Fyresdal kommune. Møteinnkalling. Overføring på www.fyresdal.kommune.no webtv frå 18:00. Side1

Fyresdal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen Kommunehuset Dato: 10.09.2015 Tid: 18:00 17:00 gruppemøte 15:30 invitasjon til offisiell opning av barnehagen Forfall meldast til sentralbordet på tlf. 35 06 71 00. Varamedlemmer møter bare etter nærare varsel. Overføring på www.fyresdal.kommune.no webtv frå 18:00 Side1

Saksliste Utvalssaksnr PS 46/15 PS 47/15 Innhald Samlokalisering av offentlege og private tenester i Klokkarhamaren 6 (Fyresdal næringshage) - endeleg avgjerd Høyring om eigedomsskatt av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Fyresdal 31. august 2015 Erik Skjervagen ordførar Fellestenesta utvalssekretær Side2

Fyresdal kommune Arkiv: 612 Saksmappe: 2015/644-3 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: 06.07.2015 Saksframlegg Samlokalisering av offentlege og private tenester i Klokkarhamaren 6 (Fyresdal næringshage) - endeleg avgjerd Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 46/15 10.09.2015 Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: 1. Notat om rombehov i kommunehuset, datert 20.04.2009 2. Møtereferat, møte med Styringsgruppa 3. Arkiv - behov og vurderingar i samband med evnt. flytting til næringshagen av 16.04.2015 4. Kommunestyrersak 24/15 Samlokalisering av offentlege tenester i Fyresdal næringshage Vedlegg: - Oppdaterte teikningar lagt til grunn ved anbodsinvitasjon. - Brev frå FN Eigedom AS om aksjekapitalutviding. - Budsjett for Fyresdal Eigedom AS. - Mail frå fylkesmannen i Telemark datert 12. august 2015 om å stille kommunal garanti ved låneopptak i FN Eigedom AS. - Grunnlag for leigekontrakt næringslokaler. Bakgrunn for saka: Fyresdal næringshage har behov for å utvide med nye og Fyresdal kommune er invitert til å ta del i denne utvidinga med å kunne leige naudsynte plassar etc. Kommunestyret handsama i sak 24/15 samlokalisering av offentlege tenester i Fyresdal næringshage og gjorde slikt vedtak: "Fyresdal kommune ynskjer at FN Eigedom AS arbeider vidare med ei utviding av Fyresdal Næringshage med det som mål å samlokalisere kommunehuset og NAV med Næringshagen. Ein bør i det vidare arbeidet og vurdere løysingar for om ikkje dette også kan vere den beste og rimelegaste løysinga for kyrkja. Fyresdal kommune tek ikkje nå endeleg stilling til samlokalisering før anbod og faktisk leigekostnad ligg føre. Ein føreset at det vert etablera tilstrekkeleg med parkeringsplassar for besøkande og tilsette". Vurdering: Saka er vurdert ut frå måla i budsjettet for 2015 der det heiter; Vi skal legge til rette for nye innbyggjarar. Side3

FN Eigedom AS - Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal - H.Haugan Kontorbehov Fyresdal kommune Fyrste høgda: Andre høgda: M2 Leige (kr pr. år) Rom nr M2 Leige (kr pr. år) Rom nr 7,90 30 170 14,9 55 269 7,90 30 169 7,9 30 268 7,90 30 168 7,9 30 267 7,90 30 167 7,9 30 266 7,90 30 166 12 45 265 11,90 45 165 12 45 264 7,90 30 164 7,9 30 263 8,00 30 168 7,8 30 262 8,00 30 152 7,8 30 261 12,20 45 122 21,5 80 290 Sum 87,50 330 7,9 30 289 Arkiv 24,20 94 172 7,9 30 288 Rekvisita 16,10 62 157 11,5 45 287 9,50 37 174 7,8 30 286 Sum 49,80 193 7,8 30 285 Sum 137,30 523 Sum 150,5 570 Arkiv 7,4 29 258 NAV Rekvisitalager 17,1 66 256 Møte 16,80 176 Sum 175 95 11,90 177 Sum 175 665 11,40 178 11,90 179 Arkiv/lager 11,80 180 Ventesone 27,40 151.1 Oppsummering Sum 91,20 180 Kommunen 312,3 1188 Kyrkja Kyrkja 39,8 120 16,00 48 182 NAV 91,2 180 23,80 72 181 Utv.toalett 7,5 70 Sum 39,80 120 Total leige 450,8 1558 Utv.toalett 5,10 45 191 Utv.toalett 2,40 25 192 Sum 7,50 70.*) For vask er det stipulert ein kostnad på kr 160.000 i året utover årleg berekna leige. **) Leigesummane er rekna ut frå dei leigeprisane som gjeld for byggesteg 1. I kommunestyresak 24/15 la rådmannen til grunn kr 960.000 i leige og kr 80.000 til arkiv etc., sum kr 1.040.000. Behova for arkiv etc., er større enn det ein tidlegare har lagt til grunn og endeleg leigesum som også inkluderer leige av utvendige toalett, NAV- og kyrkje blir kr 1.558.000. At NAV blir med inn i nytt bygg fører ikkje til auke i leigesum da deira areal har blitt redusert i det nye bygget, slik at leigesummen blir den same som i dag. Dette medfører under desse føresetnadane at samla husleigeauke for kommunen vil vere: Kommunale etc. kr 1.188.000 Kyrkja kr 120.000 Toalett kr 70.000 Vask kr 160.000 Sum husleigeauke kr 1.538.000 Side4

