GRUNNKRETSER OG TETTSTEDER DOKOMENTASJON 1980 RISSA
FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder innen kommunene og pa tvers av kommunegrensene, startet Statistisk Sentralbyrå, i 1976 arbeidet med en generell, stabil kretsinndeling. Kretsene blir kalt grunnkretser for å unngå forvekslinger med tidligere folketellingskretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var A kunne gi detaljert geografisk stat stikk fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten var også a få en geografisk enhet mer egnet for lopende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har v.-art folketellinpkretsene i 1970, men disse måtte mange steder noye revideres i samråd med kommunene for A bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formålet med dette heftet er I dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.a. tilgjengelige i egne kommunehefter fra Folke- og boligtellingen 1980. de enkelte kommuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også forelopige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. Prinsippene for kretsinndelingen ble utformet gjennom droftinger med brukere og gjennam et proveproajekt, og er beskrevet i et eget notat "Veiledning ved inndeling av kommunene i grunnkretser". Statistisk Sentralbyrå. 1977. Det blir også tatt sikte på å drofte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et særskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom, Adresse- og Bygningsregister) vil gi et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for grunnkrets. Dette vil i framtida gi muligheter for bl.a. befolkningsstatistikk for grunnkretser, og lette oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal heretter holdes mest mulig fast. Det vil imidlertid kunne forekomme feilregistreringer. Henvendelser om slike feilregistreringer og spørsmål om eventuelle endringer i grunnkretsinndelingen skal rettes til Fylkeskartkontoret i det aktuelle fylket, som vil ta saken opp med Byrået. Spørsmål om grunnkretsinndelingen generelt og arbeidet med den kan også rettes til Statistisk Sentralbyrå, Kongsvinger. Arbeidet med kretsinndelingen, som har hatt Okonomisk stotte fra Miljoverndepartementet, har vart ledet av forstekonsulent Jan Byfuglien og konsulent Ole Ragnar Langen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1981 Odd Aukrust Eivind Hoffmann
2 INNHOLD Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og registrering av kirkesogn/kapelldistrikt. 3 Spesielle merknader til gjennomforingen i Rissa kommune...... 8 Omfanget av grunnkretsene, fordelt på tett og spredt bebyggelse Kart over inndelingen i grunnkretser - 14 Sammenliknbarheten mellom grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene 1970... 15 Sammenliknbarheten mellom delområdene 1980 og folketellingskretsene 1.970 og 1960... 15 Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet)... Oversikt over tettstedene.. 16 Kart over avgrensing av tettstedene. 17 Side 10 16 Vedlegg I. Kartskisse over kretsinndelingen i 1970 45 18 2. Oversiktskart over tettbygde kretser i 1970.. 0... 19
3 GENERELTOMGRUNNKRETSINNDELINGEN, AVGRENSINGEN AV TETTSTEDER OG REGISTRERING AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT Formålet med og nytten av grunnkretsinndelingen Formalet medadele kammunen inn i grunnkretser er å lage små stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Foruten A nytte disse slik de er, kan grunnkretsene grupperes til enheter som varierer fra formal til formal. Som minste byggekloss kan grunnkretsen settes sammen til geografiske enheter som er formilstjenlige f.eks. i planleggingen av eldreomsorgen eller til 1 studere utviklingen av elevgrunnlaget i grunnskolen på ulike alderstrinn. Aktuelle grupperingsenheter som kan gå på tvers av kommunegrensene er f.eks. vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. I forste omgang kammer Statistisk Sentralbyrå til a nytte inndelingen til a presentere data fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980. Som en kontroll på at det arbeidet som er gjort er riktig har en laget tabeller pr. 1/7-79 og 1/11-80 som gir befolkningstall fordelt på alder, kjonn og type bebyggelse. Krav til grunnkretsinndelingen Ut fra de formal inndelingen i grunnkretser skal tjene, ble det stilt en del krav som vi nedenfor kort skal gjennomgå. 1. Grunnkretsene ma utformes slik at grensene er uforanderlige over en rimelig tidsperiode. Dette er et smrdeles viktig krav. Stabile kretser er en helt avgjorende forutsetning for a kunne folge endringer på kretsnivå over tid. (se nedenfor). NI har dessverre kartgrunnlaget mange steder vart svært dårlig. Dette gjør at en spesielt i ubebodde områder ml regne med at grensene mi justeres slik at de faller sammen med eiendomsgrensene. Grunnkretsenes omfang er definert ved adressene (gards- og bruksnr eller gateadresse). En del steder er imidlertid eiendommene så store at en ma regne med at grunnkretsgrensa ml trekkes på tvers av eiendomsgrensa. Videre ma en regne med endringer av grensene i ubebodde områder dersom disse blir bebygd med boliger, industri o.l. og grensene går på tvers av den nye bebyggelsen. De eneste endringer som kan tillates i bebodde områder er deling eller sammenslainger av hele grunnkretser. Der nytt kartgrunnlag viser at grensene i bebodde områder er trukket feil, ml grensene på kartet justeres slik at de blir i samsvar med beskrivelsen (gateadresser eller gardsog bruksnr.).
