Forvaltningsrevisjon. Rapport. Selvkost VAR. Juni 2008 Stavanger kommune. www.rogaland-revisjon.no



Like dokumenter
Transkript:

Forvaltningsrevisjon Rapport Selvkost VAR Juni 2008 Stavanger kommune www.rogaland-revisjon.no

Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 4 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon... 4 2.2 Bakgrunn for prosjektet... 4 2.3 Målsetting med prosjektet... 4 2.4 Problemstillinger... 4 2.5 Kriteriegrunnlag... 4 2.6 Metode og gjennomføring... 6 3 Beskrivelse av området... 8 3.1 Organisering av VAR-tjenesten... 8 3.2 Oversikt over gebyrer og selvkostregnskap... 10 4 Kommunens rutiner og metoder for beregning av selvkost... 15 4.1 Revisjonskriterier... 15 4.2 Kommunens praksis... 17 4.3 Revisjonens vurderinger... 25 5 Behandling av overskudd og underskudd på selvkostregnskapet... 28 5.1 Revisjonskriterier... 28 5.2 Selvkostfond... 28 5.3 Revisjonens vurderinger... 30 6 Budsjettoppstilling og regnskap... 31 6.1 Revisjonskriterier... 31 6.2 Kommunens praksis... 32 6.3 Revisjonens vurderinger... 32 7 Konklusjoner og anbefalinger... 34 7.1 Hva er gjeldende vedtak for brukerbetalinger innen VAR-sektoren?... 34 7.2 Blir alle henførbare kostnader belastet gjeldende selvkostområde?... 34 7.3 Blir selvkostområder innen VAR-sektoren belastet med kostnader som ikke er henførbare?... 34 7.4 Er det balanse i selvkostregnskapene over tid?... 35 7.5 Foreligger det nødvendig dokumentasjon?... 35 8 Rådmannens kommentarer... 36 9 Vedlegg... 37 Leserveiledning: Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel 4. 3. Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. Selvkost VAR - 1 - Stavanger kommune

1 Sammendrag Kontrollutvalget har bestilt en gjennomgang av rutiner for selvkost innen VAR-området (vann, avløp og renovasjon) for å se om kostnader blir korrekt henført til gjeldende selvkostområder og at brukerbetalinger ikke er i strid med selvkostregelverket. VAR-gebyrene kan ikke brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen. Kommunen har imidlertid anledning til å subsidiere vann- og avløpsområdet fra andre deler av kommunebudsjettet, noe som ikke er anbefalt og som Stavanger har vedtatt å ikke gjøre. For renovasjon gjelder derimot at kommunen ikke kan subsidiere kostnader - forurenser skal betale hva det koster. Hva er gjeldende vedtak for brukerbetalinger innen VAR-sektoren? I rapporten gjengis vedtak og en oversikt for en standardhusholdning sammenliknet med nabokommuner, landsgjennomsnittet, Bergen og Trondheim. Stavanger har relativt lave gebyrer. Blir alle henførbare kostnader belastet gjeldende selvkostområde? Vi har ikke avdekket kostnadstyper som ikke er tatt med i selvkostregnskapet. Blir selvkostområder innen VAR-sektoren belastet med kostnader som ikke er henførbare? Det er gjort og gjøres et grundig arbeid med å fastsette riktige direkte og indirekte kostnader. De kostnadene som er tatt inn i kalkylen er henførbare. Et par mindre unntak er omtalt i rapporten. Er det balanse i selvkostregnskapene over tid? Kommunen beregner kalkulatoriske renter i henhold til retningslinjene og benytter den rentesats som er anbefalt. Videre benytter kommunen lineære avskrivninger, noe som også er i henhold til retningslinjene. Det kan oppstå overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet for det enkelte år, noe som skal reguleres mot et selvkostfond. Sett over en periode på maksimalt 5 år skal inntekter og utgifter balansere. Vår undersøkelse viser at kommunen ikke har bygget opp fond utover perioden på henholdsvis 4 og 5 år for avløp og renovasjon mens det, strengt tatt, for vann er avsatt ca 18,6 millioner (pluss renter) som burde ha vært brukt i 2006 og 2007. Pr. 31.12.07 utgjør selvkostfondene 69,5 millioner. Noe av årsaken til fondsøkningen er kommunens ønske om et stabilt gebyrnivå over tid, selv om avskrivningsmetode endres og rentenivået faller. For perioden 2008-2011 brukes mesteparten av fondene opp. Det er også egenkapital i IVAR IKS med kr 348 millioner som riktignok er noe redusert det siste år. Revisjonen har fått opplyst at IVAR legger opp til bruk av disse fond/egenkapital i de kommende år. Dette er ikke innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan tilsvarende. Foreligger det nødvendig dokumentasjon? Vi finner at kommunen utarbeider forkalkyle for vann og avløp, men mangler forkalkyle på renovasjon. Når det gjelder etterkalkyle, har kommunen valgt å la dette reflekteres i regnskapet. Etterkalkyle bør dokumenteres bedre og pliktige noteopplysninger utarbeides. Ca 136 millioner, dvs. anslagsvis 70% av selvkostgrunnlaget på VAR, oppstår som følge av kjøpte tjenester fra IVAR IKS og Renovasjonen egenregi AS, selskaper vi ikke har kunnet vurdere i denne forvaltningsrevisjonen. Om forbrukerne betaler riktige gebyrer er også avhengig av at disse selskapene følger selvkostbestemmelsene, noe de bør dokumentere overfor kommunen. Selvkost VAR - 2 - Stavanger kommune

Viktigste anbefalinger i rapporten: I forbindelse med gebyrvedtaket bør det tas inn en forkalkyle over den perioden som selvkostfondet skal vurderes over, inklusiv renovasjon. Mindre justeringer gjøres i kostnadsfordelingen. Forkalkylen bør ses opp mot en etterkalkyle som spesifiseres i note til årsregnskapet. Det bør innhentes dokumentasjon for selvkostberegning fra IVAR IKS og Renovasjonen Egenregi IKS. Kommunen bør ta hensyn til bruk av fond i IVAR, i sin handlings og økonomiplan. Selvkost VAR - 3 - Stavanger kommune

