Læreryrkets status i Norge Ett (knapt) år etter Januar 2009 Ansvarlig for analysene: Håvard Windstad Analysesjef, MediaCom
Om undersøkelsen Nullpunktsundersøkelsen 2009 Webundersøkelse mot TNS Gallups panel Uttrekk basert på forhåndsinnsamlede bakgrunnsvariabler + screening i skjema Kvantitativ tilnærming gir representativitet og muliggjør tidsserier Høy andel av åpne spørsmål gir en kvalitativ tilnærming som gir innsikt og dybdeforståelse Feltarbeidet er gjennomført fra 24. februar til 4. mars Oppfølgingsundersøkelsen 2010 Lik metodikk, samme panel, uforandrede kriterier Videreført spørreskjema, noe forlenget Utvidet sekundærmålgruppe (befolkning) gir muligheter for regionale nedbrytninger. Sample er økt til 1000
Kort om primærmålgruppen Primærmålgruppe: Ungdommer (Samplestørrelse N=219) Primærmålgruppe: Ungdommer (Samplestørrelse N=217) som gjennomfører sitt siste år på videregående skole (studiekompetanse), er i militærtjeneste, på folkehøgskole i starten av høyskoleutdanning (forberedende/1. år) og som er interesserte i å gjennomføre høyskoleutdanning eller som planlegger å omskolere seg (hvis ikke under utdanning) som gjennomfører sitt siste år på videregående skole (studiekompetanse), er i militærtjeneste, på folkehøgskole i starten av høyskoleutdanning (forberedende/1. år) og som er interesserte i å gjennomføre høyskoleutdanning eller som planlegger å omskolere seg (hvis ikke under utdanning) Aldersmessig sammensetning Aldersmessig sammensetning 18 år:19% 18 år:2% 19 år: 28% 20 år: 26% 21 år eller eldre: 27% Andel kvinner vs menn: 64% vs 36% 19 år: 31% 20 år: 36% 21 år eller eldre: 32% Andel kvinner vs menn: 53% vs 47% Geografi: Geografi: Oslo/Akershus: 29% Oslo/Akershus: 22% Rest Østland: 17% Rest Østland: 22% Sør/Vest: 29% Sør/Vest: 37% Midt Nord: 25% Midt Nord: 20%
Kort om sekundærmålgruppen Storsamfunnet, en referansegruppen de unge vil diskutere med, søke råd fra og påvirkes av Samplestørrelse storsamfunn: 2009=390 Aldersmessig sammensetning Storsamfunnet, en referansegruppen de unge vil diskutere med, søke råd fra og påvirkes av Samplestørrelse storsamfunn: 2009=1013 Aldersmessig sammensetning 18.29 år:29% 18.29 år:20% 30-44 år: 34% 45 år eller eldre: 38% Andel kvinner vs menn: 48% vs 52% Geografi: Oslo/Akershus: 26% Rest Østland: 29% Sør/Vest: 29% Midt Nord: 17% 30-44 år: 44% 45 år eller eldre: 36% Andel kvinner vs menn: 51% vs 49% Geografi: Oslo/Akershus: 26% Rest Østland: 25% Sør/Vest: 31% Midt Nord: 19%
Ekstraundersøkelsene Gjennomført en undersøkelse mot lærere 516 respondenter Og en undersøkelse mot lærerstudentene 254 respondenter
Resultater
2009: Primærmålgruppen om læreryrket Kjenn etter hvordan du umiddelbart føler det vil være å arbeide som.skriv inn de 3 første ordene du tenker på. Her er det ingen riktige eller gale svar, det er dine umiddelbare følelser og assosiasjoner vi er ute etter. Forklaring: Illustrasjon av ordenes utbredelse. Størrelse symboliserer frekvens store ord er gjentatt flest ganger
2010: Primærmålgruppen om læreryrket Kjenn etter hvordan du umiddelbart føler det vil være å arbeide som.skriv inn de 3 første ordene du tenker på. Her er det ingen riktige eller gale svar, det er dine umiddelbare følelser og assosiasjoner vi er ute etter. Forklaring: Illustrasjon av ordenes utbredelse. Størrelse symboliserer frekvens store ord er gjentatt flest ganger
Primærmålgruppen om læreryrket - de som finner det lite attraktivt (1-3)
Primærmålgruppen om læreryrket - de som finner det attraktivt (4-6)
