4.3 VVS-tekniske anlegg

4.3 VVS-tekniske anlegg 4.3.0 Generelt VVS-anleggene skal planlegges og utformes med sikte på; god energiøkonomi gode muligheter for innregulering hensiktsmessig drift- og vedlikehold rasjonelt renhold Rørledninger og ventilasjonskanaler skal utformes og plasseres slik at reparasjoner, forandringer og kontrollmålinger skal kunne foretas på tilfredsstillende måte. Innmuring og innstøping skal unngås. Sjakter skal ha tilkomst. Anlegget skal tilkobles 400V. Lydnivå Plan- og bygningsloven, med forskrifter og veiledninger, legges til grunn. Ved valg av komponenter i VVS- anleggene skal det tas hensyn til evt. støygenerering (som f. eks. velge MA-rør som innvendige avløpsrør o.l.) VVS- og EL-gjennomføringer må prosjekteres og utføres slik at lydvegger ikke forringes ved f.eks at elektriske bokser plasseres på samme sted på begge sider av veggen. Gjennomføringene må dyttes/tettes. Vegger med lydisolasjonskrav Rw =48 db eller strengere bør ikke inneholde tekniske føringer. FDV Det skal lages FDV instrukser, og det skal gjennomføres opplæring av drift og vedlikehold av anleggene. Instruksene skal inngå som en del av den totale FDV`en. Ventilasjonsanleggene skal ikke settes i drift før byggrengjøringen er avsluttet. Det skal settes inn nye filter etter at innreguleringene er avsluttet. 4.3.1 Sanitæranlegg Anlegget tilknyttes kommunalt vann- og avløpsnett. Alt arbeid utføres iht. Grimstad kommunes kommunaltekniske norm, og Normalreglement for sanitæranlegg; Tekniske bestemmelser. Side 1 av 16

Tilknytning til eksisterende ledningsnett, må vurderes i samråd med kommunalteknisk VA-enhet i kommunen. Innmålt ledningsnett skal oversendes kommunalteknikk før ferdigattest utstedes. Utvendig: Det blir lagt vann og avløp inn til kum i vei (se vedlegg skisse VA). Entreprenør må legge inn VA til bygget og koble i kummen. Alle arbeider skal tilfredsstille krav fra VA avdelingen i kommunen. Dette må også samordnes med vanninnlegg, sprinkleranlegg og utvendige brannhydranter (totalentreprenør må utarbeide brannrapport). Alle bunnledninger fra bygget og ut til kommunalt ledningsnett skal kontrolleres ved videokontroll (som oversendes til VA avdelingen i kommunen). Alle anmerkninger ved denne kontrollen skal hensyntas. Overvann løses ved drenering til sandfangskummer og til terreng. Bunnledninger Rør i grunn skal legges av NS-merkede rør og deler etter NS-EN 1401. På overvannsledning må de omliggende forhold vurderes mht. løv, barnåler etc. når det planlegges sandfangkummer, spylekummer ol. Ved prosjekteringen skal fare for vekst og spredning av legionellabakterier vises spesiell oppmerksomhet. Det vises til temaveiledning HO-1/2003, Inneklima og legionella. Ledningsnett. Innvendige ledninger. Innvendige vannledninger legges av stive kobberrør for kapillarlodding iht. NS 1758 i korridor over lett himling frem til rørfordelere, brannskap og lignende. Rørfordelere plasseres i fordelingsskap med avløp eller i rom med sluk. Plassering av fordelingsskap skal godkjennes av oppdragsgiver. (skal ikke plasseres i boenheter). Røranlegget skal legges slik at det er mulig å foreta inspeksjon av anleggene, dvs. i størst mulig grad skal anlegget legges i himlinger og slik at man unngår å støpe ned rør. Hoved- og fordelingsledninger legges i størst mulig grad i korridorer. Hvis rør må legges skjult, skal disse legges i trekkerør fra evt. en fordeler med inspeksjonsmulighet. Røropplegg skal ikke legges i yttervegger, på loft eller andre steder med fare for frost. Røranlegg skal ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. Alle oppstikk (vann/avløp) skal foregå i vegg og ikke opp i dekket. Innvendige avløpsrør skal være av støpejern MA, innvendig epoxybelagt, eller spesielle lydsvake plastrør. Ved valg av materialer i avløpsledninger fra laboratorier o.l., må det tas hensyn til eventuelle aggressive bestanddeler i avløpsvannet. Avløpssystem prosjekteres med tilstrekkelig stake- og inspeksjonsmuligheter. Anlegget skal trykkontrolleres. Side 2 av 16

