Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Hilde Ognedal Postboks 8090 Dep Telefon: 92089516 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/18186 Deres referanse: Vår dato: 11.02.2016 Deres dato: Att: SVAR PÅ BESTILLING: HØRING OM FORSLAG TIL REGULERING AV FORSØKSFISKET ETTER MAKRELLSTØRJE I 2016 Fiskeridirektoratet viser til Nærings- og fiskeridepartementets bestilling 2. desember 2015 om å administrere høringen av forslag til regulering av fisket etter makrellstørje i 2016. Forslag til regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2016 ble sendt på høring den 18. desember 2015. Høringsnotatet samt høringsuttalelsene er lagt ved i sin helhet (./.). Høringsnotatet ble sendt til følgende etater og organisasjoner: Rogaland Fiskesalgslag, Norges fritids- og småfiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskeforbund, Norges havfiskeforbund, Toll- og avgiftsdirektoratet, WWF-Norge, Mattilsynet, Skagerakfisk, Norges Sildesalgslag, Havforskningsinstituttet, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag, Kystvakten, Norges kyst- og fjordfiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Pelagisk forening, Sjømat Norge og Fiskekjøpernes Forening. Følgende høringsinstanser har avgitt uttalelse: Havforskningsinstituttet, Vest-Norges Fiskesalgslag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fiskarlag, Pelagisk forening og Toll- og avgiftsdirektoratet. I tillegg har en privatperson sendt inn uttalelse. Postadresse: Postboks 185 - Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: 03495 Telefaks: 55238090 Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: www.fiskeridir.no
FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELLSTØRJE I 2016 Norge åpnet i 2014 for forsøksfiske etter makrellstørje med ett ringnotfartøy. Kvoten var da på 30,97 tonn. I 2015 var kvoten på 36,57 tonn, og ett ringnotfartøy og ett skoleskip som fisket med line fikk adgang til å delta i makrellstørjefisket. Hverken forsøksfisket i 2014 eller 2015 resulterte i fangst, men i 2015 ble det tatt 8,4 tonn makrellstørje som bifangst i fisket etter andre arter. Den norske kvoten for 2016 er på 43,71 tonn. Også i år vil Norge forsøke å få gjennomslag i ICCAT for at to fartøy får delta i det norske forsøksfisket etter makrellstørje. Fiskeridirektoratets høringsnotat Som følge av at Norges kvote er lav, omfattende forpliktelser i ICCAT knyttet til observatørdekning og rapportering, og at det må settes av et større kvantum til bifangst, ble det i høringsnotatet foreslått at fisket etter makrellstørje også i 2016 skulle avvikles som et forsøksfiske. På denne måten kan det legges til rette for et fiske som gir høyest mulig verdiskapning, samtidig som det kan erverves kunnskap som kan være nyttig for fremtidig verdiskapning for fisket etter makrellstørje. Den norske kvoten skal dekke både direktefiske og bifangst av makrellstørje tatt i andre fiskerier. I 2015 ble det tatt 8,4 tonn størje som bifangst, og i tillegg kom det flere meldinger om observasjoner av store mengder størje og at flere fartøy var i fare for å ta større bifangster. Dette viser at makrellstørjen er i ferd med å vende tilbake til våre farvann. Av den grunn, og ut fra en føre-var tilnærming, foreslo direktoratet i høringsnotatet å sette av 11, 71 tonn til bifangst av makrellstørje, og at 32 tonn settes av til direktefiske i 2016. Det foreligger en rekke bevaringstiltak i ICCAT som tilsier at en fra norsk side bør begrense deltakelsen i fisket etter makrellstørje til ett fartøy. Erfaringene fra 2014 og 2015 viser imidlertid at sannsynligheten for å få fangst av makrellstørje vil øke dersom flere fartøy får adgang til å delta. På grunn av at ICCAT lenge har hatt krav om å redusere overkapasitet i makrellstørjefisket, er det imidlertid lite realistisk at to ringnotfartøy kan delta fra norsk side. Fiskeridirektoratet foreslår derfor at Norge i fiskeplanen som sendes til ICCAT legger opp at det gis tillatelse til å fiske den norske kvoten med ett ringnotfartøy og ett linefartøy. I høringsnotatet bes det også om tilbakemelding på om lineflåten er interessert i å delta i dette fisket, ettersom de i liten grad viste interesse i 2015. Dersom ICCAT ikke godkjenner den norske fiskeplanen, slik at Norge kun kan fiske størje med ett fartøy, er det foreslått å gi ringnotfartøyet prioritet. Det ble også foreslått å stille krav om at ringnotfartøyet som får tillatelse til å delta må fiske med størjenot, for å begrense bifangst og øke kvaliteten på størjen. Alternativt ble det foreslått å stille krav om at ringnotfartøyet måtte ha restkvote på makrell eller sild. 2
