Veiledning for a-meldingen på papir Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere 1
Innhold 1. Søknad om å bruke papirskjema... 3 2. Begreper... 3 3. Når må jeg levere?... 3 4. Hvor ofte må jeg levere... 4 5. Viktig å vite før du begynner å fylle ut skjema... 4 6. Flere skjema for samme måned... 4 7. Flere virksomheter... 4 8. Skjema sendes til:... 4 9. Arbeidsgivers kontaktopplysninger... 5 10. Rapporteringsmåned og år... 5 11. Betaling... 6 12. Forskuddstrekk - summert... 6 13. Arbeidsgiveravgift - summert... 7 14. Identifikasjon av arbeidstaker... 9 15. Forskuddstrekk (tidligere kode 950)... 10 16. Informasjon om arbeidsforholdet... 10 17. Hva kreves utfylt på de forskjellige arbeidsforholdstyper?... 15 18. Inntekter og fradrag... 16 19. Innrapportering av inntektsytelser... 16 20. Veiledning til utfylling av feltene i skjema... 18 Lønn og kontantytelser... 18 r... 21 Naturalytelser... 22 Fradrag... 23 Yrkesreiser... 24 Bil... 25 For pendlere... 26 21. Tilleggssider... 27 Tilleggsside for Svalbard, Jan Mayen og bilandene... 27 Tilleggsside for pensjon og næringsinntekter... 28 Tilleggsside for utenlandske arbeidere på norsk kontinentalsokkel... 30 Tilleggsside for sjøfolk (under arbeid)... 30 2
1. Søknad om å bruke papirskjema A-ordningen krever elektronisk innrapportering, men det kan i unntakstilfeller aksepteres papirinnlevering for brukere som ikke har mulighet for å sende inn elektronisk. For arbeidsgivere som ikke har mulighet til å rapportere elektronisk kan du søke om å levere a-meldingen på papir. Når du sender inn et utfylt papirskjema, vil dette fungere som en søknad om å levere på papir. A-meldingen finner du her: https://www.altinn.no/no/a-ordningen/levere-a-melding/papir/ 2. Begreper Juridisk enhet/arbeidsgiver Arbeidsgiver må identifiseres med en offisiell norsk identifikator som juridisk organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D- nummer. Virksomhet Arbeidstaker Underenhet til juridisk enhet som er registrert i Enhetsregisteret. Virksomhet er også identifisert med organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Den som mottar lønn, pensjon, ytelser mv. Arbeidstaker må oppgis med offisiell norsk identifikator som fødselsnummer eller D-nummer fra folkeregisteret. 3. Når må jeg levere? Frist for innsending av a-melding på papir er den 5. i måneden etter at opplysningspliktige forhold oppstod. Fristen forskyves hvis den 5. er en helligdag eller lørdag/søndag. Med opplysningspliktige forhold menes for eksempel at en ny arbeidstaker begynner i virksomheten, en arbeidstaker slutter eller kanskje får permisjon eller blir permittert. Også utbetalinger av ytelser er et opplysningspliktig forhold. Alle disse hendelsene utløser plikten til å sende inn en a-melding. Det er ikke noe krav om at det må ha vært en utbetaling. 3
4. Hvor ofte må jeg levere Hvis du har arbeidstakere med arbeidsforholdstypen "Ordinær" eller "Maritim", innebærer dette at du må levere a-melding hver måned, uansett om det er skjedd noen endringer i arbeidsforholdet eller ikke. Du må levere uansett om du har utbetalt noe eller ikke. Merk! Når du leverer a-melding, så må denne være fullstendig utfylt hver gang. Det er ikke anledning til å unnlate å fylle ut felter fordi det ikke er noen endring i dem. Hvis du har utbetalinger til personer med arbeidsforholdstypen "Frilanser.." eller "Pensjon og andre ytelser uten arbeidsforhold", er det tilstrekkelig at du sender inn a-melding når du foretar utbetalinger. 5. Viktig å vite før du begynner å fylle ut skjema Dette trenger du for å fylle ut a-meldingen: Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer. Dette kan du søke opp i Enhetsregisteret: http://brreg.no/ Arbeidskontrakten til arbeidstakerne Lønnslippen til arbeidstakerne 6. Flere skjema for samme måned Hvis du sender inn flere skjema for samme kalendermåned er det siste innsendte skjema per virksomhet som teller. Alle obligatoriske felter (merket med *) må fylles ut hver gang, selv om det ikke er noen endringer fra sist innsending. 7. Flere virksomheter Skal du sende inn a-melding for flere virksomhetsnumre, må du fylle ut ett skjema per virksomhetsnummer. 8. Skjema sendes til: A-meldingen Postboks 4329 2308 Hamar 4