Gjeldande husleigeavtale for NAV går ut hausten 2017. Her kan det bli ein meirkostnad for kommunen med å måtte betale husleige i inntil eit år med kr 180.000 om NAV skal flytte inn i løpet av 2016. Alternativet med å halde fram som i dag er dårleg for dei tilsette i kommunehuset og større investeringar må gjerast på sikt. Tidlegare berekningar syner at om vi held fram i kommunehuset som i dag utan oppgradering av bygget ligg dei årlege driftskostnandane inkl. vask på kr 690.000. Å halde fram i mange år utan å oppgradere bygget er neppe realistisk, men om vi likevel legg dette til grunn vil differansen med å halde fram som dag kontra flytting til næringshagen vere om lag kr 850.000. Den største gevinsten med å få til denne etableringa vil ligge i mogelegheten ein får til å etablere både offentlege og private arbeidsplassar. For ei familietilflytting på to vaksne og to born i grunnskulealder utgjer det omlag kr 220.000 i ekstra årlege rammoverføringar til kommunen. Ser ein etableringa i dette ljoset er det ikkje mange tilflyttingar ein skal ha for at meirkostnadane med å leige lokaler er snudd til eit pluss. Aksjekapitalutvidinga vil ein nok stå noko friare til dersom kommunen vel å ikkje etablere seg i bygget, men det vil nok ligge ei sterk forplikting til å delta uansett da det er ei viktig oppgåve for kommunen å legge til rette for etablering av nye arbeidsplassar som ei kvar utviding av næringshagen vil vere. Det kan vere mogeleg at kyrkja held fram med å ha i Meinstad. Da kan ein spare kr 120.000 i årleg leige og Meinstad kan halde fram med å brukast som i dag. Det er mange fordelar med at kyrkja blir med over i nytt bygg. Ein av fordelane vil vere at ein opnar for at Meinstad da kan nyttast til andre føremål som lager, til bruk for lag og organisasjonar og til bruk for psykiatrien som før. Om NAV eller kyrkja ikkje blir med i samlokaliseringa må ein rekne med å redusere bygget for ikkje å få for stort areal som står tome i startfasen. Det er og mogeleg å spare litt på å redusere kommunale, men i sum neppe meir enn kr 150.000 for både kyrkja og kommunale. Med slik innsparing får ein fleire nærings ledige om ein gjennomfører byggesteg to som planlagt. Det er vel og bra, men inntil dei blir leigd ut er det ein kostnad for utleigar. Om ikkje NAV eller kyrkja flyter inn vil ein kunne redusere deira areal i første høgda og tilsvarande areal i andre høgda. Dette vil redusere samla byggekostnad, men pris pr. kvadratmeter vil auke og ein må i det minste reforhandle anbodet og prosjektet kan bli utsett. Å ha for mange ståande ledige vil tynge økonomien til FN Eigedom AS, men samstundes kan ein og hevde at denne risikoen må ein ta for å fremje den utviklinga ein ynskjer. Fyresdal kommune er saman med Telemark Lys AS hovudaksjonær i FN Eigedom AS. Det blir styret i FN Eigedom AS som til slutt må ta avgjerda om utbyggingsalternativ dei vågar å gå for dersom kommunestyret seier nei til å leige areal høvesvis for NAV, kyrkja eller at tilsette i kommunehuset heller ikkje flytter. Fyresdal kommune sit på båe sider av bordet, både som leigetakar og utleigar. Dette kan bli vanskeleg da ein som kommune ynskjer vekst, men som medeigar i FN Eigedom AS ikkje ta for stor risiko for å lykkast med dette og i tillegg få kapitalavkasting. Under bygginga må Telemark Lys halde til i Gardar. Dersom kyrkjeet flytter med må ein i eiga sak seinare kome attende til kva kommunen skal gjere med både Meinstad, Gardar og kommunehuset. Rådmannen meiner det kan vere lite framtidsretta å ha for mykje fokus på arbeidssituasjonen i dag da her uansett vil kome endringar. Ved kommunesamanslåing blir endringane ganske store, men og med eit utvida kommunesamarbeid vil behov for storleik og talet på kunne kome til å endre seg mykje. Behovet for plassar både i offentleg og privat regi er ikkje statisk og vedlagte leigeavtale mellom kommunen og FN Eigedom AS må omarbeidast for å ta høgde for dette. Side5

Møterom blir utstyrt frå huseigar si side. Ynskjer kommunen utstyr, møblar, utsmykning utover standard må kommunen sjølv dekke dette. Fiberen til Næringshagen har i dag 100 megabit-kapasitet som lett kan utvidast om behovet skulle vere større. Det er mogeleg at kommunen bør ha sin eigen fiber inn i bygget, men ein reknar ikkje med at val av løysing her får noko særleg økonomisk konsekvens. Økonomi: Fylkesmannen har klarert at kommunen kan stille seg som garantist for lån som FN Eigedom AS må ta opp. Kommunen må da ta stilling til om ein ynskjer å ta på seg slikt ansvar. Frå KLP Banken har vi fått følgjande tilbod: Ved selvskyldnerkausjon *) fra kommunen p.t. rente ned mot 1,75 % Fastrente 5 år 2,18 % Fastrente 10 år 2,79 % Ved simpel garanti fra kommunen p.t. rente ned mot 2,5 %. Fastrente 5 år 2,68 % Fastrente 10 år 3,29 % Ved lån med pant p.t. rente ned mot 3,5 % Fastrente 5 år 3,68 % Fastrente 10 år 4,29 % *) Forskjellen på ein simpel kausjon/garanti og sjølvskuldarkausjon er at kausjonisten sitt ansvar ved simpel kausjon først blir aktuelt etter at kreditor fånyttes har prøvd å krevje hovuddebitor medan ein som sjølvskuldarkausjonist har garantert at fordringane skal betalast ved forfall. Rådmannen ser for seg følgjande modellar: 1. Kommunen tar ikkje på seg garantiansvaret. Konsekvensane av dette er at lånerenta for FN Eigedom AS blir 3,2 % eller meir. 2. Kommunen tek på seg dei fulle og heile garantiansvaret for eit lån på inntil 40 mill. kr. Dette medfører med ei flytande lånerente på ned mot 1,75% og ei årleg innsparing på renteutgifter for FN Eigedom AS på om lag kr 800.000 relatert til dagens rentenivå med 3,75%. 3. Fyresdal kommune tar på seg det fulle og heile garantiansvaret, men krev ein reduksjon i husleige frå FN Eigedom AS. 4. Fyresdal kommune kan t.d. stille garanti for låneopptak knytt kun til byggesteg to, dvs. ein årleg reduksjon i rentekostnader for FN Eigedom AS på om lag kr 500.000 relatert til dagens rentenivå med 3,75%. 5. Fyresdal kommune tar på seg heilt eller delevis garantiansvar og bind renta for 3, 5 eller 10 år for å redusere eigen risiko med framtidig renteauke. Skal ein verkeleg få effekt av at kommunen tar på seg eit garantiansvar bør ein takke ja til eit tilbod frå KLP Banken med kommunen som sjølvkausjonist og med flytande rente da dette gir størst effekt og er viktig i startfasen som normalt alltid er vanskeleg. Rådmannen kan ikkje sjå at det å ta på seg slikt garantiansvar får konsekvensar for låneopptak som kommunen elles skulle få behov for frametter. Det er vanskeleg å vite korleis utleigesituasjonen vil utvikle seg og korleis den økonomiske stoda for FN Eigedom AS vil bli. I ljoset av dette kan det vere fornuftig å ikkje binde kommunen til å gje ein "evigvarande garanti", men på nytt kunne vurdere ulike behov etter ei tid t.d. 10 år. Etter 10 år må da lånet refinansierast ved at kommunen må halde fram Side6

