Hva en lærer bør vite om typografi

Hva en lærer bør vite om typografi av per asplund Som lærer vil du ofte produsere tekst som elevene skal lese. Valg av feil skrift kan få store konsekvenser for leselysten og motivasjonen til målgruppen. Derfor bør læreren kjenne til en del enkle regler for riktig typografi. Denne kunnskapen kan det også være aktuellt å bringe videre til elevene når de selv skal presentere skriftlig materiale på skjerm eller papir. Når elevene leser bøker eller følger med på det som skjer på tavla (eller på en overheadprojektor) er det visuelle inntrykk de tar til seg. Fotografier, film, grafikk eller «bare» ord på trykk, trekker på den samme kapasiteten i korttidsminnet. Det er det visuelle sanseapparatet som belastes og som etter hvert fylles opp. Når elevene «kun» lytter, er det utelukkende det auditive sanseapparatet de belaster. (Les mer om dette min artikkel i Bedre Skole 4/2004.) Jo bedre balanse som skapes mellom disse to sanseapparatene (for de har begrenset kapasitet) jo bedre utnytter du kapasiteten i korttidsminnet til elevene. Siden tekst og typografi utgjør en vesentlig del av det visuelle språket, er det viktig å utnytte dette på sitt beste. En lærer må passe på at hun utøver typografisk kommunikasjon og ikke tar rollen som dekoratør når hun skal utforme dokumenter, websider og presentasjoner for læring. Denne artikkelen tar for seg hva som er korrekt typografi, slik vi nå vet det må være for at opptaket av innholdet skal bli mest mulig effektivt. noen viktige typografiske regler Det er få områder innen formgivning at smak og behag råder så sterkt som i forbindelse med valg og anvendelse av skrifttyper og skriftsnitt, avsnitt og spaltelayout. Din egen smak får deg derfor ofte til å velge skrift og skriftløsninger som reduserer budskapets evne til å komme over til målgruppen. I dagens skole, der tekst vel så ofte leses på skjerm som på papir, har dette problemet forsterket seg, fordi skjermtekst stiller en del nye krav til lesbarhet. La oss først begynne med noen viktige typografiske regler som gjelder for alle typer medier: 1. Velg alltid skrifter som er dokumentert leselige i den situasjonen de skal benyttes. Husk at det er forskjell på kravet til skrift for ulike aldrer så vel som for ulike formål. 2. Hold linjebredden smal. På papir: maks 55 karakterer. På skjerm: maks 10 12 ord. 3. Jo større tekstmengden er, jo større må linjeavstanden være. Øk linjeavstanden med ca. 5 prosent for hver halve side med økning i tekstmengden utover de første 5 linjene. Men ikke øk utover 60 prosent linjeavstand. Ved særdeles lite tekst (bildetekst og lignende), kan linjeavstanden være lik skrifthøyden. 4. Ikke bruk kun store bokstaver (versaler) dersom det ikke er lett gjenkjennelige enkeltord. 5. Ikke bruk kursiv over mange ord og linjer. 6. Bruk aldri understrekning for å fremheve ord. 7. Ikke bruk vertikalt plasserte bokstaver og ord. 8. Ikke bruk kulørt brødtekst. 9. Ikke bruk lys skrift i brødtekst på mørk bunn. 10. Ikke bruk større skrift eller mindre skrift enn typesnittet tåler. Noen skrifter er uegnet til liten/stor grad. 11. Ikke sett mengdetekst midtstilt eller med løs venstrekant. 12. Sett alltid titler med en skrift som gir markant kontrast til det øvrige stoffet og som er lett å skanne (her «skanne» i betydningen lese raskt for å skaffe seg en oversikt over innholdet). Vi skal i det følgende se mer detaljert på disse faktorene som er så viktige for å skape lesbarhet og leselyst og motivasjon til å absorbere «enda litt mer kunnskap». 28 bedre skole 4 2006 2860-BedreSkole-Artikler.indd Sec2:28 16-11-06 12:07:01

