Jus Advokat Furuholmen er dømt for heleri får fortsette som advokat: Furuholmens nyttige idioter furuholmen og reiss-andersen lyngtveit og furuholmen furuholmen og toska Både Lagmannsretten og Høyesterett har slått fast at advokat Morten Furuholmen har gjort seg skyldig i medvirkning til grovt og straffbart heleri. Likevel får han fortsette som advokat med støtte fra gode kollegaer i Advokatforeningens ledelse. 14 Kapital 3/2011 Reiss-andersen, elden og lyngtveit Reiss-andersen og holager andenæs Foto: Scanpix/bendiksby/mosvold/hansen
et er overraskende at advoka- i helerisaken ikke har Dtene mistet advokatbevillingene sine. Det må det være lov å si, for det er ikke å ta i for mye. Dette dreier seg i realiteten om en svært alvorlig domfellelse, oppsummerer Lars Erik Alfheim forsiktig. Han presiserer samtidig at tilbakekalling av advokatbevillinger ikke er hans ansvarsområde i saken. Alfheim er statsadvokat i Oslo statsadvokatembeder og har vært aktor i rettssaken mot de to heleritiltalte advokatene Morten Furuholmen og Rune Berg gjennom tre rettsinstanser. Bakgrunnen for den alvorlige rettsprosessen, som rett over jul i år kulminerte i en rettskraftig høyesterettsdom mot de to advokatene for medvirkning til grovt heleri, er at de begge har bistått raneren David Alexander Toska med å kreve inn over fem millioner kroner som stammet fra kriminell virksomhet. De fem millionene lånte Toska ut i form av kontanter i en koffert til finanskjeltringen Thomas Øye den 12. februar 2002, derav det senere saksnavnet koffert-saken. Øyes mangeårige venn, Schibstedarving Harald Undrum, garanterte for at Øye skulle betale tilbake lånet, så da Øye i kjent stil unngikk å gjøre nettopp det, var det selvskyldnerkausjonisten Undrum som fikk Toska på nakken. Først ble Undrum utsatt for press og trusler fra en torpedo som ville kreve inn pengene før advokat Furuholmen overtok pengeinnkrevingsoppdraget. På denne tiden var det utestående beløpet, inkludert forsinkelsesrenter og andre omkostninger typiske i dette innkrevingsmiljøet, økt til 6,5 millioner kroner, penger som stakkars Undrum på denne tiden absolutt ikke hadde tilgang til. Advokat Furuholmen gikk derfor til det dramatiske skritt å erklære Undrum personlig konkurs på grunn av Toskas pengekrav. Siden Toska hadde fått pengene som utbytte fra diverse kriminelle handlinger, muligens ran, har politiet hele tiden ment at Furuholmen må dømmes for heleri for sin medvirkning i saken. Påtalemyndighetene har lagt til grunn at advokat Furuholmen skjønte, eller burde ha skjønt, at pengene han forsøkte å inndrive stammet fra kriminell virksomhet. Toska var på denne tiden en ledende person i ransmiljøet som Furuholmen var en sentral forsvarer i, og han var sosialklient uten hverken inntekt eller formue. Så hvordan kan Furuholmen da fortsette som advokat? Og hvorfor har han ikke blitt ekskludert fra Advokatforeningen? Ikke troverdig forklaring Retten finner det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at Furuholmen har opptrådt bevisst uaktsomt da han til tid og på sted som nevnt i tiltalebeslutningen ytet den der beskrevne bistand til Toska, skrev Oslo tingrett i sin dom da saken var oppe der. Men under sterk tvil, blant annet fordi tingretten mente heleriet ikke var fullbyrdet, ble advokat Furuholmen frikjent i første instans. a Advokatforeningens leder var oppført som Furuholmens vitne a Furuholmens første forsvarer er medlem av Advokatbevillingsnemnden og leder Advokatforeningens lovutvalg for strafferett a Furuholmens forsvarer frem til Høyesterett står oppført som medlem av Advokatforeningens hovedstyre (men har nå byttet plass med sin partner) a De jobbet alle sammen som forsvarere i flere store straffesaker a Advokatforeningens