2 Innledning 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det årlig gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. 2.2 Bakgrunn for prosjektet Selvkost defineres som den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det betyr at verken renovasjonsgebyr eller vann- og avløpsgebyrene kan brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen. Kommunen har imidlertid anledning til å subsidiere vann- og avløpsområdet fra andre deler av kommunebudsjettet. For renovasjon gjelder andre regler, her kan ikke kommunen subsidiere kostnader. Regelverket sier her klart at det er forurenser selv som skal betale hva det koster. Kontrollutvalget ønsker en gjennomgang av rutiner for selvkost innen VAR-området for å se at kostnader blir korrekt henført til gjeldende selvskostområdet og at brukerbetalinger ikke er i strid med selvkostregelverket. Prosjektet ble bestilt av kontrollutvalget i møte 12.06.07 med følgende formål og problemstillinger. 2.3 Målsetting med prosjektet Formålet med dette prosjektet er å kontrollere selvkost innenfor VAR-området for å se at dette er i henhold til gjeldende regelverk. 2.4 Problemstillinger Hva er gjeldende vedtak for brukerbetalinger innen VAR-sektoren? Hvordan er rutinene for behandling av kostnader innen VAR-sektoren? o Blir alle henførbare kostnader belastet gjeldende selvkostområde? o Blir selvkostområder innen VAR-sektoren belastet med kostnader som ikke er henførbare? o Blir brukerbetalinger beregnet i tråd med gjeldende regelverk 2.5 Kriteriegrunnlag Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder m.m. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles mot. Kriteriegrunnlaget finnes hovedsakelig i følgende kilder: Forurensningsloven ( 34) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Forurensningsforskriften Selvkost VAR - 4 - Stavanger kommune

Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KRD (H-2140 og H-2095). Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr fra SFT Forskrift for årsregnskap og årsberetning, herunder gkrs og kostra rapportering Kommunal regnskapsstandard nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Kommunal regnskapsstandard nr 6 Foreløpig standard (F) Noter og årsberetning Avfall Forurensningslovens 34, 1. ledd i forurensingsloven slår fast at Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. (Avfall etter 29, 30 og 31 er husholdningsavfall og spesialavfall.) Vann og avløp I 1 i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter heter det at Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass- eller kloakkleiding, anten beinveges eller gjennom privat samleiding, har eigaren skyldnad til å svare vass- og kloakkavgift til kommunen. Forurensningsforskriftens 16-1 inneholder bestemmelser om rammene for vann- og avløpsgebyrer: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Veiledere Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140 inneholder nærmere bestemmelser om beregning av selvkost. Statens forurensingstilsyn (SFT) har også utarbeidet en egen veileder om beregning av avfallsgebyr. Det foretas en nærmere gjennomgang av anvendte kriterier i tilknytning til omtalen av det enkelte tema. Selvkost VAR - 5 - Stavanger kommune

Organisering av selvkosttjenestene Vi har tatt inn et utdrag av et informasjonsbrev fra Norges kommunerevisorforbund, hvor det er tatt opp aktuelle problemstillinger om selvkost i forhold til organiseringen av selvkosttjenester: Ifølge forurensningsforskriften 11-1 er det kommunen som må forholde seg til forskriftens rammer for gebyrberegningen. Departementet slår i sitt brev fast at kommunen ikke skal kunne organisere seg bort fra disse rammene ved å velge alternative organisasjonsformer for sin tjenesteproduksjon. Departementet legger til grunn at begrepet kommune i regelverket også omfatter selvstendige rettssubjekter som reelt eies av kommunen, selv om disse formelt sett er egne juridiske personer. Departementet anser derfor i utgangspunktet kommunalt heleide aksjeselskaper og interkommunale selskaper til å være omfattet av gebyrregelverket og selvkostprinsippet. Kommunalt heleide aksjeselskaper og interkommunale selskaper som utfører selvkosttjenester for kommunen uten en forutgående anbudsrunde, må således sette opp en selvkostkalkyle i henhold til retningslinjene i H-2140 over direkte kostnader og tilleggsytelser og støttefunksjoner som kan henføres til kjerneproduktet, uavhengig av hvilket regnskapsprinsipp selskapet følger. 2.6 Metode og gjennomføring Prosjektet innrettes mot å vurdere om kommunens samlede gebyrinntekter/brukerbetalinger fra hvert av områdene vann, avløp og renovasjon er i tråd med regelverket. Herunder er en sentral oppgave å vurdere kommunens metoder/rutiner for beregning av selvkost i betydningen totale henførbare kostnader for hvert selvkostområde. Vi har ikke vurdert fordelingen av kostnader på den enkelte bruker/abonnent eller kommunens innkrevingsrutiner. Vi har ikke undersøkt om kommunen skulle ha foretatt avsetninger på selvkostfond i perioden 1995/96-2001/2002. Noen av kommunens oppgaver i forbindelse med vann, avløp og renovasjon utføres av de interkommunale selskapene IVAR iks og Renovasjonen Egenregi as. Vi har ikke vurdert de avtaler som er inngått mellom Stavanger kommune og disse selskapene eller de kostnader og inntekter som påløper i kommunens regnskap og i selvkostregnskapet som følge av disse avtalene. Analysen er inndelt som følger: Vi har gitt en oversikt over gebyrer og selvkostregnskap (kapittel 3). Deretter har vi kartlagt og vurdert kommunens metoder for beregning av selvkost opp mot regelverket. Vurderingen er foretatt med grunnlag i regnskapstall for 2007 (kapittel 4). Kommunens behandling av overskudd og underskudd på selvkostregnskapet er vurdert ut fra tall for fondsoppbygning for årene 2002 2007 (kapittel 5) Vi har også vurdert om kommunens praksis for budsjettvedtak og oppstilling av selvkostregnskap er i tråd med kravene til saksbehandling og vi har kartlagt hvilken informasjon politikerne får. (kapittel 6) I tillegg til regnskapsdata og dokumentanalyse har vi gjennomført samtaler med rådgiver i Bymiljø og utbygging (BMU), fagleder for renovasjon, Vann- og avløpssjef og 2 seksjonsledere innen vann og avløp, leder for plan- og anlegg og saksbehandler for ledning og kart i Selvkost VAR - 6 - Stavanger kommune

seksjon bestiller/forvaltning. Det er blitt gjennomført oppstartsmøte med kommunaldirektør BMU og en presentasjon av rapporten i løpet av høringsrunden for samme direktør, hans medarbeidere og representantet for Økonomi drift. Rogaland Revisjon IKS har satt dette prosjektet ut til Innlandet Revisjon IKS for utførelse. Benyttet revisor har vært Kari Robbestad. Fra Rogaland Revisjon IKS har prosjektet vært administrert av leder for forvaltningsrevisjon Bård Humberset, og faglig kvalitetssikret av opppdragslederne Tore Kristensen og Rune Eskeland samt revisjonsdirektør Cicel T. Aarrestad. Selvkost VAR - 7 - Stavanger kommune

