Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013
Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om hvordan de har det. Ungdomsundersøkelsen Hør på meg ble gjennomført på alle våre ungdomskoler og blant elevene i første året på de fleste videregående skolene her i området. Vi har nå samlet sammen alt vi hørte, alle svarene vi fikk og deler herved resultatene med dere alle. Vi i Stavanger kommune takker alle elevene som svarte på Hør på meg. Undersøkelsen gir oss et godt bilde av hvordan det er å være ungdom i Stavanger i 2013. Resultatene forteller oss at de fleste ungdommer har det bra og er fornøyd, men at en del også strever litt mer på noen områder i livet. Hør på meg skal lære oss som jobber med ungdom, alle foreldre og byens politikere hvordan vi kan gjøre vårt beste for at dere som er ungdommer i Stavanger i 2013 skal få vokse opp på en best mulig måte. Takket være dere, vet vi nå mye mer om hvordan det kan gjøres. Takk for at vi fikk høre på dere! Gjennomføring Undersøkelsen omfatter nesten alle elever i aldersgruppen i Stavanger, og har en høy svarandel på 84 prosent. Med en så høy svarprosent betyr det at resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å si noe om hvordan ungdom i Stavanger har det med stor grad av sikkerhet. Lignende undersøkelser ble gjennomført i Stavanger i 1994, 2002 og 2010 og slike undersøkelser har vært gjennomført for ungdom i hele Norge. Det betyr at resultatene fra Hør på meg i 2013 kan sammenlignes med de gamle resultatene for å se om det har skjedd forandringer med ungdommene i Stavanger. Det betyr også at vi kan sammenligne resultatene med resten av Norge for å se om ungdommene i Stavanger skiller seg ut fra gjennomsnittet for landet. Undersøkelsen er gjennomført av NOVA, i samarbeid med Kompetansesenter Rus region Vest Stavanger. Analysene, figurene og teksten til brosjyren er ved Silje Hartberg og Kristinn Hegna ved Forskningsinstituttet NOVA. Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørre - skjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen. Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskaps-departementet. Mer utfyllende informasjon kan finnes på www.ungdata.no.
#1 Det er 6 av 10 som svarer at de forteller foreldrene om ting de har problemer med.
#1 Stavanger-ungdom har et godt forhold til foreldrene Det er viktig for ungdom å ha et godt forhold til foreldrene sine. Barn må gjerne spørre foreldrene om lov til alt mulig. Ungdom vil bestemme litt mer selv, og de får mer frihet, de får være litt lenger ute om kvelden og drar på egen hånd for å gå på fritidsaktiviteter eller treffe venner. Ungdommers forhold til foreldrene kjennetegnes av at det foregår en løsrivelsesprosess. Mange synes det går greit og krangler lite med foreldrene om hva de skal få lov til og hvilke regler som gjelder. Andre synes at foreldrene er for strenge. Noen foreldre synes at ungdommen i huset ønsker for mye frihet, for fort. Dette mønsteret kan vi se blant ungdom i Stavanger også. Blant 8. klassingene i Stavanger svarer 6 av 10 at foreldrene snakker med foreldrene til vennene deres. Blant de eldre ungdommene som har begynt på videregående, er det bare 4 av 10 som svarer det samme. Det tyder på at de eldre ungdommene har venner som foreldrene ikke kjenner så godt og som bor utenfor lokalmiljøet. De fleste ungdommene i Stavanger er fornøyd med foreldrene sine. 7 av 10 er faktisk svært fornøyd med den siden av livet sitt. Enda flere forteller at de stoler på foreldrene sine, får hjelp av dem og at foreldrene aksepterer dem. Ungdom trenger støtte fra foreldrene når de skal ta mer ansvar for seg selv og gjøre sine egne valg. Det er særlig viktig å ha et godt forhold til foreldrene for ungdom som ikke trives på skolen, ikke har så mange venner eller føler seg ensom. Stavanger-ungdommene er stort sett åpne overfor foreldrene om sine problemer. Det er 6 av 10 som svarer at de forteller foreldrene om ting de har problemer med. Noen ungdommer snakker sjeldnere med foreldrene sine når de har problemer. Bare 4 av 10 i den gruppen som ikke trives på skolen eller blant dem som forteller at de ikke har venner, snakker med foreldrene om problemene sine. Ungdom som svært ofte føler seg ensomme snakker bare med foreldrene om problemene sine i 3 av 10 tilfeller. Mange ungdommer som har hatt en vanskelig periode forteller at en lærer på skolen har vært fin å betro seg til, og mange har også fått hjelp av sosiallærer, helsesøster, ledere i fritidsklubber eller andre voksne de kjenner.
