Første omgang ødela Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 18.09.2010 I en smått surrealistisk forestilling på Stranda stadion i ettermiddag ble det scoret hele 12 mål i kampen mellom Lofoten og Grovfjord. Dessverre for Grovfjord gjorde hjemmelaget åtte av disse. Oransjetrøyene kjempet godt i andre omgang, men selv om Ino Bjørnstad (med ryggen til) tok alle midler i bruk kunne det ikke hindre et klart, men unødvendig stort nederlag. Kampfakta Lofoten - Grovfjord 8-4 (6-2) Stranda stadion Dommer: Marius Jespersen - lettdømt kamp Været: Strålende sol og vindstille - ca 14-15 gr Publikum: Ca 40 Målene: 6. min. 1-0 Tommy Brenna 10. min. 2-0 Georg Rishaug 17. min. 3-0 Tommy Brenna 19. min. 4-0 Kristoffer Nesø 36. min. 4-1 Børge Henriksen 39. min. 5-1 Andrè Nordheim
44. min. 5-2 Børge Henriksen, straffe 45. min. 6-2 selvmål 72. min. 6-3 Børge Henriksen 78. min. 6-4 Magnus Rist 89. min. 7-4 Andreas Knutsen 92. min. 8-4 Tommy Brenna Ingen kort Grovfjords lag Nr Navn Bytter 1 Mikkel Rasmussen 15 Magnus Johnsen 59. min 18 Markus Arentsen 2 Raymond Olsen 22 Stian Eilertsen 5 Magnus Rist 10 Børge Henriksen 8 Jonas Svendsen
19 Ino Bjørnstad 11 Erling Eriksen 45. min - gikk ut før pause 16 Gaute Roaldsen Innbyttere 20 Marius Sjøvoll 46. min - kom inn etter pause 14 Sondre Antonsen 59. min Lagleder: Oddmund Nilsen Coach: Roar Christensen Kampens først tjue minutter var nesten uvirkelige, litt x-files, sett med grovfjordøyne. Det kunne virke som om guttene våre ikke registrerte at dommeren hadde blåst i gang kampen, men i stedet var paralysert av det fine høstværet i Lofotens hovedstad. Noe av forklaringen til det svake resultatet kan delvis skyldes at Grovfjord manglet flere sentrale spillere til dette oppgjøret. Hverken Lars Erik (syk), Raymond J (?) eller Adrian (?) var med utover til Lofoten, mens Børge fullførte kampen til tross for at han slet med sterk forkjølelse og hodepine. Som ikke det var nok presterte Roar å pådra seg en kneskade under oppvarminga, knapt 15 minutter før kampstart, og måtte derfor slenge inn håndkleet. Men det kan ikke være hele forklaringen på at hjemmelaget fikk lov til å holde lekestue og herje med oss vel halve omgangen
før vi våknet av dvalen. Lofotspillerne åpnet kampen med gode bevegelser kollektivt, var sterke i duellspillet, tok fra oss ballen som sukkertøy fra unger og fikk enkelt vende opp rettvendt og spille seg gjennom vårt forsvar gang på gang - som kniv i varmt smør. Vi hadde problemer med å holde laget samlet og fikk store avstander både lengde- og breddemessig. Det førte til store rom og tumleplass svolværgutta. Målene måtte selvfølgelig komme som resultat av det svake og ustrukturerte deffensive spillet. Hjemmelaget tok ledelsen da Brenna mottok ballen i midtsirkelen, på Grovfjords halvdel, og uforstyrret kunne føre den oppover sentralt i banen og upresset skyte fra omkring 25 m, helt under tverrliggeren. Et flott skudd, men det som skjedde i forkant for svakt av grovfjordlaget. Rishaug doblet ledelsen litt senere etter å ha blitt frispilt alene med Mikkel, før Brenna igjen kunne legge kula i nota ved å drible seg gjennom et tafatt forsvar. Da Nesø to minutter senere økte til fire etter at Lofoten snappet ballen i eget forsvar og kontret oss i pølsebua var det ikke rart at syndige tanker (les, tosifret) uvilkårlig trengte seg inn i hjernebarken og tallene fra HIL-kampen i fjor (1-16) dukket opp. En hoderystende trener på sidelinja kunne i denne perioden lite annet gjøre enn å forsøke å rettlede og oppildne sine medspillere, men tilsynelatende uten at det hjalp særlig. -Vi var ikke til stede og startet egentlig kampen på 0-4, sa han i garderoben etter at det hele var over. En kort, men presis oppsummering slik også vi andre på linja oppfattet kampen. Det sier seg selv at det er nesten umulig å få et positivt resultat med et slikt tillegg - for å hente sammenligning fra hestesporten. Det at Roar ikke kunne spille betød at vi manglet skipperen på skuta. Det var ingen som tok ansvar i de bakre rekkene og sørget for å styre laget ute på banen og prate spillerene gode. Dette bedret seg i andre omgang, men da var skaden allerede skjedd. Halvveis i omgangen, og etter at Lofoten hadde fått en klar ledelse, sloknet hjemmelaget noe og Grovfjord fikk anledning til å komme inn i kampen. Gutta kjempet bedre og fikk etterhvert flyttet mer av spillet over på hjemmelagets halvdel. Det ble noen visitter inne i boksen til Lofoten som heller ikke viste noe imponerende forsvarsspill når laget fikk press på seg. Snart skulle det gi oss en redusering. Langt utspill fra Mikkel havnet oppe hos Børge som i one2one-duell med en forsvarsspiller på 16m-streken kriget til seg