Videre ble det foreslått å gi ringnotfartøyet tillatelse til å fiske 20 tonn, mens linefartøyet får tillatelse til å fiske 12 tonn, og det ble bedt om synspunkter på om fisket skulle reguleres med maksimalkvoter eller fartøykvoter. Fiskeridirektoratet foreslo også å videreføre påmeldingsordningen for fartøy som ønsker å delta i fisket etter makrellstørje. Ved påmeldingsfristens utløp vil Fiskeridirektoratet da vurdere hvilket fartøy som er best egnet til å delta i fisket. I utvelgelsen vil det bli lagt vekt på evnen til å opprettholde høy kvalitet på makrellstørjen, at fartøyet er egnet, utrustet og bemannet til å delta, om fartøyet kan dokumentere erfaring med fiske etter makrellstørje og om fartøyet har lugar til observatør og plass til forsker fra Havforskningsinstituttet. ICCAT rekommandasjon 14-04 artikkel 88 medfører at 20 % av fartøy som fisker med line skal ha nasjonal observatør om bord. Med kun ett fartøy vil en fra norsk side legge til grunn at disse fartøyene må ha observatør om bord i minst 20 % av tiden fisket etter makrellstørje pågår. Når det gjelder fartøy som fisker etter makrellstørje med ringnot stiller ICCATs forvaltningsplan krav om 100 % observatørdekning av observatør fra ICCATs observatørprogram. Kostnaden for en observatør i 2016 er foreløpig ikke fastsatt, men før observatør tildeles må alle kostnader være betalt. Fartøy som skal fiske størje må ha lugar til disposisjon for observatør og må derfor være av en viss størrelse. ICCAT stiller også en rekke krav knyttet til rapportering av fangst. I høringsnotatet foreslås det derfor at kun fartøy over 15 meter får delta i fisket. I høringen foreslår Fiskeridirektoratet at fartøyet kan pålegges å ha forskere fra Havforskningsinstituttet om bord for prøvetaking av fangst, og at det ved utvelgelsen av fartøy kan legges vekt på i hvilken grad fartøyet er egnet til å ha forsker ombord. Det blir også foreslått at fartøyet kan pålegges å ta prøver på vegne av Havforskningsinstituttet. Utgangspunktet er at det er forbudt å fiske makrellstørje, med unntak for de to fartøyene som gis tillatelse til å delta i forsøksfiske. Levedyktig bifangst skal slippes ut, mens død eller døende størje skal landes, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen 48. Uunngåelig bifangst er ulovlig, og verdien skal da i utgangspunktet inndras etter forskrift 12. mars nr. 390 om inndragning av fangst og bruk av inndregne midlar (inndragingsforskriften), men ved utilsiktet, ulovlig bifangst kan det gis vederlag på 20 % av verdien for omkostninger knyttet til ilandføring. I høringsnotatet ble det pekt på at fartøy som får bifangst av makrellstørje som følge av ICCATs forvaltningsplan er pålagt omfattende krav til rapportering, krav om landing i bestemte havner og krav om fangstsertifikat. Disse kravene kan oppleves som byrdefulle og det ble derfor bedt om innspill til om fartøy skulle få beholde verdien av størje tatt som bifangst, eller, som et tredje alternativ, om kompensasjonen for ilandføring skulle økes til 40 % av verdien av bifangsten. 3