ledelse forsvarte Furuholmen-saken i mediene a Furuholmen har heller ikke blitt ekskludert fra Advokatforeningen Verre gikk det for den profilerte advokaten, som her hjemme nok er mest kjent for sine forsvarerroller i både Nokas- og Kongo-saken, da hans egen straffesak var oppe til ankebehandling i Borgarting lagmannsrett. Blant annet ble han ikke trodd på et sentralt punkt, eller som det står i dommen: Furuholmen har forklart at for ham var ikke Toska noen kjent kriminell størrelse, men bare en person helt i periferien. Lagmannsretten finner at Furuholmens forklaring på dette punkt ikke er troverdig. Videre heter det i dommen at: I dette tilfellet har lagmannsretten funnet det bevist at Furuholmen har tatt på seg og gjennomført et oppdrag som besto i innkreving av et større pengebeløp. Slik Furuholmen har gått frem, har det vært tale om et rent innkrevingsoppdrag. Han har ikke opptrådt med sikte på å oppnå en avklaring av partenes rettsstilling. Furuholmen har videre vært klar over at den gjelden han bidro til å kreve inn, høyst sannsynlig var utbytte av én eller flere straffbare handlinger. Det forsettet lagmannsretten har funnet bevist, ligger tett opp til visshet om at det var tale om slikt utbytte. Lagmannsretten finner det da klart at Furuholmens handlinger er av en slik karakter at de ut fra formålet med straffeloven 317 (heleribestemmelsen, red. anm.) må straffes som rettsstridige. Strafferammen for heleri er fengsel i inntil seks år, men siden det hadde gått noen år før saken kom opp, fikk Furuholmen kun en betinget fengselsdom på seks måneder. Men heller ikke den alvorlige heleridommen fikk noen umiddelbart store konsekvenser for den profilerte advokaten. Både Advokatforeningen og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet mente det var greit at en heleridømt advokat fortsatte sitt virke. Det ble blant annet begrunnet med at lagmannsrettsdommen mot Furuholmen, som de siste årene på det meste har tjent opp mot ti millioner kroner i året på sin advokatvirksomhet, ennå ikke var rettskraftig. Enstemmig i Høyesterett Furuholmens forsvarer, advokat John Christian Elden, anket så dommen til Høyesterett på vegne av sin klient. Advokat Eldens argumentasjon i saken gikk blant annet på at Furuholmen måtte frifinnes fordi han som advokat hadde krav på ikke å bli identifisert med sin klient. Til dette anførte høyesterettsdommer Baardsen: Jeg finner det klart at hensynet til advokaters uavhengighet, til at advokater ikke skal identifiseres med sine klienter, til å beskytte fortroligheten mellom klient og advokat, og til å sikre et åpent og tilgjengelig rettsapparat, taler mot straffansvar basert på uregelmessigheter ved partens krav. Høyesteretts konklusjon ble likevel at Furuholmen og Eldens anke måtte forkastes. Disse mer alminnelige hensyn kan likevel ikke få gjennomslag der advokaten er klar over at han ved å utføre sitt oppdrag bidrar til å sikre det som sikkert eller overveiende sannsynlig er utbytte for straffbar handling. Slik bistand kan etter mitt syn vanskelig forenes med advokatens alminnelige plikt til å fremme rett og hindre Kapital 3/2011 15
Jus LIKHET FOR LOVEN: Dommen slår fast at advokater som alle andre borgere må forholde seg til norske regler, sier statsadvokat Lars Erik Alfheim. Foto: scanpix/terje bendiksby var under forberedelse. Leserinnlegget er signert lederen av Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen. Selv om hun ikke nevner konkrete navn i innlegget, skal det ikke mye fantasi til for å forstå at Furuholmen og Berg er to av advokatene som Berit Reiss-Andersen forsvarer. Blant annet skriver hun at: Det er grunn til å spørre om påtalemyndigheten i for stor utstrekning identifiserer advokat og klient, tar ballen i