med å gje garanti eller at lånet blir omgjort til ordinært lån i KLP Banken eller annan bank utan garanti frå kommunen. Fyresdal kommune vil med ei samlokalisering vere med på å sikre vekst og utvikling i Næringshagen. Kort kan dette oppsummerast slik: 1. Kommunal garanti sikrar låge rentekostnader og gunstige leigeavtaler. 2. Lågast mogeleg byggekostnad da bygget får ei større byggeflate. 3. Sikrar årlege leigeinntekter til FN Eigedom AS for ein periode av 15 år. 4. Positiv synergieffekt mellom offentlege og private. 5. Lettar å rekruttere arbeidskraft både til privat og offentleg sektor i nye lokal. Ei utfordring ved samlokalisering vil vere at kommunen tidlegare må forsvare høgare leigekostnader enn kostnadane det vil vere med å halde fram i kommunehuset. Denne økonomiske utfordringa kan løysast slik: 1. For kvar ny familie som flytter til Fyresdal som følgje av Næringshagekonseptet reduserer ein den økonomiske risikoen til kommunen med vekst i rammeoverføringar. 2. Årleg husleigereduksjon for kommunen på kr 120.000 som følgje av at kommunen tar på seg garantiansvaret for låneopptak FN Eigedom AS gjer. 3. Sal av vassboren varme til FN Eigedom AS med kr 25.000 i året (Tal frå Sweco). 4. Alle eigarane av FN Eigedom AS er A-aksjonærar. Dvs. at alle har rett på likt utbyte som er stipulert til om lag 5 %. Samla aksjekapital for kommunen vil ved ei kapitalutviding på kr 1.500.000 bli kr 5.400.000. 5. Kostnadseffektiv drift frå innflyttingstidspunkt. Ved å halde fram i det gamle kommunehuset vil ein uansett få meirkostnader etter kvart. 6. Ved behov vil det også vere mogeleg å redusere talet på tilsette for å omdisponere ressursar. Signala frå SIVA er positive til å finne løysingar for at dei kan gå inn med kapital i næringshagekonsepta med eigenkapital. Avklaringar her kan ta litt tid og inntil vidare kan ein ikkje ta omsyn til dette. Fyresdal kommune bør difor gå inn med aksjekapital som omsøkt, men ta eit atterhald om reduksjon dersom eigenkapitalsituasjonen I FN Eigedom AS endrar seg i 2016. Med eit avkastningskrav på 5% på eigenkapital er det ikkje opplagt at det vil vere tenleg for selskapet at eigenkapitalen er for stor, når ein kan lånefinansiere til langt lågare rente. Fordelen vi likevel ligge i at risiko blir fordelt på fleire. Konklusjon: Fyresdal kommune leiger m.m. av FN Eigedom AS for tilsette i kommunehuset, tilsette ved NAV-et, kyrkje-et og utvendig toalett. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune gjer fylgjande leigeavtale med FN Eigedom AS: 1. Fyresdal kommune leiger frå den tid Klokkarhamaren 6 er klar for innflytting i byggesteg to: Ca. 137 m2 i første høgda og 175 m2 i andre høgda med tillegg for kyrkja 40 m2, NAV 91 m2 og utvendig toalett 7,5m2. Vedlagte leigekontrakt næringslokaler leggast til grunn for leigeavtala. Dersom som leigast av Fyresdal kommune blir ståande ledig forpliktar FN Eigedom AS seg til å leige ut desse før andre ledige blir leigd ut. Blir å innarbeide i leigeavtala. Fyresdal kommune gjer leigeavtale med FN Eigedom AS for ein periode på 15 år og for 5 år for NAV frå den tid bygget er klart til innflytting. 2. Fyresdal kommune gir ein garanti for eit lån som FN Eigedom AS tar opp innafor ei ramme av 40 mill. kr i KLP Banken basert på dei lånevilkåra som oppnåast med løpande rente og i forhold til innkomen eigenkapital. Fyresdal kommune er sjølvskuldarkausjonist for ein periode av 10 år frå den tid lånet blir tatt opp. Fyresdal kommune får ein årleg Side7

husleigereduksjon på kr 120.000 for denne perioden som trekkast frå den til kvar tid gjeldande husleiga. 3. Fyresdal kommune mottek av FN Eigedom AS ei årleg leige på kr 25.000,- for tilkopling av nettet kommunen brukar som energikjelde til varmepumper. 4. Fyresdal kommune skal kunne bruke det store møteromet i første høgda som kommunestyresal og legge til rette for dette behovet, så som ved møblering og utsmykning. 5. Fyresdal kommune tar kostnadane med "dobbelt-leige" av NAV- fram til nåverande leigeavtale opphøyrer. Ekstra kostnad må innarbeidast i budsjett for 2017. Leigeavtala for NAV gjerast i samråd med NAV-stat og i tråd med gjeldande avtale, for ein periode på nye fem år frå den tid nåverande avtale går ut. 6. Fyresdal kommune leiger offentlege toalett med årleg leigesum på kr 70.000 per år som inkluderer reinhald, etterfylling av papir/såpe, straum vedlikehald etc. 7. Fyresdal kommune teiknar seg for inntil 1,5 mill. kr i nye aksjar i FN Eigedom AS. Løyvinga finansierast med å omdisponere i investeringsbudsjettet med kr 350.000 frå gateljos i 2016 og kr 1.150.000 frå ventilasjon helse høvesvis med kr 400.000 i 2015 og 750.000 i 2016. Dette føreset at aksjekapitalutvidinga i FN Eigedom AS først blir gjennomført i 2016 og sum aksjar fastsett i forhold til sum eigenkapital i selskapet. 8. Fyresdal kommune avset kr 600.000 til inventar etc. Løyvinga blir å ta i frå rådmannens million for 2016. 9. Vask, drift av kaffemaskiner, kopieringsmaskiner etc. utførast av Fyresdal Næringshage AS til marknadspris. Fyresdal kommune kan om dei ønskjer det ta over delar eller alle desse oppgåvene for sin del etter avtale med Fyresdal Næringshage AS. 10. Rådmannen utarbeider innan 1. oktober 2016 eiga sak om framtida til Gardar, Meinstad og kommunehuset. 11. Det er ein føresetnad at FN Eigedom AS innanfor avtalt husleige etablerar tilstrekkeleg med parkeringsplassar for besøkande og tilsette. 12. Fyresdal kommune gjer avtale med FN Eigedom AS for leige av Gardar til Telemark Lys AS i byggeperioden. 13. Fyresdal kommune sine kostnader med leige av innarbeidast i budsjett for 2017. 14. Ordføraren får fullmakt til å signere nødvendige avtaler vedrørande samlokalisieringa. Ketil O. Kiland rådmann Side8