HØRINGSINSTANSENES SYN Norges Fiskarlag mener at det fortsatt er viktig å få prøvd ut både notfiske og linefiske etter størje, og støtter en kvotefordeling der notfartøyet får 20 tonn, mens linefartøyet får 12 tonn. Videre mener de at kvotene bør gis som fartøykvoter. I høringsinnspillet fra Fiskarlaget gis det uttrykk for at interessen innen fangstgruppen som fisker med line er moderat, men at adgang til lån av spesialtilpasset redskap trolig vil være positivt for interessen til å delta. Notfartøyet bør imidlertid gis prioritet dersom det kun blir anledning til å fiske med ett fartøy. Pelagisk Forening mener at to ringnotfartøy bør prioriteres. Dersom ett ringnotfartøy og ett linefartøy får delta, mener de kvoten som avsettes til ringnotfartøyet bør være høyere enn foreslått. Pelagisk Forening mener også at kvotene må gis som fartøykvote fordi fartøy som deltar må satse betydelige ressurser og ikke kan risikere å få redusert kvoten som følge av bifangst tatt av andre fartøy. Norges Fiskarlag er i tvil om det vil være riktig å påby krav om spesiell størjenot i denne omgang fordi kostnadene ved anskaffelse er for store til et slikt forsøksfiske. Når det gjelder eventuell bifangst i notfiske legger Norges Fiskarlag til grunn at de aktuelle fartøyene har slik kvote til disposisjon i denne delen av året. Pelagisk forening mener størjenot er så kostbart at et slikt krav trolig vil føre til at få eller ingen melder seg på fisket. Skal krav om størjenot innføres, mener de dette må kjøpes inn og lånes ut av Havforskningsinstituttet, slik det er gjort med line. De mener at det heller ikke bør kreves restkvote for bifangst av makrell eller sild, fordi dette vil hindre fartøy å fiske disse kvotene tidligere på året. Isteden foreslår de at eventuell bifangst kan trekkes av neste års kvote. Når det gjelder utvelgelsen av fartøy peker Havforskningsinstituttet på forpliktelsene de har ovenfor ICCAT sin vitenskapskomite knyttet til biologisk prøvetaking og rapportering. De mener dette fortrinnsvis bør skje fra fartøyene som deltar i fisket etter makrellstørje, og at fartøyene derfor må ha tilstrekkelig med lugarkapasitet og eget rom til laboratorium for vitenskapelig personell. Videre bør utvalgte fartøy ha sonar og ekkolodd. Norges Fiskarlag peker på sin side på at ICCATs forvaltning av makrellstørje medfører omfattende krav til fartøyene og at slike ønsker må avveies mot de praktiske og økonomiske konsekvensene for rederiene. Pelagisk forening mener at for store krav til fasiliteter for Havforskningsinstituttets inspektører kan føre til at deltakelsen innsnevres til de største og nyeste fartøyene. De mener observatør sammen med mannskap bør kunne ta tilfredsstillende prøver. Norges Fiskarlag mener at en må unngå at andre fiskerier blir hemmet av innslag av størje i fangstene og at Norge ikke må stille seg i en situasjon der begrensninger i tillatt bifangst går ut over avviklingen av andre viktige fiskerier. Når det gjelder Fiskeridirektoratets henvisning til utøvelsesforskriften 48 påpekes det at en ikke 4
kan se kravene til slipping av levende størje isolert fra de krav som stilles opp for fisket etter målarten. Særlig må behovet for avstemming av regelverket knyttet til slipping være viktig. Dette gjelder særlig i fisket etter makrell. Når det gjelder spørsmålet om økonomisk utbytte av disse fangstene mener Norges Fiskarlag at de må tilfalle utøverne på vanlig måte, og at dette bør gjelde alle redskapsgrupper. Det vises her til kravene som stilles ved slik bifangst, ekstraarbeidet dette medfører og potensielle utgifter knyttet til redskapsskader. Pelagisk Forening mener også at fartøy som får størjebifangst bør få beholde verdien av størjen. Vest-Norges Fiskesalgslag mener at kompensasjonen for bifangst bør økes til 40 %, for å øke insentivet til ilandføring. Vest-Norges Fiskesalslag foreslår også at det åpnes for at kvoten kan tas som bifangst dersom fartøyene som får tillatelse til å delta i fisket ikke har fisket kvoten innen en bestemt dato. Når det gjelder spørsmålet om mulig bifangst av håbrann i linefisket etter makrellstørje gir Norges Fiskarlag uttrykk for at dette må tas med som en risiko uten at en kan forebygge det spesielt. Norges Fiskarlag har imidlertid ikke mottatt tilbakemeldinger fra medlemslag som tilsier at det skulle by på problemer med bifangst av håbrann i et linefiske etter makrellstørje. Norge Jeger- og Fiskerforbund mener at dersom det skal åpnes for