Nr. 3-2002 Side 109-159 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 3-2002 Side 109-159 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 21. juni 2002

Innhold Side Forskrifter 2002 Mars 18. Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen (Nr. 368)... 113 April 9. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Kautokeino (Nr. 369)... 113 April 18. Forskrift om politivedtekt, Karasjok (Nr. 372)... 116 Feb. 21. Forskrift for utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 15 PE, Sør-Fron (Nr. 400)... 119 April 24. Forskrift om jakttid for bever for jaktsesongen 1. april 2002 31. mars 2003, Rendalen (Nr. 403)... 124 April 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Skånland (Nr. 404)... 124 April 30. Forskrift om politivedtekt, Vennesla (Nr. 406)... 125 April 18. Forskrift om unntak fra forbudet mot bruk av vannscooter og liknende, Ørland (Nr. 426)... 128 April 25. Forskrift om jakttid på bever, Engerdal (Nr. 427)... 128 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 1, vern av Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, Sunndal, Nesset, Oppdal, Lesja og Dovre (Nr. 428)... 128 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 2, vern av Knutshø landskapsvernområde, Oppdal, Tynset, Folldal og Dovre (Nr. 429)... 131 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 3, vern av Åmotsdalen landskapsvernområde, Oppdal (Nr. 430)... 133 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 4, vern av Dalsida landskapsvernområde, Nesset, Rauma og Lesja (Nr. 431)... 134 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Sunndal, Nesset og Rauma (Nr. 432)... 137 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 6, vern av Åmotan Grøvudalen landskapsvernområde, Sunndal og Oppdal (Nr. 433)... 139 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 7, vern av Jora landskapsvernområde, Lesja (Nr. 434)... 141 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 8, vern av Fokstugu landskapsvernområde, Dovre og Lesja (Nr. 435)... 143 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 9, vern av Fokstumyra naturreservat, Dovre (Nr. 436)... 145 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 10, vern av Torbudalen biotopvernområde, Sunndal og Nesset (Nr. 437)... 146 Mai 3. Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 11, vern av Sandgrovbotn Mardalsbotn biotopvernområde, Rauma og Nesset (Nr. 438)... 148 Mai 7. Forskrift om regulering av distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten Vestfold politidistrikt, Vestfold (Nr. 441)... 150 Mai 10. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R319 i forbindelse med Prinsesse Märtha Louises bryllup 24. mai 2002, Trondheim (Nr. 442)... 150 Mai 2. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Midsund (Nr. 481)... 151 April 3. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Lødingen kommune, Nordland fylke. Sjøkart nr. 69 og 230. Statens kartverks kartserie M 711 blad nr. 1231 I, II, III og IV, 1232 II, Lødingen (Nr. 485)... 155 April 24. Forskrift om åpen brenning av avfall i småovner, Søgne (Nr. 486)... 156 April 24. Forskrift om gebyrregulativ for bygge- og plansaker m.m., Bardu (Nr. 487)... 157 April 29. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lyngen (Nr. 488)... 157 Endringsforskrifter 2001 Des. 20. Endr. i forskrift om vedtekter for skattetakster over faste eiendommer, Narvik (Nr. 1691)... 109 Mai 15. Endr. i forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms (Nr. 1692)... 112

2002 April 10. Endr. i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999, 2000 og 2001, Kautokeino (Nr. 370)... 115 April 22. Endr. i forskrift om politivedtekt, Bergen (Nr. 373)... 119 Mars 21. Endr. i forskrift for innsamling mv. av forbrukeravfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Ibestad (Nr. 401)... 120 April 23. Endr. i forskrift om fredning av Eidemsliene Vega (Nr. 402)... 124 April 26. Endr. i forskrift om fredning av Lågen naturreservat og Grunnfør fuglefredningsområde, Hadsel (Nr. 405)... 125 Mai 15. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag, Finnmark (Nr. 483)... 155 Diverse 2002 Feb. 7. Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av brannfarlig gass (LPG/propan) på byggeplasser, Tønsberg, Borre, Nøtterøy og Tjøme (Nr. 367)... 112 April 12. Justering av statsadvokatdistriktene som følge av politireformen (Nr. 371)... 115 Mai 3. Opph. av forskrift om fredning av Dovrefjell nasjonalpark, Oppland (Nr. 439)... 150 Mai 6. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Rotlia naturreservat, Stange (Nr. 440)... 150 Mai 7. Iverksettelse av regulering av distriktsinndelingen i politi- og lensmannsetaten Vestfold politidistrikt, Vestfold (Nr. 482)... 155 Mai 21. Opph. av forskrift i henhold til konsesjonsloven 5 tredje ledd, Sandøy (Nr. 484)... 155 Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v.... 3. omslagsside 4. omslagsside

20. des. Nr. 1691 2001 109 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 21. juni 2002 Nr. 3 20. des. Nr. 1691 2001 Forskrift om endring i forskrift om vedtekter for skattetakster over faste eiendommer, Narvik kommune, Nordland. Fastsatt av Narvik bystyre 20. desember 2001 med hjemmel i Skattelov for byene av 18. august 1911 nr. 9 6 og lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Kunngjort 15. mai 2002. I I forskrift av 1. november 2001 om vedtekter for skattetakster over faste eiendommer, Narvik kommune, Nordland, er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort i, og kunngjøres derfor i sin helhet. Kap. I. Lovhjemmel 1. Vedtektene Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skattelov for byene av 18. august 1911. Grunnlag for utskriving av eiendomsskatt i Narvik kommune er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr. 29 med senere endrings- og tilleggslover, samt forskrifter gitt i medhold av dette. Reglene i Skattelov for byene av 18. august 1911 nr. 9 i forhold til det som kommer fram i 33 i eiendomsskatteloven, gjelder foran disse vedtektene. Kap. II. Skattetakstnemnder 2. Sammensetning og valg av takstnemndene Til å foreta verdsettelse av faste eiendommer i forbindelse med eiendomsskatten i Narvik kommune i henhold til bestemmelsene gitt av Narvik bystyre, velger bystyret en skattetakstnemnd (Takstutvalg for eiendomsskatt) og en overskattetakstnemnd (Overtakstutvalg for eiendomsskatt). Takstutvalg for eiendomsskatt skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og et medlem) og Overtakstutvalg for eiendomsskatt skal bestå av seks medlemmer (leder, nestleder og fire medlemmer). Det velges personlige varamenn for alle. Bystyret utpeker leder og nestleder for hver nemnd. Funksjonstida følger bystyreperioden. Godtgjørelse til takstutvalgene fastsettes av bystyret. 3. Valgbarhet og inhabilitet Valgbare og pliktige til å motta valg til medlem av Takstutvalg for eiendomsskatt og Overtakstutvalg for eiendomsskatt er de som er pliktige til å motta valg til bystyret. Formannskapets medlemmer kan imidlertid ikke velges. Bystyrets medlemmer kan unnslå seg for valg. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når vedkommende: Selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. Er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under nr. 1 i rett opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken. Er eller har vært gift med eller forlovet med eller er fosterfar eller fostermor eller fosterbarn til en eier. Er verge for en person som nevnt under nr. 1. Er styrer eller medlem av styret for et selskap, forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. Likedan er vedkommende inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Takstutvalgene treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil.

