Du grøne, glitrande tre. Det lyser i stille grender

Object 1 Du grøne, glitrande tre Du grøne, glitrande tre, god dag! Velkome, du som me ser so gjerne, med joleljos og med norske flagg og høgt i toppen den gylte stjerne! : Ja, ho må blenkja, so me må tenkja : : på Jesus Krist. : Den fyrste jol i eit framandt land den store stjerna på himlen lyste. Ho skulle syna for alle mann den ringe heim som vår frelsar hyste. : I stjerneglansen gjekk engledansen : : um Betlehem. : Om Jesusbarnet fortalde mor om kvelden heime, når me var inne. Me veit hans bod og hans milde ord, og aldri dei skal gå oss or minne. : På han me tenkjer når stjerna blenkjer : : på joletre. : Johan Krohn, oms. Bernt Anker Det lyser i stille grender Det lyser i stille grender Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusunde barnehender mot himmelen ljosi held. Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall. Han låg der med høy til pute, og gret på si ringe seng, med englane song der ute på Betlehems aude eng. Der song dei for fyrste gongen, ved natt over Davids by, den evige himmelsongen som alltid er ung og ny. [Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt, um barnet, Guds son og sonar som myrkret for evigt batt.] Jakob Sande i «Jol i Sunnfjord», 1931

Eit barn er født i Betlehem Eit barn er født i Betlehem, i Betlehem, di frygdar seg Jerusalem. Her ligg han i eit krubberom, eit krubberom, ei ende hev hans herlegdom. Men ukse der og asen stod, og asen stod, og såg sin Gud og Herre god. Tri kongar kom frå austerland, frå austerland, gull røykels, myrra gav dei han. Han boren er forutan mein, forutan mein, av møy Maria, sæl og rein. For denne glade joletid, for joletid, me lovar Gud, vår Herre blid. Lov takk og pris i æve all, i æve all, Trieinig Gud, deg vera skal. Til norsk ved Bernt Støylen Eg er so glad kvar jolekveld Eg er so glad kvar jolekveld, for då vart Jesus fødd. Då lyste stjerna som ei sol, og englar song so søtt. Det vesle barn i Betlehem, han var ein konge stor, som kom frå høge himmelborg ned til vår arme jord. No bur han i sin himmelheim, han er Guds eigen son. Men alltid minnest han dei små som bed med tru og von. Eg er so glad kvar jolekveld, då syng me Jesu pris, då lèt han opp for alle små sitt vene paradis. Ho mor, ho kveikjer alle ljos, dei skin i kvar ei krå; for heile verdi, seier ho, skal jolestjerna sjå. Ho seier stjerna skin enno og aldri slokna kann, og fær ho skina på min veg, so finn eg himlens land. Ho seier alle englar syng enno om fred på jord, at himlen like open er, Guds kjærleik like stor. Å, gjev eg kunde syngja so, då vart visst Jesus glad, for eg vart òg Guds kjære barn ein gong i dåpens bad! Eg er so glad kvar jolekveld, so glad i Jesus Krist, og at han ogso elskar meg, det veit eg sant og visst. Marie Wexelsen, oms. Bernt Anker

Her kjem me Jesus dine små Her kjem me, Jesus dine små, og vil til deg i stallen gå Send oss ditt ljos i hjarta inn, so vegen fram til deg me finn! Med song so spring me deg imot og kysser støvet for din fot. å signa stund, å sæle natt, då du vart fødd, vår sjele-skatt! Velkomen frå din himmelsal ned til vår tåredimme dal, der dei deg inkje anna gav enn stall og krubbe, kross og grav! Men Jesus, å kor gjeng det til at då so fåe kjenna vil den kjærleik himmelhøg og stor som drog deg til vår arme jord? So drag oss til ditt hjarta nær, vår sjeleven so god og kjær, so kvar av oss so inderleg i hjartans tru må fagna deg! Lat ikkje verdi med si makt oss draga frå vår dåp og pakt; men gjev, vår lyst og lengting må til deg, til deg åleine stå! So skal me syngja sigerssong med alle heilage ein gong, og i ditt sæle paradis deg prisa høgt på englevis. Her stend me no i flokk og rad kring deg, vårt fagre hjarteblad. Å, hjelp at me òg alle må i himlen kring din kongsstol stå! Omsett av Ingvar Moe [år ukjent] Santa Lucia Natta har svart og stor gøymt stall og stover. Sola har gått sin veg. Dagen er over. /:Inn i vårt mørke hus, stig no med kveikte lys, Santa Lucia, Santa Lucia.:/ Natta er mørk og stum. Med eitt det susar i alle stille rom som venger brusar. /:Sjå på vår terskel står, kvitkledd med lys i hår, Santa Lucia, Santa Lucia.:/ «Mørkret skal fara snart frå fjell og dalar.» Slik ho eit underfullt ord til oss talar. /:Dagen skal atter ny stiga av raude sky. Hans Adolf Brorson, oms. Elias Blix Santa Lucia, Santa Lucia.:/