3 Beskrivelse av området 3.1 Organisering av VAR-tjenesten 3.1.1 Vann og avløp Vann og avløpsverket (VA-verket) IVAR iks Består av 11 kommuner, hvorav Stavanger kommune sin eierandel er på 43,797 %. Figur 2-1 Organisering av Vann og avløpstjenesten VA-verket ledes av vann- og avløpssjefen. Virksomheten har hovedansvaret for Stavanger kommunes vann- og avløpsanlegg og tjenester forbundet med utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av disse. Det interkommunale selskapet IVAR iks har som formål å anlegge og drive tilførsel av kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon. I henhold til Avtale om levering av vannforsyning, avløpstjenester og renovasjonstjenester mellom IVAR IKS og Kommunene Finnøy, Kvitsøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time plikter kommunen å dekke hele sitt vannforbruk fra IVAR med mindre IVAR er ute av stand til å levere hele forbruket. Videre plikter kommunen å levere alt sitt avløpsvann til IVAR så sant IVAR har den nødvendige operative infrastruktur i området. 3.1.2 Renovasjon Figur 2-2 viser hvordan fagavdeling renovasjon er organisert. Kommunens bestillertjeneste er Fagavdeling renovasjon. Utfører var tidligere Stavanger renovasjon KF, som ble opprettet i 2001. 1.januar 2006 ble Stavanger Renovasjon KF slått sammen med Sandnes kommune og selskapet Renovasjonen IKS ble opprettet. Renovasjonen IKS har datterselskapene: Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. Renovasjonen Egenregi AS utfører oppdrag i forbindelse med innsamling og transport av husholdningsavfall for Sandnes og Stavanger kommune. Selskapet er gebyrfinansiert og virksomheten skal drives til selvkost. Renovasjonen Næring AS sin virksomhet er innsamling av næringsavfall, samt innsamling av husholdningsavfall fra andre enn kommunene Sandnes og Stavanger, samt annen tilknyttet virksomhet. Selskapet skal drive sin virksomhet på forretningsmessig basis.. Kommunen har som mål at husholdningsrenovasjonen i Stavanger kommune skal være blant de tre billigste kommuner i de 10 største byene. (I dag ligger de på plass 1). Denne informasjonen er del av kommunens balanserte målstyringssystem. Selvkost VAR - 8 - Stavanger kommune

IVAR Fagavdeling renovasjon Servicetorget Figur 2-2 Deponi Komp.anl. Forbrenn.- anlegg Fretex Private bedrifter Renovasjonen IKS Renov. Egenregi Organisering av renovasjonstjenestene Renov. Næring Reno Norge as IVAR IKS Kommunen plikter å levere alt sitt husholdningsavfall til IVAR, dersom ikke annet er avtalt med IVAR. IVAR tar imot både nærings- og husholdningsavfall til deponi. IVAR eier komposterings-anlegget og har 20 års avtale om brenning av restavfall med Forus Energigjenvinning KS. (IVAR eier 45,5 % av forbrenningsanlegget.). Det aller meste av restavfallet fra husholdninger går til forbrenning. Resten blir lagt på deponi når det er driftsstans på forbrenningsanlegget. Av avfallet som samles inn går 65 % til kildesortering og 25 % til forbrenning. 10 % (inkl. restavfall fra gjenvinningsstasjonene) går til deponi. Renovasjonen Egenregi IKS I henhold til driftsavtalen utfører Renovasjonen Egenregi IKS følgende tjenester: Innsamling og transport av husholdningsavfall i henhold til tømmekalender inklusive innsamling og transport av ekstrasekker. Inn-/utlevering av alle beholdere (inkl. containere, miljøstasjoner og stativer) eid av Stavanger kommune. Vedlikehold av beholdere. Lagerhold av beholdere Særskilte bestillingstjenester etter behov Konkurranseutsatte tjenester I 2003/2004 hadde kommunen ute sine første anbud på følgende tjenester: Tømming av returpunkt. Innsamling av farlig avfall. Egen juletreinnsamling Levering av hageavfall, først på våren, senere utvidet også til høsten. Disse oppgavene utgjør 10 % av det totale tjenestevolumet innen husholdningsrenovasjon. Selvkost VAR - 9 - Stavanger kommune

Midt i året 2006 ble det vedtatt at innsamlingen av 20 % av husholdningsavfallet skulle konkurranseutsettes. Pr januar 2007 er to bydeler konkurranseutsatt, Hundvåg og Storhaug. Reno Norge vant dette anbudet. Dette selskapet opererer i hele Sør-Norge og driver kun med innsamling av husholdningsavfall. Pr i dag er altså 30 % av egenregi konkurranseutsatt. 3.2 Oversikt over gebyrer og selvkostregnskap 3.2.1 Vann- og avløpsgebyrer Tabell 2-1 Vann- og avløpsregulativ Stavanger 2008. Priser ekskl mva. Vann Avløp Årsgebyr. Fastledd. Pris pr 3,95 kr 5,30 kr m2 brutto gulvareal Årsgebyr. Mengdevariabelt 3,05 pr m 3 målt forbruk eller for et 4,25 kr pr m 3 målt forbruk eller stipulert til ledd stipulert forbruk på 1,5m 3 pr m 2. 1, 5m 3 pr m 2. Tilknytningsgebyr Kr 2303 + 2,14 kr pr m 2 brutto gulvareal. 3 nivåer: Gruppe 1: 26,46 kr pr m2. (Full ref. for opparbeiding er betalt). Gruppe 2: 65,33 kr pr m2. (Delvis ref. for opparbeiding er betalt) Gruppe 3: 129,23 kr pr m2. (eksisterende bebyggelse ikke bet ref.) Gebyrene for vann og avløp består av årsgebyr og tilknytningsgebyr. Gebyrregulativet for 2008 er vist i tabell 2-1. Årsgebyret består av et fastledd og et mengdevariabelt ledd. Fastleddet beregnes på grunnlag av eiendommens gebyrareal. Det mengdevariable leddet beregnes på grunnlag av faktisk målt forbruk eller stipuleres på grunnlag av eiendommens gebyrareal, kfr. ovenfor. Næringsbygg skal ha vannmåler. For boligeiendommer er det valgfrihet. På fakturaen er det angitt Fastledd og mengde. Faktura sendes sammen med renovasjonsgebyrer, eiendomsavgift og feieavgift, 2 ganger pr år. I figurene 2-1 2-4 vises utviklingen i årsgebyrene og tilknytningsgebyrene i kommunen i årene 2004-2008, sammenliknet med gruppe 14 1, Sandnes kommune, gjennomsnittet for IVAR s eierkommuner og landsgjennomsnittet. Tallene er hentet fra Kostra. Gebyrene som vises i Kostra er standardgebyr, den hyppigst forekommende sats for en standard bolig på 120 m 2. 1 Gruppen består av kommuner som er mest mulig like når det gjelder folketall, inntektsnivå og utgiftsbehov. Inndelingen i kommunegrupper er utført av SSB. Stavanger kommune ligger i gruppe 14, gruppen består for øvrig av Trondheim og Bergen. Selvkost VAR - 10 - Stavanger kommune