20. des. Nr. 1691 2001 110 4. Takstutvalgene kan engasjere juridisk, teknisk og annen aktuell bistand i den grad det er nødvendig for taksering Takstutvalgene kan tilkalle en eller flere til å avgi veiledende uttalelser når de skal taksere bedriftseiendommer med tilhørende maskiner og lignende. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. Kap. III. Skattetaksten 5. Konferanser om retningslinjer før alminnelig taksering m.v. Takstutvalg for eiendomsskatt trer sammen før den alminnelige verdsettelse påbegynnes (som i utgangspunktet skjer hvert 10. år i henhold til 4 i byskattelova) til felles drøftelse og fastsettelse av alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Slike møter holdes også ellers når det finnes påkrevet. Møtebok fra disse møtene føres av administrasjonssjefen eller den han bemyndiger (sekretariatet). Vedtak treffes med alminnelig flertall. 6. Takseringsprinsipp og taksering Verdsettelsen gjøres etter bestemmelsene i skatteloven for byene av 18. august 1911 nr. 9, jf. 33 i eiendomsskatteloven, og de til enhver tid gjeldende verdsettelsesregler gitt av bystyret. Etter behandling i Takstutvalg for eiendomsskatt behandler bystyret Om det skal skje en omtaksering (alminnelig omtaksering eller omtaksering pga særlige forhold) Vurdering om kontormessig oppjustering i henhold til lov om mellombels tillegg til lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane Grunnvilkårene ved eiendomsskattelegging. Vedtekter og endring av vedtekter. Takstutvalg for eiendomsskatt foretar takseringen/verdsettelsen av skatteobjektet. Enhver eiendoms- eller innretnings skattegrunnlag kommer fram ved verdsettelse. Som utgangspunkt for taksten på eiendommer som ikke kommer inn under verk og bruk, benyttes sjablontaksering som ivaretar størrelse på bygning og tomt, alder, beliggenhet m.a. Unntak fra beregningsgrunnlag og kontroll av areal følger samme regler som vedtatt i lokal forskrift for vann- og avløpsgebyr. Industrieiendom verdsettes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Narvik bystyre fastsetter årlig, i henhold til 10 i lov om eiendomsskatt, skattesats i prosent av verdsatt omsetningsverdi og andre regler som skal gjelde for utskriving av eiendomsskatt. Det generelle fritaket for boliger som er nevnt i 7, bokstav c i lov om eiendomsskatt, skal være avgrenset til 3 hele kalenderår regnet fra utgangen av det året boligen ble ferdigstilt. Fritak i medhold av 7 i lov om eiendomsskatt skal avgrenses til 5 år om gangen. Bygninger som helt eller delvis blir benyttet til bolig på eiendommer som blir drevet som landbrukseiendom, jf. 7, bokstav e i lov om eiendomsskatt, omfattes ikke av fritaket for eiendomsskatt. Verdien av våningshuset/kårboligen med tilhørende garasje/uthus og et mål tomt skattlegges som øvrige boligeiendommer i kommunen. Ved taksering av verk og bruk skal eiendommene besiktiges. Ved besiktigelsen skal det om mulig foreligge opplysninger om 1. Eiendommens areal, så vel totalt som bebygget. 2. Oppgave over hvilke leiligheter og forretningslokaler m.v. som bebyggelsen inneholder med mulige oppgaver over flate- og rominnhold. 3. For bedriftseiendommer lister over større maskiner og lignende. Lederen skal påse at det oppnås enighet i verdsettelsene. Takstnemnda fører takstprotokoll/register som inneholder opplysning om hvilken eiendom det gjelder og takstsummen. 7. Forberedelse av taksten, varsel Det påligger lederen for Takstutvalg for eiendomsskatt å planlegge og lede arbeidet og beramme verdsettelsene basert på de vedtak som blir gjort av Narvik bystyre. Når faste kriterier for verdsettelse benyttes og verdsettelsen ellers anses kurant, kan Takstutvalg for eiendomsskatt delegere fastsettelse av skattegrunnlaget til administrasjonssjefen eller den han bemyndiger. Også andre forhold (som fritaksvurderinger, oppretting av feil m.m.) kan delegeres i den grad Takstutvalg for eiendomsskatt finner dette formålstjenlig. Dokumentasjon vedrørende verdsettelse av eiendommer m.m. oppbevares i kommunens arkivsystem, arkivert på gnr,. bnr, fnr, seksjonsnr. Hjemmelshaver(e) skal ha varsel om ny eller endret takst med opplysning om klageadgang. Alminnelig verdsettelse skal kunngjøres i pressen. Administrasjonssjefen eller den han bemyndiger (sekretariatet) utfører alt administrativt og kontormessig arbeide for takstnemndene. Er et takstmedlem ved lovlig forfall forhindret fra å møte, skal sekretariatet varsles snarest, som innkaller varamedlemmet. 8. Utleggelse og kunngjøring Innen 1. desember det år alminnelig verdsettelse avsluttes, gjeldende for det følgende skatteår, utlegges det liste

