Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2012
Forord IFAKTA er en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall, informasjon og begreper om innvandring og integrering. Målet er at dette skal være lett tilgjengelig. IFAKTA lanseres derfor i lommeformat. IFAKTA har ikke som mål å dekke alle temaer, eller gi tall og informasjon som ikke kan være gjenstand for diskusjon. IMDi ønsker derfor tilbakemeldinger på heftet og forslag til tall og datakilder som kan være nyttig å ha med i neste utgave. Tilbakemeldinger kan sendes til post@imdi.no. Vi retter stor takk til våre samarbeidspartnere og en særlig takk til UDI og SSB for gode data og god service. Geir Barvik direktør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 3
Innhold u 1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 5 u 2. Nøkkelbegreper 10 u 3. Innvandrere og deres norskfødte barn 14 u 4. Asylsøkere og flyktninger 23 u 5. Arbeidsinnvandring 28 u 6. Familieinnvandring og ekteskapsmønstre 31 u 7. Bosetting og kvalifisering av flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse 35 u 8. Bolig og bosted 41 u 9. Sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt 43 u 10. Kontantstøtte og barnehage 51 u 11. Utdanning 54 u 12. Barnevern 57 u 13. Tvangsekteskap 58 u 14. Kjønnslemlestelse 61 u 15. Kriminalitet 63 u 16. Valgdeltakelse 66 u 17. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering 70 u 18. Oslo 74 u 19. Økonomi: regnskap 2011 og budsjett 2012 78 u 20. Nasjonale ressursmiljø 79 u 21. Frivillige organisasjoner 81 u 22. Nyttige internettadresser for mer informasjon 82 u 23. Referanser 85 4
1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet Stortinget Stortinget fastsetter rammene for flyktning-, innvandringsog integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Forvaltningen av utlendings- og integreringsfeltet Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har overordnet ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet Utlendingsnemnda (UNE). Barne-, likestillings- og inkluderings departementet (BLD) har overordnet ansvar for integreringsfeltet og er fagdepartement for Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). De viktigste lovene på utlendings- og integreringsfeltet er utlendingsloven, statsborgerloven og introduksjonsloven. Utenrikstjenesten Norges utenriksstasjoner har en viktig rolle som førstelinjetjeneste for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge. De informerer om regelverk og prosedyrer, behandler søknader om besøksvisum og mottar og forbereder søknader om visum og opphold som skal behandles av UDI. Saker utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, sendes til UDI. 5
Politiet Politiets utlendingsenhet (PU) har som hovedoppgaver å registrere asylsøkere, undersøke asylsøkerens reiserute, fastsette identitet, forberede og iverksette endelige avslag i asylsaker og koordinere og kvalitetssikre alle uttransporteringer fra Norge. De 27 politidistriktene mottar og forbereder søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og behandler en stor del av søknadene de mottar. Saker politiet ikke kan behandle selv, sendes til UDI. Utlendingsdirektoratet (UDI) UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. Direktoratet behandler også søknader om norsk statsborgerskap. UDI fatter i tillegg vedtak om bortvisning og utvisning. Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige mottaksapparatet. UDI kjøper mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Utlendingsnemnda (UNE) UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven. UNE er overordnet UDI som lovtolkende organ, og nemndas praksis er retningsgivende for UDIs praksis. 6
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter og skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integrerings- og mangfoldspolitikk. IMDis viktigste samarbeidspartnere er kommunene. IMDi samarbeider også med statlige aktører, privat sektor og frivillige organisasjoner. IMDi skal følge med på utviklingen på integreringsfeltet, nasjonalt og regionalt, og spre kunnskap og erfaringer til kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. IMDi skal bidra til samordning av velferdstjenester som fremmer integrering med særlig fokus på kvalifisering, utdanning, arbeid, bolig, helse, levekår og utvikling av fellesskap. IMDis strategi Mangfold er hverdagen (2012) har tre satsingsområder: samarbeid med kommunene, med sektormyndighetene og utvikling av IMDi som kompetanse senter. Sentrale oppgaver er å bistå kommunene med bosetting av flyktninger, bidra til rask overgang fra introduksjons program til arbeid eller utdanning, være pådriver for tilrettelegging av offentlige tjenester, være nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, og forebygge tvangsekteskap. IMDi har i overkant av 200 ansatte fordelt på kontorer i Narvik, Trondheim, Gjøvik, Bergen, Kristiansand og Oslo. 32 prosent av IMDis ansatte har innvandrerbakgrunn. Direktoratet har i 2012 et driftsbudsjett på ca. 186 millioner kroner og forvalter tilskudd for ca. 6,7 milliarder kroner. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende team som gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som 7
omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre former for æresrelatert vold. Teamet bidrar også med kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom opplæringsog foredragsvirksomhet. Kompetanseteamet består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi har det koordinerende ansvaret for teamet. Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Vox arbeider for å heve kompetansenivået blant voksne og kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring. Vox har ansvar for utviklingen av læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB er den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk og har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989, rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge. SSB lager statistikk for en lang rekke områder, inkludert innvandrings- og integreringsstatistikk. NAV Alle lokale NAV-kontor tilbyr tjenester også til innvandrere. Men fordi denne gruppen noen ganger har behov for tilrettelagte tjenester når det gjelder arbeid og trygd, er det opprettet fire spesialkontor kalt NAV Intro i Oslo, 8
Bergen, Kristiansand og Trondheim. Disse kontorene tilbyr tjenester som jobbsøkerkurs/yrkesforberedende kurs, veiledningssamtaler, oppfølging på praksisplasser og forberedende opplæring for arbeidssøkerne. Kommunene Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter flyktninger i samarbeid med IMDi. Fra 1. september 2004 ble deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven. Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning. Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) KIM er et rådgivende utvalg oppnevnt av den norske regjeringen hvert 4. år. Utvalget skal tilrettelegge for dialog mellom minoriteter og myndigheter og gi myndighetene råd og innspill i saker som er av prinsipiell betydning for minoritetssamfunnene. Frivillige organisasjoner Det finnes en rekke landsdekkende og lokale organisasjoner som organiserer ulike innvandrergrupper, bidrar med møteplasser for personer med ulik bakgrunn og/eller på andre måter arbeider med prosjekter rettet mot integrering og inkludering. 9
2. Nøkkelbegreper Asyl: Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får beskyttelse i Norge, får status som flyktninger. Kilde: UDI Asylmottak: Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær. UDI har ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdriften av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Det er ikke slik at drift av asylmottak krever en kommunal godkjenning på politisk nivå hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av arealer og bygningsmasse. Kilde: UDI Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Kilde: UDI Bosetting/bosatt: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset 10
oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige på denne måten, dvs. at IMDi inngår en avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. I denne betydningen kan en person bli bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. Kilde: IMDi Familieinnvandring: Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med nordmenn eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold. Kilde: UDI Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har fått asyl/beskyttelse i Norge. Den 1. januar 2010 trådte ny utlendingslov i kraft. I den nye loven likestilles gruppen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon, med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer 11
med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen. Kilde: UDI og SSB Landgrupper: Tidligere skilte SSB mellom vestlige og ikkevestlige land, men gikk bort fra disse kategoriene i 2009. Tidligere inkluderte «ikke-vestlige» land Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. «Vestlige land» inkluderte Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord- Amerika og Oseania. Når det er behov for en todeling, bruker SSB nå følgende kategorier: Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand. Kilde: SSB Innvandrere: Personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. Kilde: SSB Innvandring/utvandring: For å komme med i statistikken over personer som har innvandret til Norge eller utvandret fra Norge, skal flyttingen være registrert i Det sentrale folkeregister. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke 12
blir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge. Kilde: SSB Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som «etterkommere». Kilde: SSB Oppholdstillatelse: Tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av EU-land er det ikke nødvendig med slik tillatelse. For borgere av land utenfor EU vil det ofte bli gitt oppholds tillatelse som gir adgang til arbeid. Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide eller oppholde seg i Norge. Kilde: UDI Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra regjeringen. Kilde: UDI Utenlandsfødte: I OECDs statistikk regnes alle som er født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. Kilde: OECD/SSB Flere sentrale begreper finner du på www.integrering.no. 13
3. Innvandrere og deres norskfødte barn Ved inngangen til 2012 var det 547 700 innvandrere og 108 400 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, til sammen 655 000 personer. Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 11,0 og 2,2 prosent av befolkningen i Norge. 323 300 eller nær 60 prosent av alle innvandrere hadde bakgrunn fra Europa, mens flertallet av norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra land i Asia og Afrika. Blant innvandrere fra land utenfor Europa hadde 220 300 personer bakgrunn fra Asia, 79 700 hadde bakgrunn fra Afrika og 20 200 hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 57 000 bakgrunn fra Asia, 19 500 hadde bakgrunn fra Afrika, og 12 000 hadde bakgrunn fra land utenfor Europa. Kilde: SSB I 2009 var 10,9 prosent av befolkningen i Norge født i utlandet. Tilsvarende i Sverige var 14,4 prosent og i Danmark 7,5 prosent. Kilde: OECD 14