16 300 3 100 3 200 3 200 4 800 2 000 S2 11 x 21 el.inntak 300 1 000 EI60 S2 1 530 3 900 4 000 ca. 5 350 1 800 S2 Y3 V5 5 x 19 bh 2 320 3 750 8 x 21 T5 8 x 21 T5 T2 Snitt F Snitt F 400 17 x 21 13 x 27 T 16 x 21 8 x 21 T5 8 x 21 T5 2 050 bh 1 300 5 x 12 V 2 9 x 13 Snitt Q hyller bh 500 2 5 x 20 V 2 600 3 400 1 600 4 400 1 600 3 400 15 x 6 15 x 6 10 x 16 20 x 16 10 x 16 9 x 21 V25 V25 3 4 3 Y12 Y13 3 400 1 600 4 400 1 600 3 400 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 42 500 6 900 3 450 7 150 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 23 Areal brutto 384,2 m² 8 200 17 500 Areal brutto 663,3 m² F E D C Snitt J B A Snitt C tørkematte Y1 26 x 23 ca. 8 507 2 400 Ts 1 Ts 1 18 000 T2 T2 Brannslange 2 400 T4 E30 EI30 T2 9 x 21 T3 OVERBYGG TERRASSE i EI60 h ca. 1 550 1 600 ca. 4 350 g 1.1 trapp oppforet gulv til kote varemottak 281,60 6,3 m² el.tavle S2 11 x 21 tekn.rom 29,5 m² f e el.tavle 400v lager 9,1 m² 4 760 V.V. wc 1,3 m² 7 x 21 T5 takoverbygg kulvert - nedgravde rør 4 x 400 d 13 x 19 c bk.lager 3,7 m² EI60 b 13 x 19 grovkjøkken 26,5 m² 1.2 a 113 19,6 m² oppvask 9,9 m² ca.kote 281,50 kjøl 5,1 m² frys 4,3 m² kote 281,60 2 800 kote 281,40 114 11 x 21 11 x 21 12 x 26 Y2 115 EI60 EI30 ca. 1 250 tekn 116 bh 200 11 x 26 V4 eksist. av-kum 118 bk lager 4,1 m² 117 101 fellesareal 53,7 m² 11 x 26 V4 kote 281,60 bh 200 tørkematte T5 8 x 21 kott 2,7 m² 112 møte 24,8 m² wc 1,3 m² wc 1,3 m² 11 x 26 V4 serveringsdisk 101.1 el 0,6 m² bh 200 kjøkken 27,5 m² rwc 6,3 m² heis 1,5 m² 3 400 1 600 2 500 1 600 3 400 12 500 2 300 1.3 T2 104.1 wc 1,3 m² restaurant / kafe forrom 3,5 m² 8 x 21 T5 bh 200 11 x 26 V4 kote 281,60 203 rwc 5,5 m² 8 x 21 T5 104 gard h 3,2 m² 104.2 wc 1,3 m² kote 281,60 102 gard d 3,7 m² vestibyle/utv.kafe 56,2 m² eksist. ov-kum 1.4 8,4 m² A2 10 x 23 111 19,6 m² eksist. av-kum 110 A1 15 x 23 109 108 1.5 107 kote 281,80 selskapslokale ca. 3 100 106 besøks 7,8 m² kafe kote 281,80 Areal brutto 312,0 m² ventilasjonsrom 17,5 m² Y14 Y16 9 V23 9 11 x 24 15 x 24 8 x 19 17 x 19 8 x 19 157 156 155 154 153 152 rekvisita, kopi IKT data EL sjakt rwc gard 16,1 m² 5,2 m² 2,3 m² 4,2 m² 5,5 m² 3,3 m² 152.2 wc posthyller 1,9 m² 2 750 151.2 fellesareal 35,9 m² FESTPLASS BÅL 13 x 21 Ts11 173 teknisk 45,5 m² 171 MØTE A 89,1 m² heis 172 2,8 m² kompakt arkiv 172,8HM 24,2 m² skjørt 152.1 wc 11 x 27 1,9 m² 170 169 168 167 166 165 164 163 152 arkiv 11,9 m² 8,0 m² 8,0 m² 6 x 19 6 x 19 6 x 19 6 x 19 6 x 19 6 x 19 8 8 8 8 8 8 2 9 x 21 3 174 175 MØTE B 9,5 m² 16,7 m² 151 fellesareal 66,9 m² 21 x 12 158 bk 3,5 m² 21 x 24 tørkematte i hele v.f. Y1 161 resepsjon 12,2 m² 150 SLUSE 13,2 m² Y11 21 x 27 6 x 19 8 9 V23 Y15 V24 8 x 19 17 x 19 12 x 27 12 x 6 bh 1 500 9 x 21 176 177 NAV NAV 16,8 m² 11,9 m² 151.1 NAV ventesone 27,4 m² 180 NAV arkiv 11,8 m² V 5 x 20 bh 500 182 kirke A 16,0 m² 181 kirke B 23,8 m² 191 rwc 5,1 m² 192 wc 2,4 m² 178 NAV 11,4 m² 179 NAV 11,9 m² K L M N O Snitt J P Q Filnavn : 12083 Fyresdal Næringshage 8-Team Fyresdal Næringshage FN-Bygget Plan 1. Etasje INDEKS DATO REVISJON Sign. A20-2 Side9 Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : 12083 01.07.15 1:200 REV