4 2. Kretsene er i storst mulig grad sokt gjort sammenlignbare med folketellingskretsene i 1970 og tidligere tellinger slik at en kan folge utviklingen bakover i tid. Dette kravet strir imidlertid ofte mot kravet om at inndelingen skal bestå av sammenhengende geografiske omrader og være hensiktsmessig til kommunal og regional planlegging. Der den gamle inndelingen fra folketellingen i 1970 ikke kunne nyttes direkte, har en likevel forsøkt A lage storre enheter innen kommunen som kan sammenlignes. I noen tilfeller har ikke dette lykkes, enten ved at den gamle Inndelingen bestod av ikke geografisk sammenhengende omrader, eller fordi dette ville fore til en inndeling som kammunen mente ikke var formålstjenlig. 3. Grunnkretsene skal ikke være for store eller variere for mye i folketall og areal. Dette kravet er viktig for at grunnkretsen kan fungere som byggekloss ved inndeling i regioner av ulike slag. I spredtbygde strek ble det som utgangspunkt sagt at grunnkretsene ikke burde overstige 300-400 personer og i tettbygde strok 500-600 personer. Arealet i kretsene bor heller ikke variere for mye. Spesielt storre ubebodde områder som f.eks. FinnmarksviddaogHardangervidda, er delt inn i ubebodde grunnkretser, der grensene er lagt i vannskiller. Grensene for grunnkretsene er også forsøkt lagt slik at de i storst mulig grad er ensartede når det gjelder bebyggelsesstruktur, natur- og næringsgrunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig hører sammen. Folketellingskretser fra 1970 er f.eks. ofte blitt delt fordi de enkelte deler av kretsen nå ikke lengre hører sammen kommunikasjonsmessig. Inndelingen i delområder (bydeler/bygdelag) Storrelsen pa kommunene varierer svært mye. Det var derfor behov for lage en fast inndeling som kunne gi data på et mer overordnet nivå enn grunnkretsen. En slik områdeinndeling vil vare bedre egnet for data som blir for detaljert på kretsnivå samtidig som den vil være bedre egnet enn kretser til regionale oversiktsanalyser. Ut fra statistiske formal ble derfor grunnkretsene gruppert til delområder. Delområdene er angitt ved de to forste sifrene i det 4-sifrede grunnkretsnummeret, mens de to siste sifrene angir nummeret på grunnkretsen innenfor delområdet. Delområdene har som hovedregel 1 000-3 000 innbyggere i spredtbygde strok og 3 000-6 000 i mer tettbygde strok. Kommuner med under 1 000-2 000 innbyggere er vanligvis ikke delt inn i delområder.
Registrering av tettsted Ved Folketellingene 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte til inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig A registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan fa et realistisk bilde av utviklingen i urbaniseringen i Norge. Den enkelte adresse er derfor registrert med en egen kode for om adressen ligger innenfor eller utenfor tettsted, uavhengig av grunnkretsinndelingen. Det er videre bygd opp et eget tettstedsregister som grupperer sammen tettbebyggelsen i de enkelte grunnkretser til tettsteder. For at en hussamling skal kunne registreres som et tettsted må det bo minst 200 personer der og avstanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Har en derimot fatt en kjerne med 200 innbyggere,kan en vise mer skjonn ved avgrensingen. Husklynger som naturlig horer med til tettstedet, tas med selv om avstanden overskrider 50 meter. Avstanden mellom nærmeste hus i kjernen og den lille klynga, bor imidlertid ikke overstige 400 meter. Er avstanden storre br husklynga vare stor nok til I danne eget tettsted. Grensene for tettstedene slik de er beskrevet i dette heftet, skal vise grensa for bebyggelsen slik den er 1. november 1980 og ikke inneholde områder som er blitt eller blir bebygd seinere. Bebyggelse som skal regnes med i tettbebyggelsen er boliger, industri, forretninger, offentlige bygninger, idrettsanlegg o.l. Hytter og ren gardsbebyggelse skal bare regnes med i tettstedet dersom det ligger i eller i tilknytning til tettstedet, dvs. mindre enn 50 meter fra nærmeste hus i "kjernen" eller den lille husklynga som ligger over 50 meter fra "kjernen". praksis vil det finnes områder innenfor tettstedene der avstanden mellom husene overstiger 50 meter. Dette kan f.eks. vare i industriomrider eller idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det vare naturlige hindringer som bergknauser, elver eller dyrkbare områder som en ikke far bygge ut. Ved avgrensingen av tettstedene har Byret stott på en rekke praktiske problemer som har sammenheng med at dette arbeidet er noe som har vært nytt for de kommunale myndigheter. Praksis ved avgrensingene kan derfor variere noe, men dette gir trolig ikke storre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i 1970. En regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kommunen skal ajourfore grensene. Hvert tettsted er tildelt et firesifret nummer i tillegg til kommunenummeret.