Vannledninger Det skal beskrives rør-i-rør system iht. Byggebransjens våtromsnorm. Alternative systemer skal minimum beskrives etter VVS-bransjens Varmenorm. Hvor loddearbeider skal utføres, så skal det beskrives sølv-lodding. Kaldtvannsledninger skal ha diffusjonstett isolasjon av neoprencellegummi, min. t=9mm For varmtvannstilberedning skal det være et moduloppbygd system slik at utskifting kan skje uten at det må gjøres bygningsmessige tiltak. Varmtvannsforsyningen skal kunne levere vann med min. 65 C på alle tappestedene. Hettvannstemperaturen skal være på min. 85 C. Rørene ut til de individuelle tappestedene for varmtvann må dimensjoneres slik at vanntemperaturen på hvert tappested kommer opp i 60 C i løpet av ett minutt. For å hindre oppblomstring av Legionellabakterier i anlegget for varmt tappevann skal det ikke monteres sentral blandeventil/sentral. Tappevannstemperatur reguleres inn og sperres i blandebatterier / tappesteder. Alle tekniske rom skal ha sluk og uttak og med mulighet for spyling. Det skal monteres utvendig og innvendig hovedavstengning. Det skal til monteres egen vannavstengingsventil til hver boenhet, denne må plasseres i avlåst skap utenfor hver boenhet (i fellesrommet) eller i personalavdelingen. Plassering koordineres med sikringsskap og skal godkjennes av oppdragsgiver. Det skal monteres vannmåler med digitalutgang. Det skal monteres justerbar automatisk vannstopp som overstyres av brannvarsling. Det monteres reduksjonsventil dersom trykk i utvendig tilknytningspunkt er mer enn 6 kg/m 2 Det monteres tilbakestrømsbeskyttelse, i henhold til NS-EN 1717 Kuleventiler skal monteres foran alle tappepunkter for enkel utskiftning av komponenter. Stengeventiler inntil 2 skal være type kuleventil, slusekraner aksepteres ikke. Over 2 brukes spjeldventiler Stusser som evt. står igjen fra gamle ledninger, og sideledninger som ikke er i bruk må fjernes fullstendig. Utstyret som velges skal være rengjøringsvennlig og utstyres med vannspareanordninger. Personal og fellesarealer: Side 3 av 16

Armaturer skal være ettgreps, ha keramiske skiver, være i forkrommet utførelse og skal kunne temperaturbegrenses direkte på armaturen, samt ha to-trinns vannmengde og trykkdempende innmat. Boenheter og håndvasken i fellesrommet: Armaturer skal være av berøringsfri type, samt robust utførelse. To av boenhetene blir spesielt tilrettelagt, se eget punkt. Det skal legges opp til avstengningsventiler ved hvert enkelt utstyr. Batterier skal være elektrisk styrt. Avstenging må være over himling utenfor boenheter. Det benyttes dusjarmatur med hånddusj i personalavdelingen og 4 av boenhetene. Dusjen i de 4 boenhetene skal være med dusjforheng (OBS! det må være godt fall mot sluk!). I personalavdelingen skal det være dusjkabinett. Dusjer skal utstyres med sparedusj og termostatbatterier. Det skal leveres rustfrie utslagsvasker med armatur i rom 107 og 113. Utstyr tilpasses i samsvar med BYGGFORSK, Planløsning A361.220 og NS 3930. Servanter skal ansluttes mot vegg og skal ha oppkant eller nedfelles i innredning. Servanter i de 4 boenhetene og personalavdelingen skal ha innredning med underskap. Det skal leveres speil over alle servanter (bortsett fra håndvasken i fellesarealet). På badene i 4 boenheter skal det monteres kobling til vaskemaskin. Det skal også legges opp til vaskemaskin i bod 102. Batterier for utslagsvasker skal ha svingbar tut, ettgreps, keramiske skiver/tettinger og trykkdempende innmat monteres på vegg. Kjøkkenbenker skal forsynes med beslag oppvask- og skyllekum i rustfritt stål og oppvaskmaskin. Det leveres avløpsgarnityr for disse, samt kjøkkenbatteri m/høy svingbar tut, ettgreps, m/ keramiske skiver/tettinger, skåldesperre og trykkdempende innmat. Oppvaskmaskin tilkobles med egen stengekran i kjøkkenbenk. (gjelder ikke de 2 spesialboenhetene). Toaletter skal være veggmontert i alle rom bortsett fra i de 2 spesialtilpassede (se eget pkt). I rom 105 skal det monteres HCWC veggmontert. Rørføringer skal være i veggen, men likevel ordnet slik at reparasjoner kan utføres på en enkel måte. Det vurderes om det er hensiktsmessig å ha sparesisterne. 2 av boenhetene som skal være spesialtilpasset: Side 4 av 16