3 100 3 200 3 200 4 800 2 000 T6 Snitt F Snitt F 8 200 6 900 3 450 7 150 500 2 500 2 500 2 500 2 500 1 895 606 605 886 810 200 2 500 940 1 210 350 350 1 210 940 940 1 210 350 350 1 210 940 940 1 210 350 350 1 210 940 940 1 210 700 1 210 940 940 1 210 700 1 210 940 V5 5 x 19 bh 2 320 V26 24 x 12 Y17 Tg 16 x 21 hyller 17 x 21 14 x 27 14 x 27 8 x 21 8 x 21 11 x 21 bh 900 Snitt Q bh 900 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 20 x 19 V22 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 10 x 19 V20 2 600 3 400 1 600 4 400 1 600 3 400 14 400 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Areal brutto 133,7 m² 42 500 8 200 6 900 3 450 7 150 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 BRUTTO 764,5 m² F 7 17 x 16 5 8 x 16 5 8 x 16 7 17 x 16 7 17 x 16 5 8 x 16 5 8 x 16 5 8 x 16 5 8 x 16 31 x 18 31 x 18 31 x 18 Bh. 970 Bh. 970 Bh. 970 K 231 8,8 m² 232 11,4 m² 274 7,7 m² 275 276 12,2 m² 277 278 279 280 281 282 283 284 E D C Snitt J B A i h 237.1 bad/wc 3,2 m² 236 12,4 m² 18 000 3 600 2 400 2 400 2 400 2 400 2 400 2 400 V3 V3 V3 V3 V3 V3 T4 EI30 Ts 1 T3 T2 9 x 21 Snitt C Snitt C Brannslange Ts 1 V3 V3 235 20,4 m² g 1.1 f 238 trapp 4,7 m² 237 bad/wc 3,8 m² e el.tavle d c 230.1 gang 7,2 m² 230.2 gang 6,8 m² 230.3 gang 11,8 m² kote 284,80 b 1.2 a 213 19,6 m² 233 12,8 m² 234 12,0 m² 214 12 x 26 Y2 215 BALKONG 216 bh 0 11 x 26 V4 tekn 217 12,0 m² 11 x 26 V4 EI30 bh 0 201 fellesareal 62,2 m² 212 møte 24,8 m² 221 - TL 8,2 m² bh 0 11 x 26 V4 1.3 bh 0 11 x 26 V4 A1 15 x 23 kote 285,00 1.4 3 400 5 700 3 400 2 300 12 500 2 300 201.1 el 0,6 m² heis 1,5 m² 222 - TL 8,0 m² galleri 33,0 m² 202 rwc 5,5 m² 203 bk lager 2,3 m² ÅPENT NED 211 19,6 m² 223 - TL 8,0 m² 210 209 1.5 208 207 224 - TL 220 galleri 39,3 m² 206 7,8 m² 225 - TL 8,0 m² V6 4 x 22 V6 4 x 22 Bh. 3 600Bh. 3 600 226 - TL 14,2 m² kote 285,00 V6 4 x 22 Bh. 3 600 Areal brutto 288,9 m² rampe 1/10 V6 4 x 22 Bh. 3 600 E90 271 Undervisning 17,3 m² kote 285,20 251.2 fellesareal 35,7 m² 257 bk 4,2 m² 269 14,9 m² 272 Undervisning 18,0 m² 256 rekvisita lager data kopi 17,1 m² 268 267 273 Undervisning 18,0 m² 13 x 21 266 251.1 fellesareal 44,0 m² 265 12,0 m² 255 EL 2,9 m² 254 sjakt 3,9 m² 6 x 16 1 264 12,0 m² 258 arkiv 21hm 7,4 m² 253 rwc 5,5 m² 6 x 16 6 x 16 1 1 252 gard 6,0 m² 263 9 x 21 6 x 16 6 x 16 1 1 heis 1,8 m² 252.1 wc 1,9 m² 252.2 wc 1,9 m² 262 7,8 m² 6 x 16 6 x 16 1 1 251 fellesareal 108,2 m² 261 7,8 m² åpent ned 291 MØTE C 21,7 m² Bh. 400 27 x 37 V27 259 MØTE D 16,5 m² 290 ordfører 21,5 m² Bh. 400 27 x 37 V28 289 288 285 12,2 m² 286 rådmann 13,7 m² 287 12,2 m² L M N O Snitt J P Q Filnavn : 12083 Fyresdal Næringshage 8-Team Fyresdal Næringshage FN-Bygget Plan 2. Etasje INDEKS DATO REVISJON Sign. A20-3 Side10 Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : 12083 01.07.15 1:200 REV

Fyresdal Næringshage FN-Bygget Perspektiver trinn 2 INDEKS DATO REVISJON Sign. A40-2 Side11 Filnavn : 12083 Fyresdal Næringshage 8-Team Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : 12083 01.07.15 1:147,16, 1:164,54 REV

Fyresdal Næringshage FN-Bygget Perspektiver trinn 2 INDEKS DATO REVISJON Sign. A40-3 Side12 Filnavn : 12083 Fyresdal Næringshage 8-Team Sign. TS / TMF Pr.nr : Dato : Mål : 12083 01.07.15 1:146,42 REV

FN Eigedom AS D Klokkarhamaren 6 3870 Fyresdal Fyresdal kommune Vest-Telemark Næringsbygg AS Telemark Lys AS Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Skogeigarlag Fyresdal Næringsorganisasjon Fyresdal 11.08.2015 Utvidelse av aksjekapital Ved utbygging av byggetrinn 2 i Fyresdal Næringshage har styret som ei målsetjing å utvide aksjekapitalen i selskapet med 4 mill og vi ber derfor dagens eigarar om å utvide sin eigarsits. Eigarsitsen i dag er som fylgjer: org nr eigar antall % Pålyclende 939772766 Fyresdal kommune 27777 46,15 2.777.700 929212207 Vest-Telemark Næringsbygg AS 14245 23,67 1.424.500 966337817 Telemark Lys AS 10683 17,75 1.068.300 984731604 Faun Naturforvaltning AS 3561 5,92 356.100 839613032 Fyresdal Skogeigarlag 3561 5,92 356.100 984517939 Fyresdal Næringslag 356 0,59 3.560 60183 100 Kr 100.00 pr aksje Overkurs er 2.439.995 Pr 31.12.14 hadde selskapet ein eigenkapital på kr 8.570.679 og ei gjeld på kr 10.340.386 Vi ber om at kvar enkelt eigar kjem med ei attendemelding med kor mykje dykk kan utvide dykkar eigarsits med innan 10. september. Med v I g hel ing Ha dan au an Dagleg leiar Klokkarhamaren 6 Tlf.: 913 98700 Konto 2711.22.46822 3870 FYRESDAL e-post: halfdan.hau an vtnu.no Org.nr.:912079007MVA Side13