ABCDEFGHabcdefgh ABC DEF GHabcdefgh ABCDEFGHabcdefgh Mange skriftsnitt har en spennende «egenart», men egner seg dårlig til læremidler fordi de mangler tilstrekkelig lesbarhet. dokumenterbar leselighet På dette punktet er det også viktig å være klar over at det kun i noen få tilfeller er mulig å benytte samme skrifttype og -oppsett på papir som på skjerm. Ja, man kan gå så langt som å si at vi opererer med to markant forskjellige medier. Det er opp gjennom årene foretatt mange undersøkelser med hensyn til skriftenes lesbarhet. I de senere årene er dette blitt gjenstand for stor oppmerksomhet, fordi webmediet skal bringe frem så store informasjonsmengder overfor et så stort antall mennesker. Det er derfor viktig at teksten blir tydelig, motiverende og lett å lese. Basert på de siste og mest aktuelle undersøkelsene kan vi presentere denne tabellen over lesbarheten til fonter som egner seg for læremidler: Papir Web LCD Times + - - Verdana - + + / - Arial + / - + + / - Tabellen viser leseligheten på brødtekst til tre typiske fonter på henholdsvis web og papir. Som det fremgår vil Verdana egne seg best som brødtekst på web, men på papir er det Times New Roman. Times kan gjerne erstattes med en annen serifskrift, for eksempel Garamond eller Palatino. (Bruk av begge symboler indikerer at de er situasjonsbetinget egnet til oppgaven.) Når man ser hvor stor forskjellen kan være mellom de ulike skriftene, i faktisk anvendelse og med et konkret medium, bør man i det minste sørge for at man holder seg innenfor de sikre rammene når skriftvalgene skal foretas. Valg av feil skrift kan få store konsekvenser for leselysten og motivasjonen til målgruppen. smal spaltebredde Smale spalter er bedre å lese enn brede, som nevnt i regel nr 2 på side 62. Dette gjelder både for papirmedier og på skjerm. Som nevnt i regel nr. 2 ovenfor, er det omtrent samme krav til maksimal bredde på papir og skjerm, men det er noe avhengig av skrifttype. En skrift som for eksempel Verdana har bredere typekropp og linjene vil derfor bli noe bredere med denne skriften enn med for eksempel Arial, når antall tegn er den samme. Det er viktig å være oppmerksom på at grensen for linjebredden både har med synsfeltet vårt og skriftens tetthet å gjøre. Vi kan for eksempel tillate noe bredere spalter dersom skriften er romslig i bredden, men må gå tilsvarende ned når skriften er smal. Eksemplet nedenfor viser dette tydelig: Verdana og Arial bygger ulike bredder selv om det er samme antall karakterer i linjene. Brede spalter fungerer ikke så godt dersom skriften er for smal. Som du ser er den brede skriften Verdana lettere å lese, mens Arial smal har strukket seg utover sine grenser. Verdana og Arial bygger ulike bredder selv om det er samme antall karakterer i linjene. Brede spalter fungerer ikke så godt dersom skriften er for smal. Som du ser er den brede skriften Verdana lettere å lese, mens Arial smal har strukket seg utover sine grenser. Eksemplet viser at Verdana har bredere typekropp og derfor er bedre å lese i brede spalter. De røde markeringene viser punktet for 55 karakterer. Dette er den teoretiske grensen for antall karakterer en spalte bør ha i bredden. Begge skriftsnittene er satt opp i 8 punkt. økt linjeavstand Du kan sammenligne lesing med det å kjøre bil. Jo mer (og raskere) du skal lese, jo mer avstand må du ha til «bilen foran deg». Dette prinsippet gjelder både for papir og for skjerm. Det indikerer at små tekstblokker, slik som i bildetekster eller i korte instruktive avsnitt, kan fungere med tett linjeavstand. Lange tekstspalter og lengre dokumenter (eller bøker) må ha sjenerøs linjeavstand. De fleste programmer tilbyr individuell regulering av linjeavstanden. Selv om ikke skolene normalt er utstyrt med kostbare layoutprogrammer (for eksempel Page- Maker eller InDesign), vil selv et program som Word eller PowerPoint kunne by på den finjusteringen som er nødvendig. Se for eksempel i Word under: Format > Avsnitt > Avstand, og i PowerPoint under: Format > Linjeavstand. I begge programmer kan du benytte et tosifret desimaltall for posisjonen. Dette gir mer enn god nok finjustering. 4 2006 bedre skole 29 2860-BedreSkole-Artikler.indd Sec2:29 16-11-06 12:07:01