9. Arbeidsgivers kontaktopplysninger 1. Juridisk org.nr Alle som er registrert som arbeidsgivere i Enhetsregisteret får tildelt et organisasjonsnummer til den juridiske enheten. 2. Virksomhetens org.nr Alle juridiske enheter har ett eller flere virksomhetsnumre. Du finner dine virksomhetsnumre ved å slå opp i Enhetsregisteret: http://brreg.no/ 1. 2. 3. 4. 5. Merk! Skal du sende inn a-meldingen på ditt fødselsnummer, skriver du fødselsnummeret i feltet for både juridisk organisasjonsnummer og virksomhetens organisasjonsnummer. 3. Navn på virksomhet 4. Navn på kontaktperson 5. Underskrift Adresse, telefon e-post Andre kontaktopplysninger fylles ut her: 10. Rapporteringsmåned og år Fyll ut med måneden du rapporterer for i formatet mm-åååå. 5
11. Betaling Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift betales inn til skatteoppkrever annenhver måned. Frist for innbetaling er 15. annenhver måned (justeres for helg/helligdager). Kontonummer til skatteoppkreveren din finner du her: http://skatteetaten.no/kontonummer 15. mars betalingsfrist for januar/februar 15. mai betalingsfrist for mars/april 15. juli betalingsfrist for mai/juni 15. septemberbetalingsfrist for juli/august 15. november betalingsfrist for september/oktober 15. januar betalingsfrist for november/desember KID-nummer for innbetalingen kan du lage her: http://www.skatteetaten.no/kid. Merk! Når du lager KID-nummer, bruker du samme juridiske organisasjonsnummer som du har innrapportert på. Du lager ett KID-nummer for forskuddstrekk, og ett for arbeidsgiveravgift. Du kan summere beløpene for de to månedene som har lik betalingsfrist, til én innbetaling. 12. Forskuddstrekk - summert I feltet oppgir du summen av forskuddstrekk for denne måneden for alle dine arbeidstakere. 6
13. Arbeidsgiveravgift - summert Her må du beregne arbeidsgiveravgift basert på type næring, sone og sats. Det skal legges til grunn hvilken virksomhet arbeidsgiver faktisk driver med og ikke hvilken næringskode arbeidsgiver er registrert med i Enhetsregisteret. Merk! Det er viktig at du fyller ut alle felter som er nødvendige på de forskjellige næringene. 1-7 Type næring (beregningskode) 1. 2 1. 3. 4 8. 9. 10. 11. 12.. 5. 6. 7. Arbeidsgiveravgiften beregnes av brutto lønn til arbeidstakerne. Satsen for arbeidsgiveravgiften følger den kommune hvor virksomheten har sitt hovedkontor og varierer mellom 0 % og 14,1 %. Finn din sone og sats her: http://www.skatteetaten.no/soneinndeling/. Satsen ganger du med grunnlag/refusjon/pensjon og får beregnet avgift. Du kan lese mer om beregningskode 1. til 5. her: http://www.skatteetaten.no/no/bedrift-og-organisasjon/drivebedrift/arbeidsgiver/arbeidsgiveravgift/beregningskoder-for-arbeidsgiveravgift/ 6. USA/Canada Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter årlig en særskilt sats for arbeidsgiveravgift for arbeidstakere fra USA og Canada, og som bare er medlem i folketrygdens sykestønadsdel mens de arbeider i Norge. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter en særskilt prosentsats. Satsen for 2015 er 7 %. 7. Sjøfolk Det gjelder egne regler for sjøfolk som er arbeidstaker på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret. Ordningen gjelder bare sjøfolk som er medlem i trygden etter folketrygdloven 2-6. For disse skal arbeidsgiveren betale avgift med et fast beløp pr. måned uten hensyn til antall arbeidsdager i måneden. For 2015 er det faste beløpet på kr 404 pr. måned. 7