20. des. Nr. 1691 2001 111 over samtlige verdsettelser til offentlig ettersyn i 4 uker. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse skjer. Kunngjøringen skal inneholde opplysning om fristen for begjæring av overtakst og hvem begjæringen skal sendes til. Ved endring av verdsettelsen i perioden mellom to alminnelige verdsettelser sendes gjenpart av protokollen til eieren med angivelse av at krav om overtakst må være innkommet til sekretariatet innen 4 uker fra utsendelsen av verdsettelsesdokumentet. Kap. IV. Overtakst 9. Begjæring om overtakst Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller av formannskapet innen 4 uker fra utleggelse av skattetakstlisten eller innen 4 uker fra vedkommende skatteyter er varslet om ny verdsettelse. Sekretariatet kan avvise klager som er for sent innkommet. Det besluttende organ kan endre tidligere vedtak når dette omfatter mindre endringer eller oppretting av feil i grunnlaget. I andre saker sender sekretariatet begjæringen til Takstutvalg for eiendomsskatt når administrasjonssjefen har gjort verdsettelsen eller til Overtakstutvalg for eiendomsskatt når Takstutvalg for eiendomsskatt har gjort verdsettelsen. 10. Overtakstutvalg for eiendomsskatt Overskattetaksten utføres av samtlige medlemmer av Overtakstutvalg for eiendomsskatt, eventuelt med varamedlem, og ledes av lederen. Reglene i 5 8 for Takstutvalg for eiendomsskatt får tilsvarende anvendelse så langt de passer. Hvis Takstutvalg for eiendomsskatt har tilkalt sakkyndige etter bestemmelsen i vedtektens 4, kan Overtakstutvalg for eiendomsskatt tilkalle en eller flere sakkyndige som ikke tidligere har bistått med undertaksten. Når samtlige overtakster er avsluttet, utlegges disse til offentlig ettersyn i 4 uker på samme sted som skattetakstene har vært utlagt. Lederen kunngjør utleggelse i pressen. Kap. V. Ny verdsettelse 11. Særskilt verdsettelse Når det i tiden mellom to alminnelige verdsettelser har foregått deling av en eiendom, når eiendommens bygninger er revet eller ødelagt eller lignende, eller når det er oppført nye bygninger, eller bygningens arealer er endret på eiendommen, skal det skje delvis ny verdsettelse av eiendommen sett hen til endringene. Når verdien av en eiendom ved inntrådte forandringer antas å være vesentlig økt eller redusert i forhold til andre eiendommer, kan formannskapet eller den skattepliktige forlange særskilt verdsettelse avholdt i tiden mellom to alminnelige verdsettelser. Ved ny verdsettelse som nevnt foran kommer reglene i vedtektene om skattetakst og overskattetakst til tilsvarende anvendelse. Ved ny verdsettelse sendes gjenpart av protokoll til eieren med angivelse av at eventuelt krav om overtakst må være innkommet til sekretariatet innen tre uker fra utsendelse av dokumentet. Kap. VI. Eiendomsskatten 12. Område for beskatning Eiendomsskatten skal utskrives på eiendommer innenfor de områder av kommunen som bystyret til enhver tid fastsetter og på verker og bruk i hele kommunen, jf. lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 3 og 4 og skattelov for byene av 18. august 1911. Bystyrets vedtak om grunnvilkårene for eiendomsskattutskrivingen (som hva som er utbygd på byvis, utstrekning av eiendomsskatteområdet og hva som er "verk og virke") kan ikke påklages. Det er heller ikke klagerett over satsen ved utskriving av eiendomsskatt. 13. Utskrivningen av eiendomsskatten Sekretariatet utregner eiendomsskatten og utskriver skattelistene. Til dette bruk skal sekretariatet holde en ajourført liste (protokoll) over samtlige eiendommer, deres takster og eiere. Eiendomsskattelisten skal inneholde alle verdsatte eiendommer i nummerrekkefølge etter matrikkelen eller i nummerrekkefølge (husnummer) etter regler gitt med hjemmel i delings- og plan-/bygningslov eller i alfabetisk rekkefølge etter skatteyter. Som tillegg til listen skrives liste over skattefrie eiendommer. Det påligger teknisk sjef eller den han bemyndiger etter hvert å innberette til sekretariatet alle oppmålinger, matrikuleringer og oppdelinger av eiendommer. Likeledes plikter han ved utgangen av hvert kvartal å innberette til sekretariatet alle avsluttede anmeldte byggearbeider og om nedriving av eldre bygninger. Eiendomsskatten skal så vidt mulig være utskrevet og skattesedler utsendt innen 1. mars i skatteåret. Sekretariatet og kemnerkontoret besørger utsendelsen. Skjema for lister, skattesedler m.m. fastsettes av administrasjonssjefen. Eiendomsskatten forfaller til betaling i det antall terminer som Narvik bystyre til enhver tid bestemmer, men likevel med minst 2 terminer pr. år. Eiendomsskatten innbetales til Narvik kommune.

7. feb. Nr. 367 2002 112 Selv om klage er sendt, skal eiendomsskatt betales innen forfall. Blir klagen tatt til følge, skal tilgodehavende bli utbetalt med renter i henhold til gjeldende rentefastsettelse, evt. godskrevet ved neste terminutsendelse. Kap. VII. Forskjellige bestemmelser 14. Omkostninger og godtgjørelse til takstmennene Takstutvalgene fastsetter godtgjørelse til engasjert bistand som nevnt i 4. Godtgjørelse utbetales av Narvik kommune etter oppgave fra leder i utvalget og etter anvisning fra administrasjonssjefen eller den han bemyndiger. Når begjæring om ny verdsettelse etter 11 2. setning, mellom to alminnelige eiendomstakseringer fremsettes av den skattepliktige, skal omkostningene ved verdsettelsen svares av ham selv. 15. Omtaksering etter krav fra kommunen Sekretariatet plikter å sørge for at det blir holdt verdsettelse straks når innberetning eller annet materiale viser at det er grunn for dette, jf. 11. Sekretariatet plikter å innberette for formannskapet når det foreligger opplysninger som gir grunn til å anta at verdien av en eiendom er vesentlig endret, jf. 11. 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med 1. november 2001. Endringene trer i kraft straks. II 15. mai Nr. 1692 2001 Forskrift om endring i forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen 15. mai 2001 med hjemmel i forskrift av 6. mars 1995 nr. 237 om bekjempelse av dyresjukdommer 9, jf. lov av 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) 3. Kunngjort 29. mai 2002. I I forskrift av 17. mars 1998 nr. 284 om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Sogn og Fjordane, Nordland og Troms 3 nytt tredje punktum skal lyde: Statens dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren kan tillate at småfe overføres fra annen sone i fylket til besetning i eget distrikt og sette vilkår for tillatelsen. 4 skal lyde: Statens dyrehelsetilsyn fylkesveterinæren kan dispensere fra forbudet i 3 og sette vilkår for dispensasjonen. Endringene trer i kraft straks. II 7. feb. Nr. 367 2002 Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av brannfarlig gass (LPG/propan) på byggeplasser, Tønsberg, Borre, Nøtterøy og Tjøme kommuner, Vestfold. Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 7. februar 2002 med hjemmel i Kommunal- og regionaldepartementets vedtak av 14. januar 1998, jf. lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk. Kunngjort 25. april 2002. I I medhold av Kommunal- og regionaldepartementets vedtak av 14. januar 1998 delegeres kommunene Tønsberg, Borre, Nøtterøy og Tjøme ved Vestfold Interkommunale Brannvesen myndighet til å avgjøre søknader om tillatelse til oppbevaring den mengde brannfarlig gass (LPG/propan) som rommes i beholder med samlet volum inntil 14.000 liter. Myndigheten begrenses til kun å gjelde tillatelse til midlertidig oppbevaring av gass på byggeplass. II Delegeringen trer i kraft straks og gjelder inntil videre.