stedet for mannen. ( ) Det har funnet sted en straffeforfølgning uten at bevisene ga grunnlag for domfellelse. ( ) Advokaten bør ha en margin for feil, selv med heleribestemmelsen og hvitvaskingsloven som bakgrunnsteppe. ( ) Det er all grunn til å holde et våkent øye med påtalemyndighetenes praksis når det gjelder straffeforfølgning av advokater. Ikke for å verne om uetisk adferd, men for å verne om advokatens uavhengighet, avslutter Advokatforeningens mektige leder forsvarsskrivet for advokatene. urett, skrev høyesterettsdommer Baardsen. Høyesterettsdommeren viste så til advokatforskriften om at: En advokat skal frasi seg et oppdrag hvis han får mistanke om at det omfatter en transaksjon som vil medføre hvitvasking av penger og klienten ikke er villig til å avstå fra å gjennomføre transaksjonen. ( ) Som jeg allerede har vært inne på, skal straffeloven 317 gjøre det vanskelig for lovbrytere å dra nytte av verdier skaffet til veie ved straffbare handlinger, ved å straffe den som yter bistand til å sikre dette utbyttet. Lot man forbudet være uvirksomt i tilfeller som de foreliggende, ville det miste kraft. Man risikerte dessuten å legge til rette for økt etterspørsel etter advokattjenester i hvitvaskingsøyemed. Min konklusjon er derfor at det i vår sak ikke er rom for å frifinne på grunn av manglende rettsstrid. Lagmannsrettens lovanvendelse må derfor opprettholdes, lød konklusjonen til Baardsen, noe resten av dommerpanelet i Høyesterett også sa seg enig i. Straffen mot Furuholmen på seks måneders betinget fengsel ble derfor stående. Så hvorfor må ikke Furuholmen, med en fersk høyesterettsdom for medvirkning til grovt heleri på rullebladet, levere fra seg advokatbevillingen? Hadde han vært drosjesjåfør, måtte han med det samme rullebladet antagelig ha levert inn drosjeløyvet og kjøreseddelen, samt parkert taxien. Og hadde han vært eiendomsmegler med samme heleridom på CVen, måtte han trolig ha lagt ned hele virksomheten. Men slike spørsmål trenger ikke Furuholmen å bekymre seg over, for noen snille mennesker i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har nylig kommet frem til at han får beholde advokatbevillingen. Begrunnelsen er at det har gått så lang tid siden forholdet skjedde. Furuholmen får riktignok en refs for forholdet, men det viktigste er antagelig at han kan fortsette å håve inn penger på forsvareroppdrag for landets mest kriminelle. Vern om advokatens uavhengighet Jeg synes det er overraskende at Tilsynsrådet kom til det resultatet, kommenterer statsadvokat Lars Erik Alfheim. Da må det være lov å stille spørsmål om hva som kvalifiserer til å miste advokatbevillingen, hvis dette er greit. Kapital får opplyst fra Tilsynsrådet for advokater at det i 2010 var 15 advokater som ble fratatt bevillingene sine, mot 13 i 2009. Vi har også spurt om å få en oversikt over hva det var som gjorde at disse advokatene ikke lenger fikk fortsette i jobbene sine, men det har ikke lykkes Tilsynsrådet å fremskaffe den innen Kapitals deadline. Imidlertid har det lykkes Kapital å fremskaffe to leserinnlegg som ikke er uten betydning i saken. Det ene sto på trykk over en helside i Advokatbladet i mars 2009, mens lagmannsrettssaken mot advokatene Furuholmen og Berg Jobbet side om side Det Berit Reiss-Andersen samtidig unnlater å nevne, er at hun, sammen med David Toska & co, sto oppført på vitnelisten til advokat Furuholmen da saken mot ham skulle behandles i Oslo tingrett året før. Hun opplyser heller ikke om at hun selv har relativt tette bånd til advokat Furuholmen. Miljøet som de mest profilerte strafferettsjuristene og forsvarerne i hovedstaden vanker i, er nemlig svært lite. Altfor lite, mener mange. Reiss-Andersen har blant annet jobbet tett sammen med advokat