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre: De 10 største gruppene per 1.1.2012. Land Antall Folketilvekst fra 2011 til 2012 Andel av alle innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre i prosent Polen 72 103 11 613 11,0 Sverige 36 578 2469 5,6 Pakistan 32 737 868 5,0 Somalia 29 395 1946 4,5 Irak 28 935 1133 4,4 Tyskland 25 683 1303 3,9 Litauen 23 941 7657 3,7 Vietnam 20 871 424 3,2 Danmark 19 823 305 3,0 Iran 17 913 962 2,7 Kilde: SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1970 2012. 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 As ia, Afrika og Latin Amerika Europa utenom EU/EØS Nye E U-land etter 2004 Norden E U/E ØS -land ellers, Nord-Amerika og Oseania 200 000 100 000-2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 1998 1996 1994 1992 1990 1988 1986 1984 1982 1980 1978 1976 1974 1972 1970 Kilde: SSB 15
Internasjonal sammenligning: Utenlandsfødte* i prosent av befolkningen i utvalgte OECD-land i 2009 OECD gjennomsnitt (2006) Luxembourg Australia S veits New Zealand Canada Irland Østerrike US A S pania S verige B elgia (2007) Tyskland (2006) Nederland S torbritannia Norge Frankrike Danmark P ortugal Finland 0,0 5,0 10, 0 15, 0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 * Merk at OECDs definisjon av utenlandsfødte ikke er den samme som SSBs definisjon av innvandrere. Kilde: OECD Innvandring og utvandring i 2011 I 2011 ble det registrert 79 500 innvandringer til Norge og 32 500 utvandringer. Nettoinnvandringen var dermed 47 000. I forhold til 2010 har nettoinnvandringen økt med drøyt 4500. Polakker og baltere sto for hele 44 prosent av nettoinnvandringen. 64 prosent av de 70 750 utenlandske statsborgerne som innvandret til Norge i 2011, var statsborgere av medlemsland i EU. Polske statsborgere var den største gruppen, med sine 12 850 innvandringer. Svenske og litauiske statsborgere var de nest største gruppene, med henholdsvis 8200 og 7750 innvandringer. 16
Norske statsborgere sto for 11 prosent av innvandringene. Fra land som Danmark, Sveits, Sør-Afrika, Singapore og USA utgjør norske statsborgere rundt halvparten av dem som innvandrer. Av de 31 500 som utvandret i 2011, var 22 900 utenlandske statsborgere. Dette er det høyeste antall som noensinne er registrert. Av dem som utvandret i 2011, var de to største gruppene svenske og polske statsborgere. Nettoinnvandringen til Oslo og Akershus sto for hele 30 prosent av landets totale nettoinnvandring. Rogaland og Hordaland sto også for en stor andel av landets nettoinnvandring, med 17 prosent. Nettoinnvandring fra utlandet. Utenlandske statsborgere i 2011. Polen Litauen S verige Latvia Eritrea Filippinene S oma lia Tys kland R oma nia Is land 0 1 500 3 000 4 500 6 000 7 500 9 000 10 500 12 000 Kilde: SSB 17
Innvandring og utvandring i perioden 1999 til 2011. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Innvandring Utvandring Kilde: SSB Innvandring i 2011 etter innvandringsgrunn 54 300 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i løpet av 2011. Arbeids innvandringen var, som i de siste fem årene, den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske statsborgere og utgjorde nær halvparten av alle innvandringene. Arbeidsinnvandrere utgjorde 26 700 personer i 2011. De største gruppene arbeidsinnvandrere var polakker (9 100) og litauere (5 600). 5 200 personer innvandret på grunn av flukt i 2011. Dette er 1000 færre enn i 2010. Disse utgjorde 10 prosent av alle som innvandret. De fleste kom fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. Innvandrere fra disse tre landene utgjorde 68 prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i 2011. 16 200 personer ble registrert som familieinnvandrere i 2011, 1400 flere enn i 2010. Det kom flest familie- 18
innvandrere fra Polen og Latvia, som også er de største arbeidsinnvandringslandene. 12 100 av familieinnvandrerne kom for å gjenforenes med familie, mens 4 100 kom for å gifte seg med en person bosatt i Norge (familieetablering). Halvparten av disse kom for å etablere familie med en person uten innvandrerbakgrunn. 5 800 kom til Norge for å studere i 2011. Spesielt kommer det mange EØS-studenter som innvandrer fra land som Tyskland (330 personer), Frankrike og Spania (250 personer i begge grupper). Blant innvandrere fra land utenfor Europa kommer det som tidligere mange fra Filippinene (1 500 personer). Dette kommer av at aupairtillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse. Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn i 2011. Utdanning* 5 812 (11 %) ( S tørs te gruppe Filippinene) Flukt 5 221(10 %) ( S tørs te gruppe Eritrea) Familie 16 200(30 %) Største gruppe Polen A rbeid 26 712 (49 %) ( s tørs te gruppe Polen) Arbeid F amilie F lukt Utdanning* * Au pairer har utdanning som innvandringsgrunn. Kilde: SSB 19
Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn 1990 2011. 60000 50000 40000 ** 30000 20000 10000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 I alt A rbeids innvandring Familieinnvandring Flukt Utdanning ** I datagrunnlaget for 2009 er det 3190 personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere, som fra 1. oktober 2009 ikke lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for 2010 viser imidlertid at intensiver for frivillig å registrere seg ser ut til å fange opp mange av EØS-innvandrerne (hovedsakelig arbeidsinnvandrere). 20
Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2012 Befolkningsframskrivningene fra SSB i 2012 viser at antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil øke betydelig de neste tiårene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene, og særlig knyttes usikkerheten til innvandringstallene, som varierer sterkt over tid. Folketallet i Norge vil være rundt 6,5 millioner i 2040. Antall innvandrere vil trolig øke fra 547 000 i 2012 til rundt 1,2 millioner i 2040.* Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil trolig øke fra 108 000 til i underkant av 430 000 i 2040. Samlet vil disse to gruppene utgjøre i overkant av 1,6 millioner, eller 26 prosent, av den totale befolkningen i 2040. * Tallene tar utgangspunkt i framskrivningenes mellomalternativ, som regnes som det mest sannsynlige. 21