9. april Nr. 369 2002 113 18. mars Nr. 368 2002 Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 18. mars 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 39 annet ledd. Kunngjort 25. april 2002. 1. Formål Forskriftens formål er å regulere bruk av vannscootere o.l. i Bergen kommune. 2. Geografisk avgrensning Forskriften gjelder: a. Transportkorridoren på sjø mellom Hjellestad i Bergen kommune og øvingsområdet for bruk av vannscooter o.l. vest for Storekinna i Sund kommune. Transportkorridoren begrenses i nord av Synningane og i sør av Åleknappen, men slik at all ferdsel ut til øvingsfelt skal foregå på østsiden av Storekinna og på sørsiden av Drottninga. b. Stevnelokalitet i Store Lungegårdsvann og i Hjellestadvika, slik områdene er vist på vedlagte 1 kart i M 1:5000 for henholdsvis område B og A, stemplet Bergen kommune, Byrådsavdeling for miljø og byutvikling 8. januar 2002. 1 Kart utelatt. 3. Aktivitetsmessig avgrensning Forskriften gjelder: a. Transport av vannscootere o.l. fra opplag, utsettingsrampe e.l. frem til øvingsområdet og tilbake. Forskriften er avgrenset til transport i forbindelse med trening eller konkurranse. Transport av vannscootere skal foregå langs korteste eller mest hensiktsmessige trase, og det skal utvises nødvendige hensyn til all annen trafikk. For øvrig skal gjeldende regler for småbåter og bestemmelsene i «Sjøveisreglene» følges. b. Stevner, slik disse er godkjent av byrådet etter søknad. 4. Tidsmessig avgrensning Unntaket fra vannscooterforbudet i Bergen kommune knytter seg til: a. Fastlagte tider for bruk av øvingsområdet ved Storekinna, fastlagt i tilsvarende forskrift for Sund kommune. På søn- og helligdager er bruk av vannscooter bare tillatt etter kirketid. Bruk av vannscooter er likeledes forbudt alle dager etter solnedgang. b. Tidsrom for stevner, i henhold til innvilget søknad fra byrådet. 5. Særskilt tillatelse til å arrangere stevner a. Stevner kan kun arrangeres i Store Lungegårdsvann og i Hjellestadvika etter særskilt tillatelse fra byrådet. b. Byrådet kan avslå søknad eller stille de vilkår for tillatelse som er nødvendig for å unngå slik fare, ulempe eller skade som er nevnt i lov om fritids- og småbåter 39, andre ledd, herunder stille vilkår om at arrangementer skal kunngjøres i lokalpressen. 6. Forskriftens ikrafttredelse og varighet Forskriften er midlertidig og gjelder frem til bystyret eventuelt vedtar ny forskrift, f.eks. i sammenheng med vedtak av kystsoneplan for Bergen. Forskrift av 25. juni 2001 nr. 779 om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Bergen kommune, Hordaland, oppheves. 9. april Nr. 369 2002 Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, Kautokeino kommune, Finnmark. Fastsatt av Kautokeino kommunestyre 27. mars 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 9. april 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 25. april 2002. 1. Virkeområde Disse vedtekter gjelder forvaltning av motorferdsel i utmark og vassdrag, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldende regelverk. Motorferdsel i utmark og vassdrag etter denne vedtekt skal forstås på samme måte som definert i 2 i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark.

9. april Nr. 369 2002 114 2. Formål Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. 3. Forholdet til motorferdselloven Ved forsøk om motorferdsel i utmark, skal bestemmelsene i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder så langt de passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 gjelder ikke. 4. Forholdet til plan- og bygningsloven Bestemmelsene i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kap. I, II, III og VI gjelde så langt de passer, og med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. 5. Tillatelser med hjemmel direkte i vedtekten Motorkjøretøy kan utenfor veg nyttes til: a) transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, b) nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi, c) nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, d) nødvendig transport av ved. Kommunen kan i medhold av 6 gi utfyllende bestemmelser om slik kjøring. I spesielt sårbare områder kan kommunen forby kjøringen. 6. Motorferdsel i kommuneplanens arealdel Motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: Arealdelen i kommuneplan skal angi områder for motorferdsel i kombinasjon med en eller flere av arealkategoriene i plan- og bygningsloven 20 4 første ledd nr. 1 til nr. 6. I områder som er lagt ut for motorferdsel etter andre ledd, skal det gis utfyllende bestemmelser som avgrenser bruk av motorkjøretøy til særskilte løyper og/eller traseer. Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken, herunder tidspunkt for kjøring, eller forby bruk for å fremme eller sikre gjennomføring av planen. Det kan også gis utfyllende bestemmelser for andre former for motorferdsel enn med motorkjøretøy. I tillegg kan det gis bestemmelser for motorferdsel utenfor fastsatte løyper og traseer, samt i områder som i planen ikke er lagt ut til motorferdsel. Arealkategorisering etter denne paragraf, skal bygge på en helhetlig vurdering av behovet for kjøring, biologisk mangfold, kulturminner, urørte naturområder, friluftsliv, støy, sikkerhet og andre særlige forhold. Det kan i disse bestemmelsene ikke gjøres innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd. Bestemmelsene kan heller ikke gjøre innskrenkninger i grunneiers rett til å nekte motorferdsel etter motorferdsellovens 10. 7. Utarbeidelse og vedtak av planen For behandling og vedtak av planen gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 20 5. 8. Virkninger av kommunale bestemmelser Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3, er motorferdsel tillatt i samsvar med denne vedtekten 5, kommunale bestemmelser gitt i medhold av vedtekten 6 eller etter dispensasjoner gitt i medhold av vedtekten 9. 9. Dispensasjoner Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For dispensasjoner fra arealkategorisering og bestemmelser etter vedtekten 6 gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 7, med unntak av tredje ledd. Fylkesmannen skal så snart som mulig få kopi av dispensasjonen. Tillatelsen skal være skriftlig og medbringes under transport. 10. Klage Motorferdselloven 6 gjelder ikke. I stedet gjelder følgende: For klage over vedtak etter disse vedtektene gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven 15, med følgende endring: For vedtak om dispensasjon er klageinstansen kommunestyret, eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Formannskapet kan ikke være klageinstans dersom dette også fungerer som fast utvalg for plansaker etter plan- og bygningsloven 9 1. 11. Straffeansvar For overtredelse av bestemmelser fastsatt i medhold av disse vedtekter gjelder motorferdselloven 12 tilsvarende.