Fortsatt et krevende og slitsom yrke Læreryrket er definitivt et utfordrende, stressende og tungt yrke Men elevene uttrykker også mange positive kvaliteter ved yrket: Lærerikt Givende Spennende Viktig og med mye ansvar Færre uttrykker kjedelig som første assosiasjon Lærerikt nevnes av flere (totalt) Viktig understrekes langt flere Inntrykk også av en større nyansering Primærmålgruppen finner yrket attraktivt vel vitende om at det er utfordrende og slitsomt
2009 Storsamfunnet om læreryrket Kjenn etter hvordan du umiddelbart føler det vil være å arbeide som.skriv inn de 3 første ordene du tenker på. Her er det ingen riktige eller gale svar, det er dine umiddelbare følelser og assosiasjoner vi er ute etter. Forklaring: Illustrasjon av ordenes utbredelse. Størrelse symboliserer frekvens store ord er gjentatt flest ganger
2010 Storsamfunnet om læreryrket Kjenn etter hvordan du umiddelbart føler det vil være å arbeide som.skriv inn de 3 første ordene du tenker på. Her er det ingen riktige eller gale svar, det er dine umiddelbare følelser og assosiasjoner vi er ute etter. Forklaring: Illustrasjon av ordenes utbredelse. Størrelse symboliserer frekvens store ord er gjentatt flest ganger
Oppsummering assosiasjoner til læreryrket Yrket beskrives mer nyansert og noe mer positivt i 2010 enn hva vi så i nullpunktsanalysen Det fokuseres mindre på lav lønn og mer på at yrket er krevende og utfordrende Primærmålgruppen ser ut til å understreke viktigheten av yrket i større grad enn tidligere På bekostning av kjedelig
Lærerne om eget yrke
Lærere om eget yrke Kun 1% nevner lønn Ingen nevner ferie 13 % nevner stress Både kombinert med negative ord (unødvendige møter, papirarbeid, utilstrekkelighet, oppgitthet, tidspress). Men også kombinert med positivt ladede ord (intenst, utviklende, variert) 10% nevner tid Som regel i forbindelse med begrensninger - Manglende tid til forberedelser - Lite tid til individuell oppfølging - Tidsnød, konstant for lite tid Yrket beskrives av noen som grenseløst, et ansvar du bærer med deg 24:7 Kun 1% nevner bråk og uro Svært lite fokus på adferdsproblematikk
Lærerne: Rundt ett av fire ord er negative Det negative dreier seg om tidspress, strev og frustrasjon Noe knyttet til papirarbeid, reformer, dokumentasjon Det positive forteller om en inspirerende og variert hverdag med en viktig rolle i de unges liv Moro Hektisk Meningsfullt Livgivende Gøy Rikt Kjekt
Lærerne om elevene (rundt 4% nevner elever) - Nesten utelukkende positivt:
Lærerstudentene om læreryrket
Lærerstudentene er positive! Svært få negative kommentarer Selv om man er forberedt på at yrket er travelt, hektisk og slitsomt - 5% nevner stress Noen av studentene fokuserer på at de er uerfarne, at jobben medfører et stort ansvar, at det føles overveldende Svært få nevner lønn og betingelser (5 personer nevner lav lønn) Svært få bare tre personer nevner uro, bråk og adferdsvansker Dagens lærerstudenter er motiverte og gleder seg til å ta fatt på yrket 39% nevner ordet utfordrende 31% nevner ordet spennende 24% nevner ordet givende En av fire nevner gledesdimensjonen: moro,gøy, artig, glede, lykke, morsomt Rundt 15% nevner at jobben er variert, utviklende, dynamisk uten like dager. 18% nevner enten engasjerende, inspirerende eller lærerikt
Storsamfunnet om sykepleieryrket Kjenn etter hvordan du umiddelbart føler det vil være å arbeide som.skriv inn de 3 første ordene du tenker på. Her er det ingen riktige eller gale svar, det er dine umiddelbare følelser og assosiasjoner vi er ute etter. Forklaring: Illustrasjon av ordenes utbredelse. Størrelse symboliserer frekvens store ord er gjentatt flest ganger
