MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 61/10 10/790 REVIDERING AV FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER

Gamvik kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Mehamn Arctic Hotel Møtedato: 22.12.2010 Tid: 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 61/10 10/790 REVIDERING AV FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER 62/10 10/917 PROSJEKTDELTAKELSE - MIDT-FINNMARK HELSEHUS 63/10 10/918 HANDLINGSPLAN 2011 - GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF 64/10 10/920 GODKJENNING AV NYTT REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Mehamn, 16.12.10 Marius Nilsen ordfører

REVIDERING AV FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: 231 M10 Arkivsaksnr.: 10/790 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/10 Kommunestyret 04.11.2010 61/10 Kommunestyret 22.12.2010 Rådmannens innstilling : Gamvik kommunestyre vedtar forslag til revidert forskrift for vann- og avløpsgebyrer. GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre 22.12.2010 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 1. juli 2010, og forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004, sist endret 21. juni 2010. I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og erklæringer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gamvik kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: - Gebyrregulativ - Serviceerklæring - Sanitærreglement - Bestemmelser for bruk av vannmåler 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. Side 2 av 22

3 DEFINISJONER Abonnent: - Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i Grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. - Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av Plan- og bygningslovens kapittel 27 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: - Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og - Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og privat/offentlig næringsvirksomhet. Bruksendring krever eget vedtak etter plan- og bygningsloven. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Husholdningsabonnenter: Side 3 av 22

Abonnenter på vann og avløp med eiendom som benyttes til boligformål. Næringsabonnenter: Abonnenter på vann og avløp med eiendom som benyttes til næringsvirksomhet og kombinasjon av næring/boligformål. Her inngår offentlig og privat næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket eller kommunen. Sanitærreglement: Bestemmelser som ivaretar det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen som eier av vann- og avløpsanlegg og tjenesteleverandør, og den enkelte abonnent. Serviceerklæring: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tilleggsgebyr: Gebyr som belastes abonnenten ved avvikende bruk av vann- og/eller avløpstjenesten, samt der abonnenten ikke etterkommer krav om utbedringer av private anlegg knyttet til kommunal vann- og/eller avløpsledning. Størrelsen på gebyret gjenspeiler kostnader knyttet til den avvikende bruken eller konsekvensen av å ikke etterkomme kommunens krav, og avgjøres som enkeltvedtak. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 4 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Side 4 av 22

Årsgebyr Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr 5 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangs oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. 6 ÅRSGEBYR Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. ABONNEMENTSGEBYR Abonnementsgebyret skal dekke 50 % av de totale kostnader forbundet med vann Og avløpstjenester. Abonnementsgebyr beregnes i henhold til forholdsvis kapasitet av vannforsyning Og avløpstjenester som husholdningsabonnenter og næringsabonnenter opptar. Kapasiteten fastslås gjennom hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp. FORBRUKSGEBYR Forbruksgebyret skal dekke 50 % av totale kostnader forbundet med vann- og avløpstjenester. Eiendommer som benyttes til næringsvirksomhet eller en kombinasjon av næring/boligformål skal betale etter målt forbruk (næringsabonnenter). Se Bestemmelser for bruk av vannmåler. Husholdningsabonnenter betaler faktisk målt forbruk evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3. Side 5 av 22

Omregningsfaktor for stipulert forbruk settes til 1,5 m3/m2. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 7 LEIE AV VANNMÅLER For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av Gebyrregulativet. 8 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersom eiendommen ikke er utstyrt med vannklosett, kan det gjøres fradrag i forbruksgebyret på 50 %. Fradraget bestemmes av rådmannen eller den han bemyndiger. Det gis for øvrig ingen reduksjon i årsgebyret for eiendommer som er tilknyttet kommunens vann- og avløpsnett, enten tilknytningen skjer direkte eller via felles stikkledning; jfr. definisjon i 3. Tilsvarende gjelder for eiendommer som kommunen bestemmer skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett; jfr. plan- og bygningsloven kap. 27. Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende eller besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag evt. fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene evt. besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene framkommer av kommunens Serviceerklæring. 9 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode. Side 6 av 22

Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr framkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 10 TILLEGGSGEBYR Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg innen gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen. For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og evt. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet. Gebyrets størrelse bestemmes av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet. 11 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Det skal ikke gis ferdigattest eller brukstillatelse for nybygg før engangsgebyret er betalt. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr faktureres samlet i terminbeløp. Fjoråret danner grunnlag for beregning av terminbeløp for forbruksgebyr. Avlesning av målt vannforbruk foretas jevnlig og minst én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto, basert på fjorårets forbruk. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste avlesing, avtales nytt à konto beløp. For fiskeindustrien og andre storforbrukere av vann foretas forbruksavlesning og fakturering én gang pr. kvartal. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt. Side 7 av 22

III. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 12 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen eller den han bemyndiger. 14 KLAGE Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. 15 IKRAFTTREDELSE Denne forskrift trer i kraft 01.01.2011 og erstatter samtidig forskrift av 30.08.2007. Behandling/vedtak i Kommunestyret den 04.11.2010 sak 54/10 Behandling: Vedtak: Gamvik kommunestyre vedtar forslag til revidert forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Revidert forskrift legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med gjeldende regler for forskriftsfastsettelser. Forskriften fremmes så for kommunestyret til endelig behandling. Revidert forslag lyder som følger: FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre 04.11.2010 i medhold av lov om kommunale vass- og Side 8 av 22

kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 1. juli 2010, og forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004, sist endret 21. juni 2010. II. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og erklæringer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gamvik kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: - Gebyrregulativ - Serviceerklæring - Sanitærreglement - Bestemmelser for bruk av vannmåler 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: - Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i Grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. - Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av Plan- og bygningslovens kapittel 27 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Side 9 av 22

Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: - Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og - Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og privat/offentlig næringsvirksomhet. Bruksendring krever eget vedtak etter plan- og bygningsloven. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Husholdningsabonnenter: Abonnenter på vann og avløp med eiendom som benyttes til boligformål. Næringsabonnenter: Abonnenter på vann og avløp med eiendom som benyttes til næringsvirksomhet og kombinasjon av næring/boligformål. Her inngår offentlig og privat næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket eller kommunen. Sanitærreglement: Bestemmelser som ivaretar det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen som eier av vann- og avløpsanlegg og tjenesteleverandør, og den enkelte abonnent. Side 10 av 22

Serviceerklæring: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Tilleggsgebyr: Gebyr som belastes abonnenten ved avvikende bruk av vann- og/eller avløpstjenesten, samt der abonnenten ikke etterkommer krav om utbedringer av private anlegg knyttet til kommunal vann- og/eller avløpsledning. Størrelsen på gebyret gjenspeiler kostnader knyttet til den avvikende bruken eller konsekvensen av å ikke etterkomme kommunens krav, og avgjøres som enkeltvedtak. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 4 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr 5 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangs oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Side 11 av 22

6 ÅRSGEBYR Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. ABONNEMENTSGEBYR Abonnementsgebyret skal dekke 50 % av de totale kostnader forbundet med vann og avløpstjenester. Abonnementsgebyr beregnes i henhold til forholdsvis kapasitet av vannforsyning og avløpstjenester som husholdningsabonnenter og næringsabonnenter opptar. Kapasiteten fastslås gjennom hovedplan for vannforsyning og hovedplan for avløp. FORBRUKSGEBYR Forbruksgebyret skal dekke 50 % av totale kostnader forbundet med vann- og avløpstjenester. Eiendommer som benyttes til næringsvirksomhet eller en kombinasjon av næring/boligformål skal betale etter målt forbruk (næringsabonnenter). Se Bestemmelser for bruk av vannmåler. Husholdningsabonnenter betaler faktisk målt forbruk evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk settes til 1,5 m3/m2. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog 8. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 7 LEIE AV VANNMÅLER For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av Gebyrregulativet. 8 AVVIK I ÅRSGEBYRET Side 12 av 22

Dersom eiendommen ikke er utstyrt med vannklosett, kan det gjøres fradrag i forbruksgebyret på 50 %. Fradraget bestemmes av rådmannen eller den han bemyndiger. Det gis for øvrig ingen reduksjon i årsgebyret for eiendommer som er tilknyttet kommunens vann- og avløpsnett, enten tilknytningen skjer direkte eller via felles stikkledning; jfr. definisjon i 3. Tilsvarende gjelder for eiendommer som kommunen bestemmer skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett; jfr. plan- og bygningsloven kap. 27. Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende eller besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag evt. fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene evt. besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene framkommer av kommunens Serviceerklæring. 9 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr framkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. 10 TILLEGGSGEBYR Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg innen gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen. For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og evt. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet. Side 13 av 22