12. april Nr. 371 2002 115 12. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og å medvirke til evalueringen av forsøket. 13. Overgangsbestemmelser Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 med forskrifter gjelder uavkortet inntil endelig kommuneplan etter disse vedtekter foreligger. 14. Lovbestemmelser det er gjort unntak fra og/eller gjort endringer i Denne forskrift om vedtekter medfører unntak fra og/eller endringer i følgende lovbestemmelser: Vedtekten 1 til 14 Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 nr. 356 1 til 10. Vedtekten 6 Plan- og bygningsloven 20 4 første ledd og annet ledd, motorferdselloven 4 tredje ledd, 4a, 5 og 6. Vedtekten 8 Motorferdselloven 3 og 4a. Vedtekten 9 Motorferdselloven 6. Vedtekten 10 Motorferdselloven 6. 15. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 10. oktober 2004. 10. april Nr. 370 2002 Forskrift om endring i forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999, 2000 og 2001, Kautokeino kommune, Finnmark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 10. april 2002, med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 15 pkt. 2, jf. kgl.res av 2. april 1982 nr. 593. Kunngjort 25. april 2002. I I forskrift av 20. mai 1999 nr. 493 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999, 2000 og 2001, Kautokeino kommune, Finnmark, gjøres følgende endring: Tittelen skal lyde: Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende for 1999, 2000, 2001 og 2002, Kautokeino kommune, Finnmark. 1 endres slik at årstallet 2001 byttes ut med årstallet 2002. Endringen trer i kraft straks. II 12. april Nr. 371 2002 Justering av statsadvokatdistriktene som følge av politireformen. Fastsatt ved kgl.res. 12. april 2002. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 25. april 2002. I I henhold til kgl.res. av 22. juni 2001 nr. 898 er antallet politidistrikt redusert fra 54 til 27. Endringene i politidistriktene som følge av politireformen fører til at distriktsgrensene for statsadvokatregionene må justeres. 1. Nordland statsadvokatregion gis påtaleansvar for hele Midtre Hålogaland politidistrikt. Dette omfatter også lensmannskontorene Bjarkøy, Ibestad, Salangen, Skånland, Harstad og Kvæfjord som tidligere lå i Senja politidistrikt under Troms og Finnmark statsadvokatembete. De øvrige politidistrikter i Nordland statsadvokatregion er Helgeland politidistrikt og Salten politidistrikt. 2. Rogaland statsadvokatregion gis påtaleansvar for hele Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt. Dette omfatter også lensmannskontorene Bømlo, Stord, Fitjar, Sveio, Ølen og Etne som tidligere lå i Hordaland politidistrikt under Hordaland statsadvokatembete og Sirdal lensmannskontor som tidligere lå i Vest-Agder politidistrikt. I tillegg har Rogaland statsadvokatregion påtaleansvar for Rogaland politidistrikt. 3. Oslo statsadvokatregion gis påtaleansvar for hele Søndre Buskerud politidistrikt og hele Nordre Buskerud politidistrikt. Dette omfatter også lensmannskontorene Sande og Svelvik som tidligere lå i Nord-Jarlsberg politidistrikt under Vestfold og Telemark statsadvokatembete, samt Jevnaker lensmannskontor som tidligere lå i Vestoppland politidistrikt under Hedmark og Oppland statsadvokatembete. De øvrige politidistrikter i Oslo statsadvokatregion er Oslo politidistrikt, Romerike politidistrikt, Asker og Bærum politidistrikt, Follo

18. april Nr. 372 2002 116 politidistrikt, Østfold politidistrikt. 4. Hordaland statsadvokatregion gis påtaleansvar for hele Hordaland politidistrikt. Dette omfatter også Gulen og Solund lensmannskontor som tidligere lå i Sogn politidistrikt under Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembete. 5. I tillegg foreslås det at Trondheim statsadvokatregion som omfatter Sør-Trøndelag politidistrikt og Nord- Trøndelag politidistrikt endrer navn til Trøndelag statsadvokatregion. Politidistriktene inngår i de ulike statsadvokatregionene som følger: Oslo statsadvokatregion Oslo politidistrikt Romerike politidistrikt Asker og Bærum politidistrikt Follo politidistrikt Østfold politidistrikt Nordre Buskerud politidistrikt Søndre Buskerud politidistrikt Hedmark og Oppland statsadvokatregion Hedmark politidistrikt Vestoppland politidistikt Gudbrandsdal politidistrikt Vestfold og Telemark statsadvokatregion Vestfold politidistrikt Telemark politidistrikt Agder statsadvokatregion Agder politidistrikt Rogaland statsadvokatregion Rogaland politidistrikt Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt Hordaland statsadvokatregion Hordaland politidistrikt Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatregion Sogn og Fjordane politidistrikt Sunnmøre politidistrikt Nordmøre og Romsdal politidistrikt Trøndelag statsadvokatregion Sør-Trøndelag politidistrikt Nord-Trøndelag politidistrikt Nordland statsadvokatregion Helgeland politidistrikt Salten politidistrikt Midtre Hålogaland politidistrikt Troms og Finnmark statsadvokatregion Troms politidistrikt Vestfinnmark politidistrikt Østfinnmark politidistrikt Sysselmannen på Svalbard II Endringene iverksettes fra det tidspunkt departementet bestemmer. 18. april Nr. 372 2002 Forskrift om politivedtekt, Karasjok kommune, Finnmark. Fastsatt av Karasjok kommunestyre 13. desember 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 18. april 2002. Kunngjort 25. april 2002.

18. april Nr. 372 2002 117 Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden og renhold på offentlig sted 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. 6. Renhold på steder som er alminnelig beferdet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt å: kaste papir, tomflasker, glass, sigarettstumper og annet avfall av enhver art, utenom i oppsatte egnede søppelkasser urinere grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende. Forbudet gjelder på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate vei park anlegg, innretninger og transportmidler henge opp plakater, oppslag, kunngjøringer eller lignende utenom på tavler som er godkjent av kommunale myndigheter. Dette gjelder ikke oppslag på egen grunn. Når oppslag eller lignende er foreldet skal det fjernes av den som har satt det opp rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. 7. Gatesalg, uteservering mv. Den som driver gatesalg, uteservering eller kioskvirksomhet m.m. eller arrangerer idrettsstevner, friluftsmøte eller lignende på sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilgrises av virksomheten. Ansvarshavende plikter å sørge for et tilstrekkelig antall søppelkasser og at hele området holdes ryddig. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. 8. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is skal så langt det er mulig sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft eller lignende holdes åpne. Kapittel III. Sikring av ferdselen 9. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Snørydding eller lagring av snø, skal ikke hindre sikt i vegkryss eller ved fotgjengerfelt. 10. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.