Storsamfunnet om ingeniøryrket Kjenn etter hvordan du umiddelbart føler det vil være å arbeide som.skriv inn de 3 første ordene du tenker på. Her er det ingen riktige eller gale svar, det er dine umiddelbare følelser og assosiasjoner vi er ute etter. Forklaring: Illustrasjon av ordenes utbredelse. Størrelse symboliserer frekvens store ord er gjentatt flest ganger
Læreryrket oppleves som mer attraktivt! Lav attraktivitet 1-2 Middels attraktivitet 3-4 Høy attraktivitet 5-6 Primær 2009 44 38 16 Primær 2010 31 49 20 Storsamfunn 2009 47 38 14 Storsamfunn 2010 40 39 21
Ingeniør Lærer Sykepleier Læreryrket øker i attraktivitet i begge målgrupper På en skala fra 1 til 6, hvor attraktivt er dette yrket for deg? Primær 2009 61 30 9 Primær 2010 56 32 12 Storsamfunn 2009 61 28 11 Storsamfunn 2010 61 28 10 Primær 2009 44 38 16 Primær 2010 31 49 20 Storsamfunn 2009 47 38 14 Storsamfunn 2010 40 39 21 Primær 2009 34 37 26 Primær 2010 32 36 32 Storsamfunn 2009 35 32 32 Storsamfunn 2010 36 36 28 Lite attraktivit (1-2) Indifferent Attraktivt (5-6)
Primærmarkedet: Kvinner og menn finner yrket like attraktivt Storsamfunn: Læreryrket er fortsatt mer attraktivt for kvinner På en skala fra 1 til 6, hvor attraktivt er dette yrket for deg? Attraktivitet i primærmarkedet 2010 Primær ikke attraktivt Primær verken eller Primær positive Attraktivitet i storsamfunnet 2010 Storsamfunn ikke attraktivt Storsamfunn verken eller Storsamfunn positive Total 31 % 49 % 20 % Total 40 % 39 % 21 % Kvinne 31 % 49 % 20 % Kvinne 39 % 37 % 24 % Mann 31 % 49 % 20 % Mann 41 % 41 % 18 % Konklusjon 2009: Dobbelt så mange kvinner som menn finner yrket attraktivt Konklusjon 2010: Kjønnsforskjellene jevner seg ut
Attraktivitet i referanseyrker På en skala fra 1 til 6, hvor attraktivt er dette yrket for deg? 45 40 35 30 25 20 15 39 19 16 Tydelige kjønnsforksjeller hva angår tiltrekningen til ingeniør- og sykepleieryrket Som en kontrast til læreryrket hvor kjønnene er i ferd med å få en likere opplevelse av attraktiviteten til yrket 10 5 0 Ingeniøryrket attraktivt Menn Kvinner 5 Sykepleieryrket attraktivt
Statusopplevelse i primærutvalget Her ser du ulike yrker og for hvert yrke skal du angi hvor lav eller høy status du mener disse yrkene har. Med status tenker vi her på hvordan samfunnet og omgivelsene anerkjenner og verdsetter yrket. primærutvalg 2009 primærutvalg 2010 9 8,9 8,7 8,4 8,2 7,9 7,2 7,2 7,1 7,2 6,5 6,3 5 5,2 5,3 5,2 5,3 5 4,3 4,1 2,8 2,7 Hele utvalget: Gjennomsnitt
Storsamfunn vs lærere vs studenter Her ser du ulike yrker og for hvert yrke skal du angi hvor lav eller høy status du mener disse yrkene har. Med status tenker vi her på hvordan samfunnet og omgivelsene anerkjenner og verdsetter yrket. storsamfunn 2009 storsamfunn 2010 Lærere Studenter 8,98,8 99,1 8,7 8,38,4 8,4 8,2 7,6 7,4 7,6 7,6 7,6 7,37,2 6,7 6,9 6,66,5 6,8 6,26,3 6,3 5,55,4 5,5 5,2 5,45,5 5,5 5,15,2 5,4 4,9 5,1 4,2 4,4 4,1 4,1 2,9 2,9 3,1 2,8 Hele utvalget: Gjennomsnitt
Lønnsopplevelse i storsamfunnet vs lærere vs studenter Her ser du de samme yrkene og vi ønsker nå at du angir hvor høyt eller lavt du mener disse yrkene er betalt. storsamfunn 2009 storsamfunn 2010 Lærere Studenter 9,49,3 9,29,1 98,98,9 8,8 7,77,6 7,87,9 8 7,67,7 7,7 6,8 6,66,7 5,7 6,16,2 6,3 5,5 5,2 5,4 5,1 5,1 5,2 4,9 5 5 4,7 4,94,8 4,4 4,2 4,2 4,4 4,2 32,9 3,13,2 Hele utvalget: Gjennomsnitt
