2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd Mål for kapitlet Du skal kjenne til og kunne finne fram i aktuelle lover, forskrifter og andre regelverk og kjenne til at lovbrudd kan få alvorlige konsekvenser. Hovedmomenter: det offentliges rolle og håndhevingsansvar og ulike reaksjonsformer vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter bilansvarsloven med forskrift lov om pliktmessig avhold lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven) lov om vegfraktavtaler vilkår for transport med rutegående busstrafikk arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrift om systematisk arbeid innen helse, miljø og sikkerhet i virksomheter lov om ferie forskrift om bruk av arbeidsutstyr forskrift om pass utlendingslovens krav til visum lov om toll (tolloven)
24 Vegtransporten og samfunnet Det offentliges rolle Hvilke forhold tror du befordringsvedtektene regulerer? Et arbeidsforhold innebærer at noen betaler deg lønn for det arbeidet du utfører. Da kan det oppstå uenighet om størrelsen på lønna, når den skal utbetales, og hva det skal betales lønn for. Andre typiske konfliktområder er ferie og fritid. Derfor er det viktig at vi har regler som gir en ramme for virksomheten. Figur 2.1 Regelverket skaper forutsigbarhet i en kaotisk hverdag. Trafikken er en sosial arena der mange aktører samhandler. Da sier det seg selv at vi må ha regler som regulerer handlingene våre og skaper en viss forutsigbarhet i systemet. Det gir større sikkerhet og reduserer de skadevirkningene trafikk og transport har. Regelverket gjør det også lettere å fordele ansvar og skyld når uhellet først er ute. For godstransporten må det i tillegg være avtaler og regler som fastslår hvem som har rett til varen, hvem som skal erstatte når en uønsket situasjon oppstår, og hvilken dokumentasjon som skal følge varen. Innenfor persontransporten må det finnes tilsvarende regler dersom transportselskapet ikke holder sine forpliktelser. Disse reglene kalles befordringsvedtekter og er godkjent av Samferdselsdepartementet 27.2.2004. Selskapene kan tilpasse reglene til egen virksomhet, men uten at det går ut over passasjerenes rettigheter. Befordringsvedtektene skal være tilgjengelige for passasjerene ved oppslag e.l. Som du ser, er det viktig med lovmessige rammer som gjelder for alle. Da vet vi hva vi har å holde oss til, og vi får like vilkår for å drive transport eller annen næring. Før vi går nærmere inn på regelverket, kan det være på sin plass å prøve å plassere de mest relevante lovene inn i en transportkjede der det hele starter med bileierens adgang til yrket som transportør. Det er viktig å være klar over at samme lov kan ha betydning for flere forhold. Kjøre- og hviletidsforskriften regulerer blant annet hvor lenge sjåføren kan kjøre bilen, og pausene til sjåføren. Forskriftens artikkel 10 regulerer hvilke lønnssystemer som kan brukes. Her blir det satt forbud mot avlønning som setter trafikksikkerheten i fare. Det gjelder vanligvis lønnssystemer der lønna avhenger av hvor mye en kjører eller transporterer. I tabellen på neste side viser vi hvilken sammenheng de mest relevante bestemmelsene hører hjemme i. Noen bestemmelser blir kommentert videre utover i kapitlet. Vær oppmerksom på at Svalbard kan ha egne bestemmelser om transport av både passasjerer og gods som avviker fra bestemmelsene som gjelder for Fastlands-Norge.