Gebyrets størrelse bestemmes av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet. 11 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Det skal ikke gis ferdigattest eller brukstillatelse for nybygg før engangsgebyret er betalt. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr faktureres samlet i terminbeløp. Fjoråret danner grunnlag for beregning av terminbeløp for forbruksgebyr. Avlesning av målt vannforbruk foretas jevnlig og minst én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto, basert på fjorårets forbruk. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste avlesing, avtales nytt à konto beløp. For fiskeindustrien og andre storforbrukere av vann foretas forbruksavlesning og fakturering én gang pr. kvartal. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt. III. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 12 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 13 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen eller den han bemyndiger. 14 KLAGE Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Side 14 av 22

Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. 15 IKRAFTTREDELSE Denne forskrift trer i kraft 010111 og erstatter samtidig forskrift av 30.08.2007. Saksopplysninger: Forskriften har vært lagt ut til offentlig gjennomsyn på Gamvik kommunes hjemmeside og på servicekontoret, jfr. vedtak i kommunestyret 04.11.10. Det er ikke innkommet noen innsigelser/kommentarer til forskriften. Side 15 av 22

Sak 62/10 PROSJEKTDELTAKELSE - MIDT-FINNMARK HELSEHUS Saksbehandler: Jan Arne Kristiansen Arkiv: F20 &40 Arkivsaksnr.: 10/917 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/10 Kommunestyret 22.12.2010 Rådmannens innstilling : 1. Gamvik kommune skal ta aktivt del i prosjektet Midt Finnmark Helsehus sammen med Lebesby, Porsanger og Karasjok kommuner. 2. Kommunens egenandel i prosjektet, kr 50.000,- er innarbeidet i budsjett 2011. 3. Et lærings og mestringssenter rundt sykdommene KOLS/diabetes/overvekt på Nordkyn er disse to kommuners bidrag i Midt Finnmark Helsehus, jfr. det pågående arbeidet med forprosjekt som omfatter etablering av rehabiliteringssenter. Saksopplysninger: Faktaopplysning: Helse- og omsorgssjef Helge Nicolaisen i Porsanger skrev 040810 slik til blant andre samarbeidskommunene Karasjok, Gamvik og Lebesby: Med utgangspunkt i demografisk endring (aldersforskyvning), ufullstendig helsetjeneste til urbefolkning og ny helsereform (samhandlingsreformen) har kommuner i midt Finnmark, Helse Finnmark og utdanningsinstitusjonene innledet et samarbeid for å imøtekomme dette. Styrende myndigheter ønsker med samhandlingsreformen å oppnå at den forventete behovsveksten i en samlet helsetjeneste i større grad finner løsninger i kommunene. Det er med andre ord en villet politikk at kommunene, enten alene eller i samarbeid med andre sørger for en helhetlig tjeneste med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølgning. Et helhetlig pasientforløp hvor brukeren av ulike helsetjenester i størst mulig grad ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON) er en uttalt målsetning. Samhandlingsreformen har et sterkt fokus på forebyggende helsetjenester og det gis sentrale føringer på trinnvise steg mot en helhetlig helsetjeneste. I brev av 19.5.2010 fra helsedirektoratet til landets kommuner imøteser direktoratet en dialog med kommunene for å redegjøre hvilke områder det anbefales å styrke i tiden fremover. I brevet fremkommer også hvilke tiltak helsedirektoratet og Fylkesmannen har for å understøtte kommunenes arbeid. Bruk av midler til forebyggende helsetjenester i 2010 og senere år. Det følger av statsbudsjettet for 2010 at kommunene bør sikre det forebyggende arbeidet gjennom en tydelig organisatorisk plassering i kommunene og en god forankring i plan og budsjettsystemene. I denne sammenheng bør det prioriteres Side 16 av 22