Fremgang både på lyst til å bli lærer og villighet til å anbefale læreryrket De neste spørsmålene skal handle om læreryrke. Kunne du selv tenke deg å bli lærer? (primæt) Hvis du blir spurt til råds av noen, ville du da anbefale læreryrket? (Storsamfunn) Tenke deg å bli lærer? Anbefale læreryrket? 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 46 % 42 % 37 % 37 % 22 % 16 % Ja Kanskje Nei 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 54 % 53 % 27 % 25 % 22 % 20 % Ja Kanskje Nei Tenke deg å bli lærer? 2009 Tenke deg å bli lærer? 2010 Anbefale læreryrket 2009 Anbefale læreryrket 2010
Det er mennene som har endret oppfatning De neste spørsmålene skal handle om læreryrke. Kunne du selv tenke deg å bli lærer? Hvis du blir spurt til råds av noen, ville du da anbefale læreryrket? Tenke deg å bli lærer? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Anbefale å bli lærer? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Menn 2009 14 33 53 Menn 2009 14 53 33 Menn 2010 23 45 33 Menn 2010 25 51 25 Kvinner 2009 18 43 39 Kvinner 2009 25 55 20 Kvinner 2010 21 39 40 Kvinner 2010 25 55 20 Ja Kanskje Nei Ja Kanskje Nei
Hva sier de som ønsker å bli lærer? De neste spørsmålene skal handle om læreryrke. Kunne du selv tenke deg å bli lærer? Hvorfor svarte du som du gjorde? Ønsker å videreformidle kunnskap om et fagfelt jeg er entusiastisk over? Det virker som et spennende yrke, ingen dager er like Trur det kunne vore givende å lært bort kunnskap. Ser og feriene som ein stor fordel. Tror jeg er flink til å lære bort ass.. Jeg liker selv å lære nye ting, og tror det er en utfordrende jobb der man samtidig gjør en veldig viktig jobb for samfunnet. Jeg mener at læreryrket har for lav status i forhold til hvor viktig det er for samfunnet med gode lærere trenger nye, gode lærere i skolen som ser elevenes behov. Fordi jeg trives med å jobbe med mennesker, trives med fagene jeg har valgt meg og synes det er spennende å lære bort. givende, interessant, nye utfordringer hver dag, nærkontakt med andre mennesker, spennende faglige utfordringer Jeg studerer det, viktig del av samfunnet, som gir menining. Jeg er utdannet barne og ungdoms arbeider og har jobbet som lærer, det er spennende Jeg tror det er et veldig spennende og meningfullt yrke som kan gi meg mye allsidig erfaring hvis jeg selv sørger for viarisjon i hverdagen. Læreryrket er en flott måte å få gi tilbake til samfunnet det samfunnet har gitt meg. Dessuten tror jeg (eller i alle fall ønsker å tro) at det er inspirerende å være lærer. Jeg ble svært inspirert av flere av mine lærere på
Begrunnelser for ikke å ønske å bli lærer De neste spørsmålene skal handle om læreryrke. Kunne du selv tenke deg å bli lærer? Hvorfor svarte du som du gjorde? Fordi jeg ikke ønsker å stå foran en hel haug med barn/unge og lære dem ting som de ikke gidder å følge med på Har aldri vært veldig glad i skolen Lite tålmodig og har ikke evnen til å lære bort. Umotiverte elever var aldri spesielt skoleflink Jeg passer ikke til det som person, og jeg er fornøyd med den utdannelsen jeg tar nå har et yrke og lærer er tørt, kjedlig og mye teori jeg er ikke så flink til å forklare og lære bort. Andre drømmer Dårlig betalt, utrolig mye arbeid. Virker som et veldig stressende yrke, der man får lite fri. Orker ikkje tanken på grinete elever. vil ikke tilbringe resten av livet på en skole. lite respekt fra elever. lav lønn. et pluss er lang ferie. er ingen teoretisk person så hadde ikke passet til det. liker ikke snakke foran en forsamling, er ikke glad i barn, elevene bråker og er nedlatende, vil ikke høre på deg, slitsomt, arbeid også på kvelden med retting av prøver osv. mye mas og dårlig betalt Har ikke tålmodigheten! ikke glad i barn, har ikke tålmodighet. dårlig betalt.