2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd 25 Hva som reguleres I hvilken lov/regel Vanlig betegnelse Adgang til yrket som transportør (løyvehaver) Adgang til yrket som sjåfør Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy av 21.6.2002 Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy av 26.3.2003 Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 1.10.2004 Rådsdirektiv 2003/59/EF Forskrift om internasjonal person- og godstransport samt kabotasje av 26.3.2003 Yrkestransportloven Yrkestransportforskriften Trafikkopplæringsforskriften (TOFF) Yrkessjåførdirektivet Arbeidsforholdet Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 17.6.2005 Arbeidsmiljøloven Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6.12.1996 Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport av 1.7.2005 Lov om ferie av 29.4.1988 Internkontrollforskriften Arbeidstidsforskriften Ferieloven Kjøring av kjøretøyet Vegtrafikklov av 18.6.1965 Vegtrafikkloven Ansvar ved bruk av kjøretøy og utstyr Grensepasseringer Forskrift om kjørende og gående trafikk av 21.3.1986 Forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS av 2.7.2007 Forskrift om gjennomføring av Europeisk avtale om kjøre- og hviletid mv. for mannskaper på kjøretøyer i internasjonal vegtransport (AETR) av 28.4.1987 Forskrift om bruk av kjøretøy av 25.1.1990 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr av 4.10.1994 Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer av 3.2.1961 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26.6.1998 Forskrift om bruk av arbeidsmaskiner av 26.6.1998 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her av 24.6.1988 Lov om toll av 10.6.1966 Internasjonale avtaler: CMR-konvesjonen Schengen-samarbeidet diverse bilaterale avtaler TIR-konvensjonen Trafikkreglene Forskrift om kjøre- og hviletid (om digitale skrivere) Kjøre- og hviletidsforskriften Bruksforskriften Kjøretøyforskriften Bilansvarsloven Arbeidsutstyrsforskriften Maskinforskriften Utlendingsloven Tolloven Lasten Lov om vegfraktavtaler av 20.12.1974 Vegfraktloven Forskrift om transport av levende dyr av 15.4.2001 Kong Kristian den femtes norske lov av 15.4.1687 Incoterms 2000 Godsspesifikke reguleringer Leveringsbetingelser Transport av farlig gods, (ADR), transport av lett bedervelige varer (ATP), transport av levende dyr Aktuelle lover i ulike deler av transportfasen Vi skal nå ta for oss noen av de mest aktuelle lovene og reglene. For å bli kjent med lovverket må du prøve å løse oppgavene bakerst i kapitlet.
26 Vegtransporten og samfunnet Europeisk rettsoppfatning Til tross for at Norge aldri var en del av Romerriket, er rettsreglene våre sterkt påvirket av romerretten. Et bærende prinsipp er frihet under ansvar. Norges medlemskap i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) gjør at vi har forpliktelser overfor resten av Europa (EU). Forpliktelsene går blant annet ut på å bidra til å realisere de fire friheter (fri flyt av kapital, tjenester, mennesker og varer). Et viktig arbeid i den retningen er et felles lovverk. Innføringen av yrkessjåførdirektivet er et eksempel der bestemmelser fra EU blir gjort til norske regler. Slike regler får da en hjemmel i norsk lov. Yrkessjåførdirektivet er for eksempel hjemlet i vegtrafikkloven av 18.6.1965 29, som omhandler kvalifikasjonskrav til yrkessjåfører. Kan du tenke deg flere områder innenfor transport der vi har et likelydende regelverk med EU? Noen transporter er unntatt fra loven og er dermed løyvefrie. Det gjelder transport med beltekjøretøy transport med traktor (ikke alle) bilberging og fjerning av feilparkerte kjøretøy (men annen transport som skjer med bergingsbil eller borttauingsbil, kan være løyvepliktig) transport av husholdningsavfall med kommunens egne biler transport av post utelukkende innenfor leveringsplikten til Posten Norge AS hotell og liknende virksomheters transport av egne overnattingsgjester transport av egne arbeidstakere til og fra arbeidsplassen ansatte innenfor helse- og omsorgssektoren når de transporterer personer til statens satser for kilometergodtgjøring transport av syke eller skadde personer med godkjent ambulanse transport av naboer eller kollegaer til og