Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Fantoft Omsorgssenter Øvre Fantoftåsen 56A

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Fantoft Omsorgssenter Øvre Fantoftåsen 56A 06.06.2014

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurdering av tekniske anlegg GK Norge - NGU-rapport 2006-043, utdrag 5. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - HMS-handlingsplan 7.3.2014 - Oppfyllelse av pålegg Arbeidstilsynet 2.11.2011 - Kontrollrapport løfteutstyr 6. Merknader fra høringsrunde

1. Følgebrev fra rådgiver

2. Plantegninger

3. Energirapport med energimerking og energiattest

NOTAT OPPDRAG 615197 2 Fantoft Omsorgssenter DUMENTKODE 615197 2 RIBfy NOT 001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Ragnhild Soldal Sjøholt KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Fantoft Omsorgssenter i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 468 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet og ett tiltak som vil bedre inneklima og komfort, men øke energibehovet. Ett tiltak har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomt. Det er da benyttet verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid som nevnt under kapittel 5. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene service på gjenvinningssystem og utvendig automatisk styrt solavskjerming vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 419 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke grønn F. 00 31.5.2014 Utsendt Ragnhild S. Sjøholt Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget... 3 2 Energimerkeordningen... 3 3 Energimerking av Fantoft Omsorgssenter... 4 3.1 Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling.... 7 Ventilasjon... 7 4 Sammenligning med målt energi... 8 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 9 5.1 Tiltak 1 Service på gjenvinningssystem, anlegg 36.01, 36.02 og 36.03... 9 5.2 Tiltak 2 Energimålere... 9 5.3 Gjennomføring av tiltaket... 9 5.4 Øvrige tiltak... 10 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse... 11 7 Konklusjon... 12 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Fantoft Omsorgssenter ble bygget i 2004 som sykehjem med omsorgsboliger. Dette notatet tar kun for seg sykehjemsdelen. Oppvarmet BRA er ca. 3 000 m 2 og fordelt på fem fløyer, hvor tre av fløyene har to etasjer hver. Bygget har kjeller under deler av bygget. Hele kjelleren er oppvarmet. Fløy 1,2 og 3 er sengeavdelinger for pasientene, fløy 4 er kontor/administrasjon og fellesareal og fløy 8 er felles korridor. Det er til sammen fire ventilasjonsanlegg, alle fra byggeår. Bygget blir brukt som sykehjem og faller inn under bygningskategorien sykehjem og får ett energimerke. Arealer hvor avtrekk- og tilluftsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. I SIMIEN-modellen er bygget delt opp i fire soner; en sone for hvert ventilasjonsanlegg. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Fantoft Omsorgssenter For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon 5.021 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Fantoft Omsorgssenter har det foreligget målsatte plan- og snitt-tegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² G > 440 kwh/m² G >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 468 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Figur 1 - Energimerke for Fantoft Omsorgssenter Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket grønn G. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 468 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren G. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 440 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren F. Fantoft Omsorgssenter benytter seg av fjernvarme for å dekke energibehovet til romoppvarming, varmebatterier ventilasjon og tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 30 %, noe som gir lysegrønn oppvarmingskarakter. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. For oppvarming med fjernvarme og radiatorer som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88 og for oppvarming med elektrisitet og varmekabler foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98. For Fantoft Omsorgssenter er det i hovedsak radiatorer som blir brukt som varmeavgivere, med elektriske varmekabler på bad. Arealvektet systemvirkningsgrad er til 0,89. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Inndata energiforsyning Beskrivelse Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,98 Kjølefaktor: 2,20 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 0,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 0,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 4 Fjernvarme Systemvirkningsgrad: 0,89 Kjølefaktor: 2,20 Energipris: 0,75 kr/kwh CO2-utslipp: 231 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Fantoft Omsorgssenter, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Fantoft Omsorgssenter U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,22 0,18 Tak 0,14 0,13 Gulv 0,16 0,15 Vinduer og ytterdører 1,44 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,09 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1,50 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking U-verdier Bygget har yttervegger bestående av isolert bindingsverk med trekledning eller teglforblending over terrengnivå og betongvegger under terrengnivå. Yttervegger over terrengnivå er bygget opp med utvendig kledning i form av tre eller tegl, ventilert hulrom, 9 mm vindsperre, 198 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig gipskledning. U-verdi for yttervegger er hhv. 0,21 W/m 2 K for teglforblending og 0,22 W/m 2 K for trekledning og er hentet fra NBI-Blad 471.012 Del 1 tabell 211 og 213. Vegger under terrengnivå består av 200 mm betong og 100 mm utvendig isolasjon. U-verdi for bygningsdelen er beregnet etter NBI-blad 471.008, og er lik 0,35 W/m 2 K. Ekvivalent U-verdi er lik 0,24 W/m 2 K iht. NS-EN ISO 13370. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,22 W/m 2 K. Yttertak for fløy 4 og 8 er et kompakttak med innvendig gipshimling, dampsperre, 300 mm isolert trebjelkelag, vindsperre, påforing med undertak og taktekning. U-verdi hentet fra NBI-blad 471.013 tabell 32 er lik 0,14 W/m 2 K. Yttertak for fløy 1, 2 og 3 er et saltak med innvendig gipshimling, dampsperre, 300 mm isolert trebjelkelag, vindsperre, påforing med undertak og betongtakstein. U-verdi hentet fra NBI-blad 471.013 tabell 32 er lik 0,14 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for yttertak samlet er 0,14 W/m 2 K Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulvet er bygget opp med 50 mm betong, 150 mm trykkfast isolasjon og 75 mm påstøp. Gulv i kjeller er bygget opp med 100 mm betong, 125 mm trykkfast isolasjon og 50 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad 471.008 er hhv. 0,23 W/m 2 K for gulv på grunn og 0,26 W/m 2 K for kjellergulv. Ekvivalent U-verdi er hhv. 0,15 W/m 2 K for gulv på grunn og 0,17 W/m 2 K for kjellergulv iht. NS-EN ISO 13370. Gjennomsnittlig U-verdi for alle gulv samlet er 0,16 W/m 2 K. Vinduer er fra byggeår og bygget opp som 2-lags isolerruter med trekarm og -ramme, samt 15 mm avstandslist av aluminium. U-verdi for rutens senterpunkt er beregnet ved hjelp av vindusprogrammet Pilkington Spectrum og er lik 2,6 W/m 2 K. Vinduer i gang og i fellesstue har solbeskyttelse- og energisparebelegg, og U-verdi for denne ruten er 1,1 W/m 2 K, mens vinduer i fløy 1, 2 og 3 har ett energisparebelegg med U-verdi i rutens senterpunkt lik 1,1 W/m 2 K. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er for alle vinduer hhv. 1,30 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,24 til 2,54 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Ytterdører med aluminiumskarm og-ramme og samme oppbygning som vinduer uten energisparebelegg har U-verdi lik 2,63 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,00 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for dørene 2,63 W/m 2 K. Ytterdør og balkongdører med aluminiumskarm og-ramme og 2-lags isolerruter med energisparebelegg, samt 15 mm avstandslist av aluminium, har U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,00 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Dette gir total U-verdi varierende mellom 1,24 og 1,4 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,44 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 1,5 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller beregnes etter NS-EN 15242. Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Fantoft Omsorgssenter eksisterer det 100 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong. Normalisert kuldebroverdi på 0,09 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS 3031. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Fantoft Omsorgssenter er 26 % og dermed over energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er av gips med unntak av vegger under terrengnivå som er av betong. Himling består i hovedsak av gips. Overflater på gulv er banebelegg, fliser eller betong. Normalisert varmekapasitet for bygget er 86 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Fantoft Omsorgssenter har solskjerming i form av lyse gardiner i gang, fellesareal og beboerrom. Frisør og hudpleie har innvendig screen i tillegg til lyse gardiner. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum og er lik 0,78. For vinduer med energisparebelegg er solfaktor lik 0,49, og for vinduer med solbeskyttelsesglass er solfaktor lik 0,36. Total solfaktor for vanlige vindu og solskjerming i form av lyse gardiner er 0,52, for energisparebelegg og lyse gardiner er total solfaktor lik 0,33 og for vindu med solbeskyttelsesglass og lyse gardiner er verdien lik 0,24. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for Fantoft Omsorgssenter er 0,33. Kjøling. Det er ikke installert kjøling på bygget. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor lagt inn tilstrekkelig kapasitet for kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Fantoft Omsorgssenter har fire CAV-anlegg som betjener hver sin fløy. Alle anleggene er fra byggeår, med reimdrevne vifter og væskeveksler. Anleggene er energivurdert av GK i 2014, og i tabell 4 er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 CAV-anlegg for Fantoft Omsorgssenter System Luftmengde Vifteeffekt Driftstid År Areal Tilluft Avtrekk Tilluft utenfor Tilluft Avtrekk SFP [m³/h] [m³/h] driftstid [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [t/år] 36.01 8 629 8 710 4 315 1,19 1,21 1,9 5 824 2004 836 36.02 8 569 8 742 4 285 1,12 1,19 1,9 5 824 2004 863 36.03 8 860 8 671 4 430 1,63 1,21 2,3 5 824 2004 820 36.04 8 129 8 040 4 065 1,49 1,77 2,9 4 368 2004 567 m 2 Ved beregning av energimerke er det benyttet verdier for luftmengder i driftstid fra tabell B1 i NS 3031 lik 14 m 3 /hm 2. Utenfor driftstid og i helg/ferier er reelle luftmengder benyttet da de er høyere enn minstekravene fra NS 3031 tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi for bygningen med normalisert klima og standardverdier iht. NS 3031 for driftstider, ventilasjon og internlaster. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 395863 kwh 128,3 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 1047138 kwh 339,3 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 1443001 kwh 467,5 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen Kommunes opplysninger fra 2010 til 2012 har Fantoft Omsorgssenter hatt et gjennomsnittlig energibruk på 1 571 633 kwh/år. Samlet oppvarmet BRA er for hele bygningsmassen er 4 900 m 2. Dette tilsvarer 321 kwh/m 2 år. For sykehjemsdelen er oppvarmet BRA lik 3 087 m 2, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig energibruk på 990 129 kwh/m 2 år ved bruk av areal som fordelingsnøkkel. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 468 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 411 kwh/m 2 år, jfr. figur 1. Dette er tall som er høyere enn målt energi. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (468 kwh/m 2 år) og målt energibruk (321 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til forbruksposter som er brukeravhengig, driftstider og luftmengder for ventilasjon iht. NS 3031. For luftmengder i driftstid er det benyttet verdier fra tabell B1 i NS 3031, mens det utenfor driftstid er valgt reelle verdier, da disse er høyere enn minstekravene i henhold til tabell A6 i NS 3031. Krav i forhold til maksimal innetemperatur iht. 10 i veiledningen til energimerkeforskriften øker kjølebehovet og dermed også beregnet levert energi. I tillegg vil klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen gi utslag på beregnet levert energi. Det knyttes i tillegg noe usikkerhet til bygningsmodellen som lages i SIMIEN. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 %. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 31. mars 2014. Under befaring ble det avdekket to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Service på gjenvinningssystem, anlegg 36.01, 36.02 og 36.03 Eksisterende batteri/glykol gjenvinner på aggregat 36.01, 36.02 og 36.03 bør kontrolleres med tanke på væske-innhold og nivå. Ved å gjennomføre service jevnlig, kan gjenvinningsgrad økes til 50 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 30 000 eks. mva. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 55 kwh/m 2 år, dvs. ca. 168 000 kwh/år og endre energimerke fra lysegrønn G til lysegrønn F. 5.2 Tiltak 2 Energimålere Pr. dags dato er det ingen måling av hva elektrisiteten går til i bygget. For Fantoft Omsorgssenter anbefales det å montere energimåler for ventilasjonsvifter, totalt fire energimålere, en for hvert aggregat. For lys og stikk vil det ikke være hensiktsmessig å montere energimålere. Forutsetninger for beregning av energibesparelse: Energibesparelse ved energioppfølging er vanligvis 2-10 % av levert energi før enøk, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av måling. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 60 000 eks. mva. Energibesparelse: E*0,03=168 426*0,03 = 5 053 kwh/år Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 5 000 kwh/år. Ved beregning av energimerke blir dette tiltaket holdt utenfor. 5.3 Gjennomføring av tiltaket Gjennomføres tiltak 1 vil dette kunne gi en årlig besparelse på 55 kwh/m 2 år, dvs. ca. 168 000 kwh/år, noe som gir energimerke lysegrønn F. Investeringskostnad for å gjennomføre tiltaket er kr. 30 000 eks. mva. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 5.4 Øvrige tiltak Utvendig automatisk styrt solavskjerming Per i dag er det ikke utvendig solavskjerming. Kjølebehovet er stort for bygget, og dette kan reduseres ved å ha utvendig automatisk styrt solavskjerming på solutsatte fasader. Dette kan øke behovet for romoppvarming og ikke nødvendigvis være energieffektivt. Det er derimot et meget godt tiltak med tanke på inneklima og komfort. Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,75 kr/kwh eks. mva. for fjernvarme, samt kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1 og 2 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre begge tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved å gjennomføre tiltak 1 simulert i programmet SIMIEN. Denne verdien er deretter addert til energibesparelsen for tiltak 2. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Service på gjenvinningssystem 168 000 30 000 126 000 122 000 92 000 0,2 0,18 2 Energimålere 5 000 60 000 4 000 33 000-27 000 21,6 1,44 1+2 Alle 173 000 30 000 130 000 1 848 000 1 818 000 0,2 0,01 Tiltak 1 er vurdert som lønnsomt, da netto nåverdi er positiv. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten. I tillegg er det benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 12