Sankta Lucia Svart senker natten seg i stall og stuer Solen har gått sin vei skyggene truer Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sankta Lucia, Sankta Lucia Mørket skal flykte snart fra jordens daler Slik hun et underfult ord til oss taler Dagen skal atter ny stige av røde sky Sankta Lucia, sankta Lucia Natten er mørk og stum med et det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår Sankta Lucia, Sankta Lucia

Å jul med di gleda Å, jul med di gleda og barnlege lyst, me ynskjer deg alle velkomen! Me helsar deg alle med jublande røyst, ti tusene gonger velkomen! Me klappar i hendene, me synger og me lær så glad' er vi, så glad' er vi, me svingar oss i krinsen og neiar, og bukkar. De Austerlands vise som stjerna fekk sjå, me veit kvar de lengtar å fara, for me ville også til Betlehem gå. Lat ferdafylgjet vårt vara! Me klappar i hendene, me synger og me lær så glad' er vi, så glad' er vi, me svingar oss i krinsen og neiar, og bukkar. Så rekkjer eg deg no med gleda mi hand; kom skund deg og gjev meg den andre! Så knyter me kjærleikens heilage band og lovar å elska kvarandre. Me klappar i hendene, me synger og me lær så glad' er vi, så glad' er vi, me svingar oss i krinsen og neiar, og bukkar. O JUL MED DIN GLEDE Tekst: Gustava Kielland O jul med din glede og barnlige lyst, vi hilser deg alle velkommen; Vi hilser deg alle med jublende røst, titusende ganger velkommen. Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så gladelig, så gladelig, vi svinger oss i kretsen og neier. I Østerlands vise, I tre stjernemenn, vi vet jo hvorhen I skal drage; for vi vil nå også så gjerne derhen og eder på reisen ledsage. Vi klapper i hendene...osv. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom, skynd deg å gi meg den andre. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hinannen. Vi klapper i hendene...osv. GLADE JUL B.S. Ingemann / Franz Gruber Glade jul, hellige jul! Engler daler ned i skjul. Hit de flyver med paradisgrønt; hvor de ser hva for Gud er skjønt, lønnlig iblant oss de går lønnlig iblandt oss de går Julefryd, evige fryd, hellig sang med himmelsk lyd! Det er engler som hyrdene så dengang Herren i krybben lå, evig er englenes sang evig er englenes sang Salig fred, himmelsk fred toner julenatt her ned. Engler bringer til til store og små bud om ham som i krybben lå. Fryd deg hver sjel han har frelst! Fryd deg hver sjel han har frelst!