6 Registrering av kirkesogn og kapelldistrikt (menigheter) Ved tidligere folketellinger har det vært et krav av folketellingskretsene skulle følge grensene for kirkesognene. Dette har en del steder vist seg utilfredsstillende da sognegrensene har vært foreldet i forhiild til dagens bosettingsmonster. For A fa statistikk for kirkesogn/kapelldistrikt er kirkesogn/kapelldistrikt registrert uavhengig av grunnkretsinndelingen. Grensene for kirkesogn/ kapelldistrikt kan derfor avvike fra grunnkretsgrensene, men de kirkelige myndigheter er oppfordret til å tilpasse de kirkelige inndelingene slik at grensene faller saxamenmedgrensene for grunnkretsene. Dette letter registering og ajourhold. Det er laget en egen katalog so m grupperer menigheter til prestegjeld, prosti og bispedømme. Sammenlignbarhet med tidligere folketellinger Ett av kravene som er satt til inndelingen i grunnkretser er at en bor forsøke 5. få til en så god sammenlignbarhet med folketellingskretsene i 1970 som mulig. I tabellene 2 og 3 har vi vist sammenlignbarheten mellam grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene 1970 og delområdene og folketellingskretsene 1970 og 1960. Sammenlignbarheten er funnet ved A sammenligne kart fra de ulike tellingene. Det er ikke tatt hensyn til endringer av grensene i ubebodde strok. Nøyaktigheten vil også avhenge av kvaliteten av kartgrunnlaget. Ved nærmere studium av adressene i de enkelte grunnkretsene kan en oppdage differanser mellom de ulike tidspunktene som ikke er oppdaget ved a sammenligne kart. Slike differanser kan skyldes feil ved tidligere tellinger. Det arbeides med en omkoding av 1970-materialet til delområder i 1980, og det er også lagt til rette for en omkoding av 1970-kretser til grunnkrets 1980. Byrået har imidlertid foreløpig ikke ressurser til å gjennomfore dette. Dokumentasjon av kretsinndelingen Grunnkretser, tettsteder og kirkesogn/kapelldistrikt er dokumentert ved hjelp av kart og lister. Kartdokumentasjonen er av varierende kvalitet. Alle grunnkretser i spredtbygde strok er tegnet inn på kart i M 1:50 000. I tettbygde strok er grunnkretsene tegnet inn på'okonomisk kartverk av varierende målestokk 1:5 000, 1:10000 og 1:20 000. Tettstedsgrensene er tegnet inn på kart i samme målestokk. Dessverre er det enkelte tettbygde omrader hvor økonomisk kartverk ennå ikke finnes. Her er kretsinndelingen og tettstedsavgrensingen dokumentert enten på reguleringskart i M 1:2 000, 1:1 000 eller 1:500 eller på flyfoto av ulik målestokk. Kirkesogn/kapelldistriktene er for de fleste prestegjeld dokumentert
7 på kart i M 1:50 000. Byrået og kommunen skal ha den samme dokumentasjonen. Flere kommuner har lagt grunnkretsgrensene og avgrensingen av tettstedene på egne folier. I Byrået blir grunnkretsgrensene digitalisert (koordinatsatt) automatisk på kartgrunnlag i M 1:50 000 og Okonomisk kartverk i tettbygde strok. Videre blir tettstedsgrensene også digitalisert, vesentlig ut fra okonomisk kart i M 1:10 000. Kartene i dette notatet er framstilt ved hjelp av folier uttegnet pl grunnlag av digitaliserte grunnkretsgrenser og tettstedsgrenser. Disse