At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui offi cia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum At vero eos et accusamus et iusto odio dignissimos ducimus qui blanditiis praesentium voluptatum deleniti atque corrupti quos dolores et quas molestias excepturi sint occaecati cupiditate non provident, similique sunt in culpa qui offi cia deserunt mollitia animi, id est laborum et dolorum fuga. Et harum Illustrasjonen viser to spalter med det samme innholdet. Spalten til venstre viser skriften Garamond i 11 punkt med en linjeavstand som er 20 prosent større en bokstavenes høyde. I spalten til høyre er linjeavstanden øket til 50 prosent mer enn bokstavenes høyde. Vi foreslår at en skrift på for eksempel 11 punkt bør ha så mye som 16,5 punkt linjeavstand når det er 50 linjer eller mer med løpende tekst, dersom det skal oppnås maksimal lesehastighet. Dette er imidlertid en svært «sjenerøs» og uøkonomisk bruk av tekst (og papir), og de fleste lærebøker benytter derfor langt trangere linjeavstand. Når det er få linjer i en tekstblokk, for eksempel en bildetekst eller korte instruktive tekster i en manual, kan linjeavstanden holdes lav, for eksempel lik skriftens punktstørrelse. Når det gjelder redigering for web er bildet noe mer komplisert. Her vil det vanligvis ikke bli gitt adgang til å regulere linjeavstanden for alle og enhver. De fleste innskrivings- og redigeringsverktøy tilbyr kun valget mellom normal og dobbel linjeavstand. Dette kan ofte bli for trangt eller for luftig. Selve teknikken (HTML) gir imidlertid adgang til finjustering, men dette må da «bestilles» i form av en såkalt CSS kode. Og den er det ofte utelukkende IT-avdelingen og webekspertene som rår over. bruk av kun store bokstaver Det er karakteristisk at jo mer betydningsfullt enkelte bransjer forsøker å fremstille innholdet, jo større sjanse er det for at de mislykkes i forsøket. Se på eksemplet over til høyre. Dette er en god illustrasjon på hvor håpløst det kan bli å lese (i all hast) teksten når denne settes med kun versaler. Versaler bør kun benyttes til første bokstav i setningene, til egennavn og til enkle og svært korte plakateffekter. Til lengre tekstblokker og brødtekst fungerer dette ikke. Ved viktige varslinger kan verdifulle sekunder gå tapt og i mer trygge omgivelser kan leserne ganske enkelt overse budskapet. kursiv som brødtekst Som med ensidig bruk av versaler vil også ukritisk bruk av kursiv føre til at teksten blir vanskelig tilgjengelig. Som vi ser av eksempelet nedenfor, blir holdepunktene for øyet borte og det hele smelter sammen i en stor suppe. Kursiv skal kun brukes i enkeltord eller korte setninger for å skille deler ut fra det øvrige stoffet. Eksempel på ukritisk bruk av kursiv: Kursiv som brødtekst: Som med ensidig bruk av versaler vil også ukritisk bruk av kursiv føre til at teksten blir vanskelig tilgjengelig. Som vi ser av eksempelet nedenfor, blir holdepunktene for øyet borte og det hele smelter sammen i en stor suppe. Kursiv skal kun brukes i enkeltord eller korte setninger for å skille deler ut fra det øvrige stoffet. 30 bedre skole 4 2006 2860-BedreSkole-Artikler.indd Sec2:30 16-11-06 12:07:01