6000 5000 4000 3000 2000 1000 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 1477 0 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2007 2007 2007 Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger KG14 Sandnes IVAR Landet 1974 1974 1401 1401 1401 1427 1392 1595 2720 1477 1477 1023 1023 1023 1168 984 1546 2326 Figur 2-3 Årsgebyr for vannforsyning og avløpstjenesten for Stavanger kommune rapporteringsår 2003 2007. Gebyrene gjelder for årene 2004-2008. Sammenliknet med kommunegruppe 14, Sandnes, IVAR-kommunene og landet. Kilde: Kostra. Årsgebyret for vannforsyning for en standard husholdning utgjør 1023 kroner i 2008, mens årsgebyret for avløpstjenesten utgjør 1401 kroner. Gebyrene for en standard husholdning er blitt ganske mye redusert siden 2006 og Stavanger har lave årsgebyrer sammenliknet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for IVAR-kommunene. Gebyrene er også litt lavere enn gruppe 14, men så vidt høyere enn nabokommunen Sandnes. Kommunen opplyser at de ikke har endret inntektsvolumet - utover volumøkninger som finner sted fra år til år. Det er imidlertid foretatt endringer i beregningsreglene for gebyr - arealene (overgang til NS 3940). Dette medførte bl.a. at enhetsprisene ble endret. Figur 2-2 viser utviklingen i tilknytningsgebyrene for vannforsyning. Stavanger kommune har bare en sats for tilknytning til vannforsyningsnettet. Denne satsen er relativt lav. 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Tilknytningsgebyr - lav sats (gjelder rapporteringsåret+1) Tilknytningsgebyr - høy sats (gjelder rapporteringsåret+1) 0 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2007 2007 2007 Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger KG14 Sandnes IVAR Landet 0 0 2560 2560 2560 2690 1800 7770 8214 2636 2636 0 0 0 2802 12000 9160 10839 Figur 2-4 Tilknytningsgebyr for vannforsyning for Stavanger kommune rapporteringsperioden 2003 2007. Gebyrene gjelder for perioden 2004-2008. Sammenliknet med kommunegruppe 14, Sandnes, IVARkommunene og landet. Kilde: Kostra Selvkost VAR - 11 - Stavanger kommune

Figur 2-3 viser tilknytningsgebyrene for avløp. Det har vært en reduksjon i tilknytningsgebyret for en standard tilknytning fra 2005 til 2006. For øvrig er det vanskelig å sammenlikne gebyrene med andre kommuner siden Stavanger har tre satser. 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Tilknytningsgebyr - lav sats (gjelder rapporteringsåret+1) Tilknytningsgebyr - høy sats (gjelder rapporteringsåret+1) 0 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2007 2007 2007 Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger Stavanger KG14 Sandnes IVAR Landet 4066 4066 3175 3175 3175 3175 1800 7316 9133 19849 19849 15508 15508 16301 10934 12000 15851 12674 Figur 2-5 Tilknytningsgebyr for avløp for Stavanger kommune rapporteringsperioden 2003 2007. Gebyrene gjelder for årene 2004-2008. Sammenliknet med kommunegruppe 14, Sandnes, IVARkommunene og landet. Kilde: Kostra 3.2.2 Renovasjon Avfallsgebyret består av to ledd, et grunngebyr og en volumavhengig del basert på restavfallsbeholderens størrelse. Tabell 2-2 Avfallsgebyret 2008. Kroner inkl mva. Gebyrdel 80 liters beholder 120 liters beholder 240 liters beholder 660 liters beholder Fast gebyrdel 1 075,- 1 075,- 1 075,- 1 075,- Variabel (restavfall) gebyrdel 673,- 959,- 1 663,- 4 058,- Totalt 1 748,- 2 034,- 2 738,- 5 133,- Den faste (avfallsuavhengige) gebyrdelen fastsettes likt for alle abonnenter, uavhengig av beholderstørrelse og tjenesteomfang. Dette gebyret dekker de faste kostnadene samt innsamling og behandling av papp/papir, bioavfall, innhenting av juletrær, mottak av hageavfall vår og høst, innsamling av farlig avfall to ganger pr. år, mottak av farlig avfall på brannstasjonene, drift av gjenvinningsstasjoner, miljøstasjoner, utdeling av bioposer og tømmekalender, informasjonsarbeid osv. Den variable (avfallsavhengige) gebyrdelen for restavfall dekker først og fremst kostnader med innsamling og sluttbehandling av restavfall (hentet fra Stavanger kommunes hjemmeside). Figur 2-4 viser utviklingen i avfallsgebyr fra 2004 til 2008, sammenliknet med Sandnes, gruppe 14, IVAR-kommunene og landet. Tallene er hentet fra Kostra. Gebyret er oppgitt uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Selvkost VAR - 12 - Stavanger kommune

2500 2000 1500 1000 500 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 0 2003 2004 2005 2006 2007 2007 2007 2007 2007 StavangerStavanger StavangerStavanger Stavanger KG14 Sandnes IVAR Landet 1430 1493 1523 1582 1627 1734 1860 1967 2031 Figur 2-6 Årsgebyr for renovasjon for Stavanger kommune rapporteringsperioden 2003 2007. Gebyrene gjelder for årene 2004-2008. Sammenliknet med kommunegruppe 14, Sandnes, IVAR-kommunene og landet. Kilde: Kostra 3.2.3 Selvkostregnskap Selvkostregnskapet i tabell 2-3 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte opplysninger til Kostra fra kommunen. Fra og med rapporteringsåret 2006 er dataene rapportert i eget skjema (Skjema 23), og skal være avgrenset til retningslinjene for selvkost (H-2140). Tidligere års data er hentet fra kommuneregnskapet 2. Vi valgte derfor å ta med tallene for 2006 og 2007 i denne tabellen. Det viste seg at det var rapportert inn enkelte størrelser med feil tall i 2007. Tabellen er derfor korrigert med tall fra regnskapet. Feilene er tatt opp med kommunen og vil bli rettet, slik at endelig versjon i Kostra vil ha riktige tall. Tabell 2-3 Selvkostregnskap Stavanger kommune 2006 og 2007. (Fra skjema 23 i Kostra). 1000 kr. Vann avløp renovasjon 2007 2006 2007 2006 2007 2006 Direkte driftsutg 61 161 58 214 57 809 53 309 76 261 71 400 Henførbare indirekte dr.utg 982 736 1 086 737 1 389 1 232 Kalkulatoriske rentekostn 19 151 14 351 40 166 31 421 439 380 Kalkulatoriske avskrivninger 10 344 9 587 24 085 22 732 1 712 2 204 Andre inntekter -196-205 -1 473-1 773-866 -617 Gebyrgrunnlag 91 442 82 683 121 673 106 426 78 935 74 599 Gebyrinntekter 88 446 86 892 118 323 118 035 80 980 76 914 Årets finansielle resultat 2 996-4 209 3 350-11 609-2 045-2 315 Avsetning til selvkostfond og - 4 209-11 609 2 043 2 315 dekning av fremførbart underskudd Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd 2 996-3 351 - - - Saldo selvkostfond 1.1 38 869 31 288 27 054 14 221 3 945 1 465 Alternativkostnad ved bundet 2 121 3 372 1 517 1 224 288 165 kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd saldo selvkostfond 31.12 37 994 38 869 25 220 27 054 6 276 3 945 Årets finansielle dekningsgrad 96,7 105,1 97,2 110,9 102,6 103,1 Årets selvkostgrad 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 avsetning inkl renter -875 7 581-1 834 12 833 2 331 2 480 2 Fra Kostra Selvkost VAR - 13 - Stavanger kommune