8. Grunnlag Her fører du alle ytelser det skal betales arbeidsgiveravgift for, unntatt arbeidsgivers tilskudd og premie til pensjonsordning. 9. Refusjon Brukes ved refusjon av sykepenger mv. fra NAV, og som fører til fradrag i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Du skal bruke den satsen som gjelder ved tidspunktet du får refundert sykepengene fra NAV, ikke den satsen som gjaldt da arbeidstakeren var fraværende. Dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling. 10. Pensjon (arbeidsgivers tilskudd og premie til pensjonsordning) Her fører du avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger. Avgiftsgrunnlaget skal tas med i den kalendermåneden hvor betalingen er foretatt. Grunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i samme forhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktige ytelser i samme kalendermåned fordeler seg. Trekk til pensjonsordninger føres ikke her. 11. Sone Virksomhetens plassering er avgjørende for hvilken sone du tilhører. Den registrerte forretningsadressen i Enhetsregisteret er avgjørende for juridiske enheter, og eventuelle underenheters soneplassering. For private arbeidsgivere er soneplasseringen knyttet opp mot folkeregistrert adresse. Det er syv forskjellige soner å velge mellom: Sone 1 Sone 1a Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 4a Sone 5 Du finner oversikt over de forskjellige sonene her: http://skatteetaten.no/no/bedrift-og-organisasjon/drivebedrift/arbeidsgiver/arbeidsgiveravgift/beregningskoder-for-arbeidsgiveravgift/ 12. Sats Det er forskjellige satser for beregning av avgiften i forhold til hvilken næring du hører til under. Du finner oversikt over alle satsene her: http://skatteetaten.no/no/bedrift-og-organisasjon/drivebedrift/arbeidsgiver/arbeidsgiveravgift/beregningskoder-for-arbeidsgiveravgift/ 8
Side 2 i skjema. 14. Identifikasjon av arbeidstaker 1 2 a b c d e f 1. Norsk ID Hvis arbeidstaker har norsk ID, dvs. fødselsnummer eller D-nummer, fylles dette inn her. 2. Internasjonal ID For arbeidstakere som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, kan det midlertidig oppgis en internasjonal identifikator med tillegg av navneopplysninger. Som gyldig internasjonal ID regnes: a. Tax Identification Number b. Passnummer (eller nummer fra annet godkjent nasjonalt ID kort) c. Value Added Tax Identification Number. d. Social Security Number Det er viktig at du alltid bruker den samme IDen på hver a-melding. Den internasjonale identifikatoren må være utstedt av det landet vedkommende kommer fra. På skjemaet fører du ID-nummeret i riktig rubrikk. Du må også oppgi: e. Land f. Fødselsdato. Må være reell fødselsdato. Overgang fra internasjonal ID til norsk ID Når en arbeidstaker får tildelt norsk D-nummer eller fødselsnummer, må du i første a- melding oppgi både det nye norske ID-nummeret, og det internasjonale ID-nummeret du har oppgitt tidligere. Da klarer vi å koble sammen tidligere rapportering på personen til det nye. 9
Overgang fra D-nummer til fødselsnummer Arbeidstakere som har D-nummer, og som får tildelt fødselsnummer, kan bytte direkte fra D- nummer til fødselsnummer fra en a-melding til neste a-melding. Det er ikke nødvendig å oppgi begge to for at vi skal kunne koble disse to IDene sammen. 15. Forskuddstrekk (tidligere kode 950) Her fyller du inn arbeidstakers forskuddstrekk denne måneden. Dersom det foretas trekk i en ytelse som ikke er trekkpliktig, skal beløpet innrapporteres som forskuddstrekk. Dersom det foretas trekk i en ytelse som ikke skal innrapporteres, innrapporteres det trukne beløpet som forskuddstrekk. Selve ytelsen skal fortsatt ikke innrapporteres. Dersom forskuddstrekket gjelder naturalytelser gjennomføres trekket i kontante ytelser så langt de rekker. Er det ikke dekning for trekket i de kontante ytelsene, skal arbeidsgiveren melde fra til skattekontoret. 16. Informasjon om arbeidsforholdet Så lenge du har arbeidstakere som er registrert som aktive i Aa-registeret, skal du rapportere inn arbeidsforholdsopplysninger hver måned. Dette gjelder selv om du ikke har utbetalt noe til vedkommende. Du må innrapportere alle arbeidsforholdsopplysningene, selv om det ikke er noen endringer fra forrige rapportering. Unntak: Hvis du velger arbeidsforholdstype d. Pensjon og andre ytelser uten arbeidsforhold, skal ikke feltene 1-3 eller resten av arbeidsforholdsfeltene fylles ut. Hvis du huker for "Uten arbeidsforhold ved for eksempel føderåd, RF-1199 m.m." skal heller ikke feltene 1-3 eller resten av arbeidsforholdsfeltene fylles ut. Hvilken informasjon du skal innrapportere på det enkelte arbeidsforhold, styres av hvilken type arbeidsforhold arbeidstaker har. 10