forsøksfiske, må det også åpnes for sportsfiske etter makrellstørje. De peker på at en ikke har erfaring fra sportsfiske i våre farvann og at sannsynligheten for fangst i sportsfiske i dag er svært liten. Videre viser det til at det gjennomføres et slikt fiske i en rekke andre land og mener at sportsfiske etter makrellstørje langs norskekysten vil kunne ha et betydelig potensiale for fisketurisme og næringsutvikling i distriktene. Norges Fiskarlag, Vest-Norges Fiskesalslag og Pelagisk Forening er enige med Fiskeridirektoratet i at det ikke er rom for å tillate sportsfiske etter makrellstørje i denne omgang. FISKERIDIREKTORATET HAR FØLGENDE KOMMENTARER TIL HØRINGSINSTANSENES INNSPILL: I tråd med anbefalingen fra Norges Fiskarlag anbefaler Fiskeridirektoratet at det i 2016 åpnes for forsøksfiske etter makrellstørje med ett ringnotfartøy og ett fartøy som fisker med line, såfremt den norske fiskeplanen godkjennes av ICCAT. Fordeling av kvote mellom fartøyene anbefales i samsvar med høringsnotatet, det vil si at linefartøyet tildeles en kvote på 12 tonn, mens ringnotfartøyet får 20 tonn. Både Norges Fiskarlag og Pelagisk forening mener kvotene bør fastsettes som fartøykvoter. Dersom det tas mye bifangst, innebærer dette en risiko for at den norske kvoten overfiskes. Her skal det nevnes at det av ICCATs forvaltningsplan punkt 94 strekpunkt to følger at omsetning av makrellstørje skal forbys dersom et 5
fartøy har fisket opp sin individuelle kvote eller medlemslandets kvote er fisket opp. Dersom kvotene ikke fastsettes som fartøykvoter, vil imidlertid fartøyene risikere å investere betydelige beløp, for senere å få redusert eller i verste fall miste muligheten til å fiske størje. Fiskeridirektoratet frykter at en slik risiko i betydelig grad vil begrense interessen for å delta i forsøksfisket, noe som vil være svært uheldig. Direktoratet mener at forsøksfisket etter makrellstørje bør følge vanlige reguleringsprinsipper. Dette innebærer at når det etter beste skjønn er avsatt et kvantum til uungåelig bifangst, er det resterende tilgjengelig som fartøykvoter i et direktefiske. På grunn av usikkerhet knyttet til mengde bifangst, og det forhold at ICCAT har et omsetningsforbud for makrellstørje fisket ut over nasjonal kvote, risikerer vi å komme i en situasjon der deler av norsk fangst i prinsippet ikke er omsettbar. Fiskeridirektoratet anbefaler at det ikke stilles krav om størjenot i forskriften, men at dette blir et moment som kan vektlegges ved utvelgelsen av fartøy. Dersom fartøyet ikke har størjenot foreslår direktoratet at det stilles som vilkår i tillatelsen at fartøyet har restkvote for nevnte arter. Når det gjelder krav om lugarkapasitet og eget rom til laboratorium for vitenskapelig personell, er Fiskeridirektoratet enig i at det ikke bør legges for mange begrensninger på hvilke fartøy som skal få delta. Særlig for ringnotfartøy vil det kunne påløpe høye utgifter, som følge av kravet om at fartøyet må ha ICCAT-observatør ombord under hele fisket. Det anbefales derfor at det ikke stilles særskilt krav om lugarkapasitet og laboratorierom i forskriften, men at det kan stilles krav om at fartøy som deltar i fisket skal ha observatør fra Havforskningsinstituttet om bord eller samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer. Angående innspill fra Havforskningsinstituttet om sonar og ekkolodd, viser direktoratet til at fartøyene ved påmelding til fisket etter makrellstørje skal sende inn en plan som viser hvordan fisket skal gjennomføres for å sikre god verdiskapning. Ettersom det vil være i det enkelte fartøys interesse å få makrellstørje mener Fiskeridirektoratet at det ikke er ønskelig å stille vilkår om hvilket teknisk utstyr fartøyet må ha om bord ved fisket etter makrellstørje, men at dette vil et av momentene ved utvelgelsen av fartøy. Når det gjelder vederlag for bifangst vil Fiskeridirektoratet vise til at det, til tross for at det gjelder ekstra krav til landing og omsetning av makrellstørje, i 2015 ble landet hele 8,4 tonn makrellstørje tatt som bifangst, og at det aller meste av dette ble omsatt. Flere av fartøyene fikk også relativt godt betalt for denne bifangsten. Videre innebærer forslaget til ny forskrift en lettelse i forpliktelsene, i og med at kravet om inspektør til stede ved landing av bifangst ikke anbefales videreført. Når det nå settes av 11,71 tonn til bifangst, anbefaler direktoratet at hovedregelen om at verdien inndras ved utilsiktet, ulovlig bifangst følges, og at det åpnes for 20 % vederlag for 6