Side14 file:///c:/konvertering/ephortefyr/76607_fix.html Side 1 av 1 31.08.2015 Fra: Ketil Kiland[ketil.kiland@fyresdal.kommune.no] Dato: 31.08.2015 13:24:54 Til: Gunn Tone Noraberg Tittel: VS: Økonomi byggetrinn 2 I nedanforståande opplisting er ikkje følgjande avklart eller tatt med enda: 1. Banklånet kan bli justert da det fortsatt forhandlast om anbodssum. 2. Banklånet kan bli justert da det enda ikkje er avklart endeleg auk i eigenkapital. 3. Kommunen sin reduksjon i husleige som følgje garantiansvar er ikkje tatt med i opplistinga. Ein reknar med at endeleg byggekostnad vil vere avklart til kommunestyremøte og at eigenkapitalsituasjonen er meir avklart. Rådmannen 23.07.2015 Finansiert med 41 mill. i banklån og 30 års nedbetaling. Budsjett for FN Eigedom AS - Byggetrinn 2 Egenkapital 13 000 Avskrivningsgrunnlag 52 000 Banklån 41 000 Leieinntekt i starten 2 600 FDV Estimert Skatt 28 % Driftskapital 2000 Avskrivning eiendom 2 % Inflasjon 2 % Lånerente 1,75 % Løpetid år 28 Årlig avdrag (serie) 2050 Fullt utleienivå 3300 Totalkapital 54000 År 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Leieinntekter 2 600 2 800 3 000 3 300 3 366 3 433 3 502 3 572 3 643 Driftskostnader 600 612 624 637 649 662 676 689 703 Finanskostnader 718 718 718 692 666 641 615 589 564 Avskrivning eiendom 1 040 1 019 999 979 959 940 921 903 885 EBT 243 451 659 993 1 091 1 190 1 290 1 391 1 492 Skatt 68 126 185 278 305 333 361 389 418 Årsres. 175 325 475 715 786 857 929 1 001 1 074 CF EBT 243 451 659 993 1 091 1 190 1 290 1 391 1 492 Avskrivninger 1 040 1 019 999 979 959 940 921 903 885 Avdrag lån, fritak 2 år 1 464 1 464 1 464 1 464 1 464 1 464 1 464 CF etter renter/avdr. 1 283 1 471 194 507 586 666 747 829 912 Driftskapital 2000 Likviditetsbeholdning 2000 3 283 4 753 4 947 5 454 6 040 6 706 7 453 8 282 9 195 Restlån 41 000 41 000 39 536 38 071 36 607 35 143 33 679 32 214 30 750 Med vennlig hilsen Halfdan Haugan Daglig leder Tlf: +47 913 98700 halfdan.haugan@vtnu.no www.fyresdalfn.no Fyresdal Næringshage AS Adresse: Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal Org nr: 912 872 122 Last ned vår brosjyre her: http://www.fyresdalfn.no/dokumenter/dm%20trykkfil%20250315.pdf

Side15 file:///c:/konvertering/ephortefyr/76110_fix.html Side 1 av 2 13.08.2015 Fra: Ketil Kiland[ketil.kiland@fyresdal.kommune.no] Dato: 13.08.2015 14:54:41 Til: Gunn Tone Noraberg Tittel: VS: BAKGRUNN FOR LÅNESØKNAD Vil du journalføre denne på 2015/644 Ketil Fra: Ørvik, Knut [mailto:fmtekor@fylkesmannen.no] Sendt: 12. august 2015 14:45 Til: Ketil Kiland Kopi: Elseth, Stein; Malme, Arne Emne: SV: BAKGRUNN FOR LÅNESØKNAD Hei Ketil! Vi har drøftet saken her og funnet ut at dette er i grenseland. Det er et næringsbygg som også skal brukes til flere formål som er innenfor den kommunal kjernevirksomheten. Kommunen vil eie 46,15 % av eiendomsselskapet og skyte inn aksjekapital i forbindelse med utbygging av del 2. Eiendommen vil få redusert rentebelastning på lån til eiendomsselskapet på grunn av den kommunale garantien. Spørsmålet er om noen kan få en næringsmessig konkurransefordel av lav rente på grunn av denne garantien? Vi har landet på at dette er innenfor det som kan aksepteres. Hilsen Knut Ørvik Økonomirådgiver Fylkesmannen i Telemark Telefon: 35 58 61 75 / 47 95 05 59 80 www.fylkesmannen.no/telemark Fra: Ketil Kiland [mailto:ketil.kiland@fyresdal.kommune.no] Sendt: 11. august 2015 10:16 Til: Ørvik, Knut Emne: VS: BAKGRUNN FOR LÅNESØKNAD Hei! Sender her over informasjon vi har sendt til KLP for låneopptak av nytt bygg og refinansiering av eksisterande bygg som var nytt for to år sidan. Renta er naturlegvis viktig for totaløkonomien i prosjektet. Om bygget hadde vore heileigd av kommunen kunne vi tatt opp eit låneopptak til 1,75 %. I og med at det er fleire eigarar av bygget må nytt lån vere basert på pant i bygget og da blir lånerenta i beste fall 3,0-3,2%. Vi forstår det som at kommunen, sjølv om vi er hovudaksjonær i eigedomsselskapet ikkje kan ta opp lån og formidle det vidare til eigedomsselskapet til gunstig rente. Om, vi har forstått det rett er spørsmålet om vi kan garantere for lånet, noko KLP ville kunne akseptere for å gje den lågaste lånerenta. Ta bare kontakt for oppklarande opplysingar! Helsing

Side16 file:///c:/konvertering/ephortefyr/76110_fix.html Side 2 av 2 13.08.2015 Ketil O. Kiland