fra arbeid Adgang til yrket som transportør Yrkestransportloven Den som mot vederlag ønsker å drive transport av personer eller gods, skal ha løyve. Et løyve er en tillatelse som normalt gis for ti år. Se 27 i yrkestransportloven. Yrkestransportloven er myndighetenes overordnete verktøy for å regulere adgangen til yrket som transportør av personer eller gods på veg eller med fartøy mot vederlag. Transporten skjer mot vederlag når noen mottar godtgjøring for å utføre transporten. Merk deg at det ikke bare er kontanter som er godtgjøring eller vederlag. Alle motytelser som kan måles i penger, er å regne som godtgjøring. Figur 2.2 Yrkestransportloven
2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd 27 Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy av 26.3.2003 deler løyvene inn slik: løyve som gir rett til å drive godstransport med motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg (godstransportløyve) løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy (ruteløyve) løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet (selskapsvognløyve). Som selskapsvogn må en bare bruke eksklusivt materiell godkjent av løyvemyndigheten løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet (turvognløyve) løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport for funksjonshemmede i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser om tekniske krav til motorvogn som benyttes til løyvepliktig transport for funksjonshemmede (løyve for transport av funksjonshemmede) løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet (drosjeløyve, herunder reservedrosjeløyve). I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet Det er samferdselsmyndighetene i hvert fylke som utsteder løyvet. I søknaden må du dokumentere at du har tilstrekkelig faglig kompetanse, tilstrekkelig økonomisk evne og god vandel. Søknadsskjema finner du på fylkeskommunens nettsider. Legg merke til at du får rett til å drive transport med enkelte løyver, men at du ikke har noen plikt. Til for eksempel ruteløyvet er det knyttet en plikt til å drive transport. Her ser du at det er forskjell på løyvene. Hvorfor er det bare knyttet en rett til å drive transport til enkelte løyver, mens andre har en plikt? Tilstrekkelig faglig kompetanse vil si at du har tatt transportutdanning i videregående skole etter at Kunnskapsløftet trådte i kraft, eller har gjennomført en annen utdanning som er godkjent av departementet. I tillegg må du minst ha avlagt førerkortteorien for enten klasse D1 eller C1, alt etter hvilket løyve du søker. Du kan også bli realkompetansevurdert for løyvet. For å ha tilstrekkelig økonomisk evne må du stille en garanti på 9000 euro, som svarer til 76 000 kr, for det første løyvet. Alle etterfølgende løyver innenfor samme kategori krever en garanti på 5000 euro, som svarer til 43 000 kr. Myndighetene fastsetter en eurokurs for fem år om gangen, og fram til 2014 er 1 euro ¼ 8,4455 kr. Dette kan vanligvis ordnes gjennom et forsikringsselskap eller en bank. Du må heller ikke ha noe uoppgjort med skattemyndighetene. God vandel vil si at du ikke har vært straffet. Trafikkbøter kan i sin ytterste konsekvens få følger for muligheten din til å få løyve. Forenklete forelegg kommer derimot ikke inn i bøteregisteret og er uten betydning. Hva tror du er årsaken til at en må stille økonomisk garanti for å starte en transportforretning (ta ut et transportløyve)? Egentransporterklæring Når loven sier «den som vil drive transport», betyr det at transporten må ha et visst omfang før den er løyvepliktig. Det er ikke all næringsvirksomhet der det inngår lastebil eller buss, som regnes som