Prosentandel av ungdom i Stavanger som svarer at de forteller om problemene sine til foreldrene, blant dem som......er svært plaget av ensomhet...har skulket mer enn 5 ganger siste år 32 33...trives svært dårlig på skolen...ikke er så ofte med jevnaldrende...opplever problemer knyttet til alkohol 38 40 40...har problemer knyttet til dataspill 56...er sammen med en vennegjeng som holder sammen 64...er svært fornøyd med karakterene sine...stoler på foreldrene sine 68 69 Prosentandel for alle ungdommer i Stavanger 60
#2 Gode venner er viktig for at man skal ha det bra i livet og med seg selv, rett og slett.
#2 Større vennenettverk enn før I ungdomstiden får jevnaldrende venner større betydning. Venner og klassekamerater påvirker meninger og valg vi gjør, mer enn foreldrene. Forskere har de siste tiårene vært nysgjerrige på om bruk av internett, chat, mobiltelefon og facebook har forandret ungdoms vennskapsmønstre. For det første kan internett og mobiltelefon føre til mer kommunikasjon og styrke vennskap. For det andre blir ungdom oftere sittende hjemme slik at måter å være sammen på blir forandret. For det tredje har internett, mobil og facebook fått oppmerksomhet som en arena for nye typer mobbing, utfrysing og negative opplevelser. I Stavanger ser vi at vennskapsmønsteret blant ungdom har forandret seg veldig siden før internett og mobiltelefoner ble vanlig. I 1994 var det ingen ungdommer som hadde mobil og internett. Da svarte nesten halvparten av ungdommene i Stavanger at de oftest var med en eller to faste venner, og en fjerdedel svarte at de var mest med en vennegjeng som holder sammen. I dag, nesten tjue år senere, er dette snudd på hodet. Nå er det bare en fjerdedel av dagens Stavangerungdommer som oftest er med bare en eller to faste venner, mens halvparten er mest med en vennegjeng som holder sammen. Ungdommene i Stavanger har altså større nettverk nå enn før. I 1994 svarte også 1 av 3 at de aldri følte seg ensom, mens i dag svarer 1 av 2 at de ikke er plaget i det hele tatt av ensomhet. Det tyder også på at det er blitt flere ungdommer som har gode nettverk nå enn før. Gruppen som ikke har venner eller som føler seg ensom ofte, har samtidig økt noe. Sannsynligvis har teknologien gjort det lettere å avtale møter og holde kontakten med venner, men det er fremdeles en gruppe som holdes utenfor. Det er 9 av 10 Stavangerungdommer som sier at de er fornøyd med de vennene de har, enten de er gutter eller jenter. Nesten 6 av 10 gutter og 4 av 10 jenter som ikke er så mye sammen med venner, har det også bra og er fornøyd med seg selv. Men 9 av 10 av dem som har mange venner svarer det samme. Gode venner er viktig for at man skal ha det bra i livet og med seg selv, rett og slett. Er dataspill en sosial aktivitet eller noe som er for ensomme nerder på gutterommet? Stavangerundersøkelsen viser at gutter som spiller så mye at det har ført til krangling i familien, har like mange venner de er sammen med som andre gutter har. En liten gruppe jenter spiller også veldig mye, og flere forteller at de har forsøkt å kutte ned på spillingen uten at de har klart det. Blant disse jentene er det flere som er ensomme og flere som har få venner, når vi sammenligner med andre jenter.
Prosentandel som er fornøyd med seg selv, blant jenter og gutter som... Jenter...er veldig plaget av ensomhet 20...har blitt mobbet ofte 34...har blitt mobbet i chat...ikke er så ofte med venner 41 42...er med vennegjeng 69 Prosentandel blant alle jenter i Stavanger 65 Gutter...er veldig plaget av ensomhet 40...har blitt mobbet ofte 57...har blitt mobbet i chat...ikke er så ofte med venner 64 68...er med vennegjeng 88 Prosentandel blant alle gutter i Stavanger 84
#3 Halvparten av jentene sier de har vært ganske mye eller veldig mye plaget av bekymringer den siste uka, mens bare 1 av 4 gutter sier det samme.