MUSEVISA Tekst: Alf Prøysen / Mel:? Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin; "Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!" Heisan og hopsan og falleralle-ra! Om julekvelden da skal alle sammen være gla'! Heisan og hopsan og falle-ralle-ra! Om julekvelden da skal alle sammen være gla'! Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehuss, mens barna feier gulvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin. Heisan og hopsan osv... Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå, den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekort i hempa på'n. Heisan og hopsan osv... Og musefaren sier, nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten så går vi rundt omkring. Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi! Heisan og hopsan osv... Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt. Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får alle sammen lov å lukte på. Heisan og hopsan osv... Ja musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin. Det æ'kke orntli gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet. Heisan og hopsann og fallerallera! Om julekvelden da skal allesammen være gla'! Heisan og hopsann osv... Så hopper de, så danser de, så traller de en stund til musefaren sier: "Det er best vi tar en blund." Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt, men selv i søvne traller de i hopsatakt; Heisan og hopsan osv... Og bestemora gjesper, og sier slik som så; "D'er morosamt med jula for dessa som er små, hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle om et år få feire jul igjen!" Heisan og hopsann og fallerallera! Om julekvelden da skal allesammen være gla'! HEI, HÅ, NÅ ER DET JUL IGJEN Fra Putti Plutti Pott - Per Asplin Julen, julen, julen den er her med julenek og grønne juletrær Sneen faller hvit og lett og blinker lunt og lett, kokkett Bjeller klinger over bygd og by nå er julefesten her på ny Sang og spill i moroland, der hører vi vel hjemme Hei hå, nå er det jul igjen vi lager jule-gøy og går på ball igjen Hei hå, bli med å syng min venn for her er Per og Pål og julemenn og nisser, troll og spillemenn Hei tomtegubber, ta i ring vi koker julegrøt og danser rundt omkring Hei hå, det er vel ingenting som kan la vær' å være glad når det er jul! Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann Han sa, han så, han spurte så: Hvor hører du vel hjemme? Jo, jeg hører hjemme i klappeland, i klappeland, i klappeland Og alle de som klappe kan, de hører hjemme i klappeland Hei hå, vi er i klappeland og de som klappe kan, er hjemme i klappeland Kom så går vi rundt om en tidlig en lørdags morgen Hei hå, nå er det jul igjen, nå kommer nissen frem i fra sitt skjul igjen Hei hå, bli med å syng min venn, for her er Per og Pål og julemenn og nisser, troll og spillemenn Og HEI! nå er det jul igjen! - nå er det jul, igjen!

BJELLEKLANG (Text: J. Pierpont/Juul Hansen / Melodi: J. Pierpont Bjelleklang, bjelleklang over skog og hei! Hør på bjellens muntre klang, når Blakken drar i vei! Følg oss ut! Følg oss ut over mo og myr der hvor veien slynger seg i skogens eventyr. Det klinger over veien en lystig melodi Som fuglene i heien så lystig stemmer i Følg oss ut, følg Over mo og myr Der hvor veien svinger seg i skogens eventyr RUDOLF ER RØD PÅ NESEN Johnny Marks / Arne Bendiksen Det er ofte vi synger om dyr som vi kjenner om reven og bamsen og bamsefars venner Si meg hvem som kan Rudolf reinsdyr, kjenner du ham? Rudolf er rød på nesen og når det er vind og sno blir han så kald på nesen så den lyser som en glo Reinflokken ertet Rudolf sa han var et snodig dyr Hold deg på avstand Rudolf husk på dette kan ta fyr Men en vakker julekveld kom nissefar og sa Rudolf du er rein for to for din nese lyser jo Og fra den dagen Rudolf julenissesleden drar Rudolf er rød på nesen viser vei for nissefar PÅ LÅVEN SITTER NISSEN Tekst: Margrethe Munthe / Mel:? På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han smiler, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring står alle de små rotter, og de skotter, og de skotter. De vil også gjerne ha litt julegodter, og de danser, danser rundt i kring. Men nissen, se han truer med sin store skje; "Nei, bare se og kom av sted, for julegrøten min den vil jeg ha i fred, og ingen, ingen vil jeg dele med." Men rottene de hopper, og de danser, og de svinser, og de svanser, og de klorer etter grøten, og de stanser, og de står om nissen tett i ring. Men nissefar, han er en liten hissigpropp, og med sin kropp han gjør et hopp. "Jeg henter katten hvis de ikke holder opp! Når katten kommer, skal det nok bli stopp." Da løper alle rottene så bange, ja, så bange, ja, så bange, og de svinser, og de svanser noen gange, og i en, to, tre så er de vekk.