28 Vegtransporten og samfunnet Figur 2.3 Egentransport kan bare foregå på spesielle vilkår. transportforretning. Tenk deg entreprenører som driver virksomhet innenfor bygg og anlegg. De har ofte en lastebil som de frakter varene inn til bygget med, og rask og rot samt utstyr ut fra bygget. Slike entreprenører driver ikke transport, men transportvirksomheten inngår som et ledd i byggeaktiviteten. Da er det urimelig å kreve at de skal ha godstransportløyve. Dette er et eksempel på egentransport. Et gruveselskap som transporterer arbeidere inn og ut av gruva, driver heller ikke transport og er fritatt for persontransportløyve. Det samme gjelder for eksempel skoler som frakter elever mellom undervisningslokaler og treningsarenaer. En barnehageansatt hentet barna på veg til arbeidet sitt i barnehagen. Transporten ble utført uten vederlag. Etter hvert ønsket barnehagen å ta betalt for tjenesten, men ble da vurdert til å drive transport, og var dermed løyvepliktig. Anbud i rutetransporten Myndighetene kan legge lokal rutetransport ut på anbud. Dette er hjemlet i forskrift om anbud i lokal rutetransport av 23.3.2003. Med det mener vi at myndighetene spesifiserer hva de ønsker utført, og hvilken standard rutetilbudet skal ha, og ber så om tilbud fra transportselskapene. Transportstandarden kan for eksempel være hvor ofte tilbudet skal gis, hva slags materiell som skal brukes, miljøprofil og hvilke faglige kvaliteter de ansatte må ha. Myndighetene velger så det tilbudet som er gunstigst totalt sett. Pris er et element, men det betyr ikke nødvendigvis at selskapet med lavest pris blir valgt som leverandør. Dette er ikke å betrakte som tilskudd til transportbedriften, men som myndighetenes kjøp av transporttjenester. Når en tar i bruk anbud, knyttes løyvene til anbudet slik at utløpstidspunktet blir det samme for driftsavtalen som for løyvene.
2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd 29 denne opplæringen vil du kunne utføre transport mot vederlag yrkestransport hvis du har kjøreseddel. Du kan lese mer om kjøreseddelen i kapittel 1. Figur 2.4 Anbud er mye brukt i kollektivtransporten. Diskuter om anbudsprinsippet har noe å si for de tilsatte sjåførene. Adgang til yrket som sjåfør De mest sentrale reglene som omhandler adgangen til sjåføryrket, er førerkortbestemmelsene og yrkessjåførdirektivet (forskrift om grunnutdanning og etterutdanning av yrkessjåfører). Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 1.10.2004 regulerer hva du skal kunne for å ta førerprøven i den aktuelle klassen. Dette er likevel ikke tilstrekkelig til å utføre transportoppdrag mot vederlag. Rådsdirektiv 2003/59/EF (yrkessjåførdirektivet) er tatt inn i det norske lovverket gjennom yrkessjåførforskriften. Det er denne forskriften som tar for seg førerens yrkeskompetanse. Etter å ha gjennomgått Arbeidsforholdet Arbeidsforholdet reguleres i hovedsak av lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 17.6.2005. Loven kalles arbeidsmiljøloven, ofte forkortet AML. Sentrale bestemmelser i loven er pliktene i et arbeidsforhold ved ansettelse, under selve arbeidsforholdet og ved arbeidsforholdets opphør, og gjelder både arbeidstaker og arbeidsgiver. Loven setter også krav til et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i bedriften, og hvordan dette arbeidet skal organiseres med verneombud osv. Det er utarbeidet egen forskrift som i detalj regulerer virksomhetenes internkontroll (internkontrollforskriften). I tillegg hjemler loven mange andre forskrifter som gjelder arbeidsforholdet. Arbeidsmiljøloven har bestemmelser for opphør av arbeidsforholdet. Det kan være at du sier opp stillingen din, eller at arbeidsgiveren ønsker å si deg opp. Permisjoner er et virkemiddel som kan brukes når arbeidsmengden i virksomheten er liten, og loven regulerer også hvordan dette skal skje. Et forhold som kan ramme en yrkessjåfør, er at førerkortet blir inndratt av ulike årsaker. I praksis vil da sjåføren kunne sies opp, siden vilkårene for ansettelse ikke lenger er til stede. Diskuter hvilke konsekvenser det kan få for sjåføren at førerkortet blir inndratt. Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport av 1.7.2005 har hjemmel både i vegtrafikkloven og i arbeidsmiljøloven. Formålet med forskriften er å bedre sjåførenes fysiske og
30 Vegtransporten og samfunnet Figur 2.5 Som ansatt sjåfør er arbeidsforholdet regulert av arbeidsmiljøloven. psykiske arbeidsmiljø, bedre trafikksikkerheten og jevne ut konkurransevilkårene. Forskriften bruker begrepet arbeidstid, som omfatter kjøring, lasting og lossing, reingjøring, hjelp til passasjerer o.a. Forskriften fastlegger rammene for yrkessjåfører, og kjøre- og hviletid inngår i arbeidstida. En annen aktuell forskrift som virker inn på arbeidsforholdet, er forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS av 2.7.2007. Forskriften bruker begrepet kjøretid og definerer i klartekst hvor lenge sjåføren kan kjøre, og hvor mye han skal hvile innenfor gitte perioder. Forskriften setter også forbud mot lønnssystemer innenfor sjåføryrket Figur 2.6 Arbeidsmiljøloven