18. april Nr. 372 2002 118 11. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 12. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 13. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 14. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 15. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 16. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i 12, 13 og 14 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 15 ikke lenger er til stede. 17. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt elv, vann eller sjø. Kapittel IV. Offentlige anlegg 18. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse dyr må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel V. Dyr 19. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. 20. Hundehold og båndtvang m.m. Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. På offentlig sted i Karasjok tettsted er det forbudt å la hund gå løs, unntatt for gjeterhunder med culku (kubbe som henges rundt halsen for å begrense bevegelse) i tiden 1. april 30. oktober. Alle hunder skal bære halsbånd påført eierens navn, adresse og telefonnummer. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. 21. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i 20. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen 3 dager etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VI. Arrangementer på offentlig sted mv. 22. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens 11 får tilsvarende anvendelse. 23. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans

21. feb. Nr. 400 2002 119 eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens 11 gjelder tilsvarende. Kapittel VII. Barn 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel VIII. Forskjellige bestemmelser 25. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 26. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. 27. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. desember 1980 nr. 4394 om om politivedtekt, Karasjok kommune, Finnmark. 22. april Nr. 373 2002 Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 17. desember 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 22. april 2002. Kunngjort 25. april 2002. I forskrift av 26. oktober 1999 nr. 1110 om politivedtekt, Bergen kommune, Hordaland, gjøres følgende endring: 25 skal lyde: Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i 23 og 24. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen tre dager etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. 21. feb. Nr. 400 2002 Forskrift for utslipp fra avløpsanlegg som ikke overstiger 15 PE, Sør-Fron kommune, Oppland. Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre 21. februar 2002 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg 5, jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9. Kunngjort 2. mai 2002. 1. Virkeområde: Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig- og/eller fritidsbebyggelse med innlagt vann i Sør-Fron kommune, hvor utslippet ikke overstiger 15 PE. Unntatt fra forskriftens virkeområde er bebyggelse innenfor byggeområder angitt i arealplan eller regulerte byggeområder og i «tettbygd -7-hus-/hytteområde» i kommuneplan for avløp. 2. Definisjoner: Med avløpsvann menes i denne forskrift avløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Tettbygd -7-hus-/hytteområder er markert og listet opp i kommuneplan for avløp. Med PE forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. 15 PE tilsvarer utslipp fra ca 23 personer. Med årsikker vannføring menes vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt, kfr 3 i lov om vassdrag og grunnvann. 3. Forbud mot utslipp: I områder med «tettbygd -7-hus-/hytteområde» i kommuneplan for avløp hvor avløpsforholdene ikke er avklart, tillates ingen nye utslipp. 4. Utslipp uten særskilt tillatelse: Etablering av utslipp av avløpsvann fra bolig- og eller fritidsbebyggelse som omfattes av 1 og 2 kan utføres uten tillatelse etter 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, dersom følgende krav er oppfylt:

21. mars Nr. 401 2002 120 a) Melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter å ha mottatt meldingen, krever at utslippet legges frem for kommunen som søknad etter 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. b) Naboer og andre berørte parter er varslet og disse innen 2 uker deretter ikke krever at planene legges frem for kommunen som søknad etter 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Varsling skal utføres etter plan- og bygningslovens regler. c) Anlegget utføres i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, 7, 8 og 9. d) Utslippet ikke kreves tilknyttet offentlig nett, jf. plan- og bygningslovens 66 nr. 2. Reglene gjelder også når utslipp økes vesentlig. Som vesentlig økning regnes blant annet installering av vannklosett. Kfr. for øvrig kommentarer til forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, 3. Er arbeidet ikke igangsatt senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, faller retten til å etablere utslipp bort. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn. 5. Innhold i melding: Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for at eventuelle berørte parter kan ta stilling til utslippet og dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med reglene i denne forskrifts 6, 7, 8 og 9. 6. Samordning med plan- og bygningsloven: Etablering av avløpsløsning etter denne forskrift, er unntatt fra søknadsplikt etter 93 i plan- og bygningsloven dersom melding om utslipp utarbeidet i henhold til denne forskrift innsendes. Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen, ansvarlig samordner, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende av utførelsen må følge med melding om utslipp. Jf. 93b og 98 i plan- og bygningsloven og forskrift om godkjenning av foretak og ansvarsrett (GOF). 7. Type renseanlegg: Følgende anleggstyper tillates benyttet. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge: 1. Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2. Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3. Våtmarksfilter, jf. Fylkesmannens brev 17. august 2000 til kommunene i Oppland. 4. Minirenseanlegg godkjent i klasse 1 eller 3 i henhold til «kvalitetsnormer for minirenseanlegg» TA 604/86, rev. 20. januar 1997, utgitt av SFT. For ny boligbebyggelse tillates kun alternativ 1, 2. Alternativ 1, 2, 3, og 4 tillates benyttet for eksisterende boligbebyggelse, evt. kombinert med avløpsfritt klosett, dvs. tett tank for WC eller biologisk klosett. For fritidsbebyggelse tillates kun alternativ 1. evt. kombinert med biologisk klosett. Alle anlegg som leder utslipp til overflatevann skal tilfredsstille rensekrav i SFT's publikasjon TA 604/86, rev. 20. januar 1997. Vassdrag som skal ta imot renset avløpsvann skal ha årsikker vannføring. 8. Krav til forundersøkelser: Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg skal forundersøkelser utføres i henhold til NORVAR's prosjektrapport, 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg». 9. Krav til utførelse. Avløpsanlegget skal utføres i henhold til NKF og NORVAR's VA/Miljøblad. I påvente av utgivelse av VA/miljøblad benyttes «retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg» i T-616 (forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg, opphevet 1. januar 2001), samt brev av 17. august 2000 fra Fylkesmannen i Oppland til kommunene i Oppland, vedr. våtmarksfilter. 10. Krav til drift av avløpsanlegget. Eieren av anlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at krav i forskriften etterfølges. Slamavskillere for boligbebyggelse skal tømmes for slam min. 2. hvert år. For fritidsbebyggelse skal tømming foretas min. 3. hvert år. Alle anlegg skal inngå i kommunens tømmeordning for avløpsslam. Minirenseanlegg skal ha avtale om service på anlegget etter godkjent standard kontrakt. Våtmarksfilter skal ha driftsavtale med aktør som godkjennes av kommunen. 11. Ikrafttredelse. Forskriften trer i kraft fra 21. februar 2002. 21. mars Nr. 401 2002 Forskrift om endring i forskrift for innsamling mv. av forbrukeravfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 21. mars 2002 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet og tredje ledd og 34. Kunngjort 2. mai 2002.