Opplevelse av kvaliteten på lærere øker i storsamfunnet Hva er ditt inntrykk av kvaliteten på lærerne i den norske skolen? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % primærutvalg 2009 14 76 9 1 primærutvalg 2010 17 78 5 1 Storsamfunn: Fremgang på fire prosentpoeng i andelen som mener norske lærere holder god kvalitet Opplevelse av dyktigere lærere eller økt innsikt og respekt for lærerens utfordringer? Tilsvarende reduksjon i primærutvalget storsamfunn 2009 storsamfunn 2010 14 11 69 73 17 13 1 2 Her ser vi også en oppgang i andelen som synes lærerstanden holder for lavt nivå Dårlig (1-2) Verken eller (3/4) Godt (5-6) Vet ikke
Storsamfunnet: Inntrykk av kvaliteten på lærerne varierer med hvilken erfaring man selv besitter Hva er ditt inntrykk av kvaliteten på lærerne i den norske skolen? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Inntrykket er best blant de med fersk erfaring med egne barn i skole Har ikke barn 14 68 16 3 Voksne uten egne barn og foreldre til barn i den videregående skolen har dårligst inntrykk Forelder barneskole/ungdomsskole 7 70 23 2 Forelder VGS 11 73 15 1 Dårlig inntrykk av lærerstanden i norsk skole Godt inntrykk av lærerstanden i norsk skole OK inntrykk av lærerstanden i norsk skole Vet ikke
Tilfredsheten med egne lærere går opp Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lærerne du selv har hatt på skolen? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % primærutvalg 2009 11 62 27 Oppgang på 5 prosentpoeng blant de som selv er nær egen studietid Relativt stabilt i storsamfunnet forøvrig primærutvalg 2010 9 58 32 Andelen som er fornøyde med egne lærere er langt høyere enn andelen som er negativ storsamfunn 2009 11 63 25 Funnet fra i fjor er styrket ytterligere: Stor forskjell mellom makro- og mikroopplevelse storsamfunn 2010 10 63 27 Min/vår lærer er langt dyktigere enn lærere generelt Misfornøyd (1-2) Verken eller (3/4) Fornøyd (5-6) Vet ikke
Tilfredshet med barnas lærere Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lærerne dine barn har hatt på skolen? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Tilfredsheten med lærerne øker Foreldre til skolebarn 2009 14 53 33 Understreker forskjellen mellom makro- og mikroopplevelse Bedret undervisning og oppfølging? Foreldre til skolebarn 2010 10 52 38 Eller endrede forventninger og økt forståelse for lærerens arbeide? Misfornøyd (1-2) Verken eller (3/4) Fornøyd (5-6)
Tilfredsheten med barnas lærere er høyest blant barneskoleforeldre Godt fornøyd med barnas lærere (5-6) Jo yngre barn, jo høyere tilfredshet med lærerne 60 % 50 % 51 % 45 % 40 % 32 % 30 % 20 % 10 % 0 % Barneskole Ungdomsskole Videregående skole
Primærutvalget: Flere mener statusen er økende Opplever du statusen til læreryrket som.. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Statusen til læreryrket oppleves som fallende av en av fire primærutvalg 2009 26 49 15 11 Majoriteten oppleverer altså statusen som stabil eller økende En viktig dimensjon ved spørsmålet er respondentenes opplevelse av tidsaksen primærutvalg 2010 23 45 21 12 Noen respondenter drar tidslinjen tilbake til gamle dager hvor læreren hadde en opphøyet rolle lik legen og presten.. synkende.. stabil.. økende Vet ikke
Storsamfunnet om endring i status Opplever du statusen til læreryrket som.. 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Relativt stabile resultater hva angår storsamfunnet Tendenser til vekst i begge ender av skalaen storsamfunn 2009 26 54 12 8 Inklusive en svak vekst i andelen som mener læreryrket er i fremgang storsamfunn 2010 28 51 14 8.. synkende.. stabil.. økende Vet ikke