inndelingene er kodet inn i adresseregisteret i Byraet. Adresseregisteret inneholder bare bebodde adresser og bygger på folkeregisterets Magnetbåndregister. Dette adresseregisteret vil danne grunnlaget for etablering av Adresseregisteret i GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og 'Bygningsregister). Kvaliteten på det foreløpige adresseregisteret er noe ujamn. Det har manglet presise retningslinjer for adressekoding i folkeregistrene. Noen har f.eks. nyttet fiktive adresser s0131 ikke samsvarer med den offisielle matrikkelen. I tabell 1 kan det derfor finnes en del adresser som ikke kan regnes som offisielle adresser. Dette gjelder f.eks. bebodde eiendommer på statsgrunn i en del kommuner. Etter hvert blir offisiell adressering mer utbredt og ensartet, og registrene blir da lagt om. Adresseregisteret kan inneholde enkelte adresser som er kodet i feil grunnkrets eller med feil type bebyggelse. Dette er imidlertid etableringsfeil som en regner med vil bli rettetoppetter hvert som registeret blir vedlikeholdt av kommunen. Byrået har etablert et adresseregister pr. 1/7-79 og et pr. 1/11-80. Den praktiske gjennomforingen Det ble lagt stor vekt på å trekke kommunene aktivt inn i arbeidet med fastlegge grunnkretsene og å avgrense tettstedene. Uten kommunenes lokalkunnskap ville detikke ha vært mulig å kode adresseregisteret fullt ut, samtidig som kammunene er de eneste som kunne lage en inndeling som var brukbar for kammunal forvaltning og planlegging. Allerede i 1976 ble de forste kommunene kontaktet. Hver kammune fikk tilsendt et notat hvor omfanget av den enkelte folketellingskrets i 1970 var regnet opp. I notatet var det også et forslag eller skisse til inndeling i delområder og grunnkretser. Detaljeringen i forslaget var avhengig av kvaliteten på den gamle inndelingen og dokumentasjonen fra 1970. Kommunen ble bedt om a ta hensyn til framtidig utbygging. Samtidig ble kommunen bedt om å avgrense de husklyngene som tilfredsstilte kravene til tettsted eller som en ventet ville
3 tilfredsstille kravene ved utgangen av 1980. Etter korrespondanse og kontakt over telefon ble inndelingen fastlagt og tettstedene avgrenset. Inndelingen i grunnkretser og avgrensingen av tettstedene kan i et mindre antall kommuner av ulike grunner være av mindre bra kvalitet. Likevel bor en så langt det er mulig unngå A endre kretsinndelingen, da dette vil Odelegge kontinuiteten i statistikken. HOsten 1979 og 1980 ble det foretatt en ajourforing fram til 1 17-79. I forste halvpart av 1981 ble sa kretsinndelingen, tettstedene og kirkesogn/ kapelldistrikt ajourfort pr. 1/11-80. For A få kartlagt inndelingen i kirkesogn/kapelldistrikt ble sognepresten i hvert prestegjeld kontaktet. Sognepresten fikk tilsendt et kart der grunnkretsene var tegnet inn og ble bedt om A tegne inn grensene for kirkesogn/kapelldistrikt på kartet. Der grunnkretsene ble delt av et kirkesogn/kapelldistrikt ble prestene bedt om A liste opp de adresser i grunnkretsen som falt innenfor de enkelte kirkesogn/kapelldistrikt. Materialet ble så sendt Byrået via fylkeskartkontorene og bispedømmerådene som