Toalett, servant og dusj skal være av type som er vandalsikkert og med sensorer for av/på med vann og knapp for toalett (se bilder under). Det skal leveres uknuselig speil over vasken på begge boenhetene. Servant og dusj Side 5 av 16

Toalett 34.3.2 Varmeanlegg Alle installasjoner skal minimum følge anbefalinger gitt i våtromsnormen og VVS-bransjens Varmenorm. Bygget skal leveres med vannbåren oppvarming. Det skal ta sikte på en nøyaktig regulering av anlegget som sikrer riktig innetemperatur og en energiøkonomisk drift, med bl.a. individuell romregulering og nattnedsetting med optimal start/stopp. Det må legges opp til en effektiv, energiøkonomisk og driftsmessig oppdeling mellom energikilder. Side 6 av 16

Bruk av alternative energikilder/varmesystemer skal alltid vurderes i hvert enkelt tilfelle, dvs. solfangere, biobrensel, varmepumpe osv. Det skal kunne skiftes "automatisk" mellom energikilder iht. den driftsform som skal velges hvis det er flere energikilder. Den "automatiske omsjaltingen" må kunne velges av driftsleder. Hvis en energikilde av en eller annen grunn faller ut under drift skal omsjaltingen skje automatisk. Oppdragsgiver skal godkjenne løsning. Ledningsnett Det skal benyttes pakninger som tåler 150 grader og 10 kg trykk. Ledningsnett skal utføres i sorte stålrør eller type Mannersmann e.l. Hovedstrekk og fordelingsanlegg skal legges i korridorer og fellesarealer så langt det lar seg gjøre. Ved fasader skal ledninger legges slik at de kan dekkes av en evt. brystning e.l. og ikke føres gjennom gulvbelegg. Av hensyn til rengjøring og hærverk, tillates ikke synlige horisontalførte ledningsstrekk. Det skal utarbeides representative prinsippskisser (snitt og oppriss) for synlig ledningsføring. Skissene skal godkjennes av prosjektleder. Røranlegg skal ikke passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner. Varmekurs og soneoppdelingen skal foretas etter bruksmønster og bygningstekniske avgrensninger for å oppnå så energiøkonomisk drift som mulig. Varmekurser kan fasadeoppdeles mht. "sol/skyggeside" av bygget. Anlegget skal kunne stenges ned avdelingsvis og etasjevis. Reguleringsventiler skal plasseres slik at det er lett å betjene disse og de skal merkes synlig Skap for varmefordeler må være utstyrt med bunn og avløp som legges ut i trafikkert område. Avløp fra skap skal avsluttes med brakett. Dersom varmepumpe eller solenergi er aktuelle varmekilder, skal røranlegget dimensjoneres med lav temperatur (max 50 C) med mengderegulering. Trykktap i ledningsnett skal ikke overskride 10 mm vs/m og hastighet skal ikke overskride 1 m/s Ledningsnett trykkprøves, med rapport, evt. sveisekontroll utføres før isolering tar til. Synlige rørledninger gjennom vegg utføres med dekk/pynteringer Det må tas hensyn til ekspansjonsmuligheter ifm. utvidelse av rør. Primært skal det benyttes ekspansjonsbøyer. Kompensatorer må unngås. Før rørledningsnettet tas i bruk skal det renspyles. Dette skal også dokumenteres med rapport. Kontroll og rengjøring av filter før overlevering. Varmtvannsbereder må ha egen u-shuntet krets. Det medtas stengeventiler på alle hovedkurser og opplegg. All armatur skal tilfredsstille trykklasse PN6. Side 7 av 16