Furuholmen i flere store straffesaker. De jobbet begge, side om side, uke etter uke, i Stavanger tingrett da rettssaken mot de tiltalte etter Nokas-ranet pågikk. Hun som forsvarer for Thomas Thendrup, og han som forsvarer for Kjell Alrich Schumann. Da ankesaken var oppe i Gulating lagmannsrett, var Reiss-Andersen, sammen med advokat Ellen Holager Andenæs, fortsatt forsvarer for Thendrup, mens Furuholmen forsvarte Schumann. Også i den såkalte Munch-saken etter kunsttyveriet på Tøyen jobbet Reiss- Andersen og Furuholmen side om side som forsvarere. Hun for Petter Tharaldsen, han for Bjørn Hoen, mens deres felles kollega og en svært sentral person i både Advokatforeningen og Advokatbevillingsnemnden Erling O. Lyngtveit, forsvarte Stian Skjold. I den såkalte Wonderboy-saken bisto Reiss-Andersen og Ellen Holager Ande- 16 Kapital 3/2011
næs som forsvarer for hovedtiltalte Danny Bungard, men også Furuholmens advokater Elden og Lyngtveit var forsvarere i denne saken. Slik kunne vi ha fortsatt. Det er nemlig gjerne et ganske begrenset utvalg av advokater, som Reiss-Andersen, Holager Andenæs, Furuholmen, Elden og Lyngtveit, som bytter på å forsvare ranere og andre tungt kriminelle hver gang det kommer opp store straffesaker. Dette er vanligvis uproblematisk, men ikke nødvendigvis alltid, spesielt når den tiltalte er en av dem selv. Forsvarerkollega viktig vitne Da straffesaken mot advokat Furuholmen var oppe i Oslo tingrett, sto som sagt Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, oppført som Furuholmens vitne. Hun ble imidlertid frafalt som vitne kort tid før saken startet. Det gjorde derimot ikke hennes nære og gode kollega, Ellen Holager Andenæs, som ble et svært viktig vitne for Furuholmen i tingretten. Furuholmen hadde nemlig tidligere forklart at han i sitt første møte med Toska ble fortalt at de fem millionene som han lånte ut til Thomas Øye, stammet fra byggmester Peter A. Nielsen, og at byggmesteren hadde gitt et solid og troverdig inntrykk. Advokat Holager Andenæs, som sommeren 2004 bisto Nielsen i forbindelse med at også han ble siktet i koffertsaken, forklarte i sitt vitneprov for Furuholmen at byggmester Nielsen i den forbindelse hadde gitt en tilforlatelig og troverdig forklaring på hvorfor han hadde fem millioner i kontanter liggende, og at han hadde sagt at han kunne dokumentere hvor pengene kom fra, noe som tingrettsdommeren tydelig har merket seg. For øvrig nevnte hverken Furuholmen eller Holager Andenæs noe om at Nielsen bare halvannen måned tidligere var slått personlig konkurs, eller at han i flere år tidligere var omtalt her i Kapital fordi han overfakturerte Norges Røde Kors for et titalls millioner kroner i forbindelse med et byggeoppdrag for hjelpeorganisasjonen, noe han fikk en seks år lang fengselsstraff for. Nyttig støtte fra Advokatforeningen Viktig starthjelp i helerisaken fikk også advokat Furuholmen av sin gode kollega, advokat Erling O. Lyngtveit. Lyngtveit var nemlig den som først påtok seg å forsvare advokat Furuholmen. Fordi Lyngtveit på daværende tidspunkt delte kontorer med Schibsted-arving Harald Undrums advokat, og fordi Undrum hadde motstridende inter- Advokatforeningens leder avviser tette bånd Til tross for at det nå er over tre år siden politiet siktet advokat Morten Furuholmen for medvirkning til grovt heleri, og han har fått en rettskraftig straffedom i Høyesterett for dette, har Advokatforeningen ikke vurdert å ekskludere ham fra medlemskapet i foreningen. I stedet for å kritisere Furuholmen for heleri, har Advokatforeningens leder, Berit Reiss- Andersen, og Erling O. Lyngtveit, lederen for Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, kritisert høyesterettsdommen mot Furuholmen samt konsekvensene av denne. Det