2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd 31 kl. 00.00 Fri Lasting Venting Kjøring P Kjøring P Kjøring Lossing Fri som kan være til fare for trafikksikkerheten. Det kan dreie seg om ulike former for akkordavlønning, for eksempel lønn per tur, lønn per kubikkmeter eller tonn, lønn etter antall kjørte kilometer eller prosentvis lønn av bilens inntjening. Regler om kjøre- og hviletid kom i årene etter andre verdenskrig, som en følge av mange uforklarlige ulykker der tunge biler kjørte av vegen uten at noen årsak ble påvist. Antakelsen var at disse ulykkene for en stor del skyldtes at sjåføren sovnet mens han kjørte, og at det derfor var påkrevd med et strengt regelverk. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene skal vi komme tilbake til i neste kapittel. Kjøring av kjøretøyet Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven er selve grunnpilaren i norsk vegtrafikklovgivning og gjelder all trafikk med motorvogn og annen ferdsel på veger eller steder der det er alminnelig trafikk med motorvogn. 3 er grunnregelen for all trafikk. Her heter der at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare. Motorvogn er definert som et kjøretøy drevet fram med motor. Lastebiler og busser er derfor motorvogner i lovens forstand. Arbeidsdag skjer gjennom forskrifter. En forskrift er en detaljert bestemmelse som bygger på en lovhjemmel. Trafikkreglene har sin lovhjemmel blant annet i vegtrafikkloven 4. Andre relevante forskrifter er forskrift om kjøre- og hviletid og forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 1.10.2004. Lov om vegfraktavtaler regulerer forholdet mellom partene i en transport. Partene er normalt avsenderen som leverer godset til forsendelse, fraktføreren som gjennomfører transporten av godset, og mottakeren som skal ha godset. Forskrift om kjørende og gående trafikk av 21.3.1986 er bedre kjent under betegnelsen trafikkreglene. Som kjent regulerer de forholdet mellom ulike trafikanter og trafikantgrupper. Disse reglene er hjemlet i vegtrafikkloven. kl. 24.00 Figur 2.7 Arbeidsdagen består av mer enn bare kjøring. Vegtrafikkloven er en fullmaktslov. Det vil si at loven gir departementet rett til å komme med mer detaljerte bestemmelser i forskrifter. Årsaken er at lover og lovendringer har en omstendelig saksgang som tar lang tid. Endringer i loven kan da bli foreldet før loven er satt ut i livet. Myndighetene må derfor ha en mulighet til å kunne treffe tiltak raskere, og det Figur 2.8 Vegtrafikkloven
32 Vegtransporten og samfunnet Figur 2.9 Bruk av arbeidsutstyr som dette påbygget krever opplæring. Bilen og særlig de tunge kjøretøyene er maskiner som kan forårsake stor skade. Eieren er objektivt ansvarlig for skade som bilen hans gjør på annen person eller ting. Med objektivt ansvar mener vi at eieren kan være erstatningsansvarlig selv om han ikke er skyld i skaden. For eksempel kan en påkjørt få erstatning selv om bilføreren ikke kan lastes for uhellet. Slik må det være siden den påkjørte kan lide unødig på grunn av hendingen. Det er den obligatoriske trafikkforsikringen som sikrer erstatning til trafikkoffer. Pliktmessig avhold Det kreves større aktsomhet i forhold til alkohol av yrkessjåfører enn av vanlige billister. Loven om pliktmessig avhold ble i februar 2012 avløst av en ny 22b i vegtrafikkloven, der det heter at i tjenestetida eller åtte timer før den begynner, skal yrkessjåføren ikke nyte alkohol eller annet berusende middel. Bruk av arbeidsutstyr og maskiner Forskriftene om bruk av arbeidsutstyr og bruk av arbeidsmaskiner setter som nevnt krav til at du må ha opplæring i bruken av alle typer arbeidsutstyr. Det har hendt at sjåfører er blitt bedt om dokumentasjon på at de har fått opplæring i bruken av det aktuelle utstyret, for eksempel bakløfter, krok eller annet. Noen blir frustrerte når de blir avkrevd dokumentasjon på opplæring i utstyr de kanskje har brukt i en årrekke.