Som avstegningsventiler benyttes kuleventiler eller spjeldventiler. Anlegget skal utstyres med stengeventiler og oppdeles hensiktsmessig, slik at deler av det kan stenges ut ved drift- og vedlikeholdsprosedyrer. Alle ventiler skal være skiltmerket, og plasseringen skal være merket ved skjult montering. Trykkvakter montert direkte i vannstrømmen, skal utstyres med direkte avstengningsmuligheter, eller montert i grenrør med avstengning. Termometer skal plasseres der det er hensiktsmessig for å få full driftsdekning, f.eks. ved kjeler, tur/retur varmekurser, ved varmebatteri, etc. Det skal monteres avstengningsventiler, type kuleventil, ved alt utstyr. På radiatorer, konvektorer, varmeelement, etc. skal det monters radiatorventil med forinnstilling og returventil med struping i tillegg til avstegningsventiler. Luftutskiller Alle lavpunkt utstyres med uttak og stengeventil for avtapping. Alle høypunkt utstyres med manuelle luftepotter med ballofix ventil og plugget ledning ned til gulvsluk. Sentralt i fyrhus monteres automatisk luft/gass-utskiller (mikrobobleutskiller) med kuleventil montert i rør fra filterutspyling til sluk. Dette monteres iht. leverandør. Shuntgrupper Det skal leveres og monteres isolerte shuntgrupper med regulering/seteventil, pumpe, varmelås og termometer. Radiatorkurser må ha utekompensert regulering. Varmelås må beregnes og benyttes der hvor det er nødvendig. Ekspansjonsanlegg Trykkekspansjonskar med luftpåfyllingsventil på toppen av karet foretrekkes. Manometer med angivelse av ekspansjonskarets forladetrykk (lufttrykk) skal monteres på karet. Ladetrykk skal måles og justeres før anlegget startes opp. Driftsmanometer for varmeanleggets vanntrykk (mrk. max, min, blåsetrykk) skal være godt synlig fra påfyllingplass for vann. Vannpåfylling skal utføres med tilbakeslagssikring. Påfylling må være lett tilgjengelig. Sikkerhetsventiler. Avløp fra utblåsning føres til sluk. Ekspansjonskaret må kunne stenges ut fra rørnettet med kuleventil uten at varmeanlegget må nedtappes. Isolasjon Det benyttes mineralullskåler med armert aluminium overflate. Side 8 av 16

Alle skjøter skal stiftes og limes, slik at skjøter blir jevne og holdbare. Alternativt kan mineralullskåler vikles med lerret og males. Alt utstyr, inkl. alle pumper, ventiler, flenser, rørdeler, luftutskillere osv. i varmesentral, isoleres, f.eks. med løs puteisolasjon. All isolasjon avsluttes med mansjetter mot flens, pumpe, ventil etc. Sort PVC isolasjon aksepteres ikke Det skal benyttes mineralull som forsegles, på alle varme ledninger. Ventilasjonsanlegg skal ha egen shuntventil, pumpe og frostsikring. Utstyr Det skal medtas nødvendige utstyr for å sikre riktig vannkvalitet på vannet. Alt utstyr skal være tilgjengelig og synlig merket. Anlegget skal fortrinnsvis trykkstyres slik at man oppnår en riktig vannmengde til enhver tid. Vannbåren varme i gulv. Pumper alle pumper skal generelt styres via SD anlegget Pumper til radiatorkurser skal være frekvensregulert. Reguleringen skal styres/beregnes fra anleggets nødvendige driftstrykk. Hovedpumper utføres som tvilling pumper. Kurspumper utføres som enkeltpumper. Det skal alltid monteres avstengning og manometer før og etter pumpen. Pumper i mengderegulerte anlegg skal frekvensreguleres. Innregulering Alle kurser må ha gruppe-/strupeventiler med måleuttak merket og innregulert iht. riktig vannmengde. Merking må være i samråd med tegninger og målerapporter. Dette gjelder også hovedkursen i fyrhus. Temperaturregulering Enkeltkontor, wc og andre mindre rom. utstyres med termostatisk radiatorventil plassert slik at den føler romtemperaturen. Dvs. termostathodet skal ikke plasseres under vindusbrett, bak gardiner eller over varmerør eller lignende. Alle rom hos beboere skal ha skjulte termostater/romfølere og motorstyrte regulatorventiler skal være skjult i koblingsskap som IKKE skal plasseres inne i leiligheten.(disse skal plasseres enten i teknisk rom eller i fellesrom) Fellesrom og administrasjonsarealer skal ha termostater som kan gi +/- 3 grader. Side 9 av 16