Gebyrgrunnlaget består av direkte og indirekte henførbare driftsutgifter, kalkulatoriske rentekostnader og avskrivninger, med fradrag av diverse inntekter. Gebyrgrunnlaget tilsvarer de kostnadene som kan belastes abonnentene i årlige gebyrer. Dersom kommunen tar inn gebyrinntekter som overstiger gebyrgrunnlaget, må overskuddet avsettes til selvkostfond. Det skal beregnes og avsettes renter på fondet. I år der gebyrinntektene er lavere enn gebyrgrunnlaget kan underskuddet belastes fondet. Det er ikke anledning til å bruke selvkostfondene til andre formål i kommunen. Indikatoren Finansiell dekningsgrad i tabellen viser hvor stor del av gebyrgrunnlaget (netto totalkostnad) som ble dekket inn gjennom gebyrinntekter. Avsetning til fond og bruk av fond er ikke inkludert i beregningen av finansiell dekningsgrad. Selvkostgraden uttrykker forholdet mellom kommunens gebyrinntekter og kommunens gebyrgrunnlag tillagt avsetning til selvkostfond/dekning av fremført underskudd eller fratrukket bruk av selvkostfond/fremføring av underskudd. Selvkost VAR - 14 - Stavanger kommune

4 Kommunens rutiner og metoder for beregning av selvkost 4.1 Revisjonskriterier De betalingstjenester som vi i denne undersøkelsen gjennomgår er underlagt en rekke lover og forskrifter. Aktuelle bestemmelser er: Lov om vass- og kloakkavgifter fra 1974, Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). (1981) og Forskrift om begrensning av forurensning, forurensningsforskriften. (Juni 2004, MD) Her finner vi grunnlaget for selvkostkravet. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140), januar 2003. KRD. Videre er følgende regelverk aktuelt: Forskrift for årsregnskap og årsberetning av 15.12.2000 Kommunal regnskapsstandard nr 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Kommunal regnskapsstandard nr 6 Foreløpig standard (F) Noter og årsberetning Veileder om beregning av kommunale avfallsgebyr fra SFT Revisjonskriteriene i dette prosjektet hentes hovedsakelig fra Kommunal- og regionaldepartementets retningslinjer (H-2140) som ble gjort gjeldende fra og med januar 2003 Prinsippene i retningslinjene H-2140: Oversikten nedenfor 3 viser i grove trekk de utgifts- og inntektselementene som skal inngå i selvkostberegningen. Figur 3-1 Skisse over prinsippene i retningslinjene. H-2140 Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Det betyr at kommunen kan legge til grunn direkte og indirekte kostnader som følge av en produsert enhet, mens kostnader som løper uavhengig av selvkostområdet skal holdes utenfor. Selvkost skiller derfor mellom tjenester som er henførbare og tjenester som ikke er henførbare i forhold til den produserte enheten. Direkte henførbare drifts- og vedlikeholdskostnader Direkte henførbare kostnader er hva brukeren opplever som den grunnleggende tjeneste som han skal betale for. I veilederen fra 2003 4 er det valgt en modell der ytelsen splittes i tre delkomponenter, kjerneprodukt, tilleggsytelser og støttefunksjoner. Kjerneproduktet beskriver basisen i tjenesten og 3 Figuren er hentet fra rapport 4/25, selvkost lovpålagt renovasjon, Oslo kommune kommunerevisjon Selvkost VAR - 15 - Stavanger kommune

hva brukeren opplever som den grunnleggende tjenesten som han er villlig til å betale for. Kjerneproduktet tilsvarer de direkte henførbare driftskostnadene, samt tilsvarende kapitalkostnader. Indirekte henførbare drifts- og vedlikeholdskostnader (tilleggsytelser og støttefunksjoner). Tilleggsytelser består av tilleggstjenester som er nødvendig for produksjon av tjenesten. Tilleggsytelser er knyttet til ledelse, regnskap, fakturering, innfordring, kontorstøtte, ekspedisjon, post og teletjenester, drift av felles maskinpark, bygningsdrift med mer. Støttefunksjoner angir aktiviteter som er nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til tjenesten som gjør at de vanskelig kan avgrense dette kalkylemessig. Støttefunksjoner er knyttet til personal- og lønnsfunksjon, kantinedrift, it-tjeneste, hustrykkeri, juridisk bistand, revisjon med mer. Bare støttefunksjoner som er henførbare skal være med i selvkostkalkylen. Tilleggsytelser og støttefunksjoner tilsvarer indirekte driftskostnader, samt tilsvarende kapitalkostnader i figuren ovenfor. Tilleggsytelser og støttefunksjoner benevnes også ofte som interntjenester. Generelt gjelder det at det er viktig at kostnader for interntjenester som gjelder hele organisasjonen fordeles, før en foretar en fordeling av kostnader som gjelder interntjenester for et begrenset antall tjenester. Likedan må kapitalkostnader relatert til interntjenester belastes disse før en foretar en kostnadsfordeling Retningslinjene gir detaljerte føringer på hvilke tilleggsytelser og støttefunksjoner, som kan inngå i kalkylen og hvilke prinsipper som skal legges til grunn for beregningen 5. Kapitalkostnader Kapitalkostnader inngår også i selvkostkalkylen. Denne kostnaden består av avskriving og kalkulatorisk rente for alternativ anvendelse av kapitalen. Kapitalkostnadene skal beregnes av alle investeringer uavhengig av finansieringsform. Selvkostprinsippet tar hensyn til tidsriktighet ved beregning av kapitalkostnader. Brukerne skal kun betale for tjenester de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til andre generasjoner. Dette kalles generasjonsprinsippet og bygger på det finansielle ansvarsprinsippet som innebærer at de som drar nytte av en tjeneste også bærer kostnaden ved tjenesten, og er begrunnet i hensynet til rettferdighet mellom eksisterende og framtidige abonnenter. 6 Prinsipper for beregning av kapitalkostnadene fremgår av retningslinjene. Investeringsutgiftene fordeles jevnt over investeringenes levetid. Lineær avskrivning skal anvendes og skal basere seg på historisk kostnad. Ved valg av avskrivningsperiode benyttes de perioder som er angitt i Forskrift for årsregnskap og årsberetning av 15.12.00. Retningslin- 4 H-2140, 2003 5 Det er også beskrevet hvilke aktiviteter som ikke skal tas med i selvkostkalkylen. Strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse skal ikke være med, heller ikke kostnader til mellomleder når disse leder tjenesteledere. Dette anses for å være aktiviteter som retter seg mot kommuneorganisasjonen som et hele, og som ikke er nødvendige for å fremstille betalingstjenesten. Dette er en innskjerping i forhold til tidligere retningslinjer. 6 Dette prinsippet innebærer at kostnadene forbundet med en tjeneste må være tidsriktige og kostnadsriktige. I det ligger at kostnader som forbrukes over flere år, må tidsavgrenses eller periodiseres. For investeringer skjer dette ved at investert kapital avskrives over kapitalens levetid. Dersom et varig driftsmiddel belastes fullt ut i anskaffelsesåret, innebærer dette et brudd på generasjonsprinsippet og prinsippet om tidsriktighet. Abonnentene dekker da det ene året hele kostnaden ved anskaffelsen gjennom betalte gebyrer samme året. Framtidige abonnenter nyter da godt av anskaffelsen kostnadsfritt over resten av anskaffelsens levetid. Selvkost VAR - 16 - Stavanger kommune