1 2 3 4 5 1. Startdato for arbeidsforholdet Startdato er dato for når arbeidsforholdet i en virksomhet formelt trer i kraft i henhold til arbeidsavtalen. Startdato kan meldes inn første gang før den er inntruffet, og skal deretter meldes inn på hver melding frem til arbeidsforholdet avsluttes. 2. Sluttdato Sluttdato er dato for når et arbeidsforhold med en virksomhet formelt opphører. Sluttdato kan meldes inn første gang før den er inntruffet, og skal deretter meldes inn på hver melding frem til arbeidsforholdet avsluttes. 3. Yrkeskode Yrke skal angis med en 7 sifret kode i henhold til yrkeskatalogen. Yrkeskode bestemmes av arbeidsoppgaver, ikke utdanningsnivå. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Det er gjeldende yrkeskode på tidspunktet for rapportering, alternativt yrke ved utgangen av måneden det rapporteres for. Endringer som skjer i påfølgende måned før frist skal rapporteres på neste måneds melding. 4. Type arbeidsforhold Når arbeidsgiver rapporterer et arbeidsforhold, skal han samtidig opplyse hva slags type arbeidsforhold det er. Det skilles mellom fire typer arbeidsforhold: a. Ordinært arbeidsforhold De aller fleste arbeidsforhold vil være ordinært arbeidsforhold. Ordinære arbeidsforhold omfatter alle som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, hvis ikke arbeidet er av maritim karakter. Også personer på arbeidsmarkedstiltak skal rapporteres som ordinært arbeidsforhold. Ordinært arbeidsforhold er rapporteringspliktig til Aa-registeret. 11
b. Maritimt arbeidsforhold Maritime arbeidsforhold omfatter alle som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse der arbeidet er av maritim karakter. Med maritim karakter menes at arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning, eksempelvis borerigg. Maritimt arbeidsforhold er rapporteringspliktig til Aa-registeret. c. Frilanser, oppdragstaker, honorar personer mm En frilanser, oppdragstaker mv. er enhver som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse uten tjenesteforhold/arbeidsforhold, men uten a være selvstendig næringsdrivende. Eksempler er frilansere, styremedlemmer, folkevalgte, personer som innehar tillitsverv, fosterforeldre, støttekontakter, avlastere og personer med omsorgslønn. For denne typen arbeidsforhold er det ikke noe krav om innrapportering før du har foretatt en utbetaling. Regelverk: se folketrygdloven 1-9. d. Pensjon eller andre ytelser uten ansettelsesforhold. Gjelder ved utbetaling av en pensjon eller annen ytelse/godtgjørelse til en person, der ytelsen ikke er knyttet til et arbeidsforhold etter folketrygdloven. Eksempel: Konkursbo som skal betale utestående lønn til arbeidstakere i et foretak som har gått konkurs og får dekning fra lønnsgarantiordning. Utbetalinger til personer som deltar i arbeidstreningstiltak for yrkeshemmede, når lønnen er definert som mottak av oppmuntringspenger. 5. Avlønningstype Det er avlønningstypen på avlønningstidspunktet som skal innrapporteres. Dersom flere avlønningstyper er kombinert i utbetalingene skal den mest vanlige for arbeidstakeren velges. Med avlønningstype menes om arbeidstaker er: e. Timelønnet f. Fastlønnet g. Honorar h. Akkordlønnet i. Provisjonslønnet 15. Permisjon og permittering Permittering betyr at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Hel eller delvis permittering skal oppgis uansett lengde. Permisjon skal oppgis dersom arbeidstaker har hel eller delvis permisjon i 14 dager eller mer. Om arbeidstakeren har flere korte, men etterfølgende/sammenhengende permisjoner som til sammen varer over 14 dager i løpet av 12 måneder, skal disse innrapporteres. Både lønnede og ulønnede permisjoner skal rapporteres. 12