21. mars Nr. 401 2002 121 I Det er foretatt endringer i forskrift av 17. september 1992 for innsamling mv. av forbrukeravfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Ibestad kommune, Troms. Forskriften er ikke tidligere kunngjort, og gjengis derfor i sin helhet som den lyder etter endringene: Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling, transport og behandling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Renovasjonsordningen for forbrukeravfall mv. gjelder ikke eiendommer som normalt kun benyttes til hytte- og fritidsformål samt ubebygde eiendommer uten spesiell virksomhet og som ligger utenfor tettbygde strøk. Som tettbygde strøk regnes områdene Hamnvik Ibestad Årsand, Breivoll Skog og Ånstad Aa. Kommunen kan imidlertid i spesielle tilfeller pålegge overnevnte eiendommer som renovasjonsordningen ikke gjelder for, å slutte seg til ordningen. Renovasjonsområdet er hele Ibestad kommune når det gjelder tømming av slamavskillere, tette tanker mv. Kommunens plikt til tømming gjelder samtlige både private og offentlige slamavskillere, tette tanker mv. i kommunen. 2. Definisjoner Som forbruksavfall regnes vanlig avfall og større gjenstander som inventar og lignende fra husholdninger, mindre butikker, kontorer og lignende. Som forbruksavfall regnes også avfall fra bedrifter og virksomheter som ikke uttrykkelig har fått definert sitt avfall som produksjonsavfall eller spesialavfall, jf. lovens 27. Som abonnent regnes eier av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Som en oppsamlingsenhet regnes normalt en, eller dersom avfallet skal sorteres før legging i oppsamlingsenheten, flere stativ, dunker mv. som er beregnet for oppsamling av den enkelte abonnents avfall. 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Giftig og miljøfarlig forbruksavfall som for eksempel batterier, plantevernmidler og medisiner, omfattes ikke av disse forskriftene. Det samme gjelder flytende avfall, større metallgjenstander, varm aske og etsende, eksplosivt eller selvantennende avfall. Slike avfallstyper skal leveres til de til enhver tid gjeldende spesialavfallsordninger, eller andre godkjente mottaksordninger. 4. Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, priveter mv. som omfattes av disse forskriftene. Ingen andre kan, uten tillatelse fra kommunen, drive oppsamling, innsamling, transport eller behandling av slikt avfall. Alle eiendommer i kommunen, inkludert nærings- og produksjonsvirksomhet, omfattes av kommunens renovasjonsordning. For bestemte typer eiendommer eller i bestemte områder kan det opprettes særskilte renovasjonsordninger. Når slike spesielle ordninger er opprettet, plikter alle å delta. Kommunen kan, etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ, unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen når det vil føre til store praktiske vanskeligheter å gjennomføre denne. Kap. 2. Innsamling mv. av forbrukeravfall 5. Abonnentens plikter Abonnenten som omfattes av den kommunale innsamling av forbrukeravfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for forbrukeravfallet. Oppsamlingsenheten skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommunen kan sette krav til hvilke typer oppsamlingsenhet som skal benyttes (herunder krav om bruk av avfallssekker) hvor stor den skal være, og til det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha. Abonnentens plikt etter 1. ledd gjelder ikke dersom kommunen har egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnentene i området. Kommunen kan da henvise abonnentene til å benytte disse oppsamlingsenhetene. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene og retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftenes 22. 6. Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen kan for abonnentens regning besørge utlevering av oppsamlingsenheten og sørge for vedlikehold av den. Kommunen kan påby og besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter dersom der er for få oppsamlingsenheter eller dersom oppsamlingsenheten er ødelagt eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Abonnenten må dekke kostnadene ved kompletteringen.

21. mars Nr. 401 2002 122 Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr, må ha kommunens samtykke. Ved bruk av sekkestativ anskaffes og utleveres avfallssekker av kommunen en eller to ganger årlig. Ekstra avfallssekker fås utlevert ved henvendelse til kommunen mot ekstra betaling for hver sekk. Denne ordning med anskaffelse og utlevering av avfallssekker kan også gjøres gjeldende for andre oppsamlingsenheter. 7. Plassering av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten skal plasseres på en, for abonnenten og renovatøren, lett tilgjengelig plass, og på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom med direkte utgang til kjørbar adkomst. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten, og adkomst skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at avstanden til kjørbar veg ikke overstiger 15 meter. Kommunen kan godkjenne en lengre avstand mot tillegg i avgiften. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnentene til å benytte disse. I tilfeller hvor abonnenten selv bringer avfallet fram til kjørbar veg for innsamling, plikter abonnenten å se til at avfallet er forsvarlig emballert og sikret mot fugler, skadedyr mv. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger kan pålegge abonnenten å gjennomføre slike sikringstiltak. 8. Krav til kjørbar veg Som kjørbar veg regnes veg som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle belastningen av renovasjonsbil med nødvendig last. Vurdering av private vegers beskaffenhet gjøres av renovatør. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter og vegen må betjene minst 3 hus/abonnenter. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Alle offentlige veger der det er fastboende abonnenter skal renoveres selv om det blir mindre enn 3 hus/abonnenter. Dersom vegen beboes av mindre enn 3 husstander må avstanden langs vegen til husstanden lengst unna være min. 150 meter. 9. Bruk av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten må ikke overfylles, og lokket skal være lukket igjen slik at fugler og andre dyr ikke når til avfallet, og den må ikke pakkes fastere med avfall enn at den lett kan tømmes. Abonnenten må sørge for nødvendig rydding og renhold rundt oppsamlingsenheten. Vekten må for sekken ikke overstige 20 kg. Overfylte sekker som er så tunge at de revner blir ikke hentet av kommunen. I slike tilfeller må abonnenten selv rydde opp og eventuellt bringe avfallet til kommunal oppsamlingsplass. Kommunen kan kreve at avfallet skal legges i avfallssekker også ved bruk av andre oppsamlingsenheter enn avfallssekkestativ, hvor avfallssekk skal brukes. Avfallssekkene skal normalt stå i oppsamlingsenheten ved avhenting. Oppsamlingsenheten (avfallssekkene) må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av forskriftene. NB Skarpe gjenstander og vått avfall må pakkes forsvarlig inn. 10. Avfall som samles inn ved særskilte innsamlingsordninger Kommunen kan opprette særskilte innsamlingsordninger for gjenvinning/resirkulering. Avfall som det er opprettet slike ordninger for, skal leveres gjennom den fastsatte innsamlingsordning og ikke legges i den vanlige oppsamlingsenheten. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, kan bestemme hvordan avfall etter dette punkt skal håndteres. 11. Innsamling av forbruksavfall Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, eller pakket og merket slik som fastsatt i 9. Kun sekker som er godkjent og påtrykt Ibestad kommune, vil bli innsamlet. Avfallet skal hentes rutinemessig èn gang pr. uke. I spesielle tilfeller eller ordninger, kan kommunen bestemme en annen hentehyppighet, eller fastsette at innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året. Hvor «tømmedag» faller på helg- eller høytidsdag, kan avhenting bli forskjøvet. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenheten skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Under transport må avfall sikres slik at det ikke faller av. Kap. 3. Tømming av slam fra slamavskiller mv. 12. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Abonnenten skal dessuten sørge for at kumlokket lett finnes til enhver tid, og om nødvendig sørge for egen merking og/eller