Framskrivninger av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2012 2040* 22 20 18 19,4 16 14 12 10 8 6 4 6,7 2 0 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre *I andel av hele befolkningen. Etter mellomalternativet. Kilde: SSB De regionale framskrivningene av antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 2011 2040 (publisert i 2012) viser at økningen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil være mest markant i og omkring landets byer og i det sentrale østlandsområdet. I Oslo er andelen innvandrere i denne framskrivningen anslått til å bli 34 prosent av befolkningen i 2040, mens barn født i Norge med to innvandrerforeldre, anslås til 13 prosent. 22
4. Asylsøkere og flyktninger Sammen med politiet har Utlendingsdirektoratet (UDI) ansvar for å behandle søknader om ulike typer oppholds- og arbeidstillatelser i Norge. UDI har også ansvar for driften av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå, men kun nødvendige tillatelser til bruk av arealer og bygningsmasse. Asylsøknader 2011 Antall asylsøknader varierer en del fra år til år. I 2011 søkte ca. 10 000 personer asyl i Norge, av disse var det 860 enslige mindreårige uten foreldre. Antall personer totalt og antall enslige mindreårige som søkte asyl i Norge per år 2007 2011: 2007 2008 2009 2010 2011 Antall personer i alt 6500 14 400 17 200 10 100 9100 Herav enslige mindreårige 400 1400 2500 890 860 Søkerne kom fra 115 ulike land i 2011, mot 110 i 2010. Det kom flest asylsøkere fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Russland, Irak, Iran og Etiopia i 2011. Søkere fra disse landene utgjorde om lag 60 prosent av alle asylsøkere. Nesten ni av ti av de enslige mindreårige asylsøkerne var gutter, og 62 prosent av alle enslige mindreårige var gutter 23
fra Afghanistan og Somalia. Antall asylsøkere har vært relativt stabilt gjennom 2011. Ved inngangen til 2012 var det få tegn til store endringer. Kilde: UDI Prognose asylsøknader 2012 I statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober 2011, var det lagt til grunn en prognose på 11 000 asylsøkere i 2012. Ved utgangen av mars 2012 var prognosen for antall søkere i 2012 på 10 000, hvorav 900 enslige mindreårige. Kilde: UDI Beboere i asylmottak Ved utgangen av 2011 bodde det 15 700 personer i 116 mottak, mot henholdsvis 16 600 personer og 129 mottak ett år tidligere. Det ble lagt ned eller vedtatt lagt ned over 700 mottaksplasser i 2011, og mottak fantes i over 100 av landets kommuner. 66 prosent av dem som bodde i mottak ved utløpet av 2011, var fra Somalia, Afghanistan, Eritrea, Irak, Etiopia eller Russland. Utgifter til drift av asylmottak i 2011 var ca. 2,2 milliarder kroner (mottaksdrift og tilskudd til beboerne). I 2010 var utgiftene ca. 2,7 milliarder kroner. Om lag 13 100 beboere forlot et mottak i løpet av 2011, enten fordi de ble bosatt, ble uttransportert fra landet med tvang, returnerte frivillig eller flyttet til en kjent eller ukjent adresse. Av de 13 100 reiste i underkant av 4600 beboere fra mottak uten å oppgi ny adresse. Disse kan enten ha reist til hjemlandet, reist til et annet land for å søke asyl, 24
eller de kan oppholde seg på ukjent sted i Norge. Kilde: UDI Antall personer som har fått beskyttelse i Norge de siste sju årene: Antallet personer som fikk beskyttelse i Norge i 2011, gikk ned med 11 prosent sammenlignet med 2010. Tabellen under viser antall personer som har fått opphold i Norge etter søknad om asyl, og om det var UDI i førsteinstans eller UNE i klageinstans som fattet vedtaket. Tabellen viser også hvor mange som kunne komme til Norge som overføringsflyktning; normalt etter uttak i samarbeid med UNHCR. Vedtakene er fordelt etter hvilket år de fikk innvilget asylsøknaden, uavhengig av når de søkte. Personer som har fått beskyttelse i perioden 2004 2011. I alt UDI UNE Overføringsflyktninger 2011 6105 4021 714 1370 2010 6831 5290 411 1130 2009 6056 4508 436 1112 2008 4624 3052 662 910 2007 5845 2934 1561 1350 2006 3201 1686 523 992 2005 3999 2480 577 942 2004 4938 3480 700 758 Kilde: UDI 25
Oppholdstillatelser gitt av UDI i 2011 etter asylsøknad Personer som fikk opphold etter asylsøknad, kom i stor grad fra land preget av krig eller konflikt (opphold gitt av UNE etter klagebehandling er ikke inkludert her). Innvilgelsesprosenten i UDI økte fra 41 prosent i 2010 til 52 prosent i 2011. I UNE var det under 7 prosent av klagene avgjort i 2011 som førte til opphold, mot litt under 4 prosent i 2009. Flest tillatelser ble gitt til personer fra Somalia, Eritrea og Afghanistan. 30 prosent av alle som fikk innvilget asylsøknad i UDI, var barn. Kilde: UDI Opphold som overføringsflyktning Det ankom 1278 overføringsflyktninger i 2011, mot 1096 i 2010, 1389 i 2009 og 770 i 2008. Antall innvilgelser i 2011 var 1370, mot 1127 i 2010, 1112 i 2009 og 910 i 2008. En person ankommer ikke nødvendigvis Norge samme år som han eller hun får innvilget opphold. De største gruppene av overføringsflyktninger som kom i 2011, var eritreere, somaliere, burmesere, bhutanere og iranere. Barn utgjorde 44 prosent av overføringsflyktningene. Kvinner utgjorde 57 prosent av overføringsflyktningene. Kilde: UDI Personer med flyktningbakgrunn Personer med flyktningbakgrunn (inkludert familiegjenforente til flyktninger) utgjorde 26 prosent av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge per 1. januar 2011. 26
Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 158 000 1. januar 2011 (eller 3,2 prosent av den totale folkemengden). Flest har bakgrunn fra Irak (20 400 personer) og Somalia (18 900 personer). Antallet personer med flyktningbakgrunn økte med 6600 personer i løpet av 2010. Den største økningen sto personer med flyktningbakgrunn fra Eritrea for (1 700 flere personer), etterfulgt av Somalia og Afghanistan (1 200 i begge grupper). Blant dem med flyktningbakgrunn var det om lag 10 400 flere menn enn kvinner per 1. januar 2011. Kilde: SSB 27
5. Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandrere utgjorde nær halvparten av alle innvandringer til Norge i 2011 og utgjorde tilsammen 26 700 personer. De største gruppene ikke-nordiske arbeidsinnvandrerne var polakker (9 100) og litauere (5 600). Kilde: SSB For å bli regnet som innvandret i SSBs innvandringsstatistikk, må innvandreren være registrert i Folkeregisteret, noe som krever opphold i Norge i minst seks måneder. Personer med arbeidstillatelser med kortere varighet enn seks måneder registreres ikke som bosatt. Blant annet derfor vil UDIs tall på innvilgede arbeidstillatelser ikke samsvare med SSBs innvandringsstatistikk, selv for dem som må ha arbeids- eller oppholdstillatelse på grunn av sin nasjonalitet. Arbeidstillatelser 2011 Det ble i 2011 gitt om lag 15 400 arbeidstillatelser, hvorav 9900 var førstegangstillatelser og 5500 fornyelser av tillatelser. I tillegg registrerte 36 800 EØS-borgere seg som arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller tjenesteyter. Flest førstegangstillatelser ble gitt til borgere av Romania, India, Bulgaria, Vietnam og Russland. Over 70 prosent av arbeidstillatelsene ble gitt til menn. 80 prosent av alle arbeidstillatelsene gjaldt personer under 40 år. Nesten 43 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble 28
gitt til personer som ble forent med en norsk eller nordisk borger. Kilde: UDI Polske og baltiske arbeidsinnvandreres situasjon i Norge IMDi gjennomførte i 2007 en telefonbasert undersøkelse blant bosatte (folkeregistrerte) arbeidsinnvandrere fra Polen og de baltiske landene. I undersøkelsen kom blant annet følgende fram: Et klart flertall opplevde å ha arbeid som passet med egen utdanning og kompetanse. Det var en utfordring at høyt utdannede kvinner enten sto utenfor arbeidslivet eller tok jobber i Norge som de var overkvalifisert for. De færreste opplevde dårlige arbeidsforhold eller grov utnytting i arbeidslivet. De fleste hadde et stort og bredt informasjonsbehov det første året i Norge. Den viktigste barrieren når det gjaldt å skaffe seg informasjon, var å ikke beherske norsk eller engelsk. Det var et uttalt behov og ønske om å tilegne seg bedre norskkunnskaper. Det var først etter at avgjørelsen om å bli lenge i Norge var tatt, at polske arbeidsinnvandrere ønsket norskopplæring. Arbeidsinnvandrerne ønsket å ta del i lokale fritidstilbud og delta i sosiale nettverk med nordmenn. Hele 76 prosent svarte at de helt sikkert eller trolig kom til å bo i Norge om fem år. Kilde: IMDi-rapport 1-2008: Vi blir... Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum. 29
En oppfølgingsundersøkelse i 2009 blant folkeregistrerte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen bekreftet hovedfunnene fra 2007, med ett unntak: Andelen som svarte at de helt sikkert eller trolig kom til å bo i Norge om fem år, var redusert fra 76 til 63 prosent. I 2009 var det dessuten bare 28 prosent som svarte «Ja, helt sikkert» på spørsmålet om de trodde at de kom til å bo i Norge om fem år, mot 57 prosent i 2007. Kilde: IMDi 30
6. Familieinnvandring og ekteskapsmønstre Familieinnvandring I 2011 fikk nesten 12 900 personer innvilget tillatelse til familieinnvandring. I 2010 var tallet 10 000, og i 2009 var det 18 100. Familieinnvandringstillatelser i 2011, totalt og fem største land: Statsborger skap: Antall tillatelser Endring fra 2010 til 2011 Antall kvinner (både barn og voksne) Antall barn (under 18 år ved vedtak) Totalt 12 886 2898 8482 5285 Somalia 1331 646 714 1003 Thailand 1176 190 991 337 Filippinene 975 209 790 232 Eritrea 869 439 469 612 Russland 613 107 468 235 Kilde: UDI 73 prosent av søknadene om familieinnvandring ble innvilget i 2011. 27 prosent av dem som fikk tillatelse til familieinnvandring, hadde statsborgerskap fra Somalia, Thailand eller Filippinene. 46 prosent av familieinnvandringstillatelsene ble gitt til voksne kvinner, mens 41 prosent av tillatelsene ble gitt til barn under 18 år. Kilde: UDI 31
Ekteskapsmønstre Det inngås årlig flere ekteskap mellom personer uten innvandrerbakgrunn og personer med innvandrer bakgrunn enn mellom personer som begge har innvandrerbakgrunn. Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor Norge før ekteskapsinngåelsen. Det har lenge kommet flere innvandrere gjennom ekteskaps etablering med personer uten innvandrerbakgrunn enn med innvandrerbakgrunn. Fra 1990 til 2010 kom det 40 000 gjennom familie etablering til en uten innvandrerbakgrunn, mot 30 000 til en med innvandrer bakgrunn. De siste årene har imidlertid mønsteret endret seg, og i 2009 og 2010 var det like mange som kom gjennom familie etablering til de to gruppene. Det er ekteskapsetablering til dem uten innvandrerbakgrunn som har blitt mindre vanlig, det har ikke kommet flere ekteskapsinnvandrere verken til innvandrere eller til norsk fødte med innvandrer foreldre. Dette skjer til tross for at det er blitt langt flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i antall. Thailandske, filippinske og russiske kvinner gifter seg i stor grad med menn uten innvandrerbakgrunn. Mange innvandrere med bakgrunn fra asiatiske og afrikanske land gifter seg med en som ikke var bosatt i Norge ved ekteskapsinngåelsen. Dette gjelder særlig personer fra Pakistan, Tyrkia og Marokko. Få norskfødte med innvandrerforeldre er i gifteklar alder, og de gifter seg generelt senere enn innvandrere med bakgrunn fra samme land. Andelen som gifter seg med bosatte i utlandet, er synkende. Kilde: SSB: Daugstad (2008), Henriksen (2012) 32