Jeg gikk meg over sjø og land TENN LYS! (Eyvind Skeie) Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann. Han spurte så, han sagde så: Hvor hører du vel hjemme? Jeg hører hjemme i trampeland, i trampeland, i trampeland. Og alle de som trampe kan, de hører hjemme i trampeland. Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann. Han spurte så, han sagde så: Hvor hører du vel hjemme? Jeg hører hjemme i hoppeland, i hoppeland, i hoppeland. Og alle de som hoppe kan, de hører hjemme i hoppeland. Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann. Han spurte så, han sagde så: Hvor hører du vel hjemme? Jeg hører hjemme i vinkeland, i vinkeland, i vinkeland. Og alle de som vinke kan, de hører hjemme i vinkeland. Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. DET SNØR, DET SNØR Det snør, det snør, tiddeli bom. Det er det det gjør, tiddeli bom. Nå snør det mye mer enn før tiddeli bom og huttemei tu. Så kaldt det er, tiddeli bom. Jeg kjenner det her, tiddeli bom. Jeg kjenner det på mine tær tiddeli bom og huttemei tu.

En stjerne skinner i natt Nå er den hellige time vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime nå ringes julen inn Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt En nyfødt kjærlighet sover nå er guds himmel nær vår lange vandring er over stjernen har stanset her Englene synger høyt i kor synger om fred på vår jord verden var aldri helt forlatt en stjerne skinner i natt Se himmlen ligger og hviler på jordens gule strå vi står rundt krybben og smiler for vi er fremme nå Her kan vi drømme om den fred som vi skal eie en gang. For dette barn har himlen med og jorden fylles med sang

No tenner vi det første lys No tenner vi det første lys,åleine må det stå Vi ventar på det vesle barn i krybba lagt på strå. No tenner vi det andre lys,dei står der stilt og skin Vi ventar på at Gud vår Far vil sende sonen sin No tenner vi det tredje lys,det er eit heilagt tal Vi ventar på at Kongen vår,skal fødast i ein stall No tenner vi det fjerde lys og natta blir til dag No ventar vi på Frelsaren for alle folkeslag. Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en mandags morgen Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy vasker vårt tøy vasker vårt tøy Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy tidlig en mandags morgen Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en tirsdags morgen Så gjør vi så når vi skyller vårt tøy skyller vårt tøy skyller vårt tøy Så gjør vi så når vi skyller vårt tøy tidlig en tirsdags morgen Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en onsdags morgen Så gjør vi så når vi henger opp tøy henger opp tøy henger opp tøy Så gjør vi så når vi henger opp tøy tidlig en onsdags morgen Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en torsdags morgen Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy ruller vårt tøy ruller vårt tøy Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy tidlig en torsdags morgen Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en fredags morgen Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy stryker vårt tøy stryker vårt tøy Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy tidlig en fredags morgen Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en lørdags morgen Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv vasker vårt gulv vasker vårt gulv Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv tidlig en lørdags morgen Så går vi rundt om en Så går vi rundt om en tidlig en søndags morgen Så gjør vi så når til kirken vi går kirken vi går kirken vi går Så gjør vi så når til kirken vi går tidlig en søndags morgen Så gjør vi så når vi hjematt går hjematt går hjematt går Så gjør vi så når vi hjematt går tidlig en søndags morgen

Julekveldsvise Nå har vi vasket golvet og vi har børi ved, og vi har set opp fuglebang og vi har pynte tre'. Nå sett vi oss og hvile og puste på ei stund, imens je rugge vogga, så bror din får en blund. Dra krakken bortåt glaset, så sett vi oss og ser, og prøver finne leia der julestjerna er, den blankeste ta alle, hu er så klar og stor - du ser a over taket der Jordmor-Matja bor. Hun er så snill den stjerna, hu blonke', kan du sjå? - og nå skal je fortælja og du skal høre på. Den fyrste gong hu skinte så lage hu ei bru imilla seg og himmel'n og ei krubbe og ei ku. I krubba låg ein liten gutt så fresk og rein og go', og mor hans dreiv og stelte'n og far hass sto og lo, og gjetergutta dreomkring dom kute tel og frå og bar med seg små lamgonger som gutten skulle få. Og tel og med tre vise menn - dom rei i flere da'r og ingen visste vegen og itte 'hen det bar, men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå. Ja, det var fyrste gongen som julestjerna brann, mens ia har a brønni i alle verdens land og såmmå å som hender er stjerna like stor - du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.