ballen og på fremragende vis kunne vippe den over en utrusende keeper. Svakt forsvarsspill fra hjemmelagets side, men Børge med styrke og kraft i denne situasjonen viste hvorfor han har gjort over tjue mål for en klubb som sliter på nedre halvdel. Men dessverre så fikk igjen hjemmelaget det såre enkelt med å ta tilbake firemåls-ledelsen. Vi ga i fra oss ballen på et svakt ballmottak på midtbanen. Lofoten snappet kula, et par gode løp og en presis pasning så var Nordheim forbi Mikkel og kunne trille kula over streken. Heldigvis hadde grovfjordspillerne oppdaget at det var mulig å komme på talefot med hjemmelaget og mulighetene bød seg. Et nytt godt angrep og aggressiv gjenvinning etter balltap førte til at Ino ble lagt ned inne i feltet. Børge ga ikke keeperen sjanse på straffeskuddet. Ballen delvis skjult av høyre stolpe. En ny redusering like før pause var oppmuntrende for spillerne og ga håp om mulighet til å nærme seg enda mer i andre omgang. Men som ved den første scoringen slo Lofoten nådeløst tilbake like etterpå. Et frispark ute ved sidelinjen, på høyde med 16 m, ble slått inn på bakre stolpe. Ballen heades tilbake mot målet og i forsøk på å redde nikket Raymond Olsen i eget nett. Sannsynligvis ville ballen gått i mål uansett. Men surt etter at Grovfjord hadde nærmet seg hjemmelaget. Det positive var at vi var like gode som lofotlaget i siste halvdel av omgangen til tross for at det ble vel mye hawaii-fotball. Selv etter å ha fått en i fleisen på overtid i første omgang og fire mål under var det ikke noe resignert lag som kom på banen for å avslutte de siste førtefem. Tvert i mot. Roar gjorde et godt trekk da Ino ble satt ned på venstre backplass, mens Stian overtok Inos flankerolle. Det styrket spesielt det offensive spillet og duoen eide nesten venstresiden i resten av kampen. På uforståeligvis virket det som om Lofoten var sluttkjørt etter første omgang og laget ga fra seg store rom på midtbanen. Aggressive grovfjordspillere fikk tid og flater til flere gode løp og skapte mer og mer trøbbel for hjemmelagets forsvarsfirer.
Fortjent skulle det også gi resultater. Børge mottar ballen etter et langt oppspill inne i feltet. Han jobber og sliter seg gjennom forsvaret og gjør sitt tredje mål for dagen. Gode prestasjoner og mål skaper positiv stemning i laget og på sidelinja. Godt for spillerne å vise at de kan. Et par omdreininger på innsatsknappen og spillere får bedre kontroll på sine roller - og vips - så kjører kampen og "truer" tredjelaget på tabellen. Hat-tricket er et faktum for Børge (10). Ballen sees ved høyre ben til Marius Sjøvoll (20). Med sine tre mål i dagens kamp gjorde Børge sin tredje trippel på sine tre sist spilte kamper (Var ikke med mot Morild sist pga karantene). Han er dermed oppe på 21 mål hittil og har bare legenden Kåre Berglund og Erol Mercanoglu (begge 24 mål) foran seg over all-time high toppscorere i klubben i èn sesong. Hvordan ser han på sjansen til å ta igjen disse typiske goalgetterne med bare to kamper igjen. (Melbo og Mjølner)? - Mulig er det, men vi får spille først så får vi se om jeg kan nærme meg. Men spillet blir ikke lagt opp for at jeg skal score for enhver pris, sier den nøkterne hattrick-scorer. Grovfjord fortsatte å presse etter målet og få minutter senere kommer neste redusering. Denne gangen er det Magnus Rist som jobber et innlegg fra venstre side i kassa. Bortelaget har vist styrke og moral tross elendig utganspunkt og fått betalt for iherdig jobbing i andre omgang. Gutta skal ha all ære og honnør for hvordan de har kjempet seg tilbake og inn i kampen igjen. Mot slutten av kampen og etter siste scoring begynte våre spillere å bli mer slitne og laget skapte ingen farligheter de siste minuttene. I stedet får hjemmelaget anledning til å slå tilbake med to kjappe i det klokka runder 90 minutter. Litt synd, for 4-6 har litt bedre klang enn 4-8. Men på den andre side, hvem forsvarer seg inn til et tomåls-tap? Ligger man under er målet å komme ajour i alle fall. Treneren, Roar Christensen, er glad for det som skjedde i andre halvdel av kampen. -En utrolig forvandling sier han. Vi jobber slik som et lag skal og får være det positive vi tar med oss fra denne kampen. Sluttresultatet er meget spesielt og mer typisk for håkki enn fotball. Undertegnede er nokså sikker på at det aldri tidligere har
forekommet i en seriekamp Grovfjord har vært involvert i. For øvrig er det første gang i Grovfjord ILs historie at laget taper når en av spillerne har gjort hat-trick. Det nærmeste hittil har vært Pål Skavås som gjorde like mange mål mot Ballstad på Sletta i 2005, men da endte det 4-4. Grovfjord har 49 ganger hatt spillere med trippelscoringer i samme kamp siden oppstarten i 1967. Ikke uventet er det Kåre Berglund som har gjort det oftest - med sine åtte. Resultater og tabell.