LEIEKONTRAKT NÆRINGSLOKALER 1 Partene: UTLEIER Navn: FN Eigedom AS Adresse: Klokkarhamaren 6 Post nr./sted: 3870 Fyresdal Org.nr./Fødselsnummer: 912 079 007 LEIETAKER Navn: Adresse: Post nr./sted: Org.nr./Fødselsnummer: 2 Leieobjektet: Leieforholdet omfatter lokalene i: Fyresdal Næringshage, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal Leietaker leier: Leieforholdet omfatter de arealer som er vist på tegning vedlagt denne leiekontrakt. Bruk av areal utenom de avmerkede områder er ikke tillatt med mindre det er inngått egen avtale om dette. Lokalene leies ut uinnredet.. 3 Leiesum og tilleggsytelser Leiesummen er fastsatt til (inkl.strøm/oppvarming, nettilgang, renovasjon og brøyting i leide lokaler) kr 0,- pr mnd + 25 % mv kr 0,- pr mnd Leiesum inkl. mva kr 0- pr mnd Leien betales på forskudd den 1. i hver måned til bankkonto nr.:2711.22.46822 For sent innbetalt leie belastes med en forsinkelsesrente fra 1. virkedag etter forfall med den til enhver tid gjeldende sats fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven 3 og forskrift om renter ved forsinket betaling. Hver av partene kan kreve husleien regulert en gang i året etter konsumprisindeksen. Reguleringen skal skje med utgangspunkt i konsumprisindeksen ved kontraktsinngåelsen. Første regulering finner sted 01.08.14. Etter 3 år kan utleier kreve leien regulert i henhold til den markedsleie som på det tidspunkt gjelder for tilsvarende lokaler i tilsvarende strøk. Dersom partene ikke blir enige om markedsleie, oppnevner hver av partene sin takstmann som i fellesskap oppnevner en formann. Disse tre vil i fellesskap fastsette markedsleien. Ved fastsettelsen av markedsleien skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes forbedringer som leietaker har foretatt. Blir utleier pålagt ekstra kostnader (offentlige pålegg, avgifter, forsikringspremier e.l.) på grunn av leietakers bruk, skal leietaker betale disse merkostnadene i sin helhet. Side 1 av 3 Side17

4 Depositum Som sikkerhet for riktig oppfyllelse av leiekontrakten stiller leietaker et depositum tilsvarende 1 måneders husleie. Depositumet skal være innbetalt på særskilt konto i bank før innflytting. Renter på denne kontoen godskrives leietaker. 5 Leietid Denne leiekontrakt løper fra 00.00.0000 til 00.00.0000 Det er x mnd gjensidig oppsigelse av leieforholdet. 6 Lokalenes stand Lokalene overleveres i den stand de befinner seg pr 00.00.0000. Leietaker bekoster alle installasjoner/arbeider som leietaker ønsker utført etter overtakelse av lokalene. 7 Framleie Framleie er tillatt, men utleier må varsles og skriftlig samtykke skal foreligge før framleien kan foretas. Utleier kan nekte framleie på saklig grunnlag. 8 Leietakers plikter Leietaker plikter å behandle de leide lokalene aktsomt og blir erstatningspliktig for all skade som skyldes leietakers virksomhet. Oppfyller ikke leietaker sin vedlikeholdsplikt eller ikke reparerer skader som leietaker plikter å utbedre, kan utleieren sette lokalene i stand på leietakers bekostning. Leietaker plikter å gi utleier adgang til lokalene i /forretningstiden alle dager for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon etc. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på eiendommen, har utleier rett til å skaffe seg adgang til lokalene. Utleier disponerer egen nøkkel, som om nødvendig kan brukes i slike tilfelle. Om leietakers bruk av lokalene krever offentlig godkjennelse, påligger det leietaker å innhente denne. Om myndighetene på grunn av leietakers anvendelse av arealene krever påbud eller andre pålegg, skal oppfyllelse av disse bekostes av leietaker. 9 Utleiers plikter Utleier plikter å sørge for at lokalene står til leietakers disposisjon i leieperioden i samsvar med avtalen. Utleier sørger for å vedlikeholde de leide lokalene innvendig med utstyr og innredninger. Dette omfatter blant annet låser, nøkler, ruter, vannkraner, servanter, toalett, varmtvannsbeholdere, lampekupler, elektriske kontakter, brytere og sikringer, inngangsdører, porter, vinduer med omramming, samt foreta oppstaking av avløpsrør til egen vannlås. Innsigelser mot at lokalet ikke er i lovbestemt eller kontraktsmessig stand må leietaker fremsette innen 14 dager etter overtagelsen. Ellers regnes forholdet som godtatt. Det som kreves utbedret må oppgis skriftlig. Utleier har ansvaret for det utvendige vedlikehold av eiendommen herunder utvendige vinduer, karmer (ikke vindusglass) og dører. Utleier plikter å sørge for godt vedlikehold, drift og renhold av inn- og utvendige fellesarealer. Utleier har ansvar for stell og vedlikehold av utvendig grøntanlegg, snørydding og utebelysning. Det er også utleiers plikt å skifte ut tekniske innretninger som heiser, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg o.l. når dette er nødvendig. 10 Lokalenes bruk Kontorlokalene kan benyttes som /salgslokaler i leietakers næringsvirksomhet.. Bygningsmessige forandringer skal godkjennes av utleier før tiltak iverksettes. Side 2 av 3 Side18

11 Fraflytting Leietakeren skal ved leieforholdets opphør tilbakelevere lokalene ryddig, rengjort og for øvrig i god stand. Fast inventar, ledninger og lignende som leietaker har bekostet må ikke fjernes. Leietakers rettigheter til dette faste inventaret tilfaller utleier uten godtgjørelse. Manglende vedlikehold som leietaker skulle ha foretatt, kan utleier utbedre på leietakerens bekostning. Mangler som leietaker er ansvarlig for og som ved anvendelse av vanlig aktsomhet burde vært oppdaget av utleier må påberopes av utleier innen 14 dager etter leieforholdets slutt. Tilbakelevering anses skjedd når utleier har fått nøkler og uhindret får adkomst til lokalet. Forlater leietaker lokalet på en slik måte at leieforholdet klart må anses opphørt, kan utleier disponere lokalene igjen. 12 Forsikring og ansvar Hver av partene holder sine interesser forsikret. Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved brann, vannskade mv. utover det som dekkes av forsikringer utleier har som huseier. 13 Mislighold utkastelse Misligholder leietaker vesentlige punkter i denne kontrakten, kan utleieren si opp avtalen. Leietaker er da forpliktet til å flytte ut av lokalet. I slike tilfeller er leietaker forpliktet til å betale resterende del av leien for leietiden, med fradrag av eventuell leie fra ny leietaker. Leietaker må i tillegg betale de meromkostninger som påløper i denne forbindelse. Blir leien eller avtalte tilleggsytelser ikke betalt innen 14 dager etter at skriftlig varsel har funnet sted, kan leietaker kastes ut uten søksmål og dom. I varselet skal det stå at utkastelse vil bli begjært dersom fraflytting ikke skjer, samt at utkastelse kan unngås dersom leien med renter og kostnader blir betalt før utkastelse gjennomføres. 14 Verneting Ved uenighet mellom partene om hva som er markedsleie eller andre forhold vedrørende avtalen, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av takst nemd. For øvrig vedtar partene eiendommens verneting i øvrige tvister som gjelder leieforholdet. 15 Underskrift Der intet annet er avtalt i denne kontrakt gjelder bestemmelsene i lov om husleieavtaler av 26.03.1999. Nærværende kontrakt er utstedt i 2 - to eksemplarer ett til hver av partene. Fyresdal, 00. September 2014 Underskrift utleier Underskrift leietaker Side 3 av 3 Side19