omkostninger etter den generelle regelen i inndragingsforskriften. I denne sammenheng skal det også bemerkes at det av punkt 29 fjerde ledd i ICCATs forvaltningsplan følger at dersom en kontraktspart har overfisket kvoten sin, skal levende fisk slippes ut, mens død fisk skal landes, konfiskeres og være gjenstand for oppfølgning. Dersom norske fartøy skulle komme til å overfiske den norske kvoten i 2016, vil det være utfordrende å forsvare dette i ICCAT dersom kompensasjonen for utilsiktet bifangst i dette fisket er høyere enn det som følger av den generelle norske regelen. Selv om sports- og rekreasjonsfiske gjennomføres som en viktig del av fisket etter makrellstørje i en del land, mener Fiskeridirektoratet at det må legges vekt på at kvoten som avsettes til direktefiske er liten og at det ikke er rom for å åpne for slikt fiske i år. For øvrig fastholder Fiskeridirektoratet sitt forslag om regulering av fisket etter makrellstørje i 2015. Forslag til forskrift Med bakgrunn i det ovenstående foreslås følgende forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje i 2015: Forskrift om regulering av forsøksfisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet den xx.xx.xx med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 13, 14, 16, 22, 23, 27, 36, 37, 47 og 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12, 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. 1 Virkeområde Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. For norske fartøy gjelder forskriften også i farvann under andre lands jurisdiksjon og i internasjonalt farvann. 2 Generelt forbud Det er forbudt å fiske og lande makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2016. 7
3 Totalkvote Uten hinder av forbudet i 2 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande inntil 32 tonn makrellstørje i Norges territorialfarvann og økonomiske sone. I tillegg er 11,71 tonn avsatt til dekning av uunngåelig og utilsiktet bifangst av makrellstørje i fisket etter andre arter. 4 Deltakelse Ett fartøy med ringnottillatelse [og ett fartøy med adgang til å fiske med line] kan delta i forsøksfisket etter makrellstørje i 2016. 5 Påmelding og tillatelse Fartøy over 15 meter største lengde som fisker med ringnot [eller line] og som vil delta i fisket, må sende påmelding til Fiskeridirektoratet på følgende e-post: postmottak@fiskeridir.no, per fax på nr: 55 23 80 90, eller per brev: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. Påmelding må være sendt senest 7. mars 2016. Fiskeridirektoratet velger ut de fartøyene som er best egnet til å delta i fisket etter makrellstørje blant de påmeldte fartøyene. Ved utvelgelsen kan det legges vekt på at fartøyet er egnet, bemannet og utrustet til fiske etter makrellstørje tidligere erfaring med fiske etter makrellstørje eller tilsvarende fiske evne til å ivareta kvalitet på makrellstørjen frem til landing Ingen fartøy kan delta i fisket etter makrellstørje uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at fartøy som deltar i fisket skal ha observatør fra Havforskningsinstituttet om bord eller samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer. 6 Fartøykvote Ringnotfartøy med adgang til å delta i forsøksfisket kan i perioden fra og med 25. juni til og med 31. oktober fiske og lande en fartøykvote på inntil [20] tonn makrellstørje i Norges territorialfarvann og økonomiske sone. [Linefartøy med adgang til å delta i forsøksfisket kan i perioden fra og med 1. august til og med 31. desember fiske og lande en fartøykvote på inntil [12] tonn makrellstørje i Norges territorialfarvann og økonomiske sone.] 7 Observatører Ringnotfartøy med adgang til å delta i forsøksfisket skal ha 100 % dekning av observatører fra 8