Sak 62/10 oppbygging av kartleggingssystemer som gir oversikt over helsetilstanden og eventuelle faktorer som påvirker helsen. Oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer for utvikling av god eller dårlig helse er grunnleggende for å kunne prioritere og målrette tiltak effektivt. En slik oversikt er en forutsetning for at kommunens helse- og omsorgstjeneste kan være aktive bidragsytere i kommunale og interkommunale planprosesser. Helsedirektoratet anbefaler følgende prioriterte satsningsområder for 2010. 1. Kartlegge og utvikle oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer. 2. Etablering og utvikling av frisklivs- og mestrings tilbud overfor personer med økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner. 3. Styrkning av helsestasjon og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene i arbeidet med å styrke forebyggingsinnsatsen søker et nærmere samarbeid med andre kommuner. For det første omkring arbeidet med å utvikle en oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer. Et større befolkningsgrunnlag vil kunne gi mer inngående informasjon. Et interkommunalt samarbeid vil også være aktuelt med etablering og utvikling av ulike former for frisklivs- og mestrings tilbud. Det vises i denne sammenheng til utvikling av lokalmedisinske sentre. Mål og prosesser fremover. Formål. Midt Finnmark Helsehus (MFH) skal utvikle tidsriktige, kulturbeviste og etterspurte tjenester til befolkningen i midt Finnmark. MFH vil ha et særlig fokus på de ulike samfunnskulturer som finnes i kommunen. MFH vil utvikle desentraliserte løsninger som gjør regionen godt rustet til å ivareta formålet. Forankring. Helse Finnmark Foretaket har sin forankring i st. meld 47 og videre stortingets behandling i saken. Foretakene i særdeleshet forpliktes gjennom styrende dokumenter og kommende lovtekster. Porsanger kommune - har i kommunestyre den 5.5.2010 fattet følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å starte prosjektering av et helsehus som skal inneholde tidsriktige, kulturbeviste og etterspurte tjenester til befolkningen i midt Finnmark. Administrasjonen får i oppgave å fremforhandle avtaler med helseforetak, omkringliggende kommuner og utdanningsinstitusjoner. Rehabiliteringsperspektivet bør gis et særskilt fokus, da det offentlige tilbudet i fylket i dag er mangelfullt, og at området rehabilitering et nasjonalt satsningsområde. Side 17 av 22

Sak 62/10 Karasjok kommune har i kommunestyret 10.12.2009 fattet følgende vedtak: Kommunestyret ser positivt på samarbeid med andre kommuner for å vurdere større fremtidig samarbeid i forhold til samordningsreformen, jf invitasjonen fra Porsanger kommune for deltakelse i samarbeidsprosjekt. Kommunestyret vektlegger viktigheten av at Spesialisthelsetjenesten og Undervisningssykehjemmet trekkes inn i dette prosjektet. Kommunestyret i Karasjok vil og at det i dette prosjektet tas høyde for en etablering av et eget samisk rehabiliteringssenter til Karasjok. Dette senteret skal dekke området innen somatiske lidelser. Fagutdannede med samisk språk må være sentralt i dette prosjektet. Viktige milepæler i prosjektet er bl.a. å skape samarbeidsarenaer. Kommunestyret vil at i denne sak gjelder å komme i god dialog med bl.a. Sametinget og helseforetak ved at behov for egen samisk rehabiliteringssenter lokalisert til Karasjok. Rehabilitering er sentralt i stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen, som sannsynligvis blir vedtatt i Stortinget i løpet av 2010. Lebesby kommune Foreløpig administrativt forankret. Gamvik kommune - Foreløpig administrativt forankret. Nordkapp og Måsøy kommune mottar informasjon. Mål og prosesser i 2010/2011 I løpet av høsten 2010 bør det ansettes en prosjektleder samt en prosjektmedarbeider som utvikler MFH mot ferdigstillelse i 2014. Det nedsettes en styringsgruppe som har sitt utspring fra politisk nivå i kommunal del og fra styre på foretaksnivå. Videre nedsettes en arbeidsgruppe fra administrativt/faglig nivå fra kommunene, foretak og utdanningsinstitusjoner. Progresjon: Høst 2010 vinter 2011 1. Ansette prosjektleder og prosjektmedarbeider 2. Kartlegge og utvikle oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer 3. Kartlegge og ferdigstille interkommunal kompetanse 4. Utvikle interkommunal kompetansehevingsplan Side 18 av 22