har de gjort i et innlegg over en hel side i Dagens Næringsliv, samt i et innlegg som Berit Reiss-Andersen nå også har fått på trykk i Advokatbladet. Innlegget som du og Erling Lyngtveit hadde i DN tolkes av mange som et innlegg til forsvar for Furuholmen og at dere ikke var enige i Høyesteretts dom. Det er en feiltolkning, for det vi drøfter i innlegget er den rettstilstand som Høyesterett har skapt ved dommen, og vi forsøker å problematisere noen konsekvenser av den. Det står jo uttrykkelig i innlegget at det ikke er domfellelsen av to personer vi drøfter. Domfellelsen bygger på en konkret bevisvurdering som jeg ikke vil uttale meg om. Det jeg uttaler meg om, og som vi forsøker å drøfte, er altså de fremtidige rettsvirkningene av dommen. Forstår vi dere riktig når vi leser at dere mener Høyesteretts dom er feil? Det kommer an på hva du mener med feil. Vi har overhodet ikke kommentert bevisvurderingen som ligger til grunn for dommen. Det er ikke det vi drøfter. Det som står i klar tekst er at dette er en rettstilstand som kan få dramatiske konsekvenser. Det er mitt anliggende. Det er helt alminnelig kritikk, og det er ikke forsvar eller angrep på noen personer. Det har ingen ting med Furuholmen-saken å gjøre. Burde ikke du i innlegget samtidig ha skrevet at du sto oppført som advokat Furuholmens partsvitne da saken skulle opp til behandling i tingretten de som leser innlegget i DN vil jo tro at du uttaler deg som uhildet leder for Advokatforeningen? Jeg uttaler meg som leder for Advokatforeningen, ja. Men burde du ikke i innlegget da samtidig ha skrevet at du i samme sak faktisk var oppført som vitne for advokat Furuholmen? Nei, jeg kan ikke se at jeg var oppført som vitne. Men i én instans var jeg innkalt av forsvarer som vitne som leder av Advokatforeningen. De hadde varslet at det var interesse for at jeg skulle uttale meg om advokatetiske regler, men det må du spørre advokat Elden om. Det var det varslet jeg fikk, men så ble jeg frafalt. Det var heller ikke aktuelt for deg å opplyse leserne om at du også har jobbet ganske tett med Furuholmen i mange saker? Det er ikke aktuelt å opplyse, og jeg vil heller ikke beskrive mitt samarbeid med Morten Furuholmen slik. Det har du ikke dekning for å si. Jobbet ikke dere sammen som forsvarere i Nokas-saken i Stavanger tingrett i mange, mange uker, jobbet ikke dere side-om-side som forsvarere i Munch-saken og i Wonderboysaken? Nei, det er ikke riktig. I Nokas-saken var advokat Furuholmen forsvarer for Mektel og jeg var forsvarer, sammen med Ellen Andenæs, for Thomas Thendrup. Det at man er forsvarer i samme sak, er ikke det samme som at man jobber tett sammen, snarere tvert imot. Siktede har hver sin forsvarer fordi det skal være uavhengighet. Det er regler om det. Vi var forsvarere i samme sak for ulike klienter, og det er ikke det samme som at man samarbeidet tett. Du vil ikke beskrive deg som nær kollega av ham heller? Jeg er en kollega. Jeg kjenner ham som jeg kjenner veldig mange forsvarere. Hvis du spør om vi er private venner, så er svaret nei. Han har aldri vært hjemme hos meg og jeg har aldri vært hjemme hos ham. Men dere har vært på kontoret til hverandre? Det tror jeg ikke er riktig. Jeg kan ikke huske at han har vært på kontoret mitt. Jeg har kanskje ved en eller to anledninger vært på kontoret hans av grunner som jeg ikke kan huske. Altså, hva er poenget ditt? Poenget er det i Furuholmen-saken er tette bindinger i Advokatforeningen som de som står midt oppi saken tilsynelatende ikke legger merke til. Javel, men jeg har ikke tette bånd til Morten Furuholmen. Heller ikke til hans forsvarer John Christian Elden? John Christian Elden har sittet i hovedstyret mens jeg har vært leder der. Det var i mine to første år