG UNGE? Det samlede tilbudet til barn og unge i Stavanger innenfor kultur- og fritidsområdet og idrettsområdet er generelt preget av stort mangfold, stor grad av frivillig innsats og en bevissthet blant ansvarlige i kommunen om å oppnå resultater på tvers av skiller som kultur/idrett og offentlig/privat (frivillig). Samarbeid på tvers av disse skillelinjene er med på å sikre gode kommunale tjenester, og samtidig legge til rette for en stor frivillig innsats. Gjennom målformuleringer i sentrale plandokumenter er det politisk tilrettelagt for en satsing på lagspill, og administrasjonen synes i stor grad å ha fulgt opp intensjonene. Kommunen stiller lokaler, idrettshaller og idrettsanlegg gratis til disposisjon for frivillige organisasjoner og idrettslag, og tildeler en rekke tilskudd til organisasjoner og lag som har et tilbud til barn og unge. 2 Ansatte som driver med forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, men også planlegging og prosjektledelse ved nyanlegg. Tilbudet til barn og unge - 12 - Stavanger kommune

1.2.2.1 RESULTATER INNEN KULTUR- OG FRITIDSTILBUDET For den yngste aldersgruppen (6-12 år) begrenser Ungdom og fritid (under Oppvekst og Levekår) sitt ansvar seg til å tildele kommunale tilskuddsmidler og stille med gratis lokaler. Blant de 70 barne- og ungdomsorganisasjonene som mottok driftstilskudd i 2009, er menigheter i bydelene den største gruppen, fulgt av speiderforeninger i bydelene. Det lave antall mottakere av driftstilskudd som driver med kulturaktivitet i tradisjonell forstand, er noe overraskende. Svaret ligger muligens i at de kommunale tilbudene på disse områdene (som kulturskolen) er godt utbygd i Stavanger. Det er også andre støtteordninger, som Kulturavdelingens tildeling til utøvere av rytmisk musikk og til kor og korps som i større grad treffer denne kategorien frivillig kulturtilbud. Ansatte i Ungdom og fritid tildeler både tid i lokale kulturbygg (bydelshus) og tilskuddsmidler til barne- og ungdomsorganisasjoner. Den andel barn og unge utgjør av brukere av bydelshus/fritidssenter, varierer svært mye. Retningslinjene som ligger til grunn for tildelingen prioriterer barn og Tabell 1 Organisasjonene som mottok driftstilskudd i 2009 AWANA Club, AKKS Stavanger, Barne- og ungdomsteateret, Bekkefaret menighet, Bekkefaret KFUK-KFUM speidere, Boy Scouts of America, Baptistkirkens barne- og ungdomsarbeid, CISV Stavanger, Domkirken menighet, Engøyholmen KFUK-M sjøspeidere, Frikirken barne- og ungdomsarbeid, Gausel menighet, Frelsesarmeen, Hundvåg II KFUM KFUK, Hagelaget Svithuns barnelag, Hinna menighet, 1. Hinna KFUK KFUM, Hundvåg menighet, Hafrsfjord menighet, IMI kirken, KRIK Krosshaug, Kampen KFUK-M speidere, Kvinnegruppa Ottar, Kvernevik kulturforum, Kannik Rock Project, Madlaspeiderne, Madlamark KFUM-K speidere, Midjord Barnetreff, North Sea Baptist Youth Club, NMS U (Det norske misjonsselskap), Norsk Folkehjelp, Norsk Luthersk Misjonssamband, Nors Kr Student- og skoleungdomslag, Menigheten Karisma senter, Stavanger Røde Kors, Norsk-Tysk selskap familiegruppe, Madlamark menighet, Sol aktivitetsklubb, Stavanger KFUM-KFUK Ynglingen, Stavanger speiderne NSF, Stavanger Metodistkirke, Sunde menighet, Svithuns Husflidslag, Sirius Kultur og utdanningsforening, Stav og Rog Jeger og fiskeforbund, Stavanger søndagsskoleforening, St. Johannes menighet, Stokka kires barne-og ungdoms arbeid, St. Petri menighet, Stavanger turistforening, 25. Stavanger KFUM-KFUK, Suomi Seura Rogaland, St. Svithun Katolske Kirke, Stavanger sjakklubb ungdom, Stavanger Humanistiske speidergruppe, Stavanger Fremskrittspartis Ungdom, Stavanger International Church, Stavanger Unge Venstre, Tasta menighet, Teateret Mitt, Tasta KFUK- KFUM speidere, Tjensvoll KFUK-KFUM speidere, Tjensvoll menighet, Tasta miniklubb, Ungdomsklubben Sunde bedehus, USA Girl Scouts Overseas Stavanger, Vardeneset menighet, Varden menighet, Varden KFUM- KFUK speidere, Warp Crew unge på topp, men gruppen har trolig forskjellig behov i