21. mars Nr. 401 2002 123 innmåling. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 13. Tømming av slamavskiller m.m. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom dagspresse eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes hvert annet år. For eiendommer med fast bosetting uten toalett tilknyttet slamavskilleren og for fritidsbebyggelse, skal slamavskilleren tømmes hvert tredje år. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Ved ekstra behov eller tømming utenom faste rutiner, kan abonnenter få tømt mot betaling ved å henvende seg til teknisk kontor. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødvendig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Tømming av slamavskillere skal utføres i perioden mai til ut september måned. Kap. 4. Avfallsgebyr 14. Hvem som skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyret betales også ved levering av avfall på opplagsplass eller behandlingsanlegg. Kommunen fastsetter regler for beregning av gebyrets størrelse. Nye abonnenter må betale avgift for hvert påbegynt halvår. Det samme gjelder ved avvikling av et abonnement. Ved til- eller fraflytting mv., må eieren melde fra til teknisk kontor. Utgifter til tømming av slamavskiller for eiendom tilknyttet kommunal kloakk er inkludert i årsavgiften for kloakk. 15. Beregning av abonnentens årlige gebyr Kommunestyret fastsetter i regulativ gebyrets størrelse. Det kan i regulativet fastsettes differensierte gebyr for forskjellige typer eiendommer, virksomheter og områder. Gebyr kan fastsettes pr. eiendom, pr. boenhet eller pr. oppsamlingsenhet, eller som en kombinasjon av disse beregningsmåtene. 16. Gebyr og betaling ved levering av avfall direkte til oppsamlingsplass eller behandlingssted Kommunen kan fastsette og kreve inn gebyr etter levert mengde avfall til oppsamlingsplass eller behandlingssted. Gebyrets størrelse kan fastsettes pr. lass, pr. enhet, pr. m 3 eller pr. km. avhengig av avfallets art. Kommunen fastsetter gebyrets størrelse og beregningsmåte for ulike avfallstyper, samt hvordan betaling skal skje. Slikt regulativ skal godkjennes av kommunestyret. I de tilfeller der kommunen har gitt andre tillatelse til å drive oppsamlingsplass eller behandlingsanlegg for avfall, fastsetter disse egne betalingssatser for levering til disse anleggene og krever inn slik betaling. Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for fastsettelse av gebyr for tømming av slamavskillere mv. 17. Innkreving, renter mv. Årlig avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende 18. Redusert gebyr I spesielle tilfeller hvor utregningsmetoden for årlig gebyr iht. til forskrifter og regulativ gir helt urimelige utslag, kan teknisk utvalg etter søknad redusere gebyrets størrelse etter skjønn. Kap. 5. Avsluttende bestemmelser 19. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskriftene, kan påklages etter forvaltningslovens regler. 20. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens 79, annet ledd. 21. Delegering Kommunens myndighet og oppgaver etter disse forskrifter, kan delegeres og/eller overføres til andre. Vedtak om slik delegering eller overføring fattes av kommunestyret. 22. Retningslinjer med hjemmel i forskriftene Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, skal fastsette utdypende retningslinjer for den praktiske gjennomføring av disse forskriftene.

25. april Nr. 404 2002 124 Endringene trer i kraft straks. II 23. april Nr. 402 2002 Forskrift om endring i forskrift om fredning av Eidemsliene naturreservat, Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. april 2002 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10, jf. kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 2. mai 2002. I I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1470 om fredning av Eidemsliene naturreservat, Vega kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Vega kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 15. desember 2000 under betegnelsen Eidemsliene naturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets brev av 3. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning den 23. april 2002. Kapittel II skal lyde: Det fredete området berører gnr./bnr.: 17/1, 17/2, 17/3, 17/5, 17/8, 17/9, 17/10, 17/13, 17/15, 17/16, 17/17, 21/1. Reservatet dekker et totalareal på 2.920 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember 2000. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Vega kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. Endringene trer i kraft straks. II 24. april Nr. 403 2002 Forskrift om jakttid for bever for jaktsesongen 1. april 2002 31. mars 2003, Rendalen kommune, Hedmark. Fastsatt av rådmannen i Rendalen kommune 24. april 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 2. mai 2002. I Jakttid på bever i Rendalen kommune er fra og med 1. oktober til og med 15. mai. II Forskriften gjelder for hele Rendalen kommune for jaktsesongen fra og med 1. april 2002 til og med 31. mars 2003. 25. april Nr. 404 2002 Forskrift om adgang til jakt etter elg, Skånland kommune, Troms. Fastsatt av Skånland kommunestyre 25. april 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 2. mai 2002. Det er adgang til jakt etter elg i Skånland kommune: II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen: I Del av kommunen Fra og med gårdsnummer 74, Balteskard og 75, Fornes, og videre til fylkesgrensa med Nordland i sør-vest. Minsteareal i dekar 5000

30. april Nr. 406 2002 125 Del av kommunen Minsteareal i dekar Resten av kommunen. 6000 III Ikrafttreden Forskriften trer i kraft umiddelbart. Samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Skånland kommune i forskrift av 8. mai 2001 nr. 489 om adgang til jakt etter elg i Harstad, Tromsø, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Gáivuotna Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner, Troms. 26. april Nr. 405 2002 Forskrift om endring i forskrift om fredning av Lågen naturreservat og Grunnfør fuglefredningsområde, Hadsel kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. april 2002 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10, jf. kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, 25. oktober 1996 nr. 1008 og delegeringsvedtak av 3. november 1988. Kunngjort 2. mai 2002. I I forskrift av 19. desember 1997 nr. 1363 om fredning av Lågen naturreservat og Grunnfør fuglefredningsområde, Hadsel kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel I andre ledd skal lyde: Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og 25. oktober 1996 nr. 1008 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988 og 25. juni 1998 er forskriften for naturreservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak den 26. februar 1998 og for fuglefredningsområdet ved vedtak av 26. april 2002. Kapittel II, første ledd, 2. pkt. skal lyde: Fuglefredningsområdet berører følgende gnr./bnr.: 37/1, 37/2,9, 37/3, 37/4, 37/5, 37/7, 37/8, 37/11. Kapittel II, andre ledd, 2. pkt. skal lyde: Fuglefredningsområdet dekker et areal på ca 1.650 daa, hvorav ca 671 daa er landareal. Kapittel II, tredje ledd, 1. pkt. skal lyde: Grensene for verneområdet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Direktoratet for naturforvaltning, april 2002. Kapittel VI pkt. 1 og 7 skal lyde: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i rednings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 7. Utøvelse av fiske og jakt på sjøpattedyr i henhold til gjeldende regelverk. Kapittel X skal lyde: Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten 1 etter denne forskrift. 1 Forvaltningsmyndigheten etter forskriften tillegges Fylkesmannen i Nordland. Endringene trer i kraft straks. II 30. april Nr. 406 2002 Forskrift om politivedtekt, Vennesla kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Vennesla kommunestyre 31. januar 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet 30. april 2002. Kunngjort 2. mai 2002. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.