Sak 62/10 Høst 2011 1. Utvikle og foreslå utvalgte tjeneste områder for interkommunal samhandling. 2. Oppstart for investerings og bemanningsdel for tilførte nye og endrete tjenester. 2011 2014. Progresjon og kompleksitet vil bestemmes i forhold til de samarbeidsavtaler som gjøres mellom kommunene i samarbeidsprosjektet og helseforetak. Videre vil styrende dokumenter og økonomiske virkemidler fra sentralt hold være avgjørende for perioden. Økonomi. For å realisere et prosjekt av en slik størrelse er solid økonomi i etableringsfasen avgjørende. Prosjektet har mottatt kroner 500 000.- i støtte fra Helsedirektoratet. Videre har Fylkesmannen i Finnmark innvilget kroner 400 000.- i skjønnsmidler. MFH må i løpet av 2011 forsterke økonomien med ytterligere kroner 900 000.- Det foreslås derfor at kommuner, fylkeskommune og helseforetak bidrar med en prorata utgiftsdekning fram mot at MFH driftes på selvstendig grunnlag. Prosjekt Midt Finnmark Helsehus søker dermed: - Porsanger kommune om kroner 200 000.- til prosjekt drift i 2011. - Karasjok kommune om kroner 150 000.- til prosjekt drift i 2011. - Lebesby kommune om kroner 50 000.- til prosjekt drift i 2011 - Gamvik kommune om kroner 50 000.- til prosjekt drift i 2011 - Helse Finnmark om kroner 300 000.- til prosjekt drift i 2011 - Sametinget om kroner 100 000.- til prosjekt drift i 2011 - Finnmark fylkeskommune om kroner 100 000.- til prosjekt drift i 2011 Ved eventuelt utvidelse av prosjektet med andre kommuner enn dem som nevnt her, reduseres den kommunale delen tilsvarende innbyggere i kommuner. Vurdering: I nær fremtid vil Gamvik kommune stå foran store økonomiske og ressurskrevende utfordringer som følge av forskyvning i alderssammensetningen (flere eldre, færre yngre i produktiv alder), og som følge av Samhandlingsreformen der staten legger mange flere helseoppgaver over på primærkommunen, men med risiko om at den nødvendige fullfinansieringen ikke følger med. Dette dreier seg om forbyggende helse og en streben om at flere behandlingsoppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. En løsning på alle oppgavene som kommer, kan være at samarbeidskommuner i en region står for hver sine bolker av behandlingstilbud som samarbeidende kommuner kan benytte (f. eks. i Side 19 av 22

Sak 62/10 et byttesystem). Ut fra denne tanken har Midt-Finnmark-Helsehus blitt etablert. Kommunene Karasjok, Porsanger, Gamvik og Lebesby er med i dette prosjektet der staten har bidratt med tilskudd. Egenandelen for Gamvik og Lebesby kommuner er kr 50 000 på hver. I prosjektet stiller Gamvik og Lebesby kommuner opp med et tilbud på Nordkyn som går på læring/mestring/behandling av sykdommene KOLS/diabetes/overvekt. Dette er sykdommer som henger sammen, er svært vanlige og kostbare for samfunnet. De er mulige å behandle i kommunene til en mye billigere penge enn i sykehusene. Derfor er disse sykdomsfeltene egnet å forebygge og behandle i kommunene. Tanker omkring et rehabiliteringssenter på Nordkyn er godt innarbeidet, gjennom at det allerede i 2007 ble bevilget midler fra næringsfondet i Gamvik kommune knyttet til etablering av et rehabiliteringssenter i Mehamn. En annen av kommunene stiller f. eks. med intermediæravdeling der pasienter er etter at de er utskrevet fra sykehus frem til det blir plass i hjemkommunens behandlingsapparat. Målet er at oppholdet her blir billigere for hjemkommunen enn ved at sykehuset forlanger full døgnpris fra første dag etter at pasienten er utskrivningsklar (virkning fra 010112). På denne måten vil samarbeidskommunene ha hver sine tilbud som kommunene kan bytte innbyrdes i samt selge til andre kommuner. Rådmannen mener at et slikt samarbeid er en god løsning for å forebygge at kommunen må yte alle tjenestene selv eller kjøpe dem dyrt fra andre (offentlige - eller private aktører). En hovedpilar i samhandlingsreformen er avtaler mellom kommune(r) og evt. helseforetak. Alene vil oppgavene bli for store for kommuner som f. eks. Lebesby og Gamvik. Gamvik bør aktivt ta del i prosjektet Midt Finnmark Helsehus og samarbeidet med Lebesby om et lærings og mestringssenter rundt sykdommene KOLS/diabetes/overvekt. Vår del av finansieringen av prosjektet Midt-Finnmark-Helsehus er altså kr. 50.000,-. Dette er innarbeidet i budsjett for 2011. Side 20 av 22