2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd 33 Grensepasseringer Å transportere varer eller personer til og fra utlandet kan sette nye og annerledes krav til sjåføren. Etter at Norge ble medlem av EØS, er grensepasseringene blitt enklere. Særlig når det gjelder persontransporten, har Schengen-samarbeidet lettet arbeidet. I EU og EØS-området er det nå passfrihet, og dermed kan vi reise innenfor hele området uten pass. Vi må likevel kunne identifisere oss. Et førerkort kan fungere som et ID-bevis, men passet brukes også i dag siden det er en identifikasjon som alle kjenner, og som er akseptert. Skal vi reise utenfor Schengen-området, er det passplikt, og enkelte land krever også visum. Visum kan vanligvis skaffes ved innreise til landene, men noen land krever at dette er ordnet på forhånd. Når det gjelder vegtransporten, er Russland og Hviterussland de landene der visum er mest aktuelt. Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her av 24.6.1988 regulerer hvem som skal ha adgang til Norge. Loven er restriktiv, og medvirkning til illegal innvandring er straffbart. Figur 2.10 Visum kreves av enkelte land utenfor Schengen-området. Ved internasjonal transport kreves det i tillegg til løyvedokumentet en fellesskapstillatelse. Det er en tillatelse til å drive transport innenfor EU. Skal transporten foregå utenfor EU, kan det være nødvendig å innhente tillatelse til å transportere i landet. Slik tillatelse gis av Samferdselsdepartementet eller av noen de har gitt fullmakt. For godstransporten er papirarbeidet i tilknytning til lasten også blitt enklere. Det skyldes i første rekke at EU og det indre markedet har overflødiggjort mange dokumenter som tidligere var i bruk. Danske sjåfører har hevdet at de sparer seks timers kjøretid til Frankrike sammenliknet med tida før EU ble dannet. Utenfor EU og EØS-området gjelder andre bestemmelser for transporten. Innen EU brukes i dag et felles dokument for innførsel, transittering og eksport av varer. Lov om toll av 10.6.1966 regulerer hvordan vi skal forholde oss når lasten er ufortollet gods. Når et transportmiddel er ankommet fra utlandet, plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten. Sjåføren plikter å legge fram de dokumentene og opplysningene som til enhver tid kan kreves etter gjeldende forskrifter. Transportavtaler Kong Kristian den femtes norske lov av 1687 er en lov vi ikke hører om så ofte, men deler av loven gjelder like fullt også i dag. Fritt oversatt fra lovens femte bok kapittel 1 heter det at det som er lovet, skal Figur 2.11 Grensepassering
34 Vegtransporten og samfunnet etterkommes. Det vil si at en skal holde det en lover, og en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. Dette kan komme til å gjelde for transportavtaler som bekreftes av et fraktbrev. I kapittel 8 heter det at den som oppbevarer gods som tilhører en annen (f.eks. ved transport), plikter å passe på godset som om det var hans eget. For godsbilsjåføren innebærer det at godset skal behandles som om det var hans eget. Denne loven får du mer inngående kjennskap til i modulen om godstransport. Lov om vegfraktavtaler av 20.12.1974 er en annen lov som regulerer forholdet mellom partene i en fraktavtale. Partene i en fraktavtale er vanligvis avsender: den som leverer godset for transport fraktfører: den som tar på seg og utfører oppdraget. En transportkjede kan bestå av flere fraktførere, eller det kan være en fraktfører