Ved innrapportering av permitteringer og permisjoner, skal hver enkelt permittering/permisjon inneholde disse opplysningene: a. Startdato b. Sluttdato hvis denne er kjent. c. Prosent 15 a b c 16. Pendlere Du skal kun krysse av her hvis arbeidstaker er pendler. 16 Arbeidstaker regnes som pendler når han på grunn av jobb må pendle mellom hjem og bolig på arbeidsstedet. Forutsetningen for å bli regnet som pendler er at arbeidstakers skattemessige bosted er et annet sted enn der hun arbeider. Her kan arbeidstaker finne ut av pendlerstatus: http://www.skatteetaten.no/no/person/selvangivelse/pendler/er-jeg-pendler/ j) Norsk pendler Person skattemessig bosatt i Norge, som pendler mellom bolig i Norge og overnattingssted i Norge eller utlandet, og som har krav på fradrag for merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet. k) Utlending med opphold i Norge Utenlandsk arbeidstaker som har skattekort med standardfradrag. Utenlandsk arbeidstaker skattemessig bosatt i Norge som ikke har krav på fradrag for merkostnader ved arbeidspendling mellom utlandet og Norge. Utenlandsk arbeidstaker som er begrenset skattepliktig til Norge og som ikke oppfyller vilkårene for å anses som pendler. l) Utenlandsk pendler Person skattemessig bosatt i utlandet, som pendler mellom bolig i utlandet og overnattingssted i Norge. Gjelder utenlandsk arbeidstaker som pendler fra EØS-land og har skattekort uten standardfradrag og utenlandsk arbeidstaker med begrenset skatteplikt til Norge som pendler fra et land utenfor EØS og har skattekort uten standardfradrag. 13
17. Spesielle forhold 17 n) Her haker du av om arbeidstaker ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning. Hvis det foreligger dokumentasjon fra trygdemyndighetene som bekrefter at arbeidstakeren ikke er trygdet i Norge er ytelsene unntatt fra arbeidsgiveravgift. For eksempel når det fremgår av blankett A1/E101 at en navngitt arbeidstaker er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, eller at det ved melding fra Arbeids- og velferdsetaten fremgår at vedkommende arbeidstaker ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning. o) Her haker du av om arbeidstaker er skattemessig bosatt i utlandet og oppgir land. Dette har betydning for inntekt oppgitt i felt 10 og 17 og inntekt opptjent på kontinentalsokkel (egen side i a-meldingen - felt 601-613). 18. Maritimt arbeidsforhold Om det er snakk om et maritimt arbeidsforhold må du krysse av for: (kun ett kryss per linje) a. Skipsregister b. Skipstype c. Fartsområde. 18 a b c Aktuelle skipsregistre er Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) eller Utenlandsk Skipsregister (UTL). Om et fartøy har gått i både innenriks- og utenriksfart i en rapporteringsperiode, skal det fartsområdet fartøyet har på rapporteringstidspunktet oppgis. 14
17. Hva kreves utfylt på de forskjellige arbeidsforholdstyper? Felt Beskrivelse Obligatorisk for Startdato Når arbeidsforholdet startet Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold Sluttdato Yrkeskode Avlønningstype Antall timer full stilling tilsvarer per uke Avtalt stillingsprosent Siste endring av stillingsprosent Dato for siste lønnsendring Fylles ut om arbeidstakeren slutter i løpet av perioden du rapporterer for. Alle stillinger har en yrkeskode. Denne finner du på www.ssb.no/a/yrke/ Fastlønnet, timelønnet, honorar, provisjonslønnet eller akkordlønnet. Om flere typer er aktuelle, velg den som beløpsmessig utgjør størst andel. Det avtalte antall arbeidstimer per uke som en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold i virksomheten utgjør. Ubetalt spisepause skal trekkes fra. Dersom dette ikke er fastsatt i bedriften kan du fylle ut med 37,5 timer. Hvor stor prosent arbeidsforholdet utgjør av en full stilling. Stillingsprosenten er forholdet mellom antall timer per uke i full stilling og antall timer per uke som arbeidsforholdet utgjør. Dersom arbeidstid ikke er avtalt kan feltet settes til 0. Her skal endringer av avtalt arbeidstid oppgis. Om stillingsprosent ikke har endret seg vil denne datoen være lik startdato. Siste varige endring av sats for lønn. Om lønn ikke har endret seg vil dato være lik startdato. Om yrke eller stillingsprosent/arbeidstid har endret seg vil ikke dette gjelde som lønnsendring. *Kun obligatorisk for fastlønn og timelønn **Kun obligatorisk for fastlønn Frilanser, oppdragstaker [..] Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold* Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold** Ordinært arbeidsforhold Maritimt arbeidsforhold 15