det regionale observatørprogrammet (RoP) til Den internasjonale kommisjonen for bevaring av tunfisk (ICCAT). [Linefartøy med adgang til å delta i forsøksfisket skal ha 20% dekning av nasjonale observatører.] [Fartøyet] [Fartøyene] kan pålegges å gå til land for å hente observatør. [Fartøyet] [Fartøyene] plikter å dekke alle kostnader ved å ha observatører om bord, herunder kostnadene som kreves inn av ICCAT og andre kostnader som oppstår. Fiskeridirektoratet kan ved manglende betaling nekte fartøyet videre deltakelse i fisket. 8 Rapportering, inspektører og havneanløp Fartøyene skal sende posisjonsrapporter og rapportere elektronisk fangst- og aktivitetsdata i samsvar med forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Ved fangst av makrellstørje skal norsk FMC kontaktes på telefon 55 23 83 36. Melding om havneanløp etter nevnte forskrift 13 skal sendes senest fire timer før estimert anløp havn. Før fangst av makrellstørje kan landes skal inspektør fra Fiskeridirektoratet være til stede på mottak. Kravet om inspektør gjelder ikke for landing av bifangst. Fangst av makrellstørje kan kun landes til havner utpekt særskilt til dette formålet i ICCAT. Dersom fartøyet skal lande i utenlandsk havn, må fartøyet sende forhåndsmelding om havneanløp i samsvar med gjeldende krav i ICCAT. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første ledd tredje punktum og annet ledd. 9 Forbud mot omlasting Det er forbudt å omlaste makrellstørje. 10 Forbud mot bruk av fly og helikopter Det er forbudt å benytte fly, helikopter eller ubemannede luftfartøy i forbindelse med fisket etter makrellstørje. 9
11 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. 12 Bifangst Det er ikke tillatt å ha bifangst av makrell eller sild ved fiske etter makrellstørje, med mindre bifangsten kan avregnes fartøyets kvote. Bifangst av makrellstørje er forbudt i fisket etter sild, makrell og andre arter. 13 Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 14 Meldeplikt ved sprenging av not Fartøy som fisker med not skal melde fra om notsprenging på eget skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata skal melde fra om notsprenging i tråd med ERS-forskriften 12. 15 ICCAT-regelverk Deltakende fartøy skal følge regler fastsatt i eller i medhold av Den internasjonale konvensjonen av 14. mai 1966 om bevaring av atlantisk tunfisk. 16 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøy som får bifangst av makrellstørje i fisket etter andre arter å ta prøver av fangsten og sende disse prøvene til Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. 10
17 Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. 18 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften straffes i henhold til deltakerloven 31 og havressurslova 60, 61, 62, 64 og 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 19 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2016. »»»»»»»»»»»»»»» Med hilsen Stein-Åge Johnsen seksjonssjef Hilde Ognedal seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 11
Mottakerliste: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Kopi til: Sigrun Holst Elisabeth Sørdahl Hall Per Sandberg Vedlegg Høring av forslag til regulering av forsøksfisket etter makrellstørje i 2016 Havforskningsinstituttet sine innspill på Høring av forslag til regulering av forsøksfiske etter makrellstørje i 20 Høringssvar - forslag til regulering av forsøksfiske etter makrellstørje i 2016 1 BrevtilFiskDir Høringsuttalelse - Makrellstørjefisket 2016 Vedlegg b - Forslag til forskrifter Vedlegg a - Kommentarer høringsdokumentene Vedlegg d - MakrellstørjefiskeBT24092015 Vedlegg c - MakrellstørjefisketFIFB Høringssvar fra Vest-Norges Fiskesalslag Høringssvar fra Norges Jeger- og Fiskerforbund Høringsuttalelse - Forslag til regulering av forsøksfiske etter makrellstørje i 2016 Pelagisk Forenings uttalelse om makrellstørjeregulering 12