Installasjons- Operasjons- og vedlikeholdsmanual

Dokument tittel: Installasjons- Operasjons- og vedlikeholdsmanual Prosjekt: Prosjekt No: Småkraftverk kontrollsystem 8009 Dokument No: Rev. Dato Beskrivelse Laget av Sjekket av Godkjent 1.0 23.01.09 Første revisjon AJIV FM 2.0 24.04.09 Andre revisjon IV ID 3.0 10.11.10 Tredje revisjon FM ID 4.0 19.11.12 WEB revisjon FM ID 1/73

INNHOLD. 1 Installasjon... 5 1.1 Montering av kontrollskap.... 5 1.2 Montering av kabelgater.... 5 1.3 Montering av damnivåføler.... 6 1.4 Montering av posisjonsgiver for nåledyse.... 7 1.5 Montering av speedpickup.... 7 1.6 Montering av kondensatorbatteri.... 7 1.7 Tilkobling av sterkstrømskabler... 8 1.7.1 Hovedjording... 8 1.7.2 Kabel mot nett... 8 1.7.3 Kabel til generator... 9 1.7.4 Kabel til kondensatorbatteri... 9 1.8 Tilkobling av signalkabler... 10 1.8.1 Kabel for damnivåføler.... 10 1.8.2 Kabel for nåledyseaktuator.... 10 1.8.3 Kabel for spjeldventilaktuator.... 10 1.8.4 Kabel for posisjongiver.... 10 1.8.5 Kabel for speedpickup.... 10 2 Testprosedyre / spenningssetting... 11 2.1 Kontrollmåling av tilkoblede kabler... 11 2.2 Innstilling av komponenter før spenningssetting... 11 2.3 Spenningssetting... 12 2.4 Innstilling av komponenter etter spenningssetting... 12 2.5 Dreieretningstest generator... 12 2.6 Programmering nåledyse endestopp... 13 2.7 Speedpickup generator... 14 2.8 Koding av antall poler... 14 2.9 Koding av antall dyser... 14 2.10 Testkjøring av spjeldventiler... 15 2.11 Oppstart / Innfasing... 16 2.12 Innkobling mot nett... 16 2.13 Kalibrering av damnivå... 17 2.13.1 Forhåndsinnstilling av potensiometer:... 17 2.13.2 Justering av minimum damnivå... 18 2.13.3 Justering av maksimum damnivå... 20 2.14 Soft shutdown alarm... 22 2.15 Hard shutdown alarm... 24 2.16 Maksimum pådrag... 26 2.17 Kontroll av nivåregulering... 26 2.18 Test av UPS... 27 2.19 Test av GSM alternativ... 28 2.19.1 GSM alarmer... 28 2.19.2 GSM kommandoer... 29 3 Operasjon... 30 3.1 Start / stopp.... 30 2/73

3.2 Multiinstrument.... 30 3.2.1 Data over spenning og strøm... 31 3.2.2 Effektdata... 32 3.2.3 Effektkvalitet data... 34 3.2.4 Timeteller, energiteller... 35 3.2.5 Statistiske data... 38 3.3 Nivåkontroll... 40 3.4 Alarmer... 43 3.4.1 Alarm statusbit... 44 3.4.2 Alarmbetydning og virkning... 45 3.4.3 Nullstilling (tilbakestilling) av aktive alarmer... 48 4 Drift... 49 4.1 Føring av logg... 49 4.1.1 Innhold i logg... 49 5 Vedlikehold... 50 5.1 Årlig vedlikehold.... 50 5.2 Sterkstrømkomponenter i kontrollskap.... 51 5.3 24VDC Sikringer i Kontrollskap.... 53 5.4 Indikatorlamper på komponenter... 54 5.4.1 PLS... 54 5.4.2 ventilstyringsrelé dynamisk ventil... 55 5.4.3 Ventilstyringsrelé statisk ventil... 56 5.4.4 Overspenningsvern og damnivå isolator... 57 5.4.5 Relé for isolasjonsovervåkning / jordfeil.... 58 5.4.6 Hjelperelé for generatorkontaktor... 59 5.4.7 Nettovervåkingsrelé... 60 5.4.8 24 V DC Strømforsyning... 61 5.4.9 Batterilader... 62 5.4.10 Batteri for spenningsforsyning... 63 6 GSM alternativ... 64 6.1 Montering av antenne... 64 6.2 Montering av SIM kort... 64 6.3 SMS - tjeneste... 65 7 Tekstdisplay alternativ... 67 8 Tekniske data... 68 9 Anbefalte reservedeler... 69 10 Verktøy for nødvendig vedlikehold... 69 11 Vedlegg... 70 3/73

Systemoversikt Damnivå føler Kontrollskap Overspenningsvern Dyse 1 Dyse 2 Dyse 3 PLS Dyse 4 Dyse 5 Dyse 6 Generator Kontaktor Dig Multi instrument Nettovervåknings rele UPS Jordfeil vern Hoved bryter Q1 Kond Batt Tilførsel 230V 4/73

1 Installasjon 1.1 Montering av kontrollskap. Kontrollskap monteres på en slik måte at det er god tilkomst til skapet for betjening, og slik at fremføring av kabler til turbin og generator blir mest mulig praktisk. Skapet festes i vegg gjennom 4 hull i kontrollskapets rygg. Monteringshøyde fra gulvet til underkant av kontrollskap anbefales å være 80 cm, da dette vil føre til at trykknapper og multi-instrument kommer i riktig betjeningshøyde. Det bør ikke benyttes skruer / bolter som er tynnere enn 6 mm for innfesting av skap mot vegg. Ved montering på trevegg må en påse at det finnes spikerslag under kledning for å få godt inngrep for skruer. 1.2 Montering av kabelgater. Mellom kontrollskap og turbin må det monteres kabelgate av en slik dimensjon at det er god plass for fremføring av både sterkstrømskabler og signalkabler. Det må tas høyde for ca. 5 cm avstand mellom sterkstrømskabler og signalkabler. Det anbefales kabelgate fra Øglænd av typen SPBE-40 til dette formålet. Der kabelgate monteres på gulv bør en også bruke avstandstykker slik at der blir luft mellom gulv og kabelgate for å forhindre rust, samt å benytte deksel av typen SPB CO for å beskytte kabler mekanisk, disse festes med klammer av typen SPBE CC. Skarpe kanter og grader på kabelgater og eventuelle deksler må files bort og tildekkes med kantlist for å hindre at disse forårsaker skade på kabler. 5/73

1.3 Montering av damnivåføler. Montering av damnivåføler må utføres på en slik måte at denne er beskyttet mot ytre påvirkninger. Ved å lage en brønn som damnivåføler og tilhørende utstyr monteres i, vil dette hindre at nivåføler og vann til denne fryser under kuldeperioder. Det er også viktig at nivåføler monteres nærmest mulig bunnivå i dam. Foran damnivåføler anbefales det å montere en block & bleed ventil for å kunne stenge av vann til nivåføler ved vedlikehold og for å kunne blø ut eventuelle luftlommer i rør inn til nivåføler. Tegningen nedenfor illustrerer hvordan damnivåføler og block & bleed ventil kobles sammen. Dam Damnivåføler Block & Bleed ventil 6/73

1.4 Montering av posisjonsgiver for nåledyse. Posisjonsgiver for nåledyse monteres i henhold til monteringsanvisning i datablad for posisjonsgiver PMI80-F90-IE8-V15. Avstand fra posisjonsgiver til flagg denne føler på må være innenfor 1 3 mm. Avstand fra siden på posisjonsgiver til magnetisk materiale må være minimum 3mm for at dette ikke skal virke inn på posisjonsgiver og forårsake forstyrrelser på målesignal. 1.5 Montering av speedpickup. Speedpickup monteres på generatorens viftedeksel med brakett for dette formål. Flagg som denne føler på, gjenges inn i generatorens akseltapp. Påse at denne er montert på en slik måte at det ikke fører til kast i flagg når generator roterer. Ledning fra speedpickup føres inn i koblingshus på generator hvor denne kobles sammen med signalkabel fra kontrollskap. Speedpickup justeres inn slik at denne gir et signal til PLS for hver omdreining på generator. 1.6 Montering av kondensatorbatteri. Kondensatorbatteri skal tilkobles med kabel til klemmebrett på generator og bør av den grunn monteres nær generator, samtidig som det bør monteres på en beskyttet plass. Dersom kondensatorbatteri monteres på gulv bør dette monteres på avstandsstykker, slik at det blir luft mellom gulv og kondensatorbatteri. Dette gjøres for å hindre at kapsling på kondensatorbatteri ruster. 7/73