Side 3 i skjema 18. Inntekter og fradrag De forskjellige ytelsene deles inn i: r Alle ytelser som gis i form av kontante penger, elektronisk overføring osv. Naturalytelser Alle ytelser som gis i annet enn kontante penger, elektronisk overføring o.l. Eksempel: Ytelser i form av varer, fri telefon, rentefordel ved rimelige lån, tjenester, bruksrettigheter eller andre goder. Dette gjelder enten ytelsen stilles til disposisjon for mottakeren vederlagsfritt eller til underpris. Ytelser som arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid. Godtgjørelsen kan gi arbeidstaker et overskudd eller inneholde et element av lønn. I tillegg til innrapportering av beløp, skal du for enkelte ytelser oppgi antall timer, kilometer, dager eller døgn. 19. Innrapportering av inntektsytelser Når du innrapporterer inntektsytelser må du vite om dette er en kontantytelse, er det timelønn eller overtid? I skjemaet har vi merket alle feltene med nummer. I tabellen nedenfor vil du finne en oversikt over forskjellige type inntekter som du kan innrapportere, hvor i skjemaet ytelsen skal rapporteres og en beskrivelse av hva slags type ytelse det er. Du vil også få informasjon om dette er en ytelse som kan være gjenstand for trekkplikt og om den skal være med i grunnlaget for beregningen av arbeidsgiveravgift. 16
Eksempel: Henvisning til tidligere lto-koder Betyr at ytelsen kan være gjenstand for trekk, ikke at det faktisk er gjennomført trekk. For eksempel fordi arbeidstaker har frikort. Nr i skje ma 1 Fastlønn 2 Timelønn 3 4 Ytelse Type ytelse Beskrivelse av ytelse Overtidsgodtg jørelse Faste tillegg Kontantytel se Kontantytel se Kontantytel se Kontantytel se Omfatter avtalt fast bruttolønn før skatt, fast avtalt overtidsgodtgjørelse og lønn til prosent- og provisjonslønte. Tidligere kode 111 og 129 Omfatter arbeidstakere med avtalt timelønnssats og antall timer som ligger til grunn for utbetalt timelønn. Ved innrapportering av overtidsgodtgjørelse skal antall timer som ligger til grunn for utbetalt overtid rapporteres samtidig som du innrapporterer lønn. Tidligere kode 111 og 129 Overtidsgodtgjørelse er kontantvederlag som er gitt som kompensasjon for arbeidet overtid. Antall timer må rapporteres. Tidligere kode 111 og 129 Med faste tillegg regnes f.eks. b-tillegg, stabiliseringstillegg, selektivt tillegg for sykepleiere samt tillegg for ansvarsvakter, fagansvar, lederansvar mv. Tidligere kode 111 og 129 Trekkplikt Arb. giveravgift * * * * Betyr at ytelsen som hovedregel skal være en del av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget, med mindre følgende unntak foreligger: * Unntak arbeidsgiveravgift hvis det foreligger dokumentasjon fra trygdemyndighetene som bekrefter at arbeidstakeren ikke er trygdet i Norge. For eksempel når det fremgår av blankett A1/E101 at en navngitt arbeidstaker er omfattet av trygdelovgivningen i et annet EØS-land, eller at det ved melding fra Arbeids- og velferdsetaten fremgår at vedkommende arbeidstaker ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning. Felt n må krysses av. 17