understrekning Understrekning skaper i de fleste tilfeller et urolig skriftbilde og bør derfor unngås. Denne metoden for å fremheve enkeltord er en overlevning fra skrivemaskintiden og er for lengst erstattet med mer raffinerte typografiske virkemidler. Vi ser i eksemplet nedenfor at bruk av kursiv og/eller halvfet skrift gir en ryddigere og langt bedre kontrastmetode når man har behov for å skille ut deler av teksten. Understrekning skaper i de fleste tilfeller et unødvendig urolig skriftbilde og bør derfor unngås. Denne metoden for å fremheve enkeltord er en overlevning fra skrivemaskintiden og er for lengst erstattet med mer raffinerte typografiske virkemidler. understrekning skaper i de fleste tilfeller et unødvendig urolig skriftbilde og bør derfor unngås. Denne metoden for å fremheve enkeltord er en overlevning fra skrivemaskintiden og er for lengst erstattet med mer raffinerte typografiske virkemidler. vertikalt plasserte ord Man kan sette en tekst vertikalt på to måter. Enten ved at bokstavene settes loddrett eller ved at ordene legges (roteres) 90 grader. Begge disse formene reduserer lesbarheten og bør unngås. Versjonen til høyre vil imidlertid kunne fungere til enkelte oppgaver på papirmedier. På skjerm (i alle former) eller som plakater, skilt og lignende bør det aldri brukes. kulørt tekst Dersom det benyttes farger i brødtekst kan øyet miste de holdepunktene som er nødvendig for å kunne lese stabilt. (Se øverst til høyre) God lesbarhet krever at kontrasten mellom tekst og underlag er minst 80 prosent. Dette er det ikke mulig å oppnå med kulørt tekst. Selv med en relativt mørk farge vil teksten miste kontrast og det vil bli anstrengende for øyet å fange den opp. Det må her legges til at titler kan benytte visse typer kulører fordi de eksponerer dette på en kraftigere flate. I kombinasjon med bruk av halvfet vil man kunne fremheve enkeltord i brødtekst og titler med kulør. Kontrasten til den sorte teksten på sidene vil kunne gi et godt holdepunkt for øyet. V E R T I K A L V E R T I K A L Velkommen tilbake til et nytt skoleår. Personalet på skolen gleder seg til å ta fatt på det vi tror skal bli et spennende, nytenk ende og lærerikt år. Velkommen tilbake til et nytt skoleår. Personalet på skolen gleder seg til å ta fatt på det vi tror skal bli et spennende, nytenk ende og lærerikt år. tekst på mørk bunn Det er kun noen få kombinasjoner med lys tekst på mørk bunn som fungerer og da kun i bestemte situasjoner. Følgende regler kan anvendes: Skriften bør være hvit eller lys gul Vi ser her at det er relativt snevre rammer ute og går, og årsaken til dette ser vi tydelig når vi ser på avvikene i praksis, slik som her: 4 2006 bedre skole 31 2860-BedreSkole-Artikler.indd Sec2:31 16-11-06 12:07:03

for stor eller for liten skrift De fleste skrifter er utviklet og utformet for å fungere innenfor bestemte proporsjoner. Derfor vil ikke alle skrifttyper beholde sine gode egenskaper dersom de blir skalert ned eller opp på en slik måte at størrelsen faller utenfor sin tiltenkte skala. Eksemplet nedenfor viser dette tydelig: Skriften Verdana er utviklet for å fungere best mellom 6 10 punkt. Dersom den blir benyttet i større skala enn dette vil andre skrifter kunne fungere bedre. Skriften Verdana er utviklet for å fungere best mellom 6 10 punkt. Dersom den blir benyttet i større skala enn dette vil andre skrifter kunne fungere bedre. Når en skrift blir for stor, slik som i dette tilfellet med Verdana, vil den kunne skape uro og feil «energibruk» hos leseren. Det er mange eksempler på at feil bruk av skrifttyper reduserer lysten til å lese eller fullføre lesingen. Skriften Verdana er utviklet for å fungere best mellom 6 10 punkt. Dersom den blir benyttet i større skala enn dette vil andre