Gruppe: 1 FCI rasenr: 15 FCI dato: 16.10.1989 NKK dato: 30.10.2000 BELGISKE FÅREHUNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben
Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 1 FCIs RASENR.: 15 Original: 16.10.1989 Revidert 20.03.1996 GB RASEBESKRIVELSE FOR BELGISKE FÅREHUNDER (Berger Belge) Groenendael Laekenois Malinois Tervueren Opprinnelsesland/ hjemland: Helhetsinntrykk: Adferd/ temperament: Belgia. Nær kvadratisk, velproporsjonert, intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft. Skapt for å motstå de skiftende årstider og det belgiske klimas hyppige værskifte. Med sin harmoniske bygning og hodets stolte holdning gir den inntrykk av robust eleganse. Den forener gjeterhundens arbeidsevne med den beste vakthundens verdifulle egenskaper. Hvis det kreves, er den uten nøling en hårdnakket og ivrig forsvarer for sin herre. Vaktsom og årvåken, dens kvikke og undersøkende blikk er tegn på intelligens. Viktige proporsjoner: Hos hannhunder skal kroppslengden målt fra skulderledd til sittebensknuten være omtrent lik mankehøyden, hos tisper kan den være noe lengre. Målangivelser: Gjennomsnittlige, normale proporsjoner for en hannhund med en mankehøyde på 62 cm: - Kroppslengde (skulderledd til sittebensknute) 62 cm - Rygglengde (fra manke til hoftebensknute) 41 cm - Brystomfang bak albuene, minst 75 cm - Brystdybde 31 cm - Markavstand 31 cm - Hodets lengde 25 cm - Snutepartiets lengde 12,5-13 cm Hode: Skalle: Godt skåret, langt uten overdrivelse, tørt. Skalle og snuteparti er tydelig av samme lengde, snutepartiet er høyst en anelse lengre, noe som gir hodets helhet en fullendt avslutning. Godt utmeislet under øynene. Middels bred i proporsjon med hodets lengde. Pannen er heller flat enn hvelvet og midtfuren er bare svakt uttalt. Sett i profil er skallen parallell med neseryggens overlinje. Ikke fremtredende øyebrynsbuer.
Norsk Kennel Klub 3 Kinn: Stopp: Nesebrusk: Snuteparti: Lepper: Tørre, flate, likevel muskuløse. Moderat, men markert. Sort. Godt åpne nesebor. Middels langt, gradvis avsmalnende mot nesebrusken. Rett neserygg. Munnen godt oppsplittet. Tynne, stramme, kraftig pigmenterte. De røde slimhinner skal ikke kunne sees. Kjever/tenner: Velutviklede kjever. Sterke, hvite, solid festede og regelmessig plasserte tenner. Saksebitt. Tangbitt tolereres og foretrekkes av fåre- og kveggjetere. Hals: Øyne: Ører: Middels store, verken utstående eller dyptliggende. Svakt mandelformede. Brune, helst mørke; sorte øyenlokksrender. Blikket direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. Trekantede, stive og rette. Høyt ansatte, harmonisk lengde. Ørebrusken godt avrundet ved basis. Godt ansatt. Forholdsvis lang, muskuløs, uten løs halshud. Gradvis bredere mot skuldrene. Meget lett nakkebue. Forlemmer: Helhetsinntrykk: Skulder: Overarm: Underarm: Håndrot: Mellomhånd: Poter: Kropp: Overlinje: Gjennomført kraftig benstamme, tørr og sterk muskulatur. Lange skråstilte skulderblad. Flatt tilliggende. Danner en tilstrekkelig vinkel med overarmen til å gi albuene frie bevegelser. Skal kunne bevege seg i et plan nøyaktig parallelt med kroppens lengdeakse. Lang, muskuløs. Tørr, uten spor av rakitt. Kraftig, kort. Nesten runde, med godt hvelvede og tett sluttede tær. Tykke og elastiske tredeputer, mørke og kraftige klør. Kraftig uten å være tung. Rygg og lend: Rett, bred, med kraftig muskulatur.
Norsk Kennel Klub 4 Manke: Rygg: Lend: Kryss: Bryst: Underlinje/buk: Hale: Fremtredende. Rett. Bred, meget muskuløs. Ganske lett hellende, bredt uten overdrivelse. Sett forfra ikke særlig bredt, men heller ikke smalt. Brystkassen ikke særlig bred, men til gjengjeld dyp og lang, som hos alle dyr med stor utholdenhet. Øverste del av ribbena godt hvelvet. Moderat opptrukket, verken dyp eller myndeaktig, men fortsetter brystkassens underlinje i en harmonisk bue. Vel ansatt. Raftig ved roten og middels lang. I hvile bæres halen hengende, med spissen lett bakoverbøyet i høyde med haseleddet. Når hunden er i aksjon, løftes halen og krummingen tiltar mot spissen. Halen må aldri bæres ringlet eller til siden. Baklemmer: Helhetsinntrykk: Lår: Knær: Underlår: Haser: Mellomfot: Poter: Bevegelser: Hud: Kraftfulle, uten å være tunge. Bakbena beveger seg i samme plan som forbena, står loddrett. Brede, med kraftig muskulatur. Kneleddet ligger nesten loddrett under hofteleddet. Lange, brede, muskuløse. Tilstrekkelig, men ikke overdrevent vinklet. Lavt ansatte, brede og muskuløse. Sett bakfra helt parallelle. Sterk og kort. Sporer uønsket. Lett ovale, hvelvede og godt sluttede tær. Tykke og elastiske tredeputer, mørke og kraftige klør. Livlige, frie og mest mulig jordvinnende. Ustanselig i bevegelse og synes utrettelig. På grunn av sitt overstrømmende temperament, har hunden en markert tendens til å bevege seg i sirkler fremfor i en rett linje. Elastisk, men stramt tilliggende over hele kroppen. Synlige slimhinner er kraftig pigmenterte.