ulike bydeler. Enkelte senterledere har inngått avtale med barnehager, barselgrupper/spedbarnsgrupper/mor og barngrupper. Faste leietakere søker om å leie bydelshusene innen 1. mai hvert år, senterleder i hvert hus innstiller, og bydelsutvalgene foretar endelig innstilling. Hvordan fordelingen mellom gruppen barn 0-12 år er i forhold til gruppen ungdom 13-25 år, varierer mye i de bydelshusene der gruppene er spesifisert (på revisjonstidspunktet bare i Fritid Øst). Midjord og Gausel er bydelshus som har en stor andel barn blant de unge besøkende. Fritid Vest har nå innført samme praksis som Fritid Øst når det gjelder å spesifisere gruppene barn og unge for seg. Inndelingen i en barnegruppe og ungdomsgruppe i besøkstallene vil være et nyttig verktøy for å finne et mønster i det tilbudet som gis i de ulike bydelene. Ungdom og fritid sin definerte målgruppe er ungdom i aldersgruppen 13-25 år. Samtidig har visjonen til Ungdom og fritid også med barn i teksten. Både Fritid Vest og Fritid Øst har klubbtilbud (juniorklubb) til barneskoleelever (5. -7. klasse). Denne aktiviteten Tilbudet til barn og unge - 13 - Stavanger kommune

er i flere av tilfellene ledet av senterleder og fritidsleder sammen. Videre har flere av bydelshusene et mangfoldig arrangementstilbud til denne aldersgruppen. Dette kan også ses på som å støtte opp om hovedmålet om at problemutvikling skal oppdages og stanses tidligst mulig. Dessuten vil dette være et godt tilfang til rekruttering. Det er mange forhold som kan spille inn når det gjelder vektingen av aldersgruppene barn (0-13 år), ungdom (13-18 år), unge (18-25 år) og voksne i de forskjellige bydelstilbudene. En kartlegging av behov i de ulike nærmiljøene vil kunne være et nyttig verktøy for å avklare om en har fordelt ressursene i form av personalinnsats og lokaler til disposisjon formålstjenlig. Kommunens visjon sammen for en levende by stiller høye krav til deltakelse fra innbyggere og brukere av de kommunale tilbud. Barne- og ungdomsgruppens mulighet til å påvirke de kommunale tjenester har et forbedringspotensial. Det at det ikke er gjennomført brukerundersøkelse som en del av balansert målstyring i Ungdom og fritid, kan oppfattes som en svakhet når det gjelder styring og kontroll. Politisk nivå sine begrensede muligheter for oversikt over resultater på tjenestekvalitet, kan tenkes å føre til mangelfullt beslutningsgrunnlag. Målstyringen blir ikke så balansert når en sentral del mangler. Måling (og sammenligning) av sammenheng mellom økonomi, medarbeidertilfredshet og sykefravær gir ikke informasjon om kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Tabell 2 Skjematisk oversikt over kultur- og fritidstilbudet for ungdom, drevet av fritid Bydel Bydelshus/fritidssenter Fritidstilbud Hillevåg Bekkefaret bydelshus Fritidsklubb (tirsdag, fredag) (Bydekkende) Tjensvoll bydelshus Motorsenteret Bekkefaret bydelshus Fritid for utviklingshemmede, RUF Ungdommens Motorsenter Rockcomp Hinna Gausel bydelshus Step In (hele uken) Hundvåg Øyahuset Fritidsklubb (tirsdag, torsdag, lørdag, søndag) (Bydekkende) Øyahuset Rockcomp Madla Madla bydelshus, Kvernevik fritidssenter Fritidsklubb (tirsdag, lørdag) Fritidsklubb (tirsdag, fredag) (Bydekkende) Kvernevik fritidssenter Rockcomp Storhaug Midjord bydelshus Åpen hall/ Skatehall* Ikke ordinære ungdomstilbud Fredager/ hele uken Tasta Tasta bydelshus Fritidsklubb (tirsdag, torsdag, fredag) (Bydekkende) Tasta bydelshus Rockcomp Sentrum Ungdommens kulturhus Metropolis (ettermiddag/kveld hele uken) Ungdoms deltakelse i utforming av de ulike kommunale tilbud synes å variere i stor grad. Siden det ikke er formelt medlemskap i fritidsklubbene, er det heller ikke noe formelt medlemsdemokrati gjennom valgt styre. Brukermedvirkning gjennom prosjektorganisering er preget av engasjement i tilknytning til konkrete arrangement. Dette er tydelig tilpasset de ønsker ungdom har for deltakelse, og de interesser som kommer fram i løpende dialog med brukere. Planer om å prøve ut klubbstyrer etter modell fra Sola i utvalgte bydelshus, vil gi grunnlag for evaluering av erfaring fra disse. Ved å opprette en tilsvarende overbygning for de kommunale fritidsklubbene som Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) er for de frivillige organisasjonene, vil Tilbudet til barn og unge - 14 - Stavanger kommune