skulle foreta en første kontroll av materialet. SPESIELLE MERKNADER TIL GJENNOMFORINGEN I RISSA KOMMUNE Ved folketellinga i 1970 var kommunen delt inn i 25 folketellingskretser, av disse svarte krets 23 til Råkvågen tettsted og krets 25 til Arnset tettsted. Kommunen er nå delt inn i 4 delområder og 32 grunnkretser. Rissa kommune har to tettsteder; Råkvågen og Arnset. Det er foretatt en del justeringer av grenser i forbindelse med revisjonen av folketellingskretsene, så sammenliknbarheten med folketellingskretsene fra 1970 er ikke så god. Vi må slå sammen flere kretser for å få direkte sammenliknbarhet. Vi har satt dette opp i en tabell Grunnkretser 1980 Folketellingskretser 1970 0101 og 0102 23 og 24 0103-0105 22 0106 21 0201 og 0202 20 0203 1 0204 og 0205 2 0301, 0302, 0309, 0310 7-10 0303-0305 5 og 6 0306 3 0307 og 0308 4 og 25 0311 11 0312 12 0313 13 0401, 0402 og 0405-0408 16-19 0403 15 0404 14
Når det gjelder tabellen over sammenliknbarhet, vil vi komme med noen kommentarer. Hele folketellingskrets 9 ligger i grunnkrets 0301, hele folketellingskrets 7 i 0302 og hele folketellingskrets 5 i 0305. For folketellingskretsene 6, 8 og 16 har vi satt opp en tabell som viser hvordan kretsene er delt. Adresser Kretsnr. Folketall Kretsnr. Folketall 1970 1970 1980 1980 Kommentarer Gnr. 56, bnr. 61,63,64 og 235 6 5 0305li Bnr. 61 og 235 var ikke reg. i 1970. Resten av 6 216 0301 262 Resten av 6 175 0302 170 Gnr. 66 bnr. 1,2, 10, 16 og 17 8 24 0309 18 Gnr. 64, 65, 66 bnr. 3, gnr. 67, 68, 70 bnr. 2 8 42 0302 34 Resten av 8 118 0301 116 Gnr. 51 bnr. 9,12 16 1 0405 7 Bnr. 12 var ikke reg. i 1970 Gnr. 50 bnr. 1,3, 6,8 og gnr. 52 16 49 0408 39 Resten av 16 110 0402 103
KOMMUNE PISSA 1 0 TABELL 1. OMFANGET A V GRUNNK RETSENE,FORDELT PR TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- K RE T SNR NAVNET PR GRUNNK RE T SEN TYPE BEBYGGELSEOM FANGET AV GRUNV KRET SENE 01 S.T,LORNA 0101 RRKVRG VEST 0127 RAKVRG OST 0103 AUNE 0114 M1E LAN 0105 HUSBY 0106 SE LNES / F IKSD AL TETT GNR. 169 BNR. 9 TETT GNR. 170 BNR. 3,5,9-10,13,15-16,26,28,32, 36,43,52-53,56-59,66,6871,80,91-,93,95-97, 108,121-123,128,136,147-148,165,172,178,191, 195,201 GNR. 165 BNR. 2-3 GNR. 166 BNR. 1 GNR. 168 BNR. 3- GNR. 169 BNR. 1,3,6 GNR. 17r_ BNR. 3-4,111,118 TETT GNR. 170 BNR. 1 P8,17-1 8,21-23,25,27,30-31, 34,42,44,48-49,51 AP 55,60-61,65,77,79,84,87-90,98,1r34,107,115,125,139,143-145,153,152, 166-169,176,190-191,194 TETT GNR. 171 BNR. 3,16 TETT GNR. 172 BNR. 6,8,13,15-16,22,24,30,32-33, 40,4?,45-47, 55,64,67, 72 GNR. 161 BNR. 9 GNR. 162 BNR. 1,7-8 GNR. 163 BNR. 3-5,7,9,13,16 GNR. 164 BNR. 8 GNR. 170 BNR 2,4647,179 GNR. 171 BNR. 2,4*6 GNR. 172 BNR. 2-3,5,7,9-10,12,17,19,23,25-27,31,36-39,41,48-49,70 GNR. 160 BNR. 1-2,46,10,14-16,18-21,23-24, 78 GNR. 161 BNR. 1-2,6,8,11-12,14-15,17,28-.32, 34,37-38,40,43-44,47,49,52 GNR. 154 BNR. 11-12,47,55 GNR. 155 BNR. 1-4,7-9,11-12,14-22,25-28 GNR. 156 BNR. 1-9,11 GNR. 157 BNR. GNR. 158 BNR. 1,9 GNR. 159 BNR. 1-2,6,9-10,13,21-22 GNR. 153 BNR. 1 GNR. 154 BNR. 1 -,6,8,10,22-26.29-31,34, 7-42,44,48 GNR. 144 BNR. 5,7,9,16 GNR. 146 BNR 1,4,6,8 GNR. 147 BNR. 