som leder, det er korrekt. Men du bruker en sjablong, tette bånd. Jeg vil gjerne beskrive det helt konkret: Han var medlem av mitt hovedstyre. Og jeg kjenner ham som medlem av mitt hovedstyre. Han er en kollega jeg kjenner godt, men som jeg heller ikke har privat omgang med utover det. Har du vurdert om du vil melde deg inhabil hvis saken mot Furuholmen eventuelt kommer opp i Advokatforeningen? Inhabilitetsvurderinger er alltid en del av slike saker, men det får vi ta da hvis det blir aktuelt. Men du forutsetter jo en del ting her da, sier Reiss-Andersen. Heller ikke Lyngtveit mener han burde ha opplyst om sine bindinger til Furuholmen, og han avviser at det er snakk om tette bånd de to imellom. Han mener også at det fremgår av avisinnlegget at de ikke tok stilling til saken, og at det kun er konsekvensene av dommen de drøfter. Det har ingen ting konkret med Morten Furuholmen å gjøre, sier han. Furuholmen selv har ikke ønsket å kommentere saken overfor Kapital. Kapital 3/2011 17
Jus esser med Furuholmen i saken, måtte han imidlertid trekke seg fra jobben og i stedet overlate den til advokat Elden, som da saken var oppe i rettssystemet satt som medlem i Advokatforeningens hovedstyre sammen med Reiss- Andersen. Det er dette styret som kan ekskludere advokater som ikke opptrer i henhold til norsk lov og Regler for god advokatskikk fra foreningen. Selv om Elden gikk ut av hovedstyret i fjor, og hans partner Anders Brosveet trådte inn, står han i Brønnøysundregistrene fortsatt formelt oppført som styremedlem i Advokatforeningen. Det var imidlertid ikke noe uheldig trekk for advokat Furuholmen at han måtte skifte forsvarer i helerisaken, for kort tid etter at Høyesterett kom til den knusende konklusjonen om at han hadde gjort seg skyldig i medvirkning til heleri, sto det over hele side tre i Dagens Næringsliv et langt leserinnlegg på trykk. Leserinnlegget oppfattes av mange som et eneste langt forsvarsskriv for de heleridømte advokatene Furuholmen og Berg. Forfatterne bak innlegget: Berit Reiss-Andersen, leder i Advokatforeningen og Erling O. Lyngtveit, leder i Advokatforeningens lovutvalg for strafferett. Vi kan også tilføye at advokat Erling O. Lyngtveit er en av tre medlemmer i Advokatbevillingsnemnda, som bestemmer hvilke advokater som ikke lenger får beholde bevillingen sin. I innlegget skriver de to lederne i Advokatforeningen at: Bakgrunnen for denne refleksjonen er Høyesteretts nylig avsagte dom mot advokatene Furuholmen og Berg. Det er ikke deres sak vi drøfter i dette innlegget, men den rettstilstand som følger av Høyesteretts dom. Selv om Reiss-Andersen og Lyngtveit reserverer seg på denne måten, er likevel deres argumentasjon meget godt egnet som forsvar for advokatene Furuholmen og Berg. Ja, faktisk er mange av argumentene, tilfeldig nok, akkurat de samme som advokat Elden brukte da han forsvarte Furuholmen i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Videre skriver lederne i Advokatforeningen at: Etter vår mening er det akseptabelt å etablere en rettstilstand hvor advokater kan dømmes for medvirkning til heleri i de tilfelle de vet at de bistår med å inndrive kriminelle penger. Men det er uheldig å straffe advokaten i de tilfelle det ikke er slik visshet. Det Reiss-Andersen og Lyngtveit imidlertid ikke nevner, er at både lagmannsretten og Høyesterett har lagt til grunn at Furuholmen faktisk forstod at pengene stammet fra kriminell virksomhet. Eller for å bruke eksakt de samme ordene som sto i lagmannsrettens dom: Retten mener at det foreligger så mange mistenkelige forhold omkring Furuholmens oppdrag at det er nærliggende å tro at han forsto at det dreide seg om inndriving av utbytte fra en eller flere straffbare handlinger. (...) Furuholmens