en kunne oppnå større grad av skolering og innflytelse over prioriteringer og retning videre. For de frivillige organisasjonene fungerer BUK-styret i dag som et viktig og nyttig overordnet organ. En virksomhetsplan vil trolig sikre større grad av samsvar mellom sentrale resultatmål og lokale resultatmål. De generelle mål som er fastsatt er i stor grad gjenspeilt i de forskjellige bydelstilbud sine årsplaner. Det er derimot ikke særlig samsvar mellom ungdomskulturhuset Metropolis sine resultatmål og de sentrale. Felles for alle tiltak utenom to, er at det er manglende samsvar mellom årsplan og årsmelding. Ved større grad av samsvar mellom årsplan og årsmelding vil hver enkelt enhet i virksomheten, avdelingsledere i Fritid og virksomhetsleder sin bevissthet om resultatoppnåelse trolig øke. Ressurstildeling innenfor budsjettrammene til Ungdom og fritid på grunnlag av resultatoppnåelse og behov gjør årsmeldinger til et svært sentralt verktøy. Dessuten vil synliggjøring av resultater og behov være nødvendig for å øke rammen i budsjett. Større samsvar mellom Ungdom og fritid sine årsplaner og årsmeldinger vil da trolig være en forutsetning. Ressurser stilt til disposisjon gjennom budsjett for 2009 og regnskap viser stor variasjon mellom de ulike tiltak sin evne til å holde seg innenfor budsjett. Madla bydelsteam brukte over 200 000 kr mindre enn budsjettert mens Ungdom og fritid Kvernevik brukte nesten 1,8 mill. kr mer enn budsjettert. Metropolis brukte nesten 1,9 mill. kr mer enn budsjettert. Kommunen pådro seg et samlet overforbruk på rundt 4 mill. kr for aktivitetstilbud til barn og unge. Sammenligningene av regnskapstall som gjøres mellom bydelene som grunnlag for å prioritere, kan føre til konklusjoner om at enkelte tiltak er underbudsjettert i forhold til aktivitet, eller har for lite inntjening pga. manglende aktivitet. I begge tilfellene kan det argumenteres for at det er behov for økte ressurser, men begge kan gjerne ikke oppnå dette. Underforbruk kan tilsvarende tenkes å skyldes for lite aktivitet i forhold til budsjett eller større inntjening av ulike årsaker. Vi har notert oss at tilbudene i stor grad er gratis for brukerne. Resultatene de ulike tiltakene og virksomheten skal måles etter, vil i stor grad avhenge av overordnede mål og organisering. De fleste tilbudene har mål om å ha inkluderende møteplasser, og ledere mener tiltakene de har ansvar for, er inkluderende. Ungdom og fritid kan tilby et samordnet tilbud til en sammensatt ungdomsgruppe. Sammen med avdeling Barn og unge er en innen oppvekstfeltet godt rustet til å oppdage og stanse problemutvikling tidlig. Samarbeid internt i virksomheten, samarbeid mellom fritidstiltak og skolene i bydelene og samarbeid med idrettslag, lag og foreninger, natteravner, politi osv., bidrar til at Ungdom og fritid når ut veldig bredt. Kombinasjonen av å treffe bredt i ungdomsgruppen med allmenne tilbud innen for eksempel musikk og motor, samtidig som det tilrettelegges spesielt for unge som sliter, har psykiske vansker eller er utviklingshemmet, indikerer at det samlede tilbudet er Tilbudet til barn og unge - 15 - Stavanger kommune