1-2.4,6-8.10-11,17-184,20-22, 25,27-29,31-33,41 GNR. 148 BNR. 1,3-5,7-8 GNR. 149 BNR. 1 GNR. 150 BNR. 4,6,9-11,13,15 GNR. 151 BNR. 1,7,9 GNR. 152 BNR. 1,45,3,11 15 02 HASSELVIKA/FEVRG 0201 FR ENGEN GNR. 140 BNR. 10,15,17-18,20,22,24,26-27, 33,36-38.40,42,44,53-54,61,64,85,90,103,108, 122,135,137,139.143,148,150-151,162,165,172, 174,189-190,192 --193,202,210,212--215,218-219, 224-226,228,234-236 GNR. 1-41 BNR. 1-2,4 GNR. 142 BNR. 1-3,5,7-8,10,14 0'0 7FEVRG GNR. 140 BNR. 1-2,4-6,8,12,14,16,21 P28-32, 35,43.48,51.58-5?,68,75-76, 84, 88, 92-93,? 5. 97-100,105,107,110,119,128-129,132,141-142, 146,152,156-1 57,1 61,1 63,166,171,173,175,179, 184,186,191, 222.2. 3',242
KOMMUNE 16? 4 PISSA 11 TABELL 1. OMFAN3ET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PR TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PA GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETSENE 0233HASSEL 0234BUE 0205 NE BB GNR. 134 BNR. 4.-g,11,12,14-15,25-?6 GNR. 135 BNR. 1-3,5,8. GNR. 136 BNR. 1-3 GNR. 133 BNR. 2-5,7-10,13-14,18-194, 21-23, 7 6,29-3),3 2 -.34,3741 GNR. 131 BNR. 1 GNR. 13? BNR. 13,20,42,53-55,59,65 GNR. 133 BNR. 1-3,5,9,15-18,22-254,27-29 GNR. 127 BNR. 1 GNR. 129 BNR. 1.35,13,15,17 GNR. 132 BNR. 1,3-5,7-12,14-18.36,40,43-44. 51-52,56-5S,62-6,67,71,74,80-8i,87,89-?2, 95-98.100105,107108,110-111 03 RISSA 0301MODALE 0332 S RBOT 0303 PE I.NSGR ENDA GNR. 66 BNR. 4...5,11 GNR. 69 BNR. 1 GNR. 70 BNR. 3 GNR. 71 BNR. 1,4 GNR. 72 BNR. 1 GNR. 73 BNR. 1,3,6,9,13-14,19,24.26-27 GNR. 74 BNR. 1-4,6-7,13 GNR. 75 BNR. 1-2,4-5 GNR. 76 BNR. 1-3,8-10,14-15,17,25-26,28 GNR. 77 BNR. 1 GNR. 78 BNR. 1,3,5-..6 GNR. 79 BNR. 1-2,5-6,9 GNR. 80 BNR. 1-5,11 GNR. 82 BNR. 1 GNR. 84 BNR. 2,4,27 GNR. 59 BNR. 1,4,11,14,21 GNR. 60 BNR. 1-6, 9,1113,22-23 GNR. 61 BNR. 1-2 GNR. 63 BNR. 1-2,58,11-13,15-17,22 GNR. 64 BNR. 1-3 GNR. 65 BNR. 1 GNR. 66 BNR. 3 GNR. 67 BNR. 1-.2 GNR. 68 BNR. 1,3 GNR. 70 BNR. 2 GNR. 55 BNR. 1,3,6,9 GNR. 56 BNR. 2-6,9s-13,13,15,17-19,22-23,25, 27-30, 32--33,35-3B,42,44-46,48-54,60.70,72.- 73,76,78,81,83,132.-133,155,176,182,1841 85, 206,21 5,225.?29,24 7 #254,260,262-.263 0334 KV ITHYLt 0305 KR OGNES 0306 LA NGSUr ER 0337 SUND GNR. 56 BNR. 1,39.41,55-56,58,66,80.136 138, 141-144,147-148,150-152.'154,158-160,165,169, 172,1 80-181,187,1 98,201-205.209-21 2.223, 222-223,228,239,244-246,250-252 GNR. 56 BNR. 61,63-64,235 GNR. 57 BNR. 4-12,16,18-21,25,29,37.39,43, 45.48,55.110,113-114,129 GNR. 58 BNR. 1-s-4.6-11,17--19,21-24- GNR. 125 BNR. 1-5.79,11 29,33 GNR. 126 BNR. 1-2,4-46 4.8 TETT GNR. 122 BNR. 16,18,22 TETT GNR. 124 BNR. 7,11,13,17,41,57,80,144,166, 169.171,174 185,1 90-192.194.210,21 9,221,228 GNR. 124 BNR. 3,6,8...m.10,15-16,21-24,39-43, 44-45,49,54,58-60,62,65,69,81,83,86,89,94-95.99,107,112,123.1391146,149,151 '156.158, 160,1 68.170,173,1 75,1 79,183.189 209.214-.fl 5, 223-225,231 236,241