Ekteskapsinngåelser blant bosatte kvinner 2002 2007, noen utvalgte landgrupper. Antall som giftet seg Prosentandel som giftet seg med personer bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen Prosentandel som giftet seg med personer uten innvandrerbakgrunn Pakistan, innvandrere 515 75 3 Pakistan, norskfødte med innvandrerforeldre 521 71 2 Tyrkia, innvandrere 337 76 9 Tyrkia, norskfødte med innvandrerforeldre 149 69 4 Vietnam, innvandrere 638 31 17 Vietnam, norskfødte med innvandrerforeldre 30 20 23 Sri Lanka, innvandrere 317 51 7 Kilde: SSB: Daugstad (2008) 33
Ekteskapsinngåelser blant bosatte menn 2002 2007, noen utvalgte landgrupper. Antall som giftet seg Prosentandel som giftet seg med personer bosatt i utlandet ved ekteskapsinngåelsen Prosentandel som giftet seg med personer uten innvandrerbakgrunn Pakistan, innvandrere 711 75 5 Pakistan, norskfødte med innvandrerforeldre 515 71 3 Tyrkia, innvandrere 564 76 11 Tyrkia, norskfødte med innvandrerforeldre 107 64 5 Vietnam, innvandrere 866 60 2 Vietnam, norskfødte med innvandrerforeldre 22 50 5 Sri Lanka, innvandrere 467 64 6 Kilde: SSB: Daugstad (2008) 34
7. Bosetting og kvalifisering av flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse Bosetting Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved IMDi, og kommunene. De fleste bosettes ved at IMDi inngår avtale med en kommune om at den skal ta imot den enkelte flyktning. For kommunene er det frivillig å bosette flyktninger. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. Det er en målsetting at bosetting til en kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er det en målsetting at bosetting skjer innen tre måneder. Måltallet for bosetting i 2012 er 7300 personer, herav 470 enslige mindreårige. Måltallet ble sist justert av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting i april 2012. 246 kommuner har per 30. juni 2012 svart ja til å bosette flyktninger i 2012. Det var totalt 2826 personer i mottak som ventet på bosetting ved utgangen av første halvår 2012. Av disse var 1418 enslige menn, og 89 var enslige mindreårige under 18 år. Antall bosatte i 2011 var 5486 personer, herav 629 enslige mindreårige under 18 år. De seks største bosettingskommunene i 2011 var Oslo (402), Trondheim (214), Bergen (209), Kristiansand (127), 35
Skien (126) og Tromsø (110). Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2011 på 6,5 måneder. Antall bosatte og gjennomsnittlig ventetid per år 2007 2011: 2007 2008 2009 2010 2011 Måltall 2012 Bosatte* 3830 4430 6090 5800 5300 7300 Herav enslige mindreårige* 150 210 610 670 750 470 Gjennomsnittlig ventetid fra oppholdstillatelse er gitt, til bosetting i en kommune 4,8 md. 5,9 md. 5,3 md. 5,7 md. 6,5 md. *Tall avrundet til nærmeste 10 Kilde: IMDi (Månedsrapport for bosetting 31.12.2010, Månedsrapport for bosetting 28.2.2011.) Introduksjonsprogram Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere rett og plikt til deltakelse i heldags introduksjonsprogram i inntil to år, med mulighet for utvidelse til tre år. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som a) har fått asyl, eller b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, eller c) som etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c. Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende 36
ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten (NAV) om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Personer som deltar i programmet, har krav på en introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden på to ganger folketrygdens grunnbeløp. Ifølge SSB hadde introduksjonsordningen ca. 10 000 deltakere i løpet av 2009. I perioden 2005 2009 var det mellom 8000 og 9000 deltakere årlig. Innrapporterte tall fra kommunene viser at 42 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2010, gikk over i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall i 2009 var 44 prosent, i 2008 var det 53 prosent. Nedgangen gjelder primært overgang til arbeid. Kilde: IMDi Monitor for introduksjonsordningen SSB gir årlig ut publikasjonen «Monitor for introduksjonsordningen». Monitoren for 2011 beskriver deltakelse i arbeidslivet for deltakere som gikk ut av introduksjons programmet i 2009. Målet med monitoren er å følge kohorter av personer som går ut av programmet, over en lengre tidsperiode og måle utviklingen i årene fremover. Av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2009, var i alt 55 prosent sysselsatt eller under utdanning i november 2010, herunder 46 prosent av kvinnene og 66 prosent av mennene. Kilde: SSB: Walstad Enes og Henriksen (2012) 37