jene skiller mellom hva som kan defineres som varige driftsmidler og hva som kan finansieres over driften. Definering av varige driftsmidler skal skje i henhold til god kommunal regnskapsskikk (GKRS). 7 Ved beregning av alternativkostnad eller kalkulatorisk rentekostnad skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %. Grunnlaget for beregning av kalkulatoriske renter er avskrivningsgrunnlaget for beregning av kapitalkostnadene. 8 4.2 Kommunens praksis 4.2.1 Direkte henførbare kostnader De direkte henførbare driftsutgiftene utgjør ca 195 mill. kroner eller 67 % av gebyrgrunnlaget for VAR-tjenestene i 2007 (jfr tabell 2-3) og føres i regnskapet på følgende funksjoner: 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/ innsamling avløpsvann 354 Tømming slamavsk. Septiktanker og lignende 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning/sluttbehandling av avfall De viktigste direkte henførbare utgiftene er kjøp av tjenester fra de interkommunale selskapene IVAR og Renovasjonen Egenregi, samt kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon fra private, f.eks Reno, lønnsutgifter, andre driftsutgifter og vedlikehold. Vi har i det følgende sett nærmere på enkelte av utgiftsartene med fokus på fordelingsproblematikk, og dessuten sett på hvordan kommunen har håndtert grensedragningen mellom investeringer og vedlikehold. Lønnskostnader Det oppstår spørsmål om fordeling i forbindelse med fordelingen av lønnsutgifter internt i VA-verket mellom funksjonene som gjelder vann og funksjonene som gjelder avløp. I tillegg er det spørsmål om forholdet mellom VA-verket og andre deler av kommunen, blant annet forholdet til fellesadministrasjon og ledelse (funksjon 120). Rådmannen opplyser at fordelingen er basert på gjennomsnittlige vurderinger over tid av personell som ikke fører timer. Retningslinjene omhandler deling av stillingshjemler under kapittel 3.1 Kjerneproduktet. Det sies her at det er relevant å foreta en fordeling i de tilfeller hvor samme person utfører tjeneste på flere tjenestesteder uten at der er foretatt noen formell fordeling av stillingshjemmelen. Fordelingen bør imidlertid ligge fast gjennom året og mellom år. Det antas at slik tjenesteinnsats i hovedsak begrenser seg til 2-3 tjenestesteder. Det sies videre at registrert tidsbruk vil gi den beste kalkylen, men at et anslag på prosent av årsverk vil være en rimelig nest- 7 H-2140 side 19. Fra GKRS: Investeringer er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, har en økonomisk levetid på minst 3 år og har en vesentlig verdi (100.000 kr). 8 I tillegg kan tomteverdier som inngår i fremstillingen av tjenesten trekkes inn ved beregning av alternativkostnad. Ved salg og utrangering av anleggsmidler tillegges differansen mellom anleggsmidlets restverdi og salgssum selvkostkalkylen. Selvkost VAR - 17 - Stavanger kommune