All varme skal styres via SD anlegget - Gulvvarme Plassering av gulvvarmesentral og fordelingsskap (skal ikke stå over himling, men i skap på vegg) skal avtales med oppdragsgiver, og sløyfer skal merkes med kursnr og kursfortegnelse. Tegning over sløyfer/rørplasseringer skal medtas i FDV. Merking - Opplæring Instruks Alle rørkurser skal tydelig merkes med medium og strømningsretning, f.eks. tur varmeanlegg, type flow-code e.l. Alle pumper, reguleringsventiler, strupeventiler og kjeler merkes tydelig. Det skal gjennomføres tester av anlegget samt opplæring i drift og vedlikehold av anlegget. 4.3.3 Brannslukningsanlegg Håndbrannslanger med rekkevidde 25 m installeres i alle etasjer i alle bygninger med full dekning av bygget. Branntromler skal være av type innfelte i vegg og skal ha sentervannsinnføring. Brannslangeskap skal ikke plasseres i trapperom. Brannposter skal i tillegg ha et 6 kg s ABE apparat. Alle brannposter skal være kombiskap (pulverapparat og slange i samme skap). Opplegg og skap skal merkes og inngå i byggets branndokumentasjon. Sprinkleranlegg forutsettes installert i bygget, ref brannkonsept. Varsling til brannsentral ved utløst sprinkler skal ivaretas. Det skal legges inn egen vannforsyning til sprinkleranlegg for hver sprinklet bygning. Forsyningsledning til sprinklerventil skal ikke legges gjennom usprinklet område, uten tilsvarende beskyttelse. Det skal installeres innfelte sprinklerhoder (slik at man kun ser et flatt beslag i Side 10 av 16

himlingen). Det skal leveres teststasjon med måleblende og varsling til brannvesen og egen varsling. (Fullverdig sprinkleranlegg i henhold til FGs regler, med sluttrapport og karaktersetting for forsikringsteknisk godkjenning, ikke boligsprinkling). 4.3.6 Luftbehandling Generelt Hvis det er kostnadseffektivt med en oppdeling av ventilasjonsanleggene kan det vurderes. Ventilasjonsanleggene kan deles opp i flere systemer som tilpasses arealer som hører naturlig sammen og som har mest mulig lik brukstid. Løsning godkjennes av oppdragsgiver. Lufttemperaturer Krav til lufttemperatur 1,1 m over gulv: Vinter 21-22 C Sommer 21-24 C Minimum vinter 20 C Maksimum sommer 26 C * Anleggene skal primært ha som funksjon å sørge for luftfornyelse. Oppvarming og avkjøling må dekkes av andre system. Luftfuktighet Relativ luftfuktighet (RF) bør ligge mellom 20-40 % ved den temperatur som er aktuell i rommet under bruk. Normalt ikke er relevant å stille strengere krav til RF enn det som er resultatet av det ytre klima og normal bruk. RF ned mot 20 % i årets kaldeste perioder aksepteres, i spesielle områder i innlandet endog noe lavere. Lufthastigheter Lufthastigheten i oppholdssonen skal ikke overstige 0,12 m/s unntatt ved t 24 C Lufthastighet i kanalene skal ikke genere høyere støy enn 32 db, målt ved inn- og utblåsningsventiler. Kanalnett Side 11 av 16