KOMMUNE PISSA 12 TABELL 1. OMFANGET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PA TETT OG 3E9YGGELSE. GRUNN- KRETSNR NAVNET A GRUNNKRETSEN TYPE BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNNKRETS ENE 03D8ER NSET H 0309 LE IRA 0310 SUNDE 0311 SK AUG 0312 SK ALMER ES 0313FINLI TETT TETT SPR EDT GNR. 12? BNR. 1,4-5,1.2-13,23, 2 5,27-28,A?, 34,36-37,39-40,42-45,48,50,52-54,56-60,52, 64.59-70,72,74-93,98-99,101,103-113,115-124, 126-130 132-162,164.-168,171-176,178,180 GNR. 123 BNR. 1,4,6-7 GNR. 66 BNR. 1-2,10,16-17 GNR. 121 BNR. 1-2028-30,32...34,37-38,40-41p 52.56,59,61,65,67,69,72-75,78,82, 8 4-85, 37-89,95 GNR. 113 BNR. 1-7 GNR. 114 BNR. 1-7 GNR. 115 BNR. 1,4 GNR. 116 BNR. 1-5 GNR. 117 BNR. 1,3-4,6 GNR. 118 BNR. 1-5,7,9-11 GNR. 120 BNR. 1-3,6,8-10,12-15,20,23,29,31, 39-42,45,48,50-57,59-60,63-66,75-76 GNR. 121 BNR. 3,7,11-12,16,21,23-26,28,43-45,47,50-51,54,63 GNR. 85 BNR. 1-2,4 GNR. 86 BNR. 1,6 GNR. 87 BNR. GNR. 102 BNR. 1-4 GNR. 103 BNR. 1,3-4 GNR 104 BNR. 1 GNR. 105 BNR. 1-2,4-5,7,11-14,17,21-22 GNR. 106 BNR. 1-3,5-6,16 GNR. 107 BNR. 1 -? GNR. 108 BNR. 1-3,10-11 GNR. 109 BNR. 1-4 GNR. 110 BNR. 1-2,4,8,13,17-20,23 GNR. 111 BNR. 1,5 GNR. 112 BUR. 1,3-4,5-7 GNR. 94 BNR. 2-4,6,10,12,20,27,29,36 GNR. 95 BNR. 1-2,5:13,12,14 GNR. 96 BNR. 1-2,9,11 GNR. 97 BNR. 1-3,5,7,10,13 GNR. 98 BNR. 1, 3-4,7-9 GNR. 99 BNR. 1-2,5011,12-13 GNR. 100 BNR. 1-4 GNR. 101 BNR. 1-2,4 GNR. 88 BNR. 1-2,4,8-11,13,15-16,19 GNR. 89 BNR. 1 GNR. 90 BNR. 1-2,5-6,11,13,18-20;22-26,29r 31-33 GNR. 91 BNR. 1-4 GNR. 92 BNR. 1 GNR. 93 BNR. 4 04 STADSBYGD 0411 GA FSET 0432 KR RLI GNR. 13 BNR. 52 GNR. 22 BNR. 2 GNR. 23 BNR. 1,3,5 GNR. 24 BNR. 1-2 GNR. 26 BNR. 1 GNR. 77 BNR. GNR. 28 BNR. 1-2 GNR. 29 BNR. 1-2 GNR. 30 BNR. 1 GNR. 31 BNR. 1-3,5 GNR. 32 BNR. 5 GNR. 33 BNR. 1 GNR. 34 BNR. 1 GNR. 35 BNR. 1,4 GNR. 37 BNR. 1 GNR. 45 BNR. 1-2,4-5,12-13
KOMMUNE RISSA 13 TABELL 1. OMFANSET AV GRUNNKRETSENE,FORDELT PR TETT OG BEBYGGELSE. GRUNN- TYPE KRETSNR NAVNET PR GRUNNKRETSEN BEBYGGELSE OMFANGET AV GRUNVKRETSENE 0432 KARLI 0403 HAMMER 0404 VEMUNDSTAD 0405 HARSAKER 0406 REIN 0417GRØNNING GNR. 46 BNR. 1,4,6 GNR. 47 BNR. 1,3-4 GNR. 48 BNR. 1 GNR. 49 BNR. 1,5-6,8-12 GNR. 50 BNR. 2:4 GNR. 51 BNR. 1-2:11 GNR. 13 BNR. 6,27 : 69 GNR. 38 BNR. 1,3-4 GNR. 39 BNR. 1-2:4-13,16,18,20-2,23,26,31, GNR. 40 BNR. 1-2 GNR. 41 BNR. 1 GNR. 42 BNR. 1-4 GNR. 43 BNR. 1-2 GNR. 44 BNR. 1,4,9-13,15 GNR. 45 BNR. 7 GNR. 1 BNR. 1,4,9,14 GNR. 2 BNR. 1 GNR. 3 BNR. 1-2,4 GNR. 4 BNR. 1-2,4,6,11,15,191.29,32 GNR. 5 BNR. 1-3,5-8 GNR. 6 BNR. 1-7,-1O,12-13,17-1,27,36,39-40,42-44 GNR. 7 BNR. 1 GNR. 8 BNR. GNR. 10 BNR. 3 GNR. 11 BNR. 10 GNR. 13 BNR. 67-58 GNR. 9 BNR. 1-13,17,20-23,25,29,31,34-35 GNR. le BNR. 2,5 GNR. 11 BNR. 11,32 GNR. 12 BNR. 2 GNR. 13 BNR. 2-5,8,2D...21,39,47,53,57 GNR. 17 BNR. 9-12,14,16-17,19,21,24,27,3 GNR. 18 BNR. 3-4,6-8,12,15 GNR. 51 BNR. 9,12 GNR. 10 BNR. GNR. 11 BNR. 1-4,6,8..9,28,30 GNR. 12 BNR. 1,3,5-.6,8-14,16 GNR. 13 BNR. 1,9-10,12,15,19,22-23,25-25, 31-32,41 43,45,55-56,59-60,63-64 GNR. 17 BNR, 1-5,18,22,25,28,3e GNR. 18 BNR. 1-2,5 GNR. 14 BNR. 1-4,6-7,9,12,14 GNR. 15 BNR. 1-4,7-8,10'12-13 GNR. 1-6 BNR. 1-8 GNR. 19 BNR. 8-9 GNR. 20 BNR. 1-6,12,15-17,19-20,22-24,?5-29,35,37-39,42-43-,46-47,50,53,56-61, 65-56 GNR. 21 BNR. 1-3,7 GNR. 2? BNR. 1,3 04D8 FAGERLIA GNR. 13 BNR. 46 GNR. 19 BNR. 1-7,10,12-13,15,17,19-25,27 GNR. 20 BNR. 18,31,34,48 GNR. 50 BNR. 1,3,6,8 GNR. 52 BNR. 2-5,8,10-11 GNR. 53 BNR. 1-6:8,11 GNR. 54 BNR. 1-3,5-8