best løsning. Det antas at skjønnsmessig fordeling vil gi marginale avvik sammenliknet med å registrere tidsbruken. Det anbefales derfor at det brukes en skjønnsmessig fordeling. Utetjenesten: Fordeling av lønn mellom VA-verket totalt og hhv vann og avløp. De som arbeider i utetjenesten utfører tjenester både på vann- og avløp. Tidsforbruket registreres på de forskjellige tjenestene. Lønnen belastes i første omgang tjeneste 190, interne serviceenheter. Lønnen fordeles deretter på de oppgaver som utføres og belastes rett tjeneste på art 250, fordelt lønn egne ansatte, motpost er art 650 fordelte utgifter. Tabell 3-1 viser hva som er fordelt i årene 2004-2007: Tabell 3-1 Fordelt lønn til egne ansatte utetjenesten. Kilde kommunens regnskap 2004 2005 2006 2007 vann kr 9 457 456 kr 4 870 588 kr 7 163 130 kr 6 382 402 avløp kr 8 745 362 kr 3 349 585 kr 5 157 407 kr 5 138 452 Sum kr 18 202 818 kr 8 220 173 kr 12 320 537 kr 11 520 854 Administrasjonen: Lønnen fordeles ikke tilsvarende for de som arbeider i administrasjonen. Her føres det ikke timer, men etter en skjønnsmessig vurdering føres lønnen til alle som jobber med både vann og avløp med 50 % på vann og 50 % på avløp. I 2007 gjaldt dette 13 årsverk. Vi fikk opplyst at dersom dette skulle fordeles mer eksakt, måtte det innføres registrering på timer/jobbsedler. Arbeidet går så mye inn i hverandre at dersom dette ses over noen år, vurderes det å ligge på dette nivået. VA-sjefen har vurdert at de oppgaver som utføres i enheten i forbindelse med innspill til og utarbeidelse av målformuleringer, planer og budsjett er vurdert å være knyttet opp mot fagfeltet og all lønn føres derfor på vann- og avløp. Tabell 3-2 viser hva som er utgiftsført i perioden 2004-2007: Tabell 3-2 Fordelt lønn til egne ansatte administrasjonen. Kilde: kommunens regnskap 2004 2005 2006 2007 vann kr 3 958 623 kr 5 507 142 kr 2 974 829 kr 4 075 425 avløp kr 4 087 697 kr 4 516 404 kr 2 749 786 kr 3 365 981 kr 8 046 320 kr 10 023 546 kr 5 724 615 kr 7 441 406 Lønn renovasjonen Tabell 3-3 viser lønnsutgiftene til renovasjonen i perioden 2004-2007. Tabell 3-3 Lønnsutgifter til renovasjonen. Kilde kommunens regnskap 2004 2005 2006 2007 renovasjon kr 2 474 710 kr 2 623 442 kr 2 876 107 kr 2 959 960 Fagsjef renovasjon har vurdert at de oppgaver som utføres i enheten i forbindelse med innspill til og utarbeidelse av planer, budsjett og årsberetning er vurdert å være knyttet opp mot fagfeltet og all lønn føres derfor på renovasjon. Kostnader til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Stavanger kommune kjøper tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon for ca 136 mill. kroner. Dette utgjør nesten 70 % av de direkte driftsutgiftene. Dette betyr at en stor del av tjenesteproduksjonen innenfor vannforsyning, avløp og renovasjon er satt ut til andre, i det vesentligste IVAR IKS og Renovasjonen Egenregi AS. Noen tjenester er også konkurranseutsatt til private. Selvkost VAR - 18 - Stavanger kommune

Forholdet til IVAR IKS: Det interkommunale selskapet IVAR iks har som formål å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon. Mesteparten av kommunens utgifter på funksjon 340 produksjon av vann er betaling for tjenester utført av IVAR. Det samme gjelder utgiftene på funksjon 350 avløpsrensing og funksjon 357 gjenvinning/sluttbehandling. Kommunen plikter å levere alt sitt husholdningsavfall til IVAR, dersom ikke annet er avtalt med IVAR. Vann og avløp Betaling for vann og avløp er nedfelt i tjenesteavtalen med IVAR: Kostnadene fordeles likt, uavhengig av hvor i regionen vannet eller tjenesten leveres. Basert på kostnadsstrukturen består betalingen av et fastledd og et bruksavhengig ledd. Størrelsen på fastledd og bruksavhengig ledd fastlegges av IVARs styre i forbindelse med budsjettbehandlingen hvert år. Kommunen mottar regning en gang i måneden. 40 % av driftsutgiftene til IVAR fordeles ihht folketallet i kommunen. De øvrige 60 % blir fordelt etter mengde. Renovasjon Betaling for renovasjonstjenester er nedfelt i tjenesteavtalen med IVAR. Prising av de enkelte fraksjoner fastlegges av IVARS styre. Gjenvinningsstasjonene: Det er IVAR IKS som eier gjenvinningsstasjonene. Private kan kun levere farlig avfall og EE avfall gratis på gjenvinningsstasjonene. IVAR utfører brukerundersøkelser blant de som leverer på gjenvinningsstasjonene, for å finne ut hvilken kommune de kommer fra. Kommunen betaler for gjenvinningsstasjonene etter disse faktiske målingene (andel brukere som kommer fra Stavanger). Gjenvinningsstasjonene tar ikke imot næringsavfall. Kommunen har 51 returpunkter for glass/metall og plast som er gratis å levere på. Bruken av disse ligger i renovasjonsgebyret. Forholdet til Renovasjonen Egenregi AS Selskapet Renovasjonen IKS ble opprettet i 2006 og har datterselskapene Renovasjonen Egenregi IKS og Renovasjonen Næring AS. Renovasjonen Egenregi IKS sin hovedoppgave er å drive med innsamling og transport av husholdningsavfall. Utgifter til kjøp av tjenester til Renovasjonen Egenregi AS føres under funksjon 355 innsamling av forbruksavfall. Vi har fått opplyst at Renovasjonssjefen får et grovt anslag på hovedposter som består av endringene i ressurser på følgende områder: Inntekter Personalkostnader Avskrivninger Drift og transportmidler Andre kostnader Fagsjef renovasjon opplyste at det er ønskelig med mer detaljerte tall om hva den enkelte tjeneste koster. Dette gir blant annet bedre muligheter for å kunne sammenlikne kostnader på tjenestene med private aktører. Selvkost VAR - 19 - Stavanger kommune

Tabell 3-4 viser en oversikt over de varer og tjenester som VAR kjøper av IVAR IKS og Renovasjon Egenregi IKS: Tabell 3-4 Oversikt over varer og tjenester som Stavanger kommune kjøper av IVAR IKS og Renovasjonen Egenregi IKS. Tallene er hentet fra regnskap 2007. Vann Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker, IVAR produksjon vann kr 16 647 137 produksjon vann, variabel pris kr 23 037 894 Sum kr 39 685 031 distribusjon av vann kr 30 590 Total kr 39 715 621 2007 Avløp Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker IVAR Avløpsrensing kr 12 480 875 avløpsrensing, variabel pris kr 21 008 148 Sum kr 33 489 023 avløpsnett/innsamling av avløpsvann kr 172 412 tømming av slamavskillere, septiktanker kr 293 827 Total kr 33 955 262 2007 Renovasjon Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod 2007 Innsamling husholdningsavfall, egenregi kr 27 179 204 tilleggstjenester egenregi kr 86 392 kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker, kr 1 020 365 IVAR kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker, kr 34 516 variabel pris Sum kr 28 320 477 Gjennvinning sluttbehandling av husholdningsavfall kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker, kr 4 362 egenregi kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker, kr 34 446 764 egenregi IVAR? Sum kr 34 451 126 Total kr 62 771 603 Vedlikehold og avgrensing vedlikehold - investeringer Ledningsanleggene utgjør VA-verkets største verdier. For øvrig har VA-verket en del kjøretøy. Ellers så utgjør eiendelen til Va-verket pumpestasjoner, vannbasseng og driftskontrollanlegg. I 2006 gjennomførte Rogaland Revisjon IKS prosjektet Skal utgifter føres i drifts- eller investeringsregnskapet. Vi har derfor ikke foretatt noen undersøkelser på dette området. Vi har kun tatt med noen betraktninger rundt temaet. Vann- og avløp Tabell 3-5 viser utgiftsførte kostnader på postene vedlikehold og byggetjenester, materialer og vedlikehold i årene 2004-2007. Selvkost VAR - 20 - Stavanger kommune