615197 2 Fantoft Omsorgssenter multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Fantoft Omsorgssenter har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 468 kwh/m 2 år. Energibehovet til romoppvarming og tappevannsoppvarming dekkes av fjernvarme. Dette medfører at bygget får energimerke lysegrønn G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan redusere byggets energiytelse. Ett av tiltakene vil påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 90 000 kr. Gjennomføres begge tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 173 000 kwh, noe som tilsvarer 130 000 kr/år. Av de tre tiltakene som er avdekket er ett lønnsomt. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Service på gjenvinningssystem vil energimerket endres til grønn F. Hvis bare tiltak 2 Utvendig automatisk styrt solavskjerming gjennomføres vil ikke energimerket endres. Gjennomføres tiltak 1 og 2 vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 419 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket lysegrønn F. 615197 2 RIBfy NOT 001 31. mai 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 12

Adresse Øvre Fantoftåsen 56 A Postnr 5072 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 12 Bnr. 358 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 20777036 Bolignr. Merkenr. A2014-456226 Dato 10.06.2014 Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 1 571 633 kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 849 645 kwh elektrisitet 721 988 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 2004 BRA: 3087,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.021 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar 2012. NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Øvre Fantoftåsen 56 A Gnr: 12 Postnr/Sted: 5072 BERGEN Bnr: 358 Dato: 10.06.2014 08:13:27 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-456226 Festenr: Bygnnr: 20777036 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Generelle tiltak Tiltak 1: Individuell energimåling Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Generell informasjon For beskrivelse av tiltak se Multiconsults Energimerkenotat 615197-2-RIBFy-NOT-001, datert 31.05.2014.