Hvorfor argumenterer folk med økende status? (sitater) I løpet av de siste månedene har det blitt fokus på barns læringsevne og lærernes innsats, bl.a. gjennom programmer som 'Blanke Ark' på TVNorge og 'Lærerne' på NRK1. Jeg tror slike programmer gjør at folk i større grad forstår hvilke utfordringer en lærer støter på i sin arbeidshverdag. for bare få år siden var det nesten skjelsord å bli kalt lærer da du ble stemplet som dum. altfor mange med dårlige karakterer som ikke kom inn på det de ønsket som førstevalg, kom gjerne inn på lærerskolen... Høyere opptakskrav gir høyere status Utdanning har blitt meir viktig Skolene har blitt bra. nye læremåter. lønna bedre Vært en del diskusjon rundt læreryrket de siste årene. Tror at for 40 år siden hadde det mer status, så har det vært nede i et dypp som nå er på vei opp, især hvis læreryrket blir støttet positivt i offentlige debatter økt fokus på hvor viktig læreryrket er Lærerene har blitt flinkere til å vise vilken viktig rolle de har i samfunnet Ser ut som man etterhvert kan luke ut de som ikke egner seg. Resterende er engasjerte og gjør en god faglig jobb. Jeg synes lærerne har vært sutrete og lite konstruktive ift innspill om lav lønn og stor arbeidsmengde (som jeg synes er helt usaklig når man sammenligner med andre yrkesgrupper innen offentlig sektor som jobber vel så mye - uten å ha så mye ferie som lærerne har). Synes imidlertid dette har stilnet og da synes jeg yrket virker bedre. Folk som sutrer og syter tiltrekker seg IKKE andre mennesker
Hvorfor argumenterer folk med økende status? (sitater) Kravet til kvaliteten i skolen øker, og all medieoppmerksomheten omkring resultater på tester og sammenligningen med andre land, gjør at folk forstår betydningen av å ha faglig kompetente lærere. Mye omtale av læring i media.kunnskapsløftet. Fokus via media. stort fokus på behovet for gode lærere for tiden Det blir stadig mer fokus på at den enkelte lærer har mye å si for hvor godt eller dårlig en elev gjøre det på skolen, noe som har stor betydning for resten av livet. det blir et høyere nivå på de lærerene som blir utdannet når yrket blir mer ettertraktet Mye fokus i media Lønnsforholdene er betydelig bedre Lærer utdannelsen skal bli lenger og dermed får lærerne høyere status pga kompetansen. barn er fremtiden - begynner å satse på dette området Viktig arbeid som har begynt å bli bra lønnet Programmen på TV om skole og lærere håper jeg gir økt interesse.
De ulike gruppene vurderer læreren Hvis du tenker på relasjonen mellom lærer og elev i den norske skolen, i hvilken grad vil du si at norske lærere... Skaper godt arbeidsmiljø i klassene - studenter 1 % 12 % 44 % 39 % 4 % Skaper godt arbeidsmiljø i klassene - lærere 13 % 28 % 59 % 9 % Skaper godt arbeidsmiljø i klassene - storsamfunn 3% 12% 46% 29% 4% Har god disiplin i klasserommet - studenter 7 % 24 % 48 % 20 % 1 % Har god disiplin i klasserommet - lærere 1 % 9 % 44 % 41 % 5 % Har god disiplin i klasserommet - storsamfunn 12% 31% 37% 15% 2% Har en hyggelig omgangsform med sine elever - studenter 0 5 %% 23 % 53 % 19 % Har en hyggelig omgangsform med sine elever - Lærere 0 % 11 % 55 % 34 % Har en hyggelig omgangsform med sine elever - storsamfunn 1% 3% 26% 50% 15% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
De ulike gruppene vurderer læreren Hvis du tenker på relasjonen mellom lærer og elev i den norske skolen, i hvilken grad vil du si at norske lærere... Involverer seg i elevene sine - studenter 1 % 11 % 34 % 36 % 18 % Involverer seg i elevene sine - lærere 02 % 15 % 48 % 35 % Involverer seg i elevene sine - storsamfunn 2% 10% 35% 36% 11% Er dyktige på å lære bort - studenter 3 % 12 % 51 % 31 % 2 % Er dyktige på å lære bort - lærere 01 % 30 % 59 % 9 % Er dyktige på å lære bort - storsamfunn 2% 12% 48% 29% 4% Er faglig sterke (har høy kompetanse) - studenter 3 % 11 % 45 % 37 % 4 % Er faglig sterke (har høy kompetanse) - lærere 13 % 29 % 55 % 12 % Er faglig sterke (har høy kompetanse) - storsamfunn 4% 13% 42% 32% 6% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
