Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning



Like dokumenter
Evaluering av Senter for yrkesrettleiing

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr November 2009

Forsiktig, men sårbar vekst

Fleire orienterer seg mot nye marknader

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning?

RETTLEIING. til betre utgreiingar om likestilling

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN:

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015

Ny tid for Hardanger?

Ung i utkant tankar om framtida blant ungdom frå utkantkommunar

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT mars 2010 Høyringsdokument

Temanotat Afghanistan: Humanitære forhold

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Strategi for Språkrådet Vedteken av styret i Språkrådet 21. februar 2013

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland

Høyringsfråsegn om revidert læreplan i norsk

Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: FRÅ:

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling?

Rapport frå AG Kunnskap

Nynorsk i staten. Reglar og råd

Evaluering av Reform 97

Avgift som verkemiddel i varmesektoren

Utkantjentene sin stille revolusjon 1

Transkript:

navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med berre grunnskole bør ta meir utdanning. I privat sektor er det stort behov for arbeidskraft med vidaregåande yrkesfag. VOX-BAROMETERET 2012 Blei gjennomført i veke 48 og 49 i 2012 av Norstat på oppdrag frå Vox Omfattar verksemder med to eller fleire tilsette Intervjua 1000 verksemdleiarar over telefon Er representativt for verksemder i Noreg med omsyn til bransje og storleik Høgare krav og meir omstilling i arbeidslivet Fleirtalet av norske leiarar meiner at brukarar og kundar stiller høgare krav enn før, og at det har blitt meir naudsynt å meistre omstillingar og å ta i bruk ny teknologi i løpet av dei siste tre åra. Leiarane i offentleg sektor gjev i større grad enn leiarane i private verksemder uttrykk for at krava til omstilling og endringar i dei tilsette sine arbeidsoppgåver har auka. I nesten ein tredjedel av verksemdene har utdanningsnivået til dei tilsette auka i løpet av dei siste fem åra. Utdanningsnivået har auka mest i offentleg sektor. Utfordringar knytt til mangel på kompetanse Sju prosent av leiarane seier at dei i stor eller særs stor grad har tilsette med utilstrekkeleg kompetanse. Byggje- og anleggs verksemd og overnattings- og serveringsverksemd har størst mangel på kompetanse (respektive tolv og ti prosent). Dei som i liten eller større grad hadde tilsette med utilstrekkeleg kompetanse, blei spurde om ulike utfordringar knytt til kompetansemangel. Figur 1. Kvifor manglar verksemdene kompetanse? (Prosent. N=406) Klarar ikkje å rekruttere Utvikla nye varer eller tenester Teke i bruk ny teknologi Vanskar med å halde på kvalifiserte tilsette 15 43 43 46

kap 2 2 NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING «Arbeidslivet etterspør både yrkesfag og høgare utdanning» Den viktigaste årsaka til at verksemdene manglar kompetanse, er at dei ikkje klarar å rekruttere kvalifiserte folk (figur 1). Dette gjeld særleg innan bygg og anlegg (70 prosent), og dessutan primærnæringane og overnattings- og serveringsverksemd (61 prosent). Men verksemdene har små vanskar med å halde på dei tilsette. Det er derimot eit problem, særleg i privat sektor, at tilsette manglar kompetanse for å ta i bruk ny teknologi. Over halvparten av leiarane i varehandel, forretnings messig tenesteyting og transport svarar at dette er eit problem. Den største utfordringa til offentleg sektor er at dei har utvikla nye varer eller tenester som fører til at dei tilsette må omstille seg. Den viktigaste årsaka til at norske tilsette manglar kompetanse, er at dei har for lite utdanning (figur 2). Dette gjeld særleg i offentleg sektor (61 prosent). Innan helse- og sosialtenester og industri svarar heile 72 prosent av leiarane dette. I både offentleg og privat sektor oppgjev leiarane at problemet er mest knytt til tilsette som ikkje har fullført vidare gåande skole (figur 3). Dette gjeld særleg bransjane helse- og sosialtenester, byggje- og anleggsverksemd, industri og transport. Men det er òg mange tilsette med yrkesfag som manglar kompetanse. Innan industri og bygg og anlegg svarar heile 75 prosent av leiarane at dei har tilsette med yrkesfag som har utilstrekkeleg kompetanse. Figur 2. Kvifor manglar tilsette kompetanse? (Prosent. N=406) Feil eller for lite utdanning 61 Ikkje tilstrekkeleg opplæring eller ingen effekt 54 Nye i den stillinga dei har no 46

NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 3 «Den største utfordringa til offentleg sektor er at dei har utvikla nye varer eller tenester som gjer at dei må omstille seg» Figur 3. Kva for utdanning har dei tilsette som manglar kompetanse? (Prosent. N=406) Grunnskole 71 Vgs. yrkesfag 56 Vgs. øk.-adm./stud.føreb. /ålmennfag Høgare utdanning 23 Tiltak for å handtere mangel på kompetanse I både offentleg og privat sektor fører manglande kompetanse først og fremst til meirarbeid for andre tilsette. Leiarane i privat sektor trekkjer òg fram at effektiviteten blir lågare, og at kostnadene aukar. Verksemdene brukar i liten grad rekruttering av nye tilsette og eksterne tenester for å handtere manglande kompetanse. Auka opplæring og omfordeling av arbeidsoppgåver mellom tilsette er dei viktigaste tiltaka for å redusere problema knytt til manglande kompetanse. Overnattings- og serveringsverksemd, helse- og sosialtenester og forretningsmessig tenesteyting er dei bransjane som i størst grad satsar på opplæring for å betre kompetansen til medarbeidarane. Leiarane meiner at dei fleste kompetansar er viktige, men dei satsar ikkje like mykje på opplæring i alt (figur 4). Verk semdene fokuserer først og fremst på fagleg oppdatering, primære arbeidsoppgåver, kundehandsaming eller brukarorientering og spesialisert data. Av dei grunnleggjande ferdigheitene satsar verksemdene mest på data og munnleg kommunikasjon. I privat sektor er dataopplæringa i størst grad knytt til spesialisert data, medan offentleg sektor gjennomfører mest opplæring i grunnleggjande data. Grunnleggjande ferdigheiter blir altså oppfatta som viktig, likevel prioriterer leiarane opplæring knytt til primære arbeidsoppgåver og fagleg oppdatering. Dette stadfestar tidlegare Vox-funn (Bekkevold, Ianke, & Nordbye, 2008): Verksemd leiarane oppfattar opplæring i grunnleggjande ferdigheiter som eit offentleg ansvar. Unntaket er grunnleggjande data, som verksemdene sjølve tek ansvar for av di dei meiner data er viktig for å auke effektiviteten.

kap 2 4 NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING «Private verksemder trur at behovet for tilsette med vidaregåande yrkesfag vil auke minst like mykje som behovet for høgt utdanna» Figur 4. Gjennomført opplæring dei siste tolv månadene. (Prosent. N=1000) Fagleg oppdatering 88 Fagkompetanse knytt til primære arbeidsoppgåver 82 Kundehandsaming eller brukarorientering 54 Spesialisert data 44 Grunnleggjande data Munnleg kommunikasjon Rekning og talforståing 20 Skriving Lesing 14 13 Engelsk eller anna framandspråk 8 Arbeidslivet etterspør både yrkesfag og høgare utdanning For lite utdanning blant arbeidstakarar er den viktigaste årsaka til manglande kompetanse i norske verksemder. Ifølgje leiarane er det først og fremst behov for å styrkje kompetansen til tilsette utan fullført vidaregåande skole. Den bransjemessige tilknytinga til ufaglærte med utilstrekkeleg kompetanse (figur 3) tyder på at det er vidaregåande yrkesfag desse arbeidstakarane treng. Årets Vox-barometer har gjort det same funnet som fjorårets barometer når det gjeld framtidige kompetansebehov (Berg, 2012a, 2012b): Medan offentleg sektor forventar at behovet for arbeidskraft med høgare utdanning vil auke mest i løpet av dei to neste åra, trur private verksemder at behovet for tilsette med vidaregåande yrkesfag vil auke minst like mykje som behovet for høgt utdanna. Behovet for både arbeidskraft med yrkesfag og med høgare utdanning vil difor auke. Denne forventa utviklinga er òg i tråd med Statistisk sentralbyrå sine kompetanseframskrivingar fram til 2030 (Bjørnstad, Gjelsvik, Godøy, Holm, & Stølen, 2010). Kjelder Bekkevold, K., Ianke, P., & Nordbye, R. (2008). Kompetansekrav og opplæring i norske virksomheter. Vox-barometer virksomheter 2008. Oslo: Vox. Berg, L.B. (2012a). Mangel på arbeidskraft på alle utdanningsnivåer. Oslo: Vox. Berg, L.B. (2012b). Vanskelig å få høyt utdannede til offentleg sektor. Oslo: Vox. Bjørnstad, R., Gjelsvik, M.L., Godøy, A., Holm, I., & Stølen, N.M. (2010). Demand and supply of labor by education towards 2030. Linking demographic and macroeconomic models for Norway. (39/2010 ed.). Oslo: SSB. Forfattar: Linda Beate Berg Sjå meir om kompetansebehov i verksemder i vox.no/statistikkbanken Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo, Telefon: 23 13 00, Telefaks 23 13 01 www.vox.no postmottak@vox.no