som ikke har egne transportmidler (f.eks. Schenker) mottaker: den som mottar godset og kvitterer for det på fraktbrevet En fraktavtale er en avtale mellom den som har råderetten over godset, og fraktføreren. Fraktføreren kan være firmaet du arbeider i, eller firmaet som du utfører transporten for. Partene kan avtale det som måtte passe, men ikke noe som er til skade for mottakeren av godset. Avtalen inneholder bestemmelser om godstype, antall, vekt, tilstand, hvor og når det skal lastes og leveres, og andre relevante ting for transporten. Denne loven får du inngående kunnskap om dersom du velger godstransport. Hva er det naturlig å avtale ved transport av for eksempel grønnsaker? Kontroll og reaksjon Et bærende prinsipp i norsk og vestlig rettspleie er at overtredelse av gjeldende lover og forskrifter ikke skal lønne seg. Det skal derfor være umulig å høste gevinst ved å begå lovbrudd. Når et lovbrudd først har skjedd, skal straffen stå i forhold til overtredelsen. Ved brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene er det ekstra store bøter, noe vi skal komme tilbake til i neste kapittel. Brudd på løyvebestemmelsene En reaksjon på overtredelse av bestemmelser kan være at myndighetene inndrar løyvet, slik at en mister tillatelsen til å drive transport. Det kan skje i tilfeller der transportmidlet (lastebilen, bussen eller drosja) har vært brukt til ulovlig transport, for eksempel til å smugle personer eller gods, transport uten at pålagte skatter og avgifter er betalt, osv. Ellers skal overtredelse av bestemmelsene i yrkestransportloven straffes med bøter. Figur 2.12 Vegfraktloven Ved egentransport skal kontrolløren gis tilgang til godset for kontroll. Kontrolløren
2 Lover, forskrifter og andre regelverk. Konsekvenser av brudd 35 skal blant annet kontrollere at eierforholdet til godset kommer inn under bestemmelsene om egentransport. Ved egentransport skal sjåføren enten eie bilen eller være ansatt i bedriften som driver egentransporten, og virksomheten skal enten eie, leie eller lease lastebilen. Du må vise fram egentransporterklæringen eller legge fram løyvedokument for riktig løyvekategori. For buss i rute kreves det turvognløyvedokument i original sammen med kopi av ruteløyvet. Dersom løyvehaveren/transportøren ikke er oppført som eier eller leietaker i vognkortet, må en vise fram kopi av leie- eller leasingavtale, slik at det framgår at løyvehaveren/ transportøren har disposisjonsrett over bilen. Ved mislighold kan kontrollmyndigheten kreve at godset blir lesset av, ta beslag i kjøretøyet og gi bøter. Figur 2.13 Å nekte medvirkning til alkotest fører til to års inndragning av førerkortet. Overtredelse av vegtrafikklovgivningen Overtredelse av bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen straffes etter vegtrafikkloven 31 med bøter eller fengsel i inntil ett år, dersom forholdet ikke kommer inn under strengere straffebud. Ved straffeutmåling i forbindelse med overtredelse av 22 om kjøring i beruset tilstand tar en hensyn til graden av beruselse. Det vanlige er ubetinget fengsel og bot ved en promille over 1,5. I tillegg blir førerkortet inndratt, og sjåføren får ikke mulighet til å utøve yrket sitt. Inndragning av førerkortet er ellers vanlig også ved andre alvorlige forhold. Konsekvensen av å miste retten til å føre bil, og dermed også yrket, går mye lenger enn det reint økonomiske. Mange vil oppleve problemer i forhold til sine omgivelser