RISSA 0101 GRUNNKRETSNUMMTER immwsimmskommunegrense -----GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MÅLESTOKK CA. 1:250 000 c-re ar4 Firsiivat 3 örn me a töreis Het** Rc Q
15 KOMMUNE RISSA TABELL 2. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM GRUNNKRETSENE 1980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 1970 41110.11041 011. GRUNNKRETS 1980 KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS 1970--- 1970 HEL KRETS DEL AV KRETS WM+MP.W WO.WM.O AM, INP 411110iii.01...NO WIN.41111, IW 411110 0110 IMO 0101 RAKVAG VEST 0102 RAKVAG OST 0103 AUNE 0104 MALAN 0105 HUSBY 0106 SELNES/FIKSDAL 0201 FRENGEN 0202 FEVAG 0203 HASSEL 0204 BUE 0205 NEBB 0301 MODALEN 0302 SØRBOTN 0303 REINSGRENDA 0304 KVITHYLL 0305 KROGNES 0306 LANGSATER 0307 SUND 0308 ARNSETH 0309 LEIRA 0310 SUNDE 0311 SKAUG 0312 SKALMERS 0313 FINLI 0401 GAFSET 0402 KARLI 0403 HAMMER 0404 VEMUNDSTAD 0405 HARSAKER 0406 REIN 0407 GRØNNING 0408 FAGERLIA 21 9 7 5 3 11 12 13 15 14 23-24 23-24 22 22 22 20 20 2 2 6 6 6 4,25 4,25 8,10 10 19 16.19 16-17 17 18 16,18 KOMMUNE RISSA TABELL 3. SAMMENLIGNBARHETEN MELLOM DELOMRADENE 1980 OG FOLKETELLINGSKRETSENE 1970 OG 1960 DELOMRADE 1980 KO YI% ---KRETSER-1970--- KOPIP" --- KRETSER-1960--- 1970 HELE DELER AV 1960 HELE DELER AV 01 STJORNA 02 HASSELVIKA/FEVAG 03 RISSA 04 STADSBYGD 21-24 1 624 1-2 20 3-13 25 14-19 1626 4-6 1626 8 1-2 1626 7 3-13 1625 1-6
16 Kommune RISSA Tabell 4. Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) MenighetGrunnkretsnummer Nummer Navn Hel Del av 01 Stadsbygd 0401-0408 02 Rissa 0301-0313 03 Hasselvika 0203-0205 04Sør -Stjorna 0101-0106, 0201, 0202 KOMMUNE RISSA TABELL 5. OVERSIKT OVER TETTSTEDER. 41111,11.1 111 401111, 4///0.111P MN, *NW *IV.11111.11111.111,.1 1, 4.1110. WON Vira.1M..11111 7110.11111. 411111,.//0,/.10 TETTSTED NR. NAVN KOMM NR. OMFATTER TETTBEBYGGELSE I GRUNNKRETSENE.11111I,ON,Vellb AIM.1111. +1111...1111111, f010 Mat...it.1.0 41110 AIM HI 11111I I 4INI.111 I MINII*.10 VIP 1.11 P.M..01, VW,.//11 VW*.110.11It +NM.ato res as.ow +ow gas am.1110 6561 RAKVAGEN 0101-0102 6562 ARNSET 16. 4 0307-0308
AVGRENSING AV RAKVAGEN TETTSTED AVGRENSING AV ARNSET TETTSTED..., kr SIN Med samtykke fra Norges geografiske oppmåling er NGOs kartmateriale brukt som kartgrunnlag.
18 Vedlegg RISSA Af jord Bjugn VQrran Orland Leksvik T EGN FOR Kt. AR I NG es KOMMUNEGRENSE 1970 KOMMUNEGRENSE I 1960, Ale NM MD MEN IKKE I 1970 KRETSGRENSE 1970 Agdenes MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR. BYGD KRETS Orkdai Trondheim MÂLSTOKK 0510 KM. a 4,
19 Vedl egg 2 RISSA TETTBYGDE KRETSER A '" ytre.ard fje et Harbatikk-, '',6sen, (7,intiepc >10, ist6 rosheia, 4, ttan - " Cr- Sif)M (I I Leif -""" /0 ( rni.1pr 1"...,-1,,S.,1.1;17, Wig 31(W/et? 64' --..., Birstad hogs.tyet 4. %.r7 clia6 that,. mrmet randen t cz, < Gin/ a C :410"f 1171.likilibs 1..i. ta,...,.,. i.f.-----t i Li.i ls a, 4* traumen MÅLESTOKK 1 50 000 0 1 2 3 KM. TEGNFORKLAR I NG es KRETSGRENSE 1970 23 NR. Å TETTBYGD KRETS Med samtykke fro Norges Geografiske Oppmåling er N G O's kortmateriale brukt som kartgrunnlag.