1.7 Tilkobling av sterkstrømskabler Dersom koblinger avviker fra koblingstegninger, må dette merkes av i tegninger slik at dette kommer med i endelig revisjon av tegningsunderlag. 1.7.1 Hovedjording Hovedjordleder trekkes inn i kontrollskap og tilkobles hovedjordskinne i bunn av skap. 1.7.2 Kabel mot nett Kabel mot nett tilkobles Q1 Hovedbryter i kontrollskap med kabelsko, kabel må dimensjoneres for 488 A. Kabel avisoleres i bunn av skap og jordleder tilkobles jordskinne, faseledere føres igjennom summasjonstrafo og sentreres i denne ved hjelp av buntebånd som beskrevet i datablad Jordfeilvarsling Installation instruction for toroids. Dersom kabel avisoleres etter at den er ført igjennom summasjonstrafo, må jordleder føres tilbake igjennom summasjonstrafo for at måleresultat skal bli riktig. Dersom det er benyttet aluminiumskabel må det brukes kabelsko beregnet som overgang fra aluminium til kobber. Tiltrekningsmoment og boltdimensjoner på Q1 Hovedbryter er i henhold til tabell under. VL160X VL160 VL250 VL400 VL630 Bolt mm M5x20 M5x20 M8x20 M8x20 M6x30 (2x) Max. moment Nm 4,5 4,5 10 15 15 Busbar mm 6x19 9x24 9x24 10x32 10x42 Dersom kabelsko er synlige eller tilgjengelige for berøring fra utsiden av avdekninger på Q1 Hovedbryter, må disse isoleres tilstrekkelig til der ikke lenger er berøringsfare. 8/73

1.7.3 Kabel til generator Det benyttes kabel av typen PFSP 3x240 mm2 mellom kontrollskap og generator. Kontrollskap Generatorkabel tilkobles generatorkontaktor K1 med kabelsko, tiltrekningsmoment på kontaktor er 40 Nm. Kabel avisoleres i bunn av skap og jordleder tilkobles jordskinne, faseledere tilkobles generatorkontaktor i henhold til tegningsunderlag Dersom kabelsko er synlige eller tilgjengelige for berøring fra utsiden av avdekninger på generatorkontaktor K1, må disse isoleres tilstrekkelig til der ikke lenger er berøringsfare. Generator Generatorkabel tilkobles generatorens klemmebrett sammen med kabel for kondensatorbatteri i henhold til tegningsunderlag, påse at generator kobles riktig Y/D ut fra nettspenning og motordata. Tiltrekningsmoment på klemmebrettet er 40 Nm. 1.7.4 Kabel til kondensatorbatteri Det benyttes kabel av typen PFSP 3x10 mm2 mellom kondensatorbatteri og generator. Kabel til kondensatorbatteri må strekkavlastes på en tilstrekkelig måte slik at eventuell mekanisk påkjenning på kabel ikke overføres til tilkoblingsklemmer på kondensatorbatteri. Kondensatorbatteri Kabel tilkobles klemmebrett, tiltrekningsmoment på kondensatorbatteri er 15 Nm. Generator Kabel for kondensatorbatteri tilkobles generatorens klemmebrett sammen med generatorkabel. Tiltrekningsmoment på klemmebrettet er 15 Nm. 9/73

1.8 Tilkobling av signalkabler Dersom kobling avviker fra koblingstegninger, må dette merkes av i tegninger slik at dette kommer med i sluttrevisjon av tegningsunderlag. I kontrollskap føres kablene inn i ledningskanal og avisoleres der før de tilkobles rekkeklemmelist X1, jordledere tilkobles på jordklemmer på rekkeklemmelist for signaler. 1.8.1 Kabel for damnivåføler. Det benyttes kabel av typen PFSP 4x1,5 mm2 som føres frem fra kontrollskap til damnivåføler gjennom nedgravd trekkerør. Damnivåføler tilkobles i henhold til tegningsunderlag. 1.8.2 Kabel for nåledyseaktuator. Det benyttes kabel av typen FLEX YSL Y-JZ 4G0,75 mm2 som føres frem fra kontrollskap til ventilaktuator og skjøtes sammen med kabel som er ferdigmontert på ventilaktuator. 1.8.3 Kabel for spjeldventilaktuator. Det benyttes kabel av typen FLEX YSL Y-JZ 4G0,75 mm2 som føres frem fra kontrollskap til ventilaktuator, hvor den føres inn gjennom kabelgjennomføring og kobles i henhold til tegningsunderlag. 1.8.4 Kabel for posisjongiver. Det benyttes kabel av typen FLEX YSL Y-JZ 7G0,75 mm2 som føres frem fra kontrollskap til posisjonsgiver, hvor den tilkobles plugg som leveres med posisjonsgiver i henhold til tegningsunderlag. 1.8.5 Kabel for speedpickup. Det benyttes kabel av typen FLEX YSL Y-JZ 4G0,75 mm2 som føres frem fra kontrollskap og inn i koblingshus på generator, hvor den kobles sammen med ledning fra speedpickup i henhold til tegningsunderlag. 10/73

2 Testprosedyre / spenningssetting Det er viktig å utføre denne testprosedyren så nøyaktig som mulig for å unngå feilkoblinger i kontrollsystemet og tilkoblet utstyr, som kan forårsake feil og skader på anlegget. 2.1 Kontrollmåling av tilkoblede kabler Etter at alle komponenter er tilkoblet kontrollsystem må det utføres en kontrollmåling for å avdekke eventuelle feilkoblinger. Dette gjøres ved å måle alle kabler, leder for leder fra tilkoblingspunkt i kontrollskap til tilkoblingspunkt i felt, koblinger verifiseres opp mot tegningsunderlag. Etter hvert som forbindelser testes og er funnet i orden, merkes de av i tegninger som dokumentasjon på utført kontrollmåling. 2.2 Innstilling av komponenter før spenningssetting Komponenter i kontrollskap må innstilles i forhold til tilkoblet nett og generatordata samt etter krav fra netteier. - Q1 Hovedbryter o Kontroller verninnstillinger på Q1 hovedbryter i henhold til krav fra netteier. o Beskrivelse av verninnstilling finnes i Sentron_3VL_Parameter assignment fra Siemens. - U2 Nettovervåkingsrelé o Kontroller innstillinger på U2 nettovervåkingsrelé i henhold til krav fra netteier. o Beskrivelse av innstillinger finnes i LMR122D-Installation and startup instructions fra Deif. - U4 Batterilader o Still bryter merket Bat.Select [Ah] i henhold til montert batteripakke. o Still bryter merket tmax [min.] til. Dersom denne stilles til for eksempel 0,5 vil UPS koble fra batterispenning etter 0,5 minutt, ved innstillingen vil ikke batterispenning kobles fra før spenningen kommer ned til 19,2 VDC. o Beskrivelse av innstillinger finnes i datablad for batterilader. - U9 Jordfeilrelé o Still I n til 0,03A. o Still t til 0 o Beskrivelse av innstillinger finnes i brukermanual for jordfeilrelé Vigirex Installation and user manual. 11/73

2.3 Spenningssetting Spenningssetting må foregå i følgende rekkefølge. o Kontroller at hovedbryter og alle sikringer i kontrollskap er utkoblet, før tilførsel til kontrollskap kobles inn fra ekstern forsyning. o Kontroller spenning inn til kontrollskap. o Legg inn hovedbryter i kontrollskap. o Slå på sikring F2 i kontrollskap. o Mål spenning på alle komponenter i kontrollsystem som er tilkoblet sterkstrøm. o Still bryter på batterilader merket Bat.Select til Service. o Sett inn sikring på batterienhet. Se 5.3.11 Batteri for spenningsforsyning. o Still bryter på batterilader merket Bat.Select [Ah] i henhold til montert batteripakke. o Slå på S10 hovedbryter for 24 VDC. o Mål spenning på 24 VDC sikringslist og kontroller polaritet. o Legg inn sikringer F10 F15 enkeltvis, mål spenning og kontroller polaritet på tilhørende komponenter i kontrollsystem fortløpende. 2.4 Innstilling av komponenter etter spenningssetting Komponenter i kontrollskap må innstilles i forhold til tilkoblet nett og generatordata. - U1 Digitalt multiinstrument o Kontroller innstillinger i henhold til installasjonsmanual Installation Instruction and Reference Handbook fra Deif. 2.5 Dreieretningstest generator Før første oppstart av anlegget må en kontroll av generatorens dreieretning utføres, for å unngå at generator begynner å rotere mot vannstrømmen når generatorkontaktor legger inn etter innfasing. o Kontroller at generator roterer fritt ved å rotere generator for hånd. o Dreieretning på generator kontrolleres ved å tvangskjøre generatorkontaktor K1 i kontrollskap. o Dersom generator roterer i gal retning må faserekkefølge forandres. o Legg ut hovedbryter under omkobling av faserekkefølge. o Påse at bolter som blir løsnet, trekkes til igjen med riktig moment. o Legg inn hovedbryter og foreta ny kontroll av dreieretning. 12/73