og går inn i depresjoner. Det kan i sin tur føre til at det sosiale nettverket bryter sammen, for eksempel ekteskapsbrudd, samboerforhold som går i oppløsning, osv. Andre overtredelser Oppstår det skade ved bruk av for eksempel arbeidsredskap, kan forholdet komme inn under arbeidsmiljøloven. Det samme gjelder ulovlig bruk av gaffeltruck, kran osv., feil ansettelse, manglende arbeidskontrakt, dårlig internkontoll og usaklig oppsigelse. Men som oftest er det den som er ansvarlig for forholdet, som rammes av lovverket. I sin ytterste konsekvens kan øverste toppleder bli dømt dersom et lovbrudd skjer i forbindelse med for eksempel lasting av personer eller gods. Strafferammen etter arbeidsmiljøloven er bøter eller fengsel i inntil to år når overtredelsen skjer under særlig skjerpende omstendigheter. Ved transport av personer og gods er det gjerne befordringsvedtektene og lov om vegfraktavtaler som gjelder. I befordringsvedtektene heter det at transportøren ikke er ansvarlig for tap av eller skade på gjenstander som tas med fraktfritt,
36 Vegtransporten og samfunnet med mindre det kan påvises forsettlig eller grov uaktsomhet fra betjeningens side. Selskapsansvaret er ellers regulert gjennom bilansvarsloven av 3.2.1961. For reisegods som det er betalt godtgjøring for, er transportøren ansvarlig for tap eller skade som rammer godset fra det blir brakt i bussen og fram til bestemmelsesstedet. Dette gjelder likevel ikke dersom tapet eller skaden skyldes feil eller forsømmelse fra den reisende som har med seg godset. Ved fastsetting av erstatningens størrelse gjelder vegfraktloven av 20.12.1974. Loven begrenser erstatningen ved innenlands transport til 17 SDR («special drawing rights», en internasjonal valutaenhet som er kursnotert på linje med annen valuta) for hvert kilogram bruttovekt av det tapte godset. Ved internasjonal transport er det maksimale erstatningsbeløpet 8,33 SDR for hvert kilogram bruttovekt. Forutsetningen er at fraktføreren har vist skyld, og for å være skyldfri må han bevise sin uskyld. Dette kalles omvendt bevisbyrde, og fraktføreren beviser sin uskyld ved at fraktbrevet er undertegnet uten merknad. Derfor er fraktbrevet et verdipapir som du må behandle deretter. Merk deg at godset ikke er transportforsikret gjennom fraktførerens ansvar. Egen transportforsikring bør tegnes. Hva tror du kan gjøres dersom du mottar gods som du har mistanke om kan være skadd? Ved overtredelse av tolloven er strafferammen bøter eller fengsel inntil seks måneder. Medvirkning til overtredelse er også straffbart, og uaktsomhet fritar heller ikke for straff. Ved internasjonal persontransport kan dette skape problemer for sjåføren som frakter passasjerenes bagasje. I tillegg til straff kan det settes i verk forvaltningsmessige tiltak, for eksempel inndragning av løyvet og beslaglegging av kjøretøyet. Oppgaver Oppgavene bør løses i grupper. Dere avgjør selv om spørsmålet er rettet mot gods- eller persontransport. Oppsøk gjerne bedrifter og bruk Internett til å finne aktuelt stoff som belyser spørsmålene. 2.1 Diskuter situasjoner du har opplevd eller kjenner til, der du mener tunge kjøretøy bryter trafikkreglene. Finn fram til aktuelle bestemmelser som regulerer forholdet. 2.2 Finn fram til de kravene som settes til personer som vil ta ut transportløyve for persontransport eller godstransport. 2.3 Diskuter hva 3 i vegtrafikkloven av 18.6.1965 betyr for en fører av tyngre kjøretøy.