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Personkretsen for rett og plikt til norskopplæring er videre enn personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram. Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap gjelder for nyankommet utlending mellom 16 og 55 år som a) har fått asyl, b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, c) etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, eller d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c. I tillegg omfatter ordningen familiegjenforente med norske eller nordiske borgere. Denne siste gruppen er den største. Eldre personer, dvs. de mellom 55 og 67 år, som kommer inn under ordningen, har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring. Gjennomført 300 timer opplæring eller dokumenterte gode norskkunnskaper er et vilkår for innvilgelse av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene som omfattes av ordningen. 1. januar 2012 økte timetallet til 600 timer, og gjelder for bosatte etter 1. januar 2012. Alle som omfattes av ordningen, kan få inntil 3000 timer opplæring etter behov. Asylsøkere på ordinære mottak kan få inntil 250 timers norskopplæring. Asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, har ikke tilbud om norskopplæring. Per 20.01.2011 var det 44 114 personer som var omfattet av rett eller rett og plikt til norskopplæring, derav 938 med kun rett. Andre halvår 2011 var det om lag 40 000 personer som 38
deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, dette tallet inkluderer også arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Det er to typer avsluttende nasjonale prøver i norsk, Norskprøve 2 og 3 både skriftlig og muntlig. Norskprøve 3 prøver språkkunnskaper på et høyere nivå enn Norskprøve 2. Tabellen nedenfor viser hvor mange som gikk opp til eksamen i de ulike prøvene i 2010, og andelene som besto. Nasjonale prøver i norsk 2011. Antall avlagte prøver og andel bestått: Avlagte prøver Andel bestått Skriftlig prøve Norskprøve 2 10 644 62 % Norskprøve 3 5658 53 % Muntlig prøve Norskprøve 2 9947 91 % Norskprøve 3 5712 77 % Kilde: Vox Ny sjanse Ny sjanse er en forsøksordning i et utvalg kommuner. Formålet er å prøve ut og dokumentere ulike metoder for å få innvandrere over i arbeid eller utdanning. Ny sjanse er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen. Programmet er for innvandrere mellom 18 og 55 år med lang botid i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag, og som er uten fast tilknytning til arbeidslivet. I 2012 blir det bevilget 27 millioner kroner over statsbudsjettet til Ny sjanse. 39
Målgrupper i Ny sjanse i 2012 er: hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av sosialhjelp kvinner som mottar overgangsstønad ungdom som er avhengig av sosialhjelp I 2012 er det 14 prosjekter rettet mot innvandrerkvinner og ti prosjekter rettet mot ungdom. I 2011 var det omtrent 400 deltakere fordelt på 26 prosjekt i 22 kommuner/bydeler. Deltakerne kom fra 47 ulike land. Over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak. 39 prosent av dem som avsluttet program i 2011, gikk direkte til arbeid eller utdanning. En samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse, gjennomført av Proba Samfunnsanalyse i 2012, viser at for hver krone stat og kommuner investerer i ordningen Ny sjanse, kan det forventes å få igjen over seks kroner gjennom økt produksjon. I tillegg kan det forventes at Ny sjanse gir økt livskvalitet og økt deltakelse i utdanning, og at deltakerne i større grad blir positive rollemodeller overfor egne barn og i nærmiljøet. kilde: IMDi 40
8. Bolig og bosted Sammenlignet med befolkningen for øvrig er det større andeler innvandrere som leier boligen sin, som bor i blokk, leiegård eller lignende, og som bor trangt. Blant innvandrere var det 63 prosent som eide (selveier, borettslag eller lignende) boligen sin i 2005/2006, mot 76 prosent i hele befolkningen. 25 prosent av innvandrerne bodde i enebolig, mot 46 prosent i hele befolkningen. Trangboddhet (hushold med mer enn én person per rom i boligen) gjaldt for 45 prosent av innvandrerne, mot 12 prosent av hele befolkningen. Forskjellene i boligforhold mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har imidlertid minket betydelig i perioden 1995 2005. Kilde: SSB, Blom og Henriksen 2008 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i kommunene Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men mer enn fire av ti av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bor i Oslo og Akershus (41 prosent). I antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene som Bergen, Stavanger og Trondheim, mens det er Oslo, Drammen og Lørenskog som har høyest andel innvandrere i forhold til folketallet i kommunen. 41
Topp ti kommuner hvor det bor flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per 1.1.2012. Kommune Antall Største gruppe Oslo 181 343 Pakistan Bergen 35 139 Polen Stavanger 23 882 Polen Trondheim 20 331 Polen Bærum 19 284 Polen Drammen 15 276 Tyrkia Kristiansand 12 137 Vietnam Sandnes 10 912 Polen Skedsmo 10 250 Vietnam Fredrikstad 10 173 Irak Kilde: SSB Topp ti kommuner med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i forhold til folkemengde i kommunen per 1.1.2012. Kommune Antall innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre Folkemengde i kommunen Andel innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre i prosent Oslo 181 343 613 285 29,6 Drammen 15 276 64 597 23,6 Lørenskog 7197 33 709 21,4 Skedsmo 10 250 49 698 20,6 Stavanger 23 882 127 506 18,7 Askim 2897 16 170 17,9 Rælingen 3085 17 284 17,8 Ås 2676 15 096 17,7 Træna 370 2089 17,7 Hemsedal 390 2228 17,5 Kilde: SSB 42
9. Sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt Sysselsetting: Totalt var det sysselsatt nær 307 000 innvandrere i Norge per 4. kvartal 2011, drøyt 32 000 flere enn ett år tidligere. 61,6 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år var sysselsatt 4. kvartal 2011, 1,2 prosentpoeng flere enn på samme tid i 2010. Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom kvinner og menn og avhengig av hvilke land innvandrerne kommer fra, hvor lenge de har vært her, og årsaken til at de kom. Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15 74 år, 4. kvartal 2011. 100 90 80 70 69 62 76 70 74 62 66 64 60 54 50 44 40 30 20 10 0 Hele Innvandrere befolkningen i alt Norden V es t-europa EU land i ellers Øs t-europa Øs t-europa Nordellers Amerika og Os eania A s ia A frika S ør- og Mellom- A merika Kilde: SSB 43
Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15 74 år, utvalgte land 4. kvartal 2011. 100 90 80 70 60 50 40 30 78 78 75 74 68 70 65 63 58 75 70 71 68 66 63 64 62 59 61 57 54 51 52 42 62 52 47 48 45 42 33 31 31 42 40 37 37 31 23 20 10 0 A lle Litauen Polen S ri Lanka Chile V ietnam Iran Tyrkia Pakistan A fghanis tan Irak Eritrea S oma lia innvandrere Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent i november 2011. I resten av befolkningen var det også en nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent. Innvandrerkvinner har noe høyere registrert ledighet enn innvandrermenn, henholdsvis 6,3 og 5,9 prosent. I resten av befolkningen har derimot mennene høyest ledighet, med 2,1 prosent mot 1,6 blant kvinnene. Nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen for øvrig har vært uendret over tid; ledigheten blant innvandrerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i befolkningen for øvrig. Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige) 44
Andel ledige innvandrere i prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av november 2011. 14 12 12, 8 12, 5 11, 9 10 8,3 8 6 6,3 6,1 5,9 6,6 6,6 6,7 6,6 5,9 5,6 7,8 7,2 6,9 6,5 6 4 2 2,6 2,4 2,1 2,8 2,8 2,8 2,9 2,4 2 2,3 2,5 2,1 0 R egis trerte Innvandrere i helt alt arbeids ledige i alt Norden V es t-europa EU land i Øs t- Øs t-europa Nord-Amerika Asia inkludert ellers Europa ellers og Os eania Tyrkia A frika S ør- og Mellom- A merika Begge kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige) Internasjonale sammenligninger OECD sammenligner sysselsettingsnivået blant utenlandsfødte i ulike OECD-land. Statistikken er dels basert på arbeidskraftundersøkelser som gjøres i de fleste OECDland, dels på andre kilder (gjelder bl.a. USA og Danmark). I arbeidskraftundersøkelsene intervjues representative utvalg av befolkningen. Det trekkes ikke spesielle utvalg blant de utenlandsfødte, og antallet utenlandsfødte blir derfor begrenset. Blant annet derfor, og på grunn av stort selektivt frafall, hefter det seg stor usikkerhet ved sysselsettingstallene for de utenlandsfødte, og tallene må tolkes med stor forsiktighet. Kilde: OECD 45
Nivået på sysselsettingen og arbeidsledigheten i utvalgte OECD-land blant 15 64 år i 2010 i prosent. Land Sysselsettingsnivå, innenlands-fødte Sysselsettingsnivå, utenlandsfødte Arbeidsledighetsnivå, innenlands-fødte Arbeidsledighetsnivå, utenlandsfødte Norge 70,2 68,9 3,8 8,5 Sverige 75,1 61,3 7,1 16,3 Danmark 74,7 63,4 6,9 13,6 Tyskland 72,3 64,1 6,5 11,8 USA 65,2 67,6 9,9 9,8 Storbritannia 70,0 66,0 7,8 9,1 Kilde: OECD Inntekt Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen i Norge som helhet. Et resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen. I 2009 bodde 27 prosent av innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn i en husholdning uten yrkestilknyttede. Så mange som 34 prosent av personer med flyktningbakgrunn levde i husholdninger uten yrkestilknytning. Gjennomsnittsinntekten 1 blant innvandrere var 189 500 i 2010. Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for befolkningen som helhet 2 246 600. 1 Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet, OECD-standard 2 Unntatt studenter 46
25,1 prosent av personene i husholdninger hvor hovedinntektstakeren er innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, tilhører de som opplever vedvarende lav inntekt over en treårsperiode (2008 2010) (etter EUs målemetode) 1. Til sammenligning gjelder dette 3,1 prosent av hele befolkningen (uten studenter). Andelen registrerte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med vedvarende lavinntekt er imidlertid redusert siden forrige treårsperiode (2007 2009). Kilde: SSB (Kirkeberg, Epland og Normann 2012) Generelt øker innvandrerhusholdningers inntekt med økende botid. Indikator for yrkestilknytning 2009. Prosent. Andel personer i hus hold ningen uten noen yrkestilknyttede Andel personer i husholdningen der yrkesinntekt er største husholdningsinntekt Hele befolkningen 22 76 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer med flyktningbakgrunn 27 74 34 61 Kilde: SSB 1 15,6 prosent etter OECD-skala 47
Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt. 2009. Prosent OECD-definisjonen, 50 prosent av median inntekten EU-definisjonen 60 prosent av median inntekten Hele befolkningen (uten studenter) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Personer med flyktningbakgrunn 5 10 20 29 24 35 Kilde: SSB Sosialhjelp I 2008 mottok 8 prosent av innvandrere over 18 år sosialhjelp én eller flere ganger i løpet av året, mot 3 prosent blant befolkningen i samme aldersgruppe. Fra 2005 til 2008 er det en generell nedgang i bruk av sosialhjelp, og særlig blant innvandrere. 48
Sosialhjelpsmottakere 18 år og eldre. 1999 2002, 2005 2008. Prosent 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 1999 2000 2001 2002 (2003-2004) 2005 2006 2007 2008 Hele befolkningen Innvandrere Kilde: SSB Norskfødte med innvandrerforeldre 18 30 år skiller seg ut ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent mottok sosialhjelp i 2008, mot 5 prosent blant tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen. Behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med innvandringsgrunn og botid. Flyktninger mottar oftere sosialhjelp enn arbeidsinnvandrere. Andelen som mottar sosialhjelp, er høyest blant innvandrere fra Afrika. Én av fire mottok sosialhjelp i 2008. Dette er for en stor del flyktninger med relativt kort botid. Kilde: SSB (Hirsch 2010) 49