Kanaler skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard og tetthetsklasse B. Kanalføringene legges fortrinnsvis i runde standard spirokanaler og deler. Kanaler av galvanisert plate. Betongkanaler må ikke benyttes til tilluft uten at de er spesielt innvendig behandlet for dette. Himlinger/nedforinger må ikke benyttes til luftfordeling, som suge- eller trykkammer Synlige kanalgjennomføringer skal ha dekk- eller pynteringer Innvendig kanalisolasjon må unngås. Dersom mineralull benyttes inne i aggregat/kanalnett, må mineralullen være behandlet slik at mineralullfibre ikke kan løsrives og bli tilført tilluften. Det skal benyttes T-rør på alle avgreninger opp til ø630. For størrelser over dette kan det benyttes påstikk, hvis ikke annet er avtalt med oppdragsgiver. Det tillates ikke å benytte patentbånd til oppheng av kanaler. Konsoller skal rustbehandles og males før de monteres. Spjeld som monteres i kanalnettet skal tegnes inn slik som det fremgår av montasjeanvisningen for det enkelte fabrikat og skal være av en slik type at det kan foretas kanalrengjøring uten at spjeld må demonteres. Ventilasjonskanaler skal beskyttes slik at innvendige overflater holdes rene, dvs. være rene og forseglet i begge ender i byggeprosessen. Ventiler Tilluftsventiler skal være av en type som er beregnet på underkjølt luft med plenumskammer for innregulering med spjeld og måleuttak. Alle ventiler må avlåses innregulert og demonteres for renhold. Tilluftsventiler i gulv bør unngås. Omrøringsventiler foretrekkes. Takmonterte ventiler/diffusorer, primært av typen virveldiffusor eller diffusor med 4-veis fordeling av lufta. Takventiler skal plasseres etter en himlingsplan og settes symmetrisk i forhold til denne. Ventiler skal ha en slik utforming og virkemåte at de ikke avsetter smuss på omliggende flater. Fortrengningsventiler skal plasseres slik at trekk unngås og de skal monteres min. 15 cm over gulv. Sekundære rom som WC, bøttekott etc. kan få tilførsel av luft ved overstrømning fra tilliggende lokaler. Det skal eget separat avtrekk i avfallsrom og i alle serverrom (IKT/data rom). Punktavsug skal benyttes der hvor det er fare for spredning av forurensing. Avtrekksventiler må kunne avlåses etter innregulering og være demonterbare for renhold. Pga. fare for støvoppsamling bør løsning med avtrekksrist med plenumskammer unngås. Ventiler eller rister av plast skal ikke benyttes. Plassering gjøres i nært samarbeid med arkitekt og RIE. Plassering skal også sees i sammenheng Side 12 av 16

med det øvrige interiør. I rom der det forventes mer enn 5 personer skal det være VAV spjeld med Co2-følere. Tekniske rom for aggregater må utføres med god adkomst og rikelig plass for installasjonene, slik at vedlikehold og ettersyn kan gjøres rasjonelt. Aggregat Aggregater skal leveres som modul-aggregat, dvs. oppdelt både vertikalt og horisontalt der alle funksjonsdeler er egne sammenkoblede moduler. Aggregat skal stå på ramme og være vibrasjonsisolert mot gulvet. Likeledes må mulighetene for utilsiktede vibrasjoner til bygningen forøvrig tas hensyn til. Alt utstyr som trenger vedlikehold og service skal være tilgjengelig ved hjelp av luker. Godt renhold av aggregat må være mulig. Det skal være tilstrekkelig plass på utsiden av aggregatet for å trekke ut vifte/motor for vedlikehold/reparasjon. Alle aggregat skal ha visuelle termometre på luftinntak, luftavkast, avtrekksluft, før/etter varmegjenvinner og varmebatteri. Under hele byggeprosessen skal aggregatet beskyttes mot byggestøv, og skal ikke brukes som lagringsplass. 36.1 Aggregatene bygges opp med systemdeler som følger: Tilluftssiden: Inntaksrist Inntaksspjeld Filter, klasse EU7 Varmeveksler Inspeksjonsdel Varmebatteri, evt. soneinndeling Plass for fremtidig kjølebatteri Tilluftsvifte Ved reimdrevet vifte skal det vurderes behov for filter kl. EU8 etter vifte Lyddemper med demonterbare baffler (for inspeksjon). Avtrekkssiden: Spjeld Filter, klasse EU7 Side 13 av 16