20. Veiledning til utfylling av feltene i skjema Lønn og kontantytelser Nr i skjema Ytelse Type ytelse Beskrivelse av ytelse 1 Fastlønn 2 Timelønn 3 4 Faste tillegg 5 6 7 Trekkplikt Overtidsgodtgjørelse Helligdagstillegg Uregelmessige tillegg knyttet til arbeidet tid Uregelmessige tillegg knyttet til ikke arbeidet tid 8 Feriepenger 9 Bonus 10 Styrehonorarer og godtgjørelse verv Omfatter avtalt fast bruttolønn før skatt, fast avtalt overtidsgodtgjørelse og lønn til prosent- og provisjonslønte. Tidligere kode 111 og 129 Omfatter arbeidstakere med avtalt timelønnssats og antall timer som ligger til grunn for utbetalt timelønn. Ved innrapportering av overtidsgodtgjørelse skal antall timer som ligger til grunn for utbetalt overtid rapporteres samtidig som du innrapporterer lønn. Tidligere kode 111 og 129 Overtidsgodtgjørelse er kontantvederlag som er gitt som kompensasjon for arbeidet overtid. Antall timer må rapporteres. Tidligere kode 111 og 129 Med faste tillegg regnes f.eks. b-tillegg, stabiliseringstillegg, selektivt tillegg for sykepleiere samt tillegg for ansvarsvakter, fagansvar, lederansvar mv. Tidligere kode 111 og 129 Under helligdagstillegg skal det tillegget som utbetales for arbeid utført på en helligdag innrapporteres. Det er beløpet av selve tillegget som skal rapporteres under helligdagstillegg. Tidligere kode 111 og 129 Dette er tillegg som ytes uregelmessig for forhold knyttet til stillingen eller yrket, arbeidsmengde, arbeidstid eller sted. Så lenge arbeidstaker må oppholde seg på arbeidsstedet, regnes det som "arbeidet tid", selv om det ikke er utført noen arbeidsoppgaver. Tidligere kode 111 og 129 Dette er tillegg som ytes uregelmessig for perioder der arbeidstaker ikke er til stede på arbeidsplassen. Tidligere kode 111 og 129 Feriepenger omfatter alle kontante ytelser for ferie, uavhengig av hvordan dette beregnes (det er store forskjeller i hvordan dette beregnes innen forskjellige næringer og tariffområder). Omfatter samlede feriepenger, uavhengig av om beregningen er basert på prosentsats eller som et ferietillegg til ordinær fastlønn Tidligere kode 111 og 129 Bonus er godtgjørelse som kan knyttes direkte til innsats eller resultater i en virksomhet". Godtgjørelsen kan være knyttet til en spesifikk innsats på individnivå eller gruppenivå der en arbeidstaker mottar en godtgjørelse for utførelsen av sitt generelle arbeid, eller en spesifikk oppgave. Det kan ytes godtgjørelse til arbeidstakere som kan knyttes til resultater i virksomheten. Tidligere kode 111 og 129 Dette gjelder både honorar og godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd osv. Godtgjørelsen skal innrapporteres selv om vervet er et ledd i en virksomhet for mottaker. Om arbeidstaker er skattemessig bosatt i utlandet, skal land/landkode oppgis i felt o. Tidligere kode 111, 114 og 129 Arb. giveravgift * * * * * * * * * * 18
Lønn og kontantytelser Nr i skjema 11 12 Ytelse Type ytelse Beskrivelse av ytelse Sluttvederlag, trekkpliktig Sluttvederlag, trekkfri 13 Annet 14 Lønn etter død 15 Kapitalinntekt 16 17 Skattefri erstatning Lønn og annen godtgjørelse som ikke er skattepliktig Sluttvederlag er kontantytelser som gir økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som ufrivillig mister jobben ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver. Det regnes som sluttvederlag når lønn utbetales etter at arbeidstaker har fratrådt sin stilling (etterlønn). Sluttvederlag anses som lønn og kan utbetales både løpende eller som et engangsbeløp, og kan være en kombinasjon av skattepliktige og skattefri del. Tidligere kode 111 og 129 Omfatter utbetaling av skattefritt sluttvederlag og tilleggssluttvederlag etter tariffavtale. Det er på visse vilkår gitt skattefritak. Vilkårene knytter seg både til avtalens formelle forankring (hvem som er partene i avtalen) og til avtalens vilkår (både beløp, tjenestetid og alder). Tidligere kode 916 Omfatter alle kontantytelser som ikke naturlig hører hjemme under noen av de ovennevnte ytelsene. Tidligere kode 111 og 129 ev. 149 Gjelder lønn og feriepenger som avdøde hadde opptjent før dødsfallet, men som vedkommende ikke hadde faktisk eller rettslig krav på å få utbetalt før dødsfallet. Tidligere kode 923 Omfatter andre inntekter om kun skal behandles som kapitalinntekt. Eks. renter av for sent utbetalt lønn, pensjon, feriepenger mv. Royalty som skattlegges som kapitalinntekt, dvs. rettigheter hvor det ikke foreligger noen egen arbeidsinnsats, f.eks. arvede rettigheter. Tidligere kode 923 Omfatter: erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljøloven 15-12 og 15-14, for beløp inntil 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp. ikke-økonomisk skade ved urettmessig avskjed etter arbeidsmiljøloven 15-14. erstatning for ikke-økonomisk skade etter skadeerstatningsloven 3-2 og 3-2 a om menerstatning eller 3-5 og 3-6 om oppreisning. menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven 13-17. Tidligere kode 911 Innrapportering av denne ytelsen skjer for å kunne fastsette trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Du må oppgi hvor arbeidstaker er skattemessig bosatt i felt o. Omfatter: Grensegjengere som er bosatt i Sverige eller Finland og som arbeider i Norge. Utenlandske arbeidstakere som har norsk arbeidsgiver og som driver landtransport i to eller flere EØS-land, forutsatt at lønnen er opptjent i utlandet. Flypersonell med norsk arbeidsgiver som er bosatt i utlandet og som utfører arbeid i to eller flere EØS-land. Personer som arbeider om bord i norske fiskefartøyer. Lønn mv. til ytelsesmottaker bosatt i et annet EØS-land som arbeider om bord i norskregistrerte fiskefartøyer. Tidligere kode 927 Trekkplikt Arb. giveravgift * * * 19
Lønn og kontantytelser Nr i skjema 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Ytelse Type ytelse Beskrivelse av ytelse Lønn ved arbeidsmarkedstiltak Lønn ved konkurs eller statsgaranti Skattefri arbeidsinntekt, barn under 13 år Hyre til mannskap fiske småhvalfangst og selfangstfartøy Lønn opptjent i utlandet Lønn - ikke er skattepliktig diplomat/- konsulærst. Utenlandske sjøfolk - ikke er skattepliktige Hyretillegg, trekkpliktig Hyretillegg, trekkfri Som arbeidsmarkedstiltak anses deltakelse i følgende typer tiltak: arbeidspraksis, midlertidige sysselsettingstiltak, kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KA), vikarplass for arbeidsledige, sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet, arbeidstreningsgrupper, integreringstilskudd, arbeid med bistand, arbeidsforberedende trening og hospitering. Tidligere kode 141 Gjelder utbetalt garantibeløp etter lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og utbetaling av lønn fra konkursbo, eller dividende av lønnskrav, opptjent før konkursen. Lønn/feriepenger opptjent i oppsigelsestiden, som er ansett som prioritert fordring i boet, innrapporteres også her. Er arbeidstaker pålagt å arbeide i oppsigelsestiden etter konkursåpningen, og lønnen anses som massekrav, skal lønnen innrapporteres som ordinær lønn. Tidligere kode 123 Gjelder skattefri arbeidsinntekt knyttet til en konkret arbeidsprestasjon, på inntil kr 10 000 til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre. Tidligere kode 917 Hyre til mannskap på fiske-, småhvalfangst- og selfangstfartøy. Det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift da denne erstattes av produktavgift. Tidligere kode 144 Gjelder lønn og annen kontantytelse/godtgjørelse for arbeid utført i utlandet. Mottaker av ytelsen kan være skattemessig bosatt i Norge eller i utlandet. Landkode for opptjeningsland må oppgis. Tidligere kode 113 Gjelder lønn til arbeidstakere som ikke er norske borgere eller som ikke er fast bosatt i Norge. Landkode for hvor arbeidstaker er skattemessig bosatt må oppgis. Tidligere kode 115 Gjelder ytelser til sjøfolk skattemessig bosatt i utlandet, arbeidstaker på NIS-skip og som er trygdet i Norge. Landkode for hvor arbeidstaker er skattemessig bosatt må oppgis. Tidligere kode 126 Dette gjelder hyretillegg som utbetales for perioden sjøfolk er hjemme. Av praktiske og administrative grunner blir hyretillegget som regel utbetalt som et fast beløp per måned uavhengig av om det samsvarer med faktisk friperiode i hver enkelt måned. Når du overstiger 16 500 i løpet av ett år, kan du ikke innrapportere hyretillegget samlet for samme arbeidstaker, men må rapportere den trekkpliktige og den trekkfrie delen hver for seg. Tidligere kode 117 Hyretillegg er trekkfritt når det ikke overstiger kr 16 500 i løpet av ett år. Tidligere kode 925 Trekkplikt Arb. giveravgift * * * * * * 20