#3 Bedret psykisk helse Ungdomstiden er preget av oppturer og nedturer, og de aller fleste ungdommer går gjennom en periode der livet kan føles ekstra tøft. Noen få vil dra med seg problemene inn i voksenlivet. Depresjoner, angst og ensomhet er de vanligste psykiske plagene blant ungdom. Ungdommene i Stavanger skiller seg ikke ut sammenlignet med resten av landets ungdommer. Stavanger ligger på samme nivå som landet for øvrig både når det gjelder symptomer på depresjon og på ensomhet. Siden 2010 har tallene på depressive symptomer faktisk gått ned blant Stavanger-ungdommen. Det er færre som føler seg trist, deprimert eller føler håpløshet med tanke på fremtiden. I Stavangerundersøkelsen Hør på meg har vi spurt om ungdom har opplevd en del vanlige symptomer på stress, tristhet og engstelse. Gutter er generelt mindre plaget av å være deppa eller trist enn jenter. Halvparten av jentene sier de har vært ganske mye eller veldig mye plaget av bekymringer den siste uka, mens bare 1 av 4 gutter sier det samme. 9 av 10 gutter sier de ikke har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert i løpet av den siste uken, mens tallet for jenter er omtrent 7 av 10. Først og fremst har venner en positiv betydning for hvordan ungdommen har det i hverdagen. 9 av 10 ungdommer i Stavanger har en eller flere gode venner. I figuren sammenligner vi ungdommer med minst en venn som de kan stole på og betro seg til, med dem som ikke tror de har en slik venn. Den viser at ungdommene med minst en venn som er til å stole på, sjeldnere har symptomer på psykiske plager. Økende stress mot slutten av ungdomsskolen, bekymringer i puberteten eller andre ting knyttet til forandringer i ungdomstiden kan gi utslag på hvordan ungdom har det. Kanskje det er forklaringen på at færre i 8. klasse sier at de sliter med at de føler seg triste og deppa, sammenlignet med ungdommene i 10. klasse. Etter overgangen fra ungdomsskole til videregående er det færre som sier at de er deppa eller triste. Noen ungdommer har mer alvorlige plager. I Stavanger svarer nesten 1 av 4 at de har forsøkt å skade seg selv, mens 6 av 100 oppgir at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Bare halvparten av dem som har forsøkt å skade seg selv, sier at de liker seg selv slik de er. Samtidig sier de aller fleste at de har en eller flere gode venner. Mobbing forekommer på alle skoler, også på skolene i Stavanger. Mobbing kan gi et dårligere selvbilde og selvtillit. De som opplever å bli mobbet i barne- og ungdomsårene får oftere problemer senere i livet. Det er omtrent 1 av 20 Stavangerungdommer som blir mobbet minst annenhver uke, og det er litt mindre enn det var i 2010. Det er omtrent like mange jenter som gutter som blir mobbet blant ungdommene i Stavanger.
Prosentandel som har hatt ulike plager sist uke (ganske mye/veldig mye plaget), etter om de har minst en venn å stole på og betro seg til. Vært sint og aggressiv 17 26 Følt seg ensom 17 35 Håpløshet med tanke på framtiden 20 32 Ulykkelig, trist eller deprimert 21 36 Vært stiv eller anspent 21 28 Hatt søvnproblemer 25 34 Følt at alt er slit Bekymret seg for mye om ting 34 36 44 45 Har ingen venner Har minst en venn
89% Er fornøyd med vennene sine 57% Er fornøyd med utseendet sitt
84% Er fornøyd med foreldrene sine 74% Er fornøyd med helsen sin
#4 Det kan kanskje være vanskelig å tro at ungdom drikker og røyker mindre nå enn før, men det er et mønster vi ser over hele landet.