både inkluderende og samordnet. Samordning mellom kultur- og fritidstiltakene og frivillige lag og foreninger er muligens begrenset av manglende informasjon og dialog. Det er generelt fokus på å øke samhandlingen med det frivillige gjennom planer, og enkelte bydeler (for eksempel Storhaug, Hundvåg og Tasta) har gode resultater å vise til når det gjelder samarbeid om prosjekter og arrangementer. Revisjonen kan ikke konkludere med om de ulike tiltakene er attraktive, selv om årsmeldinger, rapportert økning i besøkstall og lederes utsagn kan tyde på det. En kan likevel slå fast at Ungdom og fritid involverer og legger til rette for medvirkning. Involvering og medvirkning synes å være sentralt i måten en jobber på, og ansattes opplæring i metodikk på området. Dette er et viktig element i å oppnå attraktive tjenester. Tjeneste- og kvalitetsstandard utformet på grunnlag av de behov som ungdom har, og ungdommenes egen vurdering av tilbudet på grunnlag av denne, vil kunne gi grunnlag for å konkludere om kultur- og fritidstilbudet er attraktivt. Bydekkende tilbud som RUF, Rockcomp og Ungdommens Motorsenter er kvalifiserende. Disse tilbudene er gjennom samarbeid med skoler også formelt kvalifiserende. 1.2.2.2 RESULTATER INNEN IDRETTSTILBUDET Vei, park og idrett (under Bymiljø og utbygging) er som tilbyder av bemannede idrettshaller og vedlikeholdte idrettsanlegg, bestiller av tjenester fra Stavanger eiendom og Natur- og idrettsservice KF. Når det gjelder tildeling av treningstid, driftstilskudd og tilbud om Åpen hall og skating, er idrettsadministrasjonen avhengig av idrettsalliansene, Idrettsrådet Stavanger, og Ungdom og fritid. Idrettslagene, alliansene og idrettsrådet forholder seg til Idrettsseksjonen når det er noe de ønsker eller er misfornøyd med. Idrettsseksjonen ivaretar sin nøkkelrolle når det gjelder å legge praktisk til rette for idrettslagenes aktiviteter, og å utforme idrettspolitikken i Stavanger kommune på en god måte. Samarbeidet med sentrale bidragsytere synes stort sett å fungere bra, men organiseringen innebærer også utfordringer. Tilbudet til barn og unge - 16 - Stavanger kommune

Figur 1 Antall kommunale idrettshaller og utendørsanlegg i bydeler 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Haller Utendørsanlegg Idrettstilbudet kommunen tilbyr er omfattende, sammensatt og gjenstand for stor interesse. De rett i underkant av 90 idrettslagene, som gir et tilbud til nesten 19 000 medlemmer mellom 6 og 19 år, stiller høye krav, og interessene til forskjellige idretter og lag er ofte motstridende. Presset på idrettsfasiliteter er veldig stort som en følge av at behovet er mye større enn tilbudet. Innen fotball er det særlig stort press på treningstid på kunstgressbaner. I flerbrukshaller er det særlig håndballen som signaliserer stort misforhold mellom behov og tildelt treningstid. Hvordan yngre lag kommer ut i klubbenes viderefordeling av treningstid, vites ikke siden oversikter bare viser treningstider fordelt på klubber. Klubbene står fritt i tildelingen av treningstid, selv om kriterier som prioriterer barn og unge og jenter er veiledende. Det kan i prinsippet være store misforhold mellom treningstimer klubbene får beregnet på grunnlag av medlemmer mellom 6 og 19 år, og den treningstid disse får tildelt. Tabell 3 Idrettslag med medlemmer i aldersgruppen 6-19 år (Medlemstall over 500 for gruppen til og med 19 år er tatt med) Brodd (528), Buøy, Forus & Gausel, Frisinn, Madla (748), Sunde (528), Tasta, Ullandhaug, Vardeneset, Vaulen og Øyane, FK Vidar (569), Hinna fotball (599), Hinna friidrett, Hinna håndball, Hinna volleyball, Hundvåg fotball (681), Hundvåg håndball, Hundvåg karate, IL Skjalg, KFUM fotball, KFUM håndball KFUM volleyball, Madla svømmeklubb (924), NJ Sportsdanseklubb, Rogaland Rideklubb, Siddis hockey (525), Siddis trim/ turnforening, Siddis sportsklubb, SIF fotball, SIF håndball, Skiforeningen Stavanger, Stavanger badminton, Stavanger basketball, Stavanger cricket, Stavanger golf, Stavanger Haik, Stavanger Ju Jitsu, Stavanger Judo, Stavanger kajakk, Stavanger karate, Stavanger kunstløp, Stavanger pistol, Stavanger roklubb, Stavanger seilforening, Stavanger skytterlag, Stavanger stupeklubb, Stavanger svømmeklubb, Stavanger sykleklubb, Stavanger Taekwon-do, Stavanger tennis (524), Stavanger turnforening (1243), Stavanger vannpolo, Svithun Biljardklubb, Tasta håndball, Tasta turn, Tastavarden HK, Tjensvoll FK, Vardeneset BK (631), Viking fotball (705), Viking hockey, Viking håndball Tildelingskriteriene er godt forankret i idretten gjennom enstemmig vedtak i styret i idrettsrådet og idrettsalliansene, og kretsene/regionene vurderer også endringene som positive. Håndballen sine innvendinger mot faktisk resultat av tildeling av treningstid Tilbudet til barn og unge - 17 - Stavanger kommune