Tabell 3-5 Utgiftsførte kostnader på postene vedlikehold og byggetjenester vann og avløp. 2007 2006 2005 2004 345 Distribusjon vann 1230 vedlikehold og byggetjenester Kr 3 770 951 kr 3 980 055 kr 2 339 774 kr 1 140 677 125 materialer til vedlikehold Kr 88 457 kr 262 755 kr 123 969 kr 78 181 125 materialkjøp anlegg kr 2 270 556 kr 2 125 769 kr 1 377 038 kr 2 600 793 353 Avløpsnett/innsamling avløpsvann 1230 vedlikehold bygninger kr 69 132 kr 4 512 kr 75 194 kr 104 050 12301 vedlikehold anlegg kr 3 994 907 kr 3 705 680 kr 1 916 100 kr 1 994 318 12302 vedlikehold utstyr og maskiner kr 629 403 kr 563 792 kr 241 989 kr 122 849 1250 materialer til vedlikehold kr 1 731 047 kr 801 688 kr 654 081 kr 1 163 490 12501 materialkjøp anlegg kr 1 477 452 kr 1 392 089 kr 1 469 677 kr 1 100 745 VA-verket opplyser at de har lagt opp til en streng linje med hensyn til at VA-gebyrer ikke brukes til å dekke mer enn vann- og avløpskostnadene. Det finnes et visst skjønn i vurderingene når det utføres prosjekt på ledningsnettet innen vann og avløp. Det mest normale er at vann og avløp fordeles etter en 30/70 eller 40/60 fordeling. Men det skjer som sagt en konkret vurdering ved hvert enkelt prosjekt. De fleste prosjekter håndteres innen enheten plan og anlegg. Ved investeringsprosjekt er fordelingsnøkkelen avhengig av hva som er hovedhensikten med arbeidet. Dette vurderes i hvert enkelt prosjekt og det er utarbeidet fordelingsmodeller. Anbud: Vann- og avløpsprosjekter utføres delvis i egenregi og delvis gjennom kjøp av konsulent- og entreprenørtjenester. Dette er prosjektkjøp eller kjøp etter rammeavtaler. Det blir gjort en vurdering på om enheten innehar kompetansen selv eller om de må gå ut med et anbud. Den viktigste oppgaven er å være en god innkjøper og vi fikk opplyst at anskaffelsesreglementet følges etter beste evne. Skillet mellom investering og drift vurderes i forhold til foreløpig standard nr 4 fra GKRS. Anlegg som er eldre enn den økonomiske levetiden (40 år) behandles normalt som reinvestering. Det foretas ikke mellomberegning mellom vedlikehold og påkostning, VA-verket har vurdert at denne økonomiske behandlingen er så arbeidskrevende at de ikke har gjort dette. Enkelte kommuner fører fornyelse på drift uansett hvor gamle anleggene er. Årsaken til at dette vurderes noe forskjellig kan være at den foreløpige standarden er noe ullen på dette området. VA-verket ønsket at de kunne ha mulighet for en noe større fleksibilitet på dette området. Hovedprinsippet i forhold til vurderinger er følgende: Anlegg som er eldre enn økonomisk levetid er å betrakte som investering Ved yngre anlegg gjøres det en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen presiserer at en streng tolkning av standard 4 i dag er grei, fordi den er forutsigbar, men at denne praksisen bygger opp gjelden til vann- og avløpsverket. Renovasjon Fagavdeling renovasjon har lite investeringer, de eier alle beholderne og alle miljøstasjonene (returpunkt), men ingen biler eller søppelbehandlingsanlegg. Selvkost VAR - 21 - Stavanger kommune

Det skulle brukes midler til investering til sanering av deponi. Det er mange deponier i byen som kun er brukt i kort tid siden 1950-tallet For 5 av deponiene påla fylkesmannen miljøundersøkelser. På ett av deponiene ble det pålagt å bygge en barriere som skal hindre at forurensninger i sigevannet når sjøen. Kostnaden på dette er nærmere 5 millioner kroner. Stavangers siste deponi ble stengt i 1982. IVAR har et deponi som skal stenges i 2009. 4.2.2 Indirekte henførbare drifts- og vedlikeholdskostnader De indirekte henførbare driftsutgiftene var på nesten 3,5 mill. kroner i 2007. Disse utgiftene utgjorde en liten del av beregningsgrunnlaget, bare i overkant av 1 %. Stavanger kommune har i 2007 fordelt kostnader relatert til følgende tjenester: Økonomi, Regnskap Revisjon Personalseksjon HMSB IT Husleie Stab TD Parkeringskort Servicetorg Tabell 3-6 viser i kolonne 1 indirekte kostnader som er overført og belastet Teknisk drift i 2007. Kolonne 2 viser andelen til vann og avløp, mens kolonne 3 viser andel til renovasjon. Indirekte kostnader er fordelt etter en 50/50 fordeling mellom vann og avløp. Fordelingen er anbefalt av vann- og avløpssjef. Årsaken til dette er at tidsbruken er lik, selv om beløpene er forskjellige. Tabell 3-6 Indirekte kostnader belastet teknisk drift 2007. Totale indirekte Vann/Avløp Renovasjon kostnader Teknisk drift Økonomi kr 258 060 kr 51 612 Kr 51 612 Regnskap kr 1 572 461 kr 706 913 Kr 352 527 Revisjon kr 236 587 kr 121 103 Kr 44 945 Personalseksjon kr 79 560 kr 11 888 Kr 1 219 HMSB kr 210 120 kr 31 397 Kr 3 220 IT kr 420 802 kr 42 347 Kr 13 029 Husleie kr 1 393 201 kr 247 124 Kr 155 772 Stab TD kr 2 106 000 kr 421 200 Kr 210 600 Parkeringskort kr 180 361 kr 29 336 Kr 8 390 Servicetorg kr 684 916 kr - Kr 510 129 sum kostnader kr 7 142 068 kr 1 662 920 Kr 1 351 443 Fordelingsnøkler: Stavanger kommune har valgt å fordele kostnadene etter fordelingsnøkler som skal gjenspeile selvkostområdets relative andel av kommunens totale kostnader. Det er tatt utgangspunkt i Retningslinjene i H-2140. På bakgrunn av innspill fra revisjonen utarbeidet kommunen i 2002 dokumentasjon på hvordan de ulike interntjenestene fordeles. Disse beregningene oppdateres årlig av kommunens avdeling Økonomi drift. Dersom det ikke foreligger tall/innspill ifra den Selvkost VAR - 22 - Stavanger kommune