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Øvre Fantoftåsen 56 A Gnr: 12 Postnr/Sted: 5072 BERGEN Bnr: 358 Dato: 10.06.2014 08:13:27 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-456226 Festenr: Bygnnr: 20777036 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 2004 Areal yttervegger 1566 m² Areal tak 1702 m² Areal gulv 1607 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 801 m² Oppvarmet BRA 3087 m² Totalt BRA 3087 m² Oppvarmet luftvolum 8504 m³ U-verdi for yttervegger 0,22 W/(m² K) U-verdi for tak 0,14 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,16 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,44 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 26,0 % Normalisert kuldebroverdi 0,09 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 86,0 Wh/(m² K) Lekkasjetall 1,50 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 39 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 39 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,19 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,41 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 89 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 153 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 220 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 54 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kw/(l/s)

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,33 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,72 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Fjernvarme; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 1,000 1,00 0,89 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning 10.6.2014 Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Ragnhild Soldal Sjøholt 1443001 kwh/år 468,0 kwh/(m² år) 1018598 kwh/år 411,3 kwh/(m² år) 1269614 kwh/år 849645 kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 721988 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 1571633 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 395863 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 1047138 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 1443001 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 30 %

4. Andre målinger

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Hilde Berland/Øyvind Norum GK NORGE AS Wallemslien 18, Pb. 4 Ytre Laksevåg, 5848 Bergen Øvre Fantoftåsen 56A Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret 95125411/47460268 Hilde.berland@gk.no/oyvind.norum@gk.no 952 391 992 Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD 1971-2000 Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson 12/358 - Bergen Kommune Arne Valland Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: 94507963 valland.arnejohan@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.01 2003-04 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: 2003-04 Areal(m 2 ): Fløy 1 og 8 plan 1 og 2 Takhøyde (m): 16 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5824 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 125 648 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 34 070 Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! 159 718 #DIV/0! 1,9 2,0 38,5 Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekk glycol nivå i vann varmegj.vinner. Væsken bør gjerne byttes. Driftsleder rapporterte at de hadde problemer. Kommentarer Driftstid: 6-22 1/1 hast. 22-6 1/2 hast. Mulighet for utbytting av batterigjenvinner til fordel for en gjenvinner med høyere varmegjenvinningsgrad, bør vurderes. Vil kreve bygningsmessige endringer. Det anbefales å installere energimålere for vifter og varmebatteri for å sikre mer energieffektiv drift. SD-anlegg er installert. Energivurdering utført 5.5.2014 av Øyvind Norum. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr. 36.01 Spenning 400 V Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi / status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 8 629 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 8 710 m³/h Målt Hel hastighet. Prosjektert:8500m3/h Hel hastighet. Prosjektert:8500m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 4 315 m³/h Beregnet Ikke målt ved halv hastighet. Luftmengde avtrekk utenfor drift 4 355 m³/h Beregnet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Hel og halv hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 557 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 512 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 90 125 2880 2074 O/min Målt Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 90 125 2880 2074 O/min Målt Statisk trykk Statisk trykk Ikke målt ved halv hastighet. Reimdrevne vifter. Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 3,8 3,6 3,6 0,91 2,34 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 3,5 3,8 3,7 0,91 2,32 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 2,0 1,8 1,8 cos 1,19 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 1,8 2,0 1,9 cos 1,21 kw Beregnet Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 3,6 3,6 3,6 3,6 Max I:7A Max I:7A Max I:7A Max I:7A Filter tilluft type/kvalitet 2 stk:592/490/520, 2 stk:592/287/520 Hi-flo XLT 7 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 69 Pa Målt Nytt mai 2013. Byttes 1 gang i året. Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk:592/490/520, 2 stk:592/287/520 Hi-flo XLT 7 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 87 Pa Målt Nytt mai 2013. Byttes 1 gang i året. Set-punkt tilluft 20 0 C Avlest Romtemperatur vinter 23 0 C Avlest DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 0 C Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Fjernvarme Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Totalvarme effekt 49,4kW Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/k Gr.2/k W W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw Ikke aktuelt. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ingen kjøling. Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Batteri / glycol gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. % Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr avtr. avk. ute ved hjelp av avkasttemp. 23,6 18,6 8,6 38 % Målt Prosjektert gj.vinningsgrad 50%. Tilluft før vb:13,3 C Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 38 % sirk.pumpe:varmebatt,v.gj.vinner,rad.kurs:ca 500W Feltmålt momentanverdi Kommentarer Glycol/væske på varme gj.vinner bør byttes. Driftsleder rapporterte de hadde noe problem med dem. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no