#4 Stavangerungdom drikker mindre og røyker mindre I løpet av ungdomsårene eksperimenterer mange med alkohol. I ungdomstiden er de aller fleste foreldre negative til at ungdom drikker, men ungdom gjør ofte egne valg uten å spørre foreldrene om råd og spør ikke foreldrene om tillatelse til å drikke alkohol. Som i resten av landet er det ganske få av ungdomsskoleelevene i Stavanger som drikker alkohol. Blant elever på 8. trinn er det et fåtall som har drukket, men det stiger gradvis. Blant VG1-elevene svarer 1 av 4 at de drikker minst en gang i måneden. I Ung i Stavanger 2013 er det færre ungdommer som drikker minst en gang i måneden sammenlignet med 2002. I 2002 svarte halvparten av elevene i VG1 at de drakk en gang i måneden eller oftere. Det er litt flere jenter som drikker, enn gutter. Det kan være fordi jenter ofte er venner med litt eldre gutter. Figuren viser hvordan familieregler om alkoholbruk henger sammen med drikkemønsteret til ungdommen. Ungdommene med strengest regler i forhold til alkoholbruk drikker minst, og ungdommene med mindre strenge regler hjemmefra drikker mer. En av ti ungdommer på 10.trinn får lov å gjøre som de selv vil når det gjelder alkoholbruk, mens 3 av 4 ikke får lov til å drikke. En av ti ungdommer svarer at de ikke vet om de får lov av foreldrene å drikke alkohol. Over halvparten av dem har bare drukket alkohol et par ganger, mens få drikker jevnlig. Hvis dette er ungdommer som akkurat har begynt å eksperimentere med alkohol, er det ekstra viktig at foreldrene snakker med ungdommene om hvilke regler som gjelder. Røyking har også gått ned blant Stavangerungdom. Siden 2010 har gruppen som røyker blitt halvert både blant gutter og jenter, slik at det nå bare er 4 av 100 elever som svarer dette. Sammenlignet med resten av landet er det også færre i Stavanger som røyker. Det er 1 av 10 jenter og 2 av 10 gutter i 1. klasse på videregående som snuser, og det er like mye som i undersøkelsen i 2010. Det er fortsatt få som har prøvd hasj, men litt flere gutter enn jenter har prøvd dette. Å bli tilbudt hasj eller marihuana har også blitt mindre vanlig i løpet av de siste ti årene. Det kan kanskje være vanskelig å tro at ungdom drikker og røyker mindre nå enn før, men det er et mønster vi ser over hele landet. Ungdom tror ofte at alle andre drikker og røyker, noe som igjen kan føre til økt drikkepress. Forskning har vist at ungdom stort sett svarer sant på undersøkelsene, og at det er omtrent like få som overdriver som underdriver. Det er ikke grunn til å tro at akkurat det har forandret seg de siste ti årene. Derfor kan vi tro på at tallene stemmer, og at det har vært en virkelig nedgang.
Prosentandel som drikker alkohol månedlig eller oftere, blant ungdom med ulike regler for alkoholbruk hjemme. Ungdom på 10.trinn Prosentandel for alle ungdommer i Stavanger 14 Jeg kan gjøre som jeg vil 52 Det kommer an på hvordan jeg oppfører meg når jeg bruker alkohol 47 Jeg får ikke lov å bruke alkohol når jeg har fylt 16 år 22 Vet ikke hvilke regler som gjelder Jeg får ikke lov til å bruke alkohol før jeg har fylt 18 år 11 11 Jeg bør aldri noen gang bruke alkohol 4
2010 67% 2013 83% Svarte Svarte Hør på meg, for siste gang! Resultatene fra ungdomsundersøkelsen Hør på meg viser at ungdom flest har en god oppvekst i Stavanger. De tar gode valg for seg selv. Ungdom i Stavanger er opptatt av å være til å stole på, både overfor venner og overfor foreldre. Flertallet er opptatt av å gjøre det bra på skolen, holde seg i form og å avstå fra hyppig bruk av rusmidler. Samtidig viser undersøkelsen at ungdom, på samme måte som voksne, har perioder i livet der alt ikke er så greit, og at de innimellom tar valg som får negative konsekvenser. Det å ha støtte fra venner, foreldre eller andre voksne en stoler på, gjør det lettere å gå videre også når livet er ekstra utfordrende. Hør på meg 2013, inneholdt mange spørsmål om psykisk helse. Vi som jobber med ungdom i Stavanger kommune skal se nærmere på hva ungdom har svart på disse spørsmålene. Svarene kan bidra til at vi kan hjelpe og støtte de som har det vanskelig. Slike undersøkelser gir oss som er opptatt av ungdoms hverdag, viktig informasjon i det videre arbeidet med å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår i Stavanger.