Fyresdal kommune Arkiv: Saksmappe: 2015/1202-1 Saksbeh.: Ketil O. Kiland Dato: 24.08.2015 Saksframlegg Høyring om eigedomsskatt av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 47/15 10.09.2015 Endeleg vedtaksrett i saka har: Kommunestyret. Dokument i saka: - Høringsbrev om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk, høringsfrist 18.09.2015. - Høringsnotat Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. https://www.regjeringen.no/contentassets/082c8b9ba6e043cdaf22b8f9aef178f0/12_388 _hwh_horingsnotat-om-eiendomsskatt.pdf - Høringsuttalelse fra KS til Finansdepartementets forslag om å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinnstallasjoner i verk og bruk, dater 21.08.2015. - Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21.08.2015. Bakgrunn for saka: I Sundvolden-erklæringa har regjeringa gitt uttrykk for eit ønskje om å fjerne eigedomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høyring forslag til endringar i regelen om eigedomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Departementet skriv at endringane som blir foreslått vil gi utskriving av eigedomsskatt meir forutsigbare både for kommunane og dei eigedomsskattepliktige, og samtidig innebere ei betydeleg lette i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er ein betydeleg reduksjon i mange kommunar sine eigedomsskatteinntekter. Finansdepartementet sender med dette på høyring forslag om endring i reglane om eigedomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldande reglar skal arbeidsmaskiner mv.vere med i eigedomsskattegrunnlaget når dei blir sett på å vere ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt vidareutvikla gjennom rettspraksis. Om arbeidsmaskiner mv. skal gå inn i eigedomsskattegrunnlaget, avheng av ei skjønsmessig heilskapsvurdering. Regelen er kritisert for å vere skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høyringsnotatet legg departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 inneber at produksjonsutstyr og installasjonar skal fritakast for eigedomsskatt, medan alternativ 2 ikkje bare fritar slikt utstyr, men også inneber at verk og bruk opphøyrer som eigen kategori med den følgje at slike eigendomar vert eigedomsskatta som alminneleg næringseigedom. Departementet skriv vidare at forslaga ikkje får betydning for fastsetting av eigedomsskattegrunnlaget for vasskraftanlegg. Side20

Vurdering: Saka er vurdert ut frå følgjande mål i sektor for økonomi og fellestenester der det heiter; Oppretthalde den økonomiske handlefridomen. KS har berekna at kommunane kan tape meir enn 1,7 milliardar kroner om regjeringa sitt forslag om å avvikle kommunane sin rett til å skrive ut skatt på verk og bruk blir vedtatt. Hovudstyret i KS har vedtatt følgjande resolusjon: KS støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. KS mener at kommunene etter lokaldemokratiske avveininger må beholde både retten og fleksibiliteten til også å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusiv produksjonsutstyr. KS er også for at verk og bruk fortsatt skal kunne takseres ut fra substansverdi. Dersom regjeringen likevel går videre med saken, anbefaler KS sekundært at det opprettes en bredt sammensatt lovkomite for videre utredning. KS krever at kommunesektoren kompenseres fullt ut for en eventuell innskrenking i retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og synliggjøres i en eventuell sak til Stortinget. På LVK sitt landsmøte den 21. august i år blei følgjande resolusjon vedtatt av landsmøtet sine 350 deltakarar: "Landsmøtet ber Regjeringen forkaste forslaget til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk. Finansdepartementets forslag 18.juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5-2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet. Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikkeintegrerte maskiner. I høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Landsmøtet viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. Landsmøtet vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er vesentlig mer robust og treffende enn å gi kommunene en andel av selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det stedbundne anlegg, vil selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå. Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme LVKs medlemskommuner. Det gjelder både kommuner med vindkraftanlegg, kommuner med kraftledninger og kommuner med andre verk og bruk. Det må derfor antas at samtlige av LVKs medlemskommuner vil rammes av forslaget." Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse skattelettelsene gir rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag 150 millioner kroner årlig, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. Landsmøtet kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget. Landsmøtet anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år. Side21

Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små bedrifter. Landsmøtet vil påpeke at eiendomsskatteloven allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Landsmøtet viser videre til at takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet. Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer". Fyresdal kommune vil om forslag til endringar i eigedomsskatten blir vedtatt kunne tape om lag 0,5 mill. kr av ein samla eigedomsskatt for verker og bruk på om lag 8 mill. kr i året. Enkelte kommunar vil kunne tape 10-tals millionar. Å skrive ut eigedomsskatt er den einaste skatteordninga der kommunane aleine beheld utlikna skatt. Denne ordninga er difor særskilt viktig for kommunane og planane om kompensasjon via selskapsskatten vil aldri vere ei fullgod erstatning. Dette da staten vil reise med mykje av det som før tilhøyrde kommunane via eigedomsskatten, berekna til om lag 1 milliard kroner. Eigedomsskatten er knytt til det stadbundne anlegg. Selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå og på denne måten vil kommunane nyte godt av endringa, medan dei kommunane som ber belastninga med kraftutbygging taper. Kontorkommunane har frå før store føremoner ved at mange administrative jobbar etc. gjerne ligg til hovuda til kraftverkseigarane. Konklusjon: Fyresdal kommune støttar resolusjonane gitt av LVK og KS om forslaget til endringar i reglane om eigedomsskatt på verk og bruk. Innstilling frå rådmannen: Fyresdal kommune ber Regjeringa forkaste forslaget til endringar i reglane om eigedomsskatt på verk og bruk. Ketil O. Kiland rådmann Side22