2.6 Programmering nåledyse endestopp Posisjonsgiver for nåledyse er utstyrt med 2 stk programmerbare brytere som benyttes for å indikere endeslag på nåledyse i tillegg til analog tilbakemelding om posisjon. Disse bryterne programmeres ved å kjøre nåledyse til ønsket posisjon for endestopp, deretter holdes trykknapp for den respektive endestoppbryter inne i minst 2 sekund, til tilhørende lysdiode begynner å blinke, bekreft innstillingen ved å trykke en gang til på trykknapp for endestoppbryter. Lysdiode lyser nå konstant og endestoppbryter er programmert. Dersom innstillingen ikke blir bekreftet innen 80 sekunder, vil giver ikke bruke opprinnelig innstilling. Gjenta prosedyre for programmering av neste endestoppbryter. Power Lysdiode Lysdiode S2 Lysdiode S1 Trykknapp S2 Led S1 Trykknapp S1 Led S1 Nåledyse plasseres manuelt i ønsket posisjon, og programmeres etter følgende prosedyre. o Kontroller at hovedventil er stengt. o Slå av kontrollspenning 24 VDC. o Koble fra styresignal til ventilstyringsrelé K20:L og K20:R, merk ledningene og isoler endene. o Slå på kontrollspenning 24 VDC. o Tilfør 24VDC til K20:L til nåledyse står i åpen posisjon. o Programmer endestopp S2. o Kontroller signal inn på I0.1 på PLS o Tilfør 24 VDC til K20:R til nåledyse står i lukket posisjon. o Programmer endestopp S1. o Kontroller signal inn på I0.2 på PLS o Slå av kontrollspenning 24 VDC. o Koble tilbake styresignal til ventilstyringsrelé K20:L og K20:R. o Slå på kontrollspenning 24 VDC. 13/73

2.7 Speedpickup generator Roter motoraksling på generator for hånd, kontroller at inngang I0.0 på PLS registrerer 1 inngangssignal pr. omdreining når flagg passerer induktiv giver. Dette ses ved at lysdiode for inngang på PLS tennes når inngang aktiveres, samt ved at lysdiode på induktiv giver tennes. 2.8 Koding av antall poler Kontrollsystemet skal være bygget slik at antall poler på generator det skal brukes til, er kodet inn på PLS ved hjelp av inngangene I1.3 og I1.4. Kontroller at oppgitt turtall på generator og koding på PLS innganger stemmer overens. Tabell for koding av antall poler på generator RPM Ant. poler I1.3 I1.4 3000 2 poler (1 polpar) 0 0 1500 4 poler (2 polpar) 0 1 1000 6 poler (3 polpar) 1 0 750 8 poler (4 polpar) 1 1 Antall poler på generator er gitt av formelen: = poler = frekvens = omdreininger pr. sekund 2.9 Koding av antall dyser Kontrollskap skal være bygget slik at antall ventiler på turbin det skal brukes til, er kodet inn på PLS ved hjelp av inngangene I1.0, I1.1 og I1.2. Kontroller at antall ventiler på turbin og koding på PLS innganger stemmer overens. Tabell for koding av antall ventiler på turbin Ant. ventiler / Inngang I1.0 I1.1 I1.2 1 ventil 0 0 0 2 ventiler 0 0 1 3 ventiler 0 1 0 4 ventiler 0 1 1 5 ventiler 1 0 0 6 ventiler 1 0 1 14/73

2.10 Testkjøring av spjeldventiler Alle spjeldventiler må testkjøres for å verifisere at aktuatorene er riktig koblet, og opererer som de skal. Når dette gjøres må hovedventil være stengt, for å hindre at generator begynner å rotere. - Ventil 2 o Lask mellom K21:A1 og F14:2. o Ventil 2 skal nå åpne. o Fjern lask mellom K21:A1 og F14:2. o Ventil 2 skal nå stenge. - Ventil 3 o Lask mellom K22:A1 og F14:2. o Ventil 3 skal nå åpne. o Fjern lask mellom K22:A1 og F14:2. o Ventil 3 skal nå stenge. - Ventil 4 o Lask mellom K23:A1 og F14:2. o Ventil 4 skal nå åpne. o Fjern lask mellom K23:A1 og F14:2. o Ventil 4 skal nå stenge. - Ventil 5 o Lask mellom K24:A1 og F15:2. o Ventil 5 skal nå åpne. o Fjern lask mellom K24:A1 og F15:2. o Ventil 5 skal nå stenge. - Ventil 6 o Lask mellom K25:A1 og F15:2. o Ventil 6 skal nå åpne. o Fjern lask mellom K25:A1 og F15:2. o Ventil 6 skal nå stenge. 15/73

2.11 Oppstart / Innfasing Før denne del av testingen finner sted må relé K1.1 tas ut av sokkel slik at generatorkontaktor K1 ikke kan legges inn. Kontroller at det er tilstrekkelig med vann i inntaksdam og at potensiometrene på PLS som er beskrevet i punkt 2.13 Kalibrering av damnivå, er justert på følgende måte, potensiometer 0 stilles mot klokken til endeslag og potensiometer 1 stilles med klokken til endeslag. Kjør i gang generator ved å trykke på start og sjekk følgende punkter: - Ventil 1 begynner å åpne. - Tid fra start er trykket til generatorkontaktor får lukkesignal er akseptabel. PLS gir lukkesignal når lysdiode på relé K1.1 lyser. Når signal om lukking av generatorkontaktor K1 er gitt vil ventil 1 åpne ytterligere for å øke pådraget på generator. Dette vil føre til generator roterer med en hastighet over 55 Hz og kontrollsystemet registrerer dette som en alarmtilstand, dette fører til hard shutdown. For å resette alarmtilstand må stoppknapp holdes inne i minst 5 sekund til feillampe i bryterpanel slukker. Se punkt 3.4.3 Nullstilling (tilbakestilling) av aktive alarmer. 2.12 Innkobling mot nett Før denne del av testingen finner sted må relé K1.1 settes tilbake i sokkel slik at generatorkontaktor K1 kan legge inn. Kontroller at det er tilstrekkelig med vann i inntaksdam og at potensiometer på PLS som er beskrevet i punkt 2.13 Kalibrering av damnivå er justert på følgende måte, potensiometer 0 stilles mot klokken til endeslag og potensiometer 1 stilles med klokken til endeslag. Kjør i gang generator ved å trykke på start og sjekk følgende punkter: - Ventil 1 begynner å åpne. - Generator når 50Hz og generatorkontaktor legger inn. - Kontroller at U2 nettovervåkingsrelé aktiveres, dette indikeres ved at lysdiodene supervision på nettovervåkingsrelé tennes. - Ingen alarmer inntreffer og generator forblir tilkoblet på nett til stoppknapp trykkes eller damnivå kommer under minimum damnivå. 16/73

2.13 Kalibrering av damnivå Kontrollsystemet mottar et 4-20 ma signal fra damnivåføler i inntaksdam. Det vil si at damnivåføler sender ut et signal som varierer fra 4 ma til 20 ma avhengig av damnivå. Ettersom minimum og maksimum høyde i inntaksdam, samt måleområdet til damnivåføleren kan variere fra anlegg til anlegg må verdier for minimum og maksimum høyde på vannspeil justeres på PLS. Denne kalibreringen må gjøres før kraftverket settes i drift første gang. Verdiene kan endres ved å justere på 2 potensiometer på PLS forsiktig med et lite skrujern, det er verdt å merke seg at potensiometrene er svært følsomme og kun en liten bevegelse vil gi stort utslag. Potensiometrene (pot0 til venstre, pot1 til høyre) ligger beskyttet under en luke i front av PLS. Åpne luken for å få tilgang til potensiometrene. Plassering av potensiometer 2.13.1 Forhåndsinnstilling av potensiometer: - Juster begge potensiometrene lengst mulig til høyre. (med klokken) Potensiometer 0 Potensiometer 1 17/73

2.13.2 Justering av minimum damnivå Ved kalibrering av minimum damnivå justeres potensiometer 0 inn mot det milliampere signal damnivåføler sender ut når høyden på vannspeilet i inntaksdam er på et ønsket minimumsnivå. (Typisk like over inntaksristen.) Dette gjøres ved å tappe ned inntaksdammen til vannhøyden når ønsket minimums damnivå, når dette er gjort strupes bunntapping i inntaksdam ned slik at nivået i inntaksdammen holder seg stabilt. PLS kan da lese milliampere signalet fra damnivåføleren direkte under kalibreringen. Kalibreringen foregår med stengt hovedventil, slik at vannhøyden ikke endres underveis ved at det kjøres vann inn på turbin. Dette er spesielt viktig i små dammer hvor høyden på vannspeilet endres hurtig. Vent minst 1 min etter at damnivået er justert før kalibrering starter, slik at avlesning av damnivå har stabilisert seg i PLS. Ettersom hovedventil er lukket kommer det ikke vann til turbinen. Anlegget forsøker å starte ved å åpne dyse 1 for å spinne opp turbinen til 50 Hz. Endring av dyse 1 benyttes som indikator for at anlegget starter under kalibreringen. Dette kan ses ved at lampe L på ventilstyringsrelé K20 slukker, eller ved å observere fysisk endring på dyse 1. Mangel på vann under oppstart er ingen normaltilstand for anlegget. Dette kan føre til at feillampen tennes for å indikere feil grunnet for langsom oppstart, noe som er naturlig da turbinen ikke vil spinne uten vann. Alarmene nullstilles ved å trykke inn og holde stoppknappen i 5 sekunder. Fortsett så kalibreringsprosedyren. For mer informasjon angående tilbakestilling av alarmer, se kapitel 3.4 Alarmer 18/73