Norsk Kennel Klub 5 Hårlag: Maske: Forekommer i forskjellig lengde og struktur hos de ulike varianter. Hos alle variantene skal pelsen være rikelig, tett og av god struktur slik at den sammen med underullen gir utmerket beskyttelse mot været. Skal så vidt mulig dekke over- og underlepper, munnviken og øyenrender i ett samlet sort felt. Se under respektive variant. Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: Ideell 62 cm Tisper: Ideell 58 cm Tillatt avvikelse 2 cm, + 4 cm. VARIANTER: A Langhåret: GROENENDAEL TERVUEREN Kort på hodet, på ørenes yttersider og nederst på bena, unntatt på baksiden av forbena, som fra albuen til håndroten er forsynt med langt hår (faner). På resten av kroppen er pelsen lang og glatt; noe lengre og fyldig rundt halsen og på brystet, hvor den danner hals- og brystkrage. Øreåpningene beskyttes av busket hår, pelsen ved ørebasis utstående og rammer inn hodet. Baksiden av lårene prydet av meget lang og fyldig pels som danner bukser. På halen er pelsen lang og fyldig og danner en busket fane. Feil: Ullen, krøllet eller bølget pels. Ikke lang nok pels. GROENENDAEL: Ensfarget dypsort. Noe hvitt tolereres på bryst og tær. Feil: Rødlig skjær i pelsen, grå bukser. TERVUEREN: Rødgul med sorte hårspisser (fauve-charbonné) foretrekkes som den mest naturlige. Fargen skal være varm, verken lys eller utvasket. En hund hvis farge ikke har den ønskede intensitet, kan ikke oppnå høyeste premiering. Noe hvitt tolereres på bryst og tær. Sort maske (beskrevet under pels). Minimumskrav er at åtte punkter er sorte: Begge ører, begge øvre øyelokk samt overog underlepper.
Norsk Kennel Klub 6 Feil: Grå pels uønsket. Farger som er utvasket eller utilstrekkelig varme, manglende sorte hårspisser eller at disse finnes som spredte flekker på kroppen; utilstrekkelig eller omvendt maske. Overdrevent med sorte hårspisser på kroppen uønsket. B Kortåret: C Ruhåret: MALINOIS Meget kort på hodet, på ørenes ytterside og nederst på bena. Kort på resten av kroppen, dog fyldigere på halen og rundt halsen, hvor den danner en liten halskrage som går fra ørenes basis til strupen. Lårenes bakside har frynser av lengre hår. Busket hale. Feil: Halvlang pels der den skal være kort; innslag av ruhår i den korte pelsen; bølget pels. Rødgul med sorte hårspisser (fauve-charbonnè) og sort maske. Korthåret pels av annen farge enn rødgul med sorte hårspisser godkjennes ikke. Maske med minimumskrav åtte sorte punkter som hos tervueren. Noe hvitt tolereres på bryst og tær. Feil: Totalt manglende sorte hårspisser eller at disse finnes som sorte flekker; utilstrekkelig eller omvendt maske. Overdrevent med sorte hårspisser uønsket. LAEKENOIS Ruhåret og tørr pels som kan virke pjusket. Pelsen tydelig av samme lengde over hele kroppen, ca. 6 cm. Verken rundt øynene eller på snutepartiet må pelsen være så utviklet at hodet ligner en barbet eller briard. Snutepartiet skal dog ha skjegg. Halen er uten fane. Feil: For lang, silkeaktig, krøllet, bølget eller kort; dotter av fint hår i den ruhårete pelsen, for lang pels rundt øynene eller som hakeskjegg. Busket hale. Rødgul med antydning av sorte hårspisser (charbonné) hovedsaklig på snuteparti og hale. Noe hvitt tolereres på bryst og tær. Parring mellom variantene forbudt. Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til standarden. Engstelig/sky. Ufullstendig pigmentering på nese, lepper og øyelokksrender. Lett overbitt.
Norsk Kennel Klub 7 Mangel av to P1 eller en annen premolar, uansett hvilken Lyse øyne. For steile skuldre. Spinkle bakben, rette haser. Åpne poter. Halen båret for høyt, halekrok, båret skjevt til siden. Manglende underull. Grå farge. Utvasket eller ikke tilstrekkelig varm farge, omvendt maske. Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. Uttalt over- eller underbitt. Mangel av tre premolarer, uansett hvilke, eller to molarer. Hengende ører, ører korrigert ved inngrep. Manglende eller avkortet hale (medfødt eller ved inngrep). Hvite flekker andre steder enn bryst og tær. Manglende maske hos tervueren og malinois. OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. = Norsk Kennel Klub, 30. oktober 2000