skrifter kunne fungere bedre. Arial er en skrift som tåler større grader uten å skade lesbarheten (motivasjonen) nevneverdig. Dette er derfor en skrift som egner seg langt bedre til for eksempel LCD-presentasjoner. Dit ut wisim zzrilisi tatum ipisit lore feuguer cidunt augue erat, sequat. Nullamc onulla amet at. Ibh et augiamc onsequat, quismod ignibh eu feugiam vel irit praesenim nulluptat, se dio odolor summy nisl in hendre tio con henim iusto odigna faccum velesto dolore miniatum verit, quis am ipsuscil utem nulluptat. Ut ullum irit lam, consequam, vulputpatet autat pratum quis ad modoluptat. Ut wisim autpat num deliquat volum veniamet, velit laore modignis nulla facillam, sim vercinim quisit velenit wiscilis nullam, sis nullaore dip eugait loborero dolortio odip exer suscilla feuisci el dolorerat, sum non ea accum eugue modolor sed elis doloboreet niam duis aliquat inisim vel dip esequipit vendre consed dip ea alit lummy nit velesto dunt ipsustrud min hendre venibh eumsan ute tat. Duis aciduip sumsan er augiat ate velesto dip euipsum am zzrilit augue commod tin hendion sequis num diamconse consequat. Vel ipit adit velendre dipsum elit nonsendion hent ilisim ipsusto od magna commodiamet adiam dolore molorper sim ip ea facil utate elit volesequatum volortin utatisit adionsequat. Putem nos dolore magnibh exeros nummolore doloborper si eu feu feu feum vel eugue vel iureet aci enibh eummy nullam acidunt wismodipit lan verilit iurem in henim verit, sequam euis dignim endre ming el utat nonsecte faccumsan ute feugiat la adignim nulputem acipit venissit lam aliquis am ipit ipit velisi blaore veliquate consequisit vulla alit veraessed endreri uscing et, si. Urem iusto consequ ismolore faccum dio etum quipit augue velit, qui bla corem ercilis at nullaoreril dio odolorem quate endre minis nim dignibh esed magna feugait lorperos nulput nonse tie facilis eratum zzrit veriliquam iure magnit luptat. Acipis dip ent am, vullamconse magnit aut nulpute diamet, vulputem amet lor iriuscidunt lamcons endignismod magna feu feugiamet, sum erci esto ex eugait venim amet, vero eu facinciduis nonse tionsecte commodo odio con hent alisi. Obor sed dunt augiatin ex eraesed tat praesed te magnim eugait nos do con henisisl utat, velit ex ercilis diamet landionsed molor illa autet et lum quatuer illut in henim nisi. Uguerostrud mincipis adipisi. Uptat ulla feugait lortisci el ilit wis nullam iriurem ad magnis adigna faccummy nim nisl del ute min hent adiamet lummodolor iriliquam, veraesenim il dolortissim velesenis dolore doloreet, commod molobor ercinci ea feuisl ex exer ipsumsandre exer si. Tet ver iuscidu ipsuscilla at nos nulputpatie core faci tet laorperilla feu feugait alit ex eu faccum dio odolor sis at, si et lut wisi eugueriure te doloboreetue magna augiamet vulla feuis eu faccum er iusciduis nullaoreet velisci bla ad te ex ent praessecte magnim in eugue dunt dipit velestrud dit wis alisisci tin velenim eugiatumsan utat, commy non ullum qui tat, venim delit lute del ipsuscidunt adiamet nulla coreetue tisit eratem volutpat lobore doloreet praesse quating ent do essit auguer sequis adipiss equat. Ut autatincil utatum nullandre feum do od dolorperilis ad dunt augait ut laorpero dit lum nonsecte min henim ero consenis dolor summy nis nos eugue feu feui bla faciduis dolore facil ulputet praessi smoloreros num irilism odolorem velit atie magnibh euis deliquis nulluptat irilismolent aut ulputat vent nonsecte magnibh exercilis aliscil dolent prat eugiam quatuer sit vel ut dolortis aci blaoreet lorting endre con volenim dit erci tisciduis digna augiat. Et, seniscilit non eugait at. Duis nonsed eum doluptat dolum ero et, sed ming exercinim