er det antakelig begrenset hva en kan gjøre noe med, men det er likevel viktig at innspill blir vurdert. Tidsbruk og prioritering av tildeling av treningstid til allianser på våren, er eksempel på forhold som idrettsavdelingen med fordel kan se nærmere på. Samarbeidet med idrettslag og Ungdom og fritid om tilbudet Åpen hall bidrar til å leve opp til visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle og tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i lokalmiljøene til ungdom ( ) gjennom å legge til rette for aktiviteter som basketball, håndball, skate, turn, klatring( ). Den såkalte egenorganiserte idretten er sentral for måloppnåelse innen idretten. Det er lagt til rette for egenorganisert idrett, særlig i de nye idrettshallene og nærmiljøanlegg i tilknytning til disse. Publikumsbading i svømmehaller synes, med unntak av Hetlandshallen, å være relativt høyt prioritert kapasitetsmessig. Ungdom og fritid bidrar til å følge opp skateaktivitet på Storhaug, og dette, sammen med bydekkende tilbud for skating på Tasta, er behandlet i ny kommunedelplan for idrett. Det synes likevel som om disse aktivitetsmulighetene, sammen med andre egenorganiserte aktiviteter, ikke i særlig grad er gjort allment kjent. Området synes å komme i en posisjon mellom idrettsadministrasjon og fritidsadministrasjon uten avklart ansvar. Presentasjonen på Internett sier for eksempel ikke noe om muligheter for egenorganisert aktivitet i hallene, og skateanlegg/hall er heller ikke presentert på revisjonstidspunktet. Visjonen sammen for en levende by sine krav til deltakelse fra innbyggere og brukere må i stor grad kunne sies å være etterlevd på idrettsområdet. Forvaltning av idrettspolitikk skjer i tett samarbeid med idretten. Idretten blir gjennom Idrettsrådets styre involvert i utforming av mål og ønsker for fordeling av tilskuddsmidler. Idrettspolitisk konferanse gir en god mulighet til å presentere idrettens prioriteringer før endelige føringer skal vedtas politisk. En prinsipiell diskusjon om hvilke oppgaver Idrettsrådet skal ta hånd om og hva som skal ligge til idrettsadministrasjonen i kommunen, viser klare utfordringer for et organ som opererer på grensen mellom frivillighet og offentlig forvaltning. Brukerundersøkelsen høsten 2008 var første skritt for å få direkte tilbakemelding på de idrettstjenestene kommunen tilbyr. Som et resultat av tilbakemeldingene er det gjort endringer for de deler av drift og vedlikehold av idrettsanlegg som kom dårligst ut. Det som i årsprogram for 2009 ble satset på som fokusområder, synes å ha gitt resultater. Ny brukerundersøkelse i 2010 vil vise i hvilken grad disse tiltakene viser igjen i idrettsledere sin tilfredshet med kommunen sitt idrettstilbud. Det er et forbedringspotensial når det gjelder å nytte de kommunikasjonsmulighetene som finnes mellom brukere av idrettstjenester og idrettsadministrasjon. Som et resultat av at den løpende kontakten med brukere utelukkende foregår via e-post og telefon, og ikke gjennom det elektroniske meldingssystemet, går en glipp av direkte registrering og måling av brukertilfredshet. Tilbudet til barn og unge - 18 - Stavanger kommune