Primærmålgruppen sammenligner seg selv med elever i andre land Hvis du sammenligner elevene i den norske skolen med skoleelever i andre nordeuropeiske land, tror du norske skoleelever er..:... Sosialt trygge 2% 6% 36% 35% 11% Selvstendige 5% 28% 34% 23% 4% Disiplinerte 23% 47% 20% 3% 1% Språksterke 5% 23% 26% 31% 9% Kunnskapsrike 6% 30% 39% 16% 2% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
De ulike gruppene sammenligner norske elever med elever i andre nordeuropeiske land Hvis du sammenligner elevene i den norske skolen med skoleelever i andre nordeuropeiske land, tror du norske skoleelever er..:... Disiplinerte - studenter 28 % 49 % 20 % 3 0 % Disiplinerte - lærere 11 % 41 % 39 % 8 % 0 % Disiplinerte - storsamfunn 19% 44% 26% 5% % Språksterke - studenter 5 % 24 % 40 % 25 % 7 % Språksterke - lærere 1 % 10 % 42 % 38 % 9 % Språksterke - storsamfunn 5% 21% 36% 27% 5% Kunnskapsrike - studenter 10 % 19 % 52 % 16 % 3 % Kunnskapsrike - lærere 2 % 12 % 52 % 32 % 2 % Kunnskapsrike - storsamfunn 6% 25% 45% 14% 2% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
De ulike gruppene sammenligner norske elever med elever i andre nordeuropeiske land Hvis du sammenligner elevene i den norske skolen med skoleelever i andre nordeuropeiske land, tror du norske skoleelever er..:... Sosialt trygge - studenter 2 % 6 % 33 % 44 % 15 % Sosialt trygge - lærere 03 % 19 % 50 % 28 % Sosialt trygge - storsamfunn 2% 7% 34% 40% 10% Selvstendige - studenter 8 % 23 % 41 % 26 % 3 % Selvstendige - lærere 2 % 15 % 36 % 35 % 12 % Selvstendige - storsamfunn 4% 16% 39% 27% 6% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
Storsamfunnet sammenligner norske elevers ferdigheter med elever i andre land Hvis du sammenligner elevene i den norske skolen med skoleelever i andre nordeuropeiske land, tror du norske skoleelever er..:... Har god demokratiforståelse 2% 12% 34% 30% 10% Er gode i naturfag 4% 23% 48% 15% 1% Er gode i morsmål 2% 12% 34% 26% 19% Har gode leseferdigheter 3% 18% 48% 21% 3% Er gode i engelsk 3% 14% 34% 35% 8% Er gode i matematikk 13% 37% 33% 9% 1% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
Storsamfunnets holdninger til skolen i hvilken grad vil du si.at.... Klassesituasjonen er preget av bråk og uorden 1,2% 8,2% 32,4% 36,6% 17,2% Arbeidshverdagen sliter ut læreren 2,8% 11,1% 29,9% 36,7% 14,8% Elevene er bortskjemte 1,6% 9,1% 25,7% 40,% 19,7% Elevene er umotiverte,8% 9,9% 41,9% 35,9% 7,4% Fasilitetene (klasserom, tekniske virkemidler osv) er dårlige 2,6% 14,2% 30,6% 32,5% 16,4% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad1 2 3 4 I svært stor grad5 Vet ikke
Oppsummering Læreryrket beskrives som viktigere og mindre kjedelig enn på samme tidspunkt i fjor Attraktiviteten til yrket øker særlig blant menn Interesse for å bli lærer øker i primærmålgruppen Villighet til å anbefale øker i storsamfunnet Statusen til yrket er tilnærmet uendret Opplevelsen av kvaliteten på norske lærere er bedre enn i fjor Tilfredsheten med egne lærere går frem Opplevelsen av at politikerne gjør for lite er fortsatt sterk Norske lærere oppleves å ha en hyggelig omgangsform med sine elever De involverer seg Utvikler gode relasjoner med eleven Bygger selvtillit Både primærmålgruppen og storsamfunnet mener at læreren har problemer med å holde disiplin i klasserommet og bruke tiden effektivt Norske elever oppfattes å være svake i matematikk og naturfag, men sterke i språk Tilsvarende mener folk at norske elever er sosialt trygge men umotiverte og lite disiplinerte