Lyddemper med demonterbare baffler (for inspeksjon). Avtrekksvifte Luftavkast over tak e.l. 36.2 Det skal fortrinnsvis brukes roterende varmegjenvinner der dette er mulig, pga ønsket om høyest mulige virkningsgrad. Det kreves spesiell oppmerksomhet ved vifteplassering og trykkfordeling mellom tillufts- og avtrekksvifte. Ved bruk av roterende varmegjenvinner skal ikke avsug fra kjøkken tilkobles. Bruk av kryssvekslere av aluminium, vann/glykol system og "Heat-pipe"-varmevekslere skal ikke benyttes. Det skal heller vurderes bruk av «varmepumpegjenvinner». 36.3 Alle filtre skal ha visuelle manometre, type magnehelic el. tilsvarende, i tillegg til filtervakt. Tettelister skal leveres til filtrene. 1 ekstra sett med filter skal leveres. 36.4 Luftinntak Luftinntak skal normalt plasseres lik at overopphetet luft ikke trekkes inn. Sjenerende støy mot nabo (bolighus) skal ikke forekomme. Plassering av inntak nær avkast eller andre forurensningskilder skal unngås, og evt. forurensningskilder eksos, matos, snø, kloakklufting etc. skal kartlegges og tilstrekkelige løsninger prosjekteres. Det skal ikke forkomme lekkasje mellom avtrekks- og tilluftssiden. 36.5 Luftinntak skal prosjekteres med fuktsikring, snøfelle, drenering og inspeksjonsluke for rengjøring. Inntaksrister skal være av type som Nordsjørister, med vertikale lameller som feller ut vann. Drenering av inntaksrister prosjekteres fortrinnsvis ut til det fri. Alternativt dreneres vann fra inntaksrister til sluk. 36.6 Lyddempere skal være forseglet på innsiden slik at man unngår løsrivning av fibrer. 36.7 Reguleringsspjeld skal ha måleuttak og ha en slik utforming at kanalnettet lett lar seg rengjøre uten at innstilt posisjon på spjeldet endres (se også under ventiler). 36.8 Anlegget skal ha tilstrekkelige termometre innmontert (inntaksluft, tilluft, avtrekk, avkast og ettergjenvinner), samt visuell trykkfallsmåler for alle filtre, type Magnahelic e. l. Dette i tillegg til vanlig SD-automatikk. 36.9 Varmebatteri For å få god regulering skal shuntkoplingen være plassert så nært batteriet som mulig, men ikke slik at det hindrer inspeksjon av aggregatet. Det skal være standard regulering og elektronisk Side 14 av 16

frostsikring med minimums regulering på vanntemperaturen. Isolering, se varmeanlegg. Vannbåren varme-/kjølebatteri skal plasseres i oppvarmet rom med sluk. Elektrisk varmebatteri velges med tilstrekkelig antall trinn og automatikk for å sikre god regulering ved alle hastigheter og med sikring mot overoppheting og brann. 36.10 Varmegjenvinner Valg av varmegjenvinnertype fra avtrekksluft skal vurderes ut fra funksjon, krav til innemiljø, aggregatets bruksområde og konsekvensberegninger. Ved konsekvensberegningene skal hele systemløsningen vurderes med hensyn til virkningsgrad i varmegjenvinner, variabel luftmengde og oppdeling av aggregater. Valg tas i samråd med oppdragsgiver. 36.11 Isolasjon Isolering av ventilasjonskanaler skal utføres med lamellmatter av mineralull. Alle luftinntakskanaler og deler som ligger i temperert sone, skal isoleres mot kondens. Alle fordelingskanaler som fører nedkjølt luft, skal isoleres mot kondens. Alle fordelingskanaler som føres gjennom områder som ligger utenfor det termiske skille, skal isoleres mot varmetap. 36.12 Det skal benyttes utvendig isolering på luftinntak og det skal brukes Armaflex e. l. 36.13 I soner med fare for mekanisk påkjenning skal ekstra mantling foretas. Isolasjonstykkelse vurderes etter en konsekvensberegning, dette vektlegges spesielt på kalde loft. Alternativer forelegges oppdragsgivern. 36.14 Innregulering/trykkprøving/lydmålinger/merking Alle kurser/hovedkanaler må overleveres tydelig merket og innregulert iht. prosjektert luftmengde. Merking må være i samråd med tegninger og målerapporter. Alle luftmengder skal nøyaktig innreguleres og protokoll for dette skal sette opp før overlevering. Likeledes skal lydmålinger foretas. Lyd- og luftmengderapporter fremlegges for rådgiver og oppdragsgiver for kontroll. Alle kanaler og aggregater skal tydelig merkes med strømningsretning og medium. Alle aggregatdeler skal tydelig merkes med navn og alle kanalkurser skal merkes med betjeningsområde (bygg - fløy - etg.) 37.1 Automatiseringsinstallasjoner Det installeres komplett VVS-tavler i teknisk rom for styring, regulering og overvåking av VVS- Side 15 av 16

anleggene Tavlene skal også tilrettelegges med plass til SD anlegg komponenter. VVS entreprenør må koordinere med EL entreprenør og leverandør av SD anlegget. Side 16 av 16