num vulla feugue do ero cortis ad tie dolummolore vullutp atetueraessi erostis exerostis nullame tueros nulput nos dolutpat, si te diam, vent lortion eros nisismodit irillum dolut nonsequ isismod dolenis augiamc onsenim vent num vel ulluptat, sed eriure core feu facilis ea feu feugue tet esto consed tet, commy nullan hendre dolobore vel iliscidunt elit amconulla faciduisit wiscincidunt praesent aci eugait lummod mincil ea feummy nulluptat, conullum veliquis non ut dolobor ad tie tie dolut ut autat verat vulla alisl inci blandion utem ip et praessisl ilisis aliquatum Dit ut wisim zzrilisi tatum ipisit lore feuguer cidunt augue erat, sequat. Nullamc onulla amet at. Ibh et augiamc onsequat, quismod ignibh eu feugiam vel irit praesenim nulluptat, se dio odolor summy nisl in hendre tio con henim iusto odigna faccum velesto dolore miniatum verit, quis am ipsuscil utem nulluptat. Ut ullum irit lam, consequam, vulputpatet autat pratum quis ad modoluptat. Ut wisim autpat num deliquat volum veniamet, velit laore modignis nulla facillam, sim vercinim quisit velenit wiscilis nullam, sis nullaore dip eugait loborero dolortio odip exer suscilla feuisci el dolorerat, sum non ea accum eugue modolor sed elis doloboreet niam duis aliquat inisim vel dip esequipit vendre consed dip ea alit lummy nit velesto dunt ipsustrud min hendre venibh eumsan ute tat. Duis aciduip sumsan er augiat ate velesto dip euipsum am zzrilit augue commod tin hendion sequis num diamconse consequat. Vel ipit adit velendre dipsum elit nonsendion hent ilisim ipsusto od magna commodiamet adiam dolore molorper sim ip ea facil utate elit volesequatum volortin utatisit adionsequat. Putem nos dolore magnibh exeros nummolore doloborper si eu feu feu feum vel eugue vel iureet aci enibh eummy nullam acidunt wismodipit lan verilit iurem in henim verit, sequam euis dignim endre ming el utat nonsecte faccumsan ute feugiat la adignim nulputem acipit venissit lam aliquis am ipit ipit velisi blaore veliquate consequisit vulla alit veraessed endreri uscing et, si. Urem iusto consequ ismolore faccum dio etum quipit augue velit, qui bla corem ercilis at nullaoreril dio odolorem quate endre minis nim dignibh esed magna feugait lorperos nulput nonse tie facilis eratum zzrit veriliquam iure magnit luptat. Acipis dip ent am, vullamconse magnit aut nulpute diamet, vulputem amet lor iriuscidunt lamcons endignismod magna feu feugiamet, sum erci esto ex eugait venim amet, vero eu facinciduis nonse tionsecte commodo odio con hent alisi. Obor sed dunt augiatin ex eraesed tat praesed te magnim eugait nos do con henisisl utat, velit ex ercilis diamet landionsed molor illa autet et lum quatuer illut in henim nisi. Uptat ulla feugait lortisci el ilit wis nullam iriurem ad magnis adigna faccummy nim nisl del ute min hent adiamet lummodolor iriliquam, veraesenim il dolortissim velesenis dolore doloreet, commod molobor ercinci ea feuisl ex exer ipsumsandre exer si. Tet ver iuscidu ipsuscilla at nos nulputpatie core faci tet laorperilla feu feugait alit ex eu faccum dio odolor sis at, si et lut wisi eugueriure te doloboreetue magna augiamet vulla feuis eu faccum er iusciduis nullaoreet velisci bla ad te ex ent praessecte magnim in eugue dunt dipit velestrud dit wis alisisci tin velenim eugiatumsan utat, commy non ullum qui tat, venim delit lute del ipsuscidunt adiamet nulla coreetue tisit eratem volutpat lobore doloreet praesse quating ent do essit auguer sequis adipiss equat. Ut autatincil utatum nullandre feum do od dolorperilis ad dunt augait ut laorpero dit lum nonsecte min henim ero consenis dolor summy nis nos eugue feu feui bla faciduis dolore facil ulputet praessi smoloreros num irilism