Simulering av damnivå Ettersom det i mange tilfeller er vanskelig å regulere høyden på vannspeilet i dammen til nøyaktig minimums damnivå kan damnivået simuleres ved hjelp av en 4-20 ma loopkalibrator. Ved å måle høyden fra plassering av damnivåføler opp til ønsket høyde på vannspeil for minimum damnivå, kan denne meterverdien omgjøres til milliampere (ma) etter følgende formel: Eksempelvis vil milliampere signalet bli 8,8 ma om høyde fra damnivåføler til ønsket minimum damnivå er 1,20 meter og måleområde til damnivåføleren er 0-4,0 m (0-0,4 bar) Erstatt kabel fra damnivåføler tilkoblet X1:1 og X1:12 i kontrollskapet med signalkabler fra loopkalibrator. Vent minst 1 min etter at damnivået er justert før kalibrering starter, slik at avlesning av signal har stabilisert seg i PLS. Kalibrering av potensiometer 0: - Vent minst 1 min etter at dam nivået er justert før kalibrering starter. - Steng hovedventil (Benyttes en Loopkalibrator for å simulere vannhøyden behøves ikke hovedventil lukkes.) - Forsøk å starte anlegget ved å trykke inn for så å slippe startknappen. (Lampen i startknappen vil tenne om det ikke er noe feil ved anlegget) - Juster potensiometer 0 til venstre (mot klokken) i små steg til anlegget starter.(ventil 1 begynner å åpne). - Stopp anlegget ved å trykke inn og slippe stoppknappen. - Finjuster potensiometer 0 slik at anlegget akkurat forsøker å starte (endring av posisjon på ventil 1) når startknappen trykkes inn. 19/73

2.13.3 Justering av maksimum damnivå Ved kalibrering av maksimum damnivå justeres potensiometer 1 inn mot det milliampere signal damnivåføler sender ut når høyden på vannspeilet i inntaksdam er på et ønsket maksimumsnivå. (Typisk 30 cm under overløp) Dette gjøres ved å regulere/fylle opp inntaksdammen til vannhøyden når ønsket maksimums damnivå. PLS kan da lese milliampere signalet fra damnivåføler direkte under kalibreringen. Kalibreringen foregår med strupe hovedventil, slik at vannhøyden endres minimalt underveis. Dette er spesielt viktig i små dammer hvor høyden på vannspeilet endres hurtig. Benyttes en loopkalibrator for å simulere vannhøyden behøves ikke hovedventil å strupes. Er hovedventilen lukket for mye kan dette medføre feil ved for langsom oppstart. Øk åpningen på hovedventil litt mer, og forsøk å starte anlegget på ny. Simulering av damnivå På samme måte som ved justering av minimum vannhøyde i inntaksdam kan signalet fra damnivåføler simuleres ved hjelp av en 4-20 ma loopkalibrator. Ved å måle høyden fra plassering av damnivåføler opp til ønsket høyde på vannspeil for maksimum damnivå kan denne meterverdien omgjøres til milliampere etter samme formel som forklart i forrige kapittel. Erstatt kabel fra damnivåføler tilkoblet X1:1 og X1:12 i kontrollskapet med signalkabler fra loopkalibratoren. 20/73

Kalibrering av potensiometer 1: - Vent minst 1 min etter at damnivået er justert før kalibrering starter. - Åpne hovedventil 10-20 %. - Juster potensiometer 1 til like over potensiometer 0 verdi. - Start anlegget ved å trykke inn og slippe startknappen. - Kontroller at anlegget kjøres opp - Kontroller at alle ventiler (dyser) i anlegget åpner / har åpnet maksimalt. Juster potensiometer 1 lengre til venstre (mot klokken) om nødvendig. - Juster potensiometer 1 mot høyre (med klokken) til posisjonen hvor dyse 1 akkurat starter å lukke. Dette kan ses ved at lampe R på ventilstyringsrelé K20 slukker, eller ved å observere fysisk endring på dyse 1. - Stopp anlegget ved å trykke inn og slippe stoppknappen. - Åpne hovedventil - Er loopkalibrator benyttet, koble til damnivåføler til X1:1 og X1:12 i kontrollskapet. - Anlegget er nå klart for drift. 21/73

2.14 Soft shutdown alarm Disse testene utføres med anlegget i drift og mellom hver test må alarmer nullstilles, dette gjøres ved å holde inne stoppknapp i minst 5 sekund til feillampe i bryterpanel slukkes. Soft shutdown stopper anlegget som ved normal stoppkommando, dyser stenger ned og generatorkontaktor K1 legger ut når siste dyse er stengt. - Alarm 1 - Ingen rotasjon ved 50 % pådrag ventil 1. o Koble fra speed pickup X1:1 og X1:12. o Trykk start, anlegget vil nå starte opp og ventil 1 vil begynne å åpne. o Alarm inntreffer når ventil 1 er 50 % åpen. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Anlegget stenger ned. o Kontroller at alarm statusbit Q0.7 (Ingen rotasjon ved 50 % pådrag) tennes på PLS. o Koble til speed pickup X1:1 og X1:12. o Resett kontrollsystemet. - Alarm 2 Feil ved stenging av dyser. o Start opp anlegget. o Koble bort endebryter for ventil 1 stengt X1:3. o Trykk stopp og anlegget vil stenge ned, men vil ikke få tilbakemelding om at ventil 1 er stengt. o Etter en forhåndsinnstilt tid får man alarm. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Generatorkontaktor K1 legger ut. o Kontroller at alarm statusbit Q0.6 (Feil ved stenging av dyser) tennes på PLS. o Koble til endebryter for ventil 1 stengt X1:3. o Resett kontrollsystemet. Dersom kontrollsystemet mister tilbakemelding fra endestopp når anlegget er stoppet vil dette føre til samme alarm. 22/73

- Alarm 3 for langsom oppstart. o Strup ned hovedventil slik at vannmengden inn på turbin begrenses. o Start opp anlegget. o Ventil 1 åpner men vannstrømmen er så liten at turtall tilsvarende 50Hz ikke oppnås innen en forhåndsinnstilt tid (90 sek.) utløper og gir alarm. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Anlegget stenger ned. o Kontroller at alarm statusbit Q0.6 og Q0.7 (For langsom oppstart) tennes på PLS. o Resett kontrollsystemet. o Åpne hovedventil. - Alarm 4 Feil på UPS. o Start opp anlegget. o Ta bort sikring fra batteripakke, dette vil føre til alarm innen maksimalt 1 minutt. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Anlegget stenger ned. o Kontroller at alarm statusbit Q0.5 (Feil på UPS) tennes på PLS. o Sett tilbake sikring. o Resett kontrollsystemet. o Start opp anlegget. o Koble bort forbindelse mellom strømforsyning og batterilader. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Anlegget stenger ned. o Kontroller at alarm statusbit Q0.5 (Feil på UPS) tennes på PLS. o Koble tilbake forbindelse mellom strømforsyning og batterilader. o Resett kontrollsystemet. 23/73

2.15 Hard shutdown alarm Disse testene utføres med anlegget i drift og mellom hver test må alarmer nullstilles, dette gjøres ved å holde inne stoppknapp i minst 5 sekund til feillampe i bryterpanel slukkes. Hard shutdown stopper anlegget momentant, dyser stenger og generatorkontaktor K1 legger ut med en gang alarmtilstand oppstår. - Alarm 5 Nettfeil. o Koble fra ledning på U2:22, nettovervåkingsrelé vil nå aktiveres, dette indikeres ved at lysdiodene supervision tennes. o Still ned settpunkt for vektorskift og R.O.C.O.F på U2 nettovervåkingsrelé til 0. o Start opp anlegget. o Samtidig med at generatorkontaktor legger inn vil nettovervåkingsrelè detektere feil på vektorskift. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Generatorkontaktor K1 legger ut. o Alle ventiler lukkes. o Generator ruser, dette fører til alarm 8 - Overhastighet o Kontroller at alarm statusbit Q0.5 og Q0.7 (Nettfeil) tennes på PLS. o Trykk stopp. o Kontroller at alarm statusbit Q0.4 (Overhastighet (rusing)) tennes på PLS. o Koble tilbake ledning på U2:22, nettovervåkingsrelé vil nå deaktiveres dette indikeres ved at lysdiodene slukkes. o Still tilbake settpunkt for vektorskift og R.O.C.O.F på U2 nettovervåkingsrelé. o Resett kontrollsystemet. - Alarm 6 Hovedbryter utløst. o Start opp anlegget. o Trykk test på U9 jordfeilrelé og kontroller at hovedbryter Q1 legger ut. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Generatorkontaktor K1 legger ut. o Alle ventiler lukkes. o Generator ruser, dette fører til alarm 8 - Overhastighet o Kontroller at alarm statusbit Q0.5 og Q0.6 (Hovedbryter utløst) tennes på PLS. o Trykk stopp. o Kontroller at alarm statusbit Q0.4 (Overhastighet (rusing)) tennes på PLS. o Trykk reset på U9 Jordfeilrelé for å tilbakestille jordfeilrelé. o Legg inn hovedbryter Q1. o Resett kontrollsystemet. 24/73