handlinger innebærer et fullendt forsøk på innkreving. Også advokater må følge reglene Statsadvokat Alfheim er ikke i tvil om at lagmannsretten og Høyesterett har kommet til en riktig konklusjon i saken. Retten har kommet til at handlingene her er utøvd med et sterkt forsett. Litt forenklet kan det sies at det er gjort med vilje, sier statsadvokaten og fortsetter: Dommen slår fast at advokater som alle andre borgere må forholde seg til norske regler. Det norske regelverket om heleri og hvitvasking er helt sentralt i bekjempelsen av Bedriftspakken Suveren dekning
organisert kriminalitet. Reglene er heller ikke unike for Norge. Hele EU har de samme reglene på dette området. Dersom en advokat med forsett hjelper til med hvitvasking eller heleri av penger, så skal han kunne straffeforfølges som alle andre borgere. Advokatforeningen har faktisk selv vedtatt bestemmelser som tvinger advokater til å fratre et oppdrag for en klient dersom de mistenker at det relaterer seg til penger som stammer fra straffbar virksomhet. Dette viser også Høyesterett til i sin avgjørelse. Advokatforeningens egne regler er strengere på dette punktet enn strafferettens regler fordi det etter advokatforeningens regler er nok at man har en mistanke om noe straffbart. Kriminelle skal ikke kunne gjemme seg bak en advokat for å sikre seg utbytte av sine straffbare handlinger, så jeg er rett og slett overrasket over at lederne i Advokatforeningen mener dommen er problematisk for advokater, sier Alfheim. I innlegget sitt i Dagens Næringsliv skriver de to lederne i Advokatforeningen videre at: En annen uheldig konsekvens av Høyesteretts dom er at terskelen for å sikte advokater for medvirkning til utbytteheleri er blitt lavere. Det har konsekvenser ikke bare for advokatene, men også for Poenget er at advokater må følge reglene de som alle andre. klienter. Når advokater selv er siktet, altså identifisert med Statsadvokat Lars Erik Alfheim klienten, er ikke lenger korrespondansen og saksdokumenter som advokaten besitter på vegne av klienten undergitt taushetsplikt. Det vil rett og slett bli fristende å erklære en advokat som mistenkt som ledd i etterforskningen av en helerisak. Da vil hele advokatmappen som ellers er underlagt taushetsplikt bli tilgjengelig for politiet. ( ) Her har politiet fått anledning til å åpne en dør som etter vår mening bør forbli lukket, konkluderer de to forsvarsadvokatene. Det kan virke som om Reiss-Andersen og Lyngtveit legger opp til at det skal være lavere krav til forsett hos advokater enn hos andre? Poenget er at advokater må følge reglene de som alle andre, sier Alfheim. Tror du påtalemyndighetene kan bli fristet til å erklære en advokat som mistenkt for å få tilgang til taushetsbelagt informasjon? Nei, på ingen måte. En advokat vil kun helt unntaksvis kunne mistenkes for å delta i kriminelle handlinger. Advokater nyter fortsatt stor tillit hos politiet i straffesaker. Det viktige er at advokater ikke kan begå straffbare handlinger bare fordi det er advokater, sier Alfheim. I forbindelse med at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet bare besluttet å gi Furuholmen en advarsel, karakteriserte Furuholmens advokat, John Christian Elden, overfor NTB avgjørelsen som gledelig : Den gjør at saken nå er avsluttet i det norske rettsvesenet og forvaltningen, sier Elden. Se for øvrig også egen sak om Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet på de gule Inside-sidene. Vibeke Holth vibeke.holth@kapital.no Mail, surf, prat og SMS til en fast pris Kun 599,- i måneden. Pris er eks. mva. og forutsetter 24 måneder bindingstid, gjelder bruk i Norge. Tilbudet gjelder t.o.m 31.03.2011 eller så langt lageret rekker. For mer informasjon og vilkår se telenor.no/bedrift.