odolorem velit atie magnibh euis deliquis nulluptat irilismolent aut ulputat vent nonsecte magnibh exercilis aliscil dolent prat eugiam quatuer sit vel ut dolortis aci blaoreet lorting endre con volenim dit erci tisciduis digna augiat. Et, seniscilit non eugait at. Duis nonsed eum doluptat dolum ero et, sed ming exercinim num vulla feugue do ero cortis ad tie dolummolore vullutp atetueraessi erostis exerostis nullame tueros nulput nos dolutpat, si te diam, vent lortion eros nisismodit irillum dolut nonsequ isismod dolenis augiamc onsenim vent num vel ulluptat, sed eriure core feu facilis ea feu feugue tet esto consed tet, commy nullan hendre dolobore vel iliscidunt elit amconulla faciduisit justering av tekst Volumtekst (brødtekst) har best lesbarhet dersom den settes med rett venstre- og løs høyrekant. Alle andre valg vil i praksis redusere lesbarheten. Dette gjelder både for papir og skjerm. På papir kan teksten justeres med rett høyre og venstremarg dersom utgiver behersker de verktøyene som justerer (utslutter) teksten. Dersom dette ikke gjøres faglig korrekt, vil det oppstå det vi kaller «elver» i teksten (se eksempelet over til høyre). Dette går ut over både motivasjonen og lesbarheten. Alle desktop publishing-verktøy har slike innstillinger, men på web og med tekstbehandlingsverktøyet Word er det praktisk talt umulig å oppnå en tilfredsstillende utslutning. Dette fordi disse verktøyene ikke har funksjoner for utslutning (utjevning av teksten på linjen). Dette får dramatiske følger for kvaliteten på tekstblokken. markante titler Tittelskrifter bør være markante og stå i kontrast til brødteksten. Dette kan gjøres gjennom: A: Størrelse B: Skrifttype C: Skriftsnitt Forskjellen på skrifttype og skriftsnitt kan enkelt forklares slik: Arial og Times er to forskjellige skrifttyper, mens de begge kan benyttes både i fet (bold) og kursiv (italic). Vi sier da at de settes med to forskjellige skriftsnitt. Det er en gyllen typografisk regel at det ikke skal velges skrifter som ligger for nær opp til hverandre i stil (eller epoke). Velg derfor tittelskrift som skiller seg godt ut fra brødteksten. vær kreativ men ikke i typografien Dette har vært en gjennomgang av noen typografiske regler for typografisk kommunikasjon. Det finnes selvfølgelig eksempler på at man kan bryte med disse reglene. Men det er sjelden man ser at dette blir gjort på en vellykket måte. Dersom du skal være trygg på at flest mulig av elevene dine skal tilegne seg teksten, så bør du holde deg til reglene og så heller være kreativ på andre måter enn akkurat i typografien. 32 bedre skole 4 2006 2860-BedreSkole-Artikler.indd Sec2:32 16-11-06 12:07:03

Aliquam erat Aliquam erat Aliquam erat Aliquam erat Øverst til venstre: Her er serifskriften Palatino brukt både i brødtekst og tittel. Dette gir liten kontrast. I eksemplet øverst til høyre ser vi at kontrasten kan økes ved at tittelen settes med en noe større grad. Eksemplet under til venstre viser at kontrasten øker relativt mye dersom man velger en annen tittelskrift i dette tilfellet er det benyttet Helvetica. Denne kontrasten kan økes ytterligere dersom man velger en enda mer markant skrift, slik som i eksemplet til høyre. per asplund er utdannet markedsøkonom og typograf, og har lang erfaring som leder, fagpedagog og lærmiddelforfatter innen området visuell kommunikasjon. Han er i dag ansvarlig for utviklingen av det internasjonale pedagogiske programmet til Design at Work Learning Network innen fagområdet informasjonsdesign. Du kan treffe han og lære mer om visuell kommunikasjoin på den norske bloggen www.informasjonsdesign.no 4 2006 bedre skole 33 2860-BedreSkole-Artikler.indd Sec2:33 16-11-06 12:07:04