- Alarm 7 o Ikke i bruk - Alarm 8 Overhastighet o Alarm oppstår ved alle hard shutdown alarmer. - Alarm 9 hastighetsavvik fra normal turtall o Start opp anlegget. o Koble bort speed pickup på X1:1, dette fører til hastighetsavvik <45Hz. o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Generatorkontaktor K1 legger ut. o Alle ventiler lukkes. o Kontroller at alarm statusbit Q0.4 og Q0.7 (Hastighetsavvik fra normalturtall) tennes på PLS. o Koble tilbake speed pickup på X1:1. o Resett kontrollsystemet. o relé K1.1 tas ut av sokkel slik at en hindrer generatorkontaktor K1 i å legge inn. o Start opp anlegget. o Etter at signal om å lukke generatorkontaktor K1 er gitt, vil ventil fortsette å åpne, dette fører til hastighetsavvik >55Hz og overhastighet (rusing). o Startkommando deaktiveres. o Alarmlampe tennes. o Signal for å lukke generatorkontaktor K1 faller bort. o Alle ventiler lukkes. o Generator ruser, dette fører til alarm 8 Overhastighet. o Kontroller at alarm statusbit Q0.4 og Q0.7 (Hastighetsavvik fra normalturtall) tennes på PLS. o Kontroller at alarm statusbit Q0.4 (Overhastighet (rusing)) tennes på PLS. o relé K1.1 settes tilbake i sokkel. o Resett kontrollsystemet. 25/73

2.16 Maksimum pådrag Maksimum pådrag begrenser pådraget med 80 % når anlegget starter opp, denne begrensingen faller bort ved å holde inne startknapp i 3 sekunder eller ved å øke damnivå til maksimum ved hjelp av loopkalibrator etter oppstart. - Maksimum pådrag ved hjelp av startknapp. o Start anlegget. o Hold inne startknapp i minst 3 sekund. o Kontroller at flere ventiler åpner. o Stopp anlegget. - Maksimum pådrag ved hjelp av damnivå. o Start anlegget. o Øk damnivå til maksimum ved hjelp av loopkalibrator. o Kontroller at alle ventiler åpner. o Stopp anlegget. 2.17 Kontroll av nivåregulering Kontroller at nivåregulering fungerer i henhold til innstillinger av potensiometer i punkt 2.13. Kontroll av nivåregulering med loopkalibrator. - Still inn loopkalibrator som simulerer damnivå til å simulere 90 % av full dam. - Start opp anlegget. - Reduser damnivå ned mot minimum damnivå og kontroller at ventiler trinner ned og at anlegget stopper. Startkommando skal fortsatt være aktiv - Øk damnivå til damnivå for start (90 % av full dam) og kontroller at anlegget starter. - Øk damnivå til maksimum damnivå og kontroller at maksimum pådrag aktiveres og alle ventiler åpner. - Reduser damnivå rolig ned mot minimum damnivå og kontroller at ventiler stenger. Kontroll av nivåregulering med damnivåføler. - Start opp anlegget. - Hold inne startknapp i 3 sekunder og kontroller at anlegget stenger ned når damnivå kommer ned til minimum damnivå. - Vent mens dam fylles opp og kontroller at anlegget starter opp ved damnivå for start. - Strup ned hovedventil slik at dam fortsatt øker og kontroller at alle ventiler åpner ved maksimum damnivå. - Åpne hovedventil og kontroller at anlegget stopper ved minimum damnivå. 26/73

2.18 Test av UPS Start opp anlegget på og hold inne startknappen i minimum 3 sekund for å kjøre med fullt pådrag og skru opp milliampere signal fra loopkalibrator nivået for full inntaksdam. Dersom en ikke har tilgang på loopkalibrator må en sørge for at inntaksdam er full. - Start opp anlegget. - Kontroller at alle ventiler er åpnet. - Slå av sikring F2. - Kontroller at alle ventiler stenger og at generatorkontaktor K1 legger ut før UPS kutter batterispenning. - Om batterispenning kutter for tidlig må innstillinger av batterilader under pkt. 2.2 Kontrolleres og ny test utføres. 27/73

2.19 Test av GSM alternativ Denne del av testen utføres når kontrollskap er bygget med SMS-tjeneste. Pass på at SIM kort som settes i modem er tomt og satt opp med PIN koden 9999. Se punkt 6 for oppsett og montering av SIM kort. - Slå på SMS tjeneste og sett telefonnr. o Send meldingen Tlfvakt=xxxxxxxx o Når dette er mottatt i kontrollsystemet kommer meldingen Tlf vakt:xxxxxxxx i retur. 2.19.1 GSM alarmer - Alarm 1 o Aktiver alarm 1 i henhold til punkt 2.14 Soft shutdown. o Meldingen Ingen rot./v 50% pdrg sendes ut. o Reset kontrollsystem. - Alarm 2 o Aktiver alarm 2 i henhold til punkt 2.14 Soft shutdown. o Meldingen Feil ved dysestenging sendes ut. o Reset kontrollsystem. - Alarm 3 o Aktiver alarm 3 i henhold til punkt 2.14 Soft shutdown. o Meldingen Feil ved oppstart sendes ut. o Reset kontrollsystem. - Alarm 4 o Aktiver alarm 4 i henhold til punkt 2.14 Soft shutdown. o Meldingen Feil pa UPS sendes ut. o Reset kontrollsystem. - Alarm 5 o Aktiver alarm 5 i henhold til punkt 2.15 Soft shutdown. o Meldingen Feil med nettet! sendes ut. o Meldingen overhastighet (rusing) sendes ut. o Reset kontrollsystem. - Alarm 6 o Aktiver alarm 6 i henhold til punkt 2.15 Soft shutdown. o Meldingen hovedbryter utloest sendes ut. o Meldingen overhastighet (rusing) sendes ut. o Reset kontrollsystem. - Alarm 7 o Ikke i bruk. 28/73

- Alarm 8 o Testet under foregående punkt. - Alarm 9 o Aktiver alarm 9 i henhold til punkt 2.15 Soft shutdown. o Meldingen Hastighetsavvik fra nrm sendes ut. o Reset kontrollsystem. 2.19.2 GSM kommandoer - Kommando Status? o Send meldingen Status?. o Meldingen Drift:xxxx Feil:xxxx sendes ut. - Kommando Dam? o Send meldingen Dam?. o Meldingen Damniva:xx.xx sendes ut. - Kommando Dyse? o Send meldingen Dyse?. o Meldingen D1:xxx% D2:xxx% D3:xxx% sendes ut. o Meldingen D4:xxx% D5:xxx% D6:xxx% sendes ut dersom kontrollsystemet er bygget for mer en 3 ventiler. - Kommando Alarm? o Send meldingen Alarm?. o En melding pr. aktive alarm sendes ut. - Kommando Prod? o Send meldingen Prod?. o Meldingen Produksjon:xxx,x% sendes ut. - Kommando Drift=stop o Send meldingen Drift=stop. o Anlegget stopper. o Meldingen Drift:xxxx Feil:xxxx sendes ut. - Kommando Vakt=av o Send meldingen Vakt=av. o SMS tjeneste deaktiveres. o Utløs en vilkårlig alarm, ingen melding sendes ut. o Resett kontrollsystemet 29/73

3 Operasjon 3.1 Start / stopp. Bryterpanelet brukes til å starte og stoppe generator. Hvis kontrollsystemet oppdager en feil på anlegget vil Feillampen lyse. (For mer informasjon angående feil og alarmer, se kapitel 3.4 Alarmer) - For å starte generator: Trykk den grønne startknappen til lyset i knappen blir tent. Slipp så startknappen. Startknappen brukes også til å ta bort produksjonsbegrensningen manuelt, dette gjøres ved å holde startknappen inne i 3 sekunder. Dette kan gjøres under oppstart, eller mens anlegget er i drift. For forklaring av produksjonsbegrensning, se punkt 3.3 Nivåkontroll. - For å stoppe generator: Trykk den røde stoppknappen til i startknappen slukker. Slipp så stoppknappen. Stoppknapp brukes også til nullstilling av aktive alarmer, og til å bla mellom aktive alarmer i alarmhistorikkliste. For detaljert forklaring, se punkt 3.4 Alarmer. 3.2 Multiinstrument. Kontrollskapet er utstyrt med et multiinstrument hvor det er mulig å lese av forskjellige verdier. På de etterfølgende sidene vises de forskjellige skjermbildene med en kort forklaring om hvilke data som vises der, og hvordan man navigerer mellom dem. 30/73

3.2.1 Data over spenning og strøm Trykk på V/A knappen for avlesing av data for spenning og strøm. Skjermbilde 1 o U1 Spenning fase L1 nullpunkt (V) o U2 Spenning fase L2 nullpunkt (V) o U3 Spenning fase L3 nullpunkt (V) o Ulnavg Gjennomsnitts spenning fase nullpunkt (V) Trykk V/A for neste skjermbilde. Skjermbilde 2 o I1 Strøm fase L1 (A) o I2 Strøm fase L2 (A) o I3 Strøm fase L3 (A) o In Strøm nullpunkt (A) Trykk V/A for neste skjermbilde. Skjermbilde 3 o U1-2 Spenning fase L1 fase L2 (V) o U2-3 Spenning fase L2 fase L3 (V) o U3-1 Spenning fase L3 fase L1 (V) o Ullavg Gjennomsnitts spenning fase fase (V) Trykk V/A for neste skjermbilde. 31/73

Skjermbilde 4 o I1 Strøm fase L1 (A) o I2 Strøm fase L2 (A) o I3 Strøm fase L3 (A) o Iavg Gjennomsnitts strøm (A) Trykk V/A for å gå til første skjermbilde. 3.2.2 Effektdata Trykk på P knappen for å se effektdata. Skjermbilde 1 o P1 Effekt fase L1 (kw) o P2 Effekt fase L2 (kw) o P3 Effekt fase L3 (kw) o Psum totaleffekt (kw) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 2 o Q1 Reaktiv effekt fase L1 (Kvar) o Q2 Reaktiv effekt fase L2 (Kvar) o Q3 Reaktiv effekt fase L3 (Kvar) o Qsum total reaktiv effekt (Kvar) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. 32/73

Skjermbilde 3 o S1 Tilsynelatende effekt L1 (KVA) o S2 Tilsynelatende effekt L2 (KVA) o S3 Tilsynelatende effekt L3 (KVA) o Ssum Total tilsynelatende effekt (KVA) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 4 o PF1 Effektfaktor L1 (0 1) o PF2 Effektfaktor L2 (0 1) o PF3 Effektfaktor L3 (0 1) o PF Gjennomsnitts effektfaktor (0 1) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 5 o Psum Total effekt (kw) o Qsum Total reaktiv effekt (Kvar) o Ssum Total tilsynelatende effekt (KVA) o PF Gjennomsnitts effektfaktor (0 1) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 6 o Psum Total effekt (kw) o Qsum Total reaktiv effekt (Kvar) o Ssum total tilsynelatende effekt (KVA) o F Nettets frekvens (Hz) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. 33/73

Skjermbilde 7 o Dmd_P Gjennomsnitts effekt over innstilt tid mellom 1 30 minutt (kw) o Dmd_Q Gjennomsnitts reaktiv effekt over innstilt tid mellom 1 30 minutt (Kvar) o Dmd_S Gjennomsnitts tilsynelatende effekt over innstilt tid mellom 1 30 minutt (KVA) Trykk P for å gå til neste skjermbilde. 3.2.3 Effektkvalitet data Trykk på H knappen for å se data over effektkvalitet. Skjermbilde 1 o THD_U1-2 Total harmonisk forvrengning mellom L1 og L2 (%) o TDH_U2-3 Total harmonisk forvrengning mellom L2 og L3 (%) o TDH_U3-1 Total harmonisk forvrengning mellom L3 og L1 (%) o TDH_Ull Gjennomsnitts total harmonisk forvrengning (%) Trykk H for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 2 o THD_I1 Total harmonisk forvrengning av fasestrøm L1 (%) o THD_I2 Total harmonisk forvrengning av fasestrøm L2 (%) o THD_I3 Total harmonisk forvrengning av fasestrøm L3 (%) o THD_Iavg Gjennomsnitts total harmonisk forvrengning (%) Trykk H for å gå til neste skjermbilde. 34/73

Skjermbilde 3 o U Trefase spenning ubalansefaktor o I Trefase strøm ubalansefaktor Trykk H for å gå til første skjermbilde. 3.2.4 Timeteller, energiteller Trykk på E knappen for å se de forskjellige time- og energitellere. Skjermbilde 1 o Ep_imp Teller for importert effekt (kwh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 2 o Ep_exp Teller for eksportert effekt (kwh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. 35/73

Skjermbilde 3 o Ep_total Totalsum for importert og eksportert effekt (kwh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 4 o Ep_net Nettoverdi av importert og eksportert effekt (kwh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 5 o Eq_imp Teller for importert reaktiv effekt (Kvarh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 6 o Eq_exp Teller for eksport av reaktiv effekt (Kvarh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. 36/73

Skjermbilde 7 o Eq_total Totalsum for importert og eksportert reaktiv effekt (Kvarh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 8 o Eq_net Nettoverdi av importert og eksportert reaktiv effekt (Kvarh) Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 9 o Dato Trykk E for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 10 o Klokke Trykk E for å gå til neste skjermbilde. 37/73

Skjermbilde 11 o Timeteller Trykk E for å gå til første skjermbilde. 3.2.5 Statistiske data Trykk på P og V/A knappene samtidig for å gå fra vanlig display modus til statistikk modus. Skjermbilde 1 Maksimumsverdier o U1_max Maksimumsverdi på spenning fase L1 nullpunkt (V) o U2_max Maksimumsverdi på spenning fase L2 nullpunkt (V) o U3_max Maksimumsverdi på spenning fase L3 nullpunkt (V) Trykk P for å vise minimumsverdier. Skjermbilde 1 Minimumsverdier o U1_min Minimumsverdi på spenning fase L1 nullpunkt (V) o U2_min Minimumsverdi på spenning fase L2 nullpunkt (V) o U3_min Minimumsverdi på spenning fase L3 nullpunkt (V) Trykk P for å vise maksimumsverdier. Trykk V/A for å gå til neste skjermbilde. 38/73

Skjermbilde 2 o U1-2_max Maksimumsverdi på spenning mellom fasene L1 L2 (V) o U2-3_max Maksimumsverdi på spenning mellom fasene L2 L3 (V) o U3-1_max Maksimumsverdi på spenning mellom fasene L3 L1 (V) Trykk P for å vise minimumsverdier. Trykk V/A for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 3 o I1_max maksimumsverdi på strømmen i fase L1 (A) o I2_max maksimumsverdi på strømmen i fase L2 (A) o I3_max maksimumsverdi på strømmen i fase L3 (A) Trykk P for å vise minimumsverdier. Trykk V/A for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 4 o P_max Maksimumsverdi for total effekt (kw) o Q_max Maksimumsverdi for total reaktiv effekt (Kvar) o S_max Maksimumsverdi for total tilsynelatende effekt (KVA) o PF_max Maksimumsverdi for gjennomsnittlig effektfaktor (0 1) Trykk P for å vise minimumsverdier. Trykk V/A for å gå til neste skjermbilde. Skjermbilde 5 o Dmd_P Maksimumsverdi av gjennomsnitts effekt over innstilt tid mellom 1 30 minutt (kw) o Dmd_Q Maksimumsverdi av gjennomsnitts reaktiv effekt over innstilt tid mellom 1 30 minutt (Kvar) o Dmd_S Maksimumsverdi av gjennomsnitts tilsynelatende effekt over innstilt tid mellom 1 30 minutt (KVA) Trykk P for å vise minimumsverdier. Trykk V/A for å gå til første skjermbilde. Trykk P og V/A samtidig for å gå tilbake til vanlig displaymodus. 39/73

3.3 Nivåkontroll Høyden på damnivået styrer hvor mye kraft turbinen skal produsere, når generator skal stoppe og når generator skal starte ved hjelp av 4 forhåndsprogrammerte innstillinger. Maksimum damnivå gir nivået der turbinen skal produsere for fullt. Minimum damnivå er det nivået der anlegget skal stoppe på grunn av lite tilsig. Damnivå for start gir nivået der anlegget skal starte etter at det har stoppet på grunn av lite tilsig. Maksimum pådrag er en verdi som begrenser produksjonen i perioder med lite tilsig. Maksimum damnivå er innstilt ved hjelp av potensiometer 1 på PLS. Dette nivået er litt lavere enn overløpet på inntaket. Dette gjør at anlegget produserer på fullt før vannet går i overløp. Minimum damnivå er innstilt ved hjelp av potensiometer 0 på PLS. Dette nivået er litt høyere enn toppen på inntaksrista. Dette gjør at anlegget stopper før inntaksrista blottlegges. Damnivå for start er satt til 90 % av full dam, dermed oppnår en at turbinen ikke starter og stopper hyppig ved lite tilsig. I perioder med høyt tilsig vil produksjonen bli regulert automatisk i henhold til mengden vann i dammen i et forhold 1 til 1. Det vil si at når er dammen 80 % full vil anlegget produsere 80 % av full effekt. Verdien Maksimum pådrag brukes for å begrense produksjonen for å holde en mest mulig kontinuerlig drift på anlegget i perioder med lite tilsig. Produksjonen begrenses slik at det automatisk reguleres i henhold til mengden vann i dammen i et forhold 1 til 4. Det vil si at er dammen 80 % full vil anlegget produsere 20 % av full effekt. Når tilsiget øker nok til å fylle dammen faller produksjonsbegrensingen bort. Det er også mulig å fjerne produksjonsbegrensningen manuelt ved å holde startknappen inne i 5 sekunder. Dette kan gjøres under oppstart, eller mens anlegget er i drift. Produksjonsbegrensningen vil være aktiv igjen når anlegget startet opp etter stopp. Figur 1 viser hvordan verdiene Maksimum damnivå, Minimum damnivå, Damnivå for start og Maksimum pådrag har innvirkning på reguleringen av produksjonen på anlegget. 40/73

1.0 0.5 Minimum damnivå Maksimum pådrag Damnivå for start Maksimum damnivå 1 0.1 Minimum pådrag Figur 1 Sammenheng mellom damnivå og pådrag. Damnivå Ved oppstart vil pådraget være begrenset av verdien for Maksimum pådrag. (den heltrukne linjen). Først når tilsiget øker tilstrekkelig til å løfte damnivået til Maksimum damnivå faller begrensningen av produksjonen bort, og man har en lineær 1:1 sammenheng mellom damnivå og produksjon (den stiplede linjen). Begrenset pådrag kan også tas bort ved å trykke inn startknapp og holde denne inne i tre sekunder. Dette vedvarer inntil damnivået underskrider verdien for Minimum damnivå der kraftverket vil stenge ned. Kraftverket vil nå være klart for automatisk start ved økning i damnivået til 90 %, pådraget vil da være begrenset igjen. Minimum pådrag er satt til 5 %. Lavere produksjon er ikke hensiktsmessig da virkningsgraden til turbin og generator blir så dårlig at det er bedre å kjøre dammen tom for så å stoppe anlegget mens dammen fylles opp igjen. For at kraftverket skal starte automatisk må damnivået være høyere enn Damnivå for start. Etter automatisk oppstart vil alltid produksjonen være begrenset inntil Maksimum damnivå eventuelt igjen overstiges. Figur 2 viser forskjellen på anlegget med og uten produksjonsbegrensing. Den totale mengden kraft som blir produsert over tid er den samme i begge tilfellene, men ved å begrense produksjonen (produsert kraft) kjøres dammen senere tom. Dermed ivaretas en jevnere kraftproduksjon til eget forbruk. Hvordan damnivået samtidig endres er vist i Figur 3. 41/73

Begrenset pådrag Pådrag 1.0 Ingen pådragsbegrensning 0.5 0.1 Lite tilsig Høyt tilsig (flom) Tid Figur 2 Pådrag med og uten begrensing Damnivå 1.0 Damnivå med begrenset pådrag Damnivå uten begrenset pådrag 0.5 0.1 Lite tilsig Figur 3 Damnivå med og uten begrenset pådrag Høyt tilsig (flom) 42/73 Tid

3.4 Alarmer Når kontrollsystemet oppdager en feil på anlegget vil den røde feillampen på bryterpanelet og en kombinasjon av lysdiodene merket ALARM på PLS tennes. At en alarm er aktiv viser altså at en feiltilstand har vært eller er aktiv. Feillampen lyser ved aktiv alarm Dette kraftverket er også utrustet med et alarmsystem som viser alle aktive alarmer og lagrer alle alarmer midlertidig i en alarmhistorikkliste. Den første alarmen som inntraff vil vises ved at en kombinasjon av lysdiodene Q0.4, Q0.5, Q0.6 og Q0.7 på PLS tennes, disse er merket ALARM. Hvilken alarm hver lysdiodekombinasjon representerer er vist i tabellen under punkt 3.4.1 Alarm statusbit. 43/73

3.4.1 Alarm statusbit På PLS er det brukt lysdiodene tilhørende 4 digitale utganger for å indikere aktive alarmer. Tabellen nedenfor viser hvordan lysdiodene for disse indikerer de forskjellige alarmene. Dersom flere alarmer er aktive kan man bla seg gjennom alarmhistorikklisten ved å trykke på stoppknapp, hver alarm vil tenne en ny kombinasjon av lysdiodene. Alarmtekst Alarm nr. Q0.4 (8) Q0.5 (4) Q0.6 (2) Q0.7 (1) Ingen rotasjon ved 50 % pådrag 1 0 0 0 1 Feil ved stenging av dyser 2 0 0 1 0 For langsom oppstart 3 0 0 1 1 Feil på UPS 4 0 1 0 0 Nettfeil 5 0 1 0 1 Hovedbryter utløst 6 0 1 1 0 N/A 7 0 1 1 1 Overhastighet (rusing) 8 1 0 0 0 Hastighetsavvik fra normalturtall 9 1 0 0 1 0 = Lyser ikke 1 = Lyser Ved å trykke inn og så slippe stoppknappen vil neste alarm i alarmhistorikklisten tenne en ny kombinasjon av lysdiodene ALARM på PLS, dette vil ikke virke inn på feillampen. Alarmhistorikklisten slettes automatisk når alarmene nullstilles. Se punkt 3.4.3 Nullstilling (tilbakestilling) av aktive alarmer. Kombinasjon av grønne lysdioder viser alarmnummer på aktive alarmer 44/73

3.4.2 Alarmbetydning og virkning Når en alarm inntreffer vil den føre til at en alarmeffekt blir aktivert. Med en alarmeffekt menes det at alarmen fører til en handling i kontrollsystemet som utfører en operasjon for å stenge ned anlegget. I hovedsak finnes det to typer alarmeffekter: 1. Myk nedstegning o Feillampen på frontpanel blir tent. o En kombinasjon av lysdiodene Q0.4, Q05, Q0.6 og Q0.7 på PLS tennes. Disse er merket ALARM på PLS. o Start-kommandoen i kontrollsystemet blir slått av. Dette fører til at turbinen stenger ned på same måte som om stoppknapp ble trykket. 2. Hard nedstegning o Feillampen på frontpanel blir tent. o En kombinasjon av lysdiodene Q0.4, Q05, Q0.6 og Q0.7 på PLS tennes. (merket ALARM ) o Start-kommandoen på turbinen blir slått av samtidig som generatorkontaktor blir lagt ut. Dette gjøres for å få generator skilt fra nettet så raskt som mulig. Denne harde nedstengningsmetoden vil føre til at generatoren ruser i en kort stund til alle ventiler er stengt. Dette er normalt. En oversikt over alarmer og deres virkning vises i tabellen på neste side. 45/73

Alarm # PLS lysdiode 1. 0001 2. 0010 3. 0011 Alarmtekst Beskrivelse Effekt Operatørtiltak Ingen rotasjon ved 50 % pådrag på dyse 1 Feil ved stenging av dyser For langsom oppstart 4. 0100 Feil på UPS 5. 0101 Nettfeil Kontrollsystemet har prøvd å åpne dysen, men fikk ingen turtall tilbakemelding. Mulig årsak: Tett inntak, tom rørgate, hovedventil stengt, tette dyser eller feil på turtallsmåling. Stengekommando er gitt til dyser og tilbakemelding om stengt dyse er ikke mottatt. Oppstart har tatt for lang tid. Batterilader har detektert feil 24 VDC forsyningen. Nettovervåkningsreléet har detektert feil på nettet. Startkommando vil bli deaktivert. (myk nedstegning) Startkommando vil bli deaktivert (myk nedstegning) Startkommando vil bli deaktivert. (myk nedstengning) Startkommando vil bli deaktivert. (myk nedstengning) Startkommando vil bli deaktivert. Hovedkontaktoren vil bli åpnet. (hard nedstegning) Sjekk: Inntak, damventil, hovedventil og dyser. Mulig årsak: fremmedlegemer i dyse eller ventil. Mulig årsak: Feil på strømforsyningsenheten, feil på interne batteri, feil på tilførsel til UPS. Kontakt kyndig personell. 46/73

Alarm # PLS lysdiode Alarmtekst Beskrivelse Effekt Operatørtiltak 6. 0110 Hovedbryter utløst Hovedbryter utløst pga nettfeil/jordfeil. Startkommando vil bli deaktivert. Hovedkontaktoren vil bli åpnet. (hard nedstegning) 7. 0111 N/A N/A N/A N/A Startkommando vil bli 8. 1000 Turbinen har rotert med for høy hastighet. deaktivert. Overhastighet Mulig årsak: Nettutfall, hard nedstengning Hovedkontaktoren vil bli (rusing) som følge av andre alarmer. åpnet. (hard nedstegning) 9. 1001 Hastighetsavvik fra normalturtall Generatoren har avveket med mer en 5Hz fra 50Hz. Mulig årsak: Nettutfall, hard nedstengning som følge av andre alarmer eller feil på turtallsmåling. Startkommando vil bli deaktivert. Hovedkontaktoren vil bli åpnet. (hard nedstegning) Kontakt kyndig personell. 47/73

3.4.3 Nullstilling (tilbakestilling) av aktive alarmer Når en alarm har inntruffet, må alarmårsaken avdekkes og rettes opp før driften kan gjenopptas. Alarmen vil ligge aktiv i minnet til kontrollsystemet til den har blitt nullstilt. Nullstillingen kan bare skje manuelt og dersom feil er rettet opp, noen av alarmene er resultat av feil som kun er tilstede under drift og disse vil kunne nullstilles når anlegget er stoppet selv om årsaken til alarmen fortsatt er tilstede i anlegget. Nullstilling av aktive alarmer gjøres ved å trykke inn og holde stoppknappen inne i minst 5 sekunder, til feillampen i bryterpanelet slukker. Dersom en eller flere alarmer kommer tilbake etter at de har blitt nullstilt eller umiddelbart etter ny oppstart, betyr dette at feilen som er årsak til alarmen fremdeles er til stede og videre feilsøking må gjennomføres. 48/73

4 Drift 4.1 Føring av logg Det kan være mange grunner til å føre en grundig logg. En av disse er for eventuelt å kunne forbedre anlegget etter som man får erfaring med drift av anlegget, dette gjerne sett i sammenheng med vannføringsvariasjonene i vassdraget. Det er da viktig å logge de rette verdiene slik at en eventuell oppgradering bygger på reelle tall. Når det gjelder frekvensen på loggingen, så kan det være hensiktmessig å logge hver dag i den første tiden. Etter som man får mer erfaring kan loggefrekvensen reduseres til en gang i uken og ved hver alarm som måtte oppstå. Skjema for føring av logg ligger ved som Vedlegg 1 under punkt 11 vedlegg. 4.1.1 Innhold i logg Her følger en kort forklaring om innholdet i loggen og hvordan en finner de forskjellige dataene. - Dato Dagens dato - Driftstimer Anleggets totale driftstimer, finnes ved å trykke på trykknappen E på multiinstrument og bla seg frem til skjermbilde 11. - kw Anleggets nåværende produksjon, finnes ved å trykke på trykknappen P på multiinstrument og bla seg frem til skjermbilde 1. - kwh Anleggets totale eksporterte effekt, finnes ved å trykke på trykknappen E på multiinstrument og bla seg frem til skjermbilde 2. - PF Anleggets nåværende effektfaktor, finnes ved å trykke på trykknappen P på multiinstrument og bla seg frem til skjermbilde 4. - Smurt aktuatorstang Et notat om aktuatorstang på nåledyseaktuator er blitt smurt. - Smurt generatorlager Et notat om generatorlager er blitt smurt. - Nye alarmer Noter alarmnummer på aktive alarmer. 49/73

5 Vedlikehold 5.1 Årlig vedlikehold. Det bør en gang i året utføres kontroll av elektro- og kontrollsystemet. Denne kontrollen bør utføres av servicepersonell der følgende punkter kontrolleres og kvitteres for i skjema for årlig vedlikeholdsrutine. - Visuell kontroll av kabler for å avdekke eventuelle skader. - Kontroll av strekkavlastning og pakknipler. - Visuell kontroll av kontrollskap, generator og kondensatorbatteri for å avdekke eventuelle mangler. - Visuell kontroll av damnivåføler. - Temperaturmåling på alle tilkoblingspunkt for sterkstrøm. Utføres under drift. - Rengjøring av kontrollskap, koblingshus på generator og kondensatorbatteri. - Isolasjonstest av generator. - Ettertrekking av tilkoblinger på Q1 hovedbryter, K1 generatorkontaktor, klemmebrett på generator og tilkoblingsklemmer på kondensatorbatteri i henhold til tiltrekkingsmoment beskrevet i punkt 1.7 Tilkobling av sterkstrømskabler. - Test av jordfeilrelé. - Kontrollmåling av spenningsnivå på 24 VDC spenningsforsyning og batteri. Dersom batteri har passert forventet levetid må dette byttes ut. - Test av UPS. - Kontroll av generatorlager under drift. Defekte lager må skiftes av kvalifisert personell. - Kontroller av speedpickup for generator. - Kontroller av posisjonsgiver for nåledyse. Skjema for utfylling ved årlig kontroll ligger vedlagt som Vedlegg 2 under punkt 11 Vedlegg. Dette skjemaet fylles ut og signeres av utførende servicepersonell og bør arkiveres, eventuelle avvik noteres i kommentarfelt og utbedres. 50/73

5.2 Sterkstrømkomponenter i kontrollskap. Q1 er hovedbryter inn til kontrollskap fra nettet. Denne fungerer som kortslutningsog overbelastningsvern for generator og kondensatorbatteri. Justeringsskruer for verninnstilling skal bare justeres av servicepersonell. Sikringen F2 er styrestrømsikring for 230 VAC til kontrollsystemet, denne forsyner nettovervåkingsrelé, strømforsyning, multiinstrument og styrestrømskrets til generatorkontaktor. 51/73

K1 er generatorkontaktor som kobler generator mot nett. Denne styres av K1.1. 52/73

5.3 24VDC Sikringer i Kontrollskap. I kontrollskapet er det en rekke med glassikringer. Sikringene ligger i små skuffer, dersom noen av sikringene ikke fungerer, må de byttes. Se på kursfortegnelsen i døren på skapet for å finne riktig størrelse på de aktuelle sikringene og hva de forsyner. Den grå bryteren S10 er hovedbryter for å skru av all kontrollspenning, 24VDC, til kontrollskap. 53/73

5.4 Indikatorlamper på komponenter 5.4.1 PLS Rød lampe: Feil på PLS Grønn lampe: PLS er OK Alarmlamper: Indikerer alarm nr ved en aktiv alarm Grønn lampe: 24V til modul er OK Ved normal situasjon skal de grønne lampene alltid være tente. Den røde lampen indikerer feil på PLS og skal normalt ikke være tent. Lysdiodene merket ALARM på PLS er en kombinasjon av 4 grønne lamper som indikerer hvilken alarm som er aktiv dersom det skulle være feil i anlegget. Disse skal normalt ikke være tent. Hvilken alarm hver lampekombinasjon representerer er vist i tabellen over alarmer og deres virkning, se punkt 3.4.2 Alarm statusbit. Det er også flere andre grønne lamper på PLS som vil tenne og slukke uavhengig om det er feil på anlegget eller ikke. 54/73

5.4.2 ventilstyringsrelé dynamisk ventil Grønn lampe: 24V til modul er OK Gule lamper: Indikerer retning på styresignal som gis til nåledyse Ved normal situasjon skal den grønne lampen alltid være tent, dersom denne ikke lyser må tilhørende sikring kontrolleres. o Lampe L og R lyser gult når det ikke er bevegelse på aktuator. o Lampe L slukker når aktuator åpner. o Lampe R slukker når aktuator lukker. 55/73

5.4.3 Ventilstyringsrelé statisk ventil Gul lampe: Tenner når ventil er åpnen Antall relé varierer med antall statiske ventiler i anlegget. Bildet viser et anlegg med 5 statiske ventiler. Gul lampe på relé tenner når kontrollsystemet gir signal om å åpne ventil. 56/73

5.4.4 Overspenningsvern og damnivå isolator Der er ikke lys på disse modulene. 57/73

5.4.5 Relé for isolasjonsovervåkning / jordfeil. Grønn lampe: 230V AC til modul er OK Gul lampe: Isolasjonsnivået er for lavt. D.v.s. jordfeil Stillskrue for følsomhetsnivå på jordfeilrelé Stillskrue for tidsforsinkelse på alarmutgang Ved normal situasjon skal den grønne lampen alltid være tent, dersom den ikke er det må tilhørende sikring kontrolleres. Den gule lampen indikerer for lavt isolasjonsnivå mellom fase og jord og skal normalt ikke være tent, dersom denne blinker betyr det at det er feil på summasjonstrafo. Stillskruer for følsomhetsnivå og tidsforsinkelse skal kun justeres av servicepersonell. Isolasjonsnivå måles med hjelp av summasjonstrafo på tilførselssiden av Q1 hovedbryter. 58/73

5.4.6 Hjelperelé for generatorkontaktor Gul lampe: Tenner ved lukkesignal