1.2.3 ER RETNINGSLINJENE I HENHOLD TIL FORVALTNINGSMESSIGE PRINSIPPER? ER KRITERIENE FOR TILDELING AV STØTTE FORMÅLSTJENLIGE? Forvaltningsloven gjelder iht. 1 den virksomhet som drives av forvaltningsorganer ( ). Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak ( ). Enkeltvedtak er etter 2 et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Vedtak om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner og idrettslag er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Ingen av svarbrevene inneholder formuleringer om klageadgang etter 28 i forvaltningsloven. Dette er et brudd på forvaltningsmessige prinsipper. Det er administrasjonen i Ungdom og fritid som saksbehandler tilskuddsordningene innenfor kultur- og fritidsområdet. Rådgiver med ansvar for tildeling av tilskudd har gitt tilbakemelding om at nye svarbrev nå inneholder formuleringer om klageadgang. Innen idrettsområdet er ansvaret for tildeling av kommunalt driftstilskudd delegert til idrettsrådet. Det er et godt prinsipp at Stavanger idrettsråd og Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) som sammenslutninger av frivillige organisasjoner, står bak de retningslinjene som gjelder for fordeling av ressurser. Vedtatte interne retningslinjer viser seg også å sikre en god og riktig behandling gjennom god praksis i fordelingen av ressurser (som for eksempel driftstilskudd). Det bør forutsettes at administrasjonen får tilstrekkelige opplysninger om bruk av midlene fra de frivillige organisasjonene. Det bør sikres at idrettslag og barne- og ungdomsorganisasjoner dokumenterer at midlene faktisk går til å legge til rette for aktivitet for barn og unge. Administrasjonens behov for kontroll av bruken av midlene vil dermed bli mye mindre enn den er i dag. Tilbudet til barn og unge - 19 - Stavanger kommune

VEDLEGG Tilbudet til barn og unge - 20 - Stavanger kommune

Om forvaltningsrevisjon Rogaland Revisjon IKS I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på www.rogaland-revisjon.no. Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Lars Staveland under ledelse av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon Bård Humberset. Revisjonskriterier og metode Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Forvaltningsloven Formuleringer i Kommuneplan 2006-2021 og Handlings- og økonomiplan 2009-2012 Politiske vedtak i Kommunalstyret for miljø og utbygging, Kommunalstyret for kultur og idrett og Kommunalstyret for oppvekst Årsbudsjett 2007, 2008 og 2009 Det er i all hovedsak kommunen sine egne overordnede målsettinger og vedtak som utgjør revisjonskriterier innenfor det aktuelle området. I og med at forvaltningen av ressurser innen kultur og idrett for barn og unge innebærer enkeltvedtak blir også Forvaltningsloven anvendt som norm. Metodisk er det benyttet intervju og dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). Flere av problemstillingene er av ren beskrivende art, og det er dermed ikke snakk om å vurdere faktiske funn opp mot revisjonskriterier. Andre problemstillinger blir undersøkt på grunnlag av revisjonskriterier nevnt foran. Innen Bymiljø og utbygging har vi intervjuet ansatte i Idrettsseksjonen. Innen Oppvekst og levekår har revisjonen intervjuet ansatte i Ungdom og fritid. Revisjonen har ikke intervjuet ansatte innen Kultur og byutvikling, og har ikke foretatt en kartlegging av de tilskudd Kulturavdelingen tildeler til gruppen barn og unge. Dette innebærer at tilskudd til kor og korps, kulturarrangementer, museum, Rogaland teater, kunstskole, det kommunale foretaket Sølvberget og rytmisk musikk ikke er tatt med i dette prosjektet. Vi har heller ikke inkludert kulturarbeidet som skjer i regi av skolenes og barnehagenes ordinære tilbud. Av representanter for organisasjoner, lag og foreninger har vi intervjuet ledere for de to hovedinteresseorganisasjonene for idrettslag og barne- og ungdomsforeninger; Idrettsrådet Stavanger og Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg Stavanger. Videre er ledere for idrettsallianser og idrettskretser/regioner intervjuet. Faktainnsamling er i hovedsak gjennomført høsten 2009, med analyser og utskriving gjennom vinteren 2010. En del oppdateringer er imidlertid lagt inn for å fange opp helårsvirkninger for 2009. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Tilbudet til barn og unge - 21 - Stavanger kommune

Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester Rogaland Revisjon IKS Løkkeveien 10 4008 Stavanger Tlf 40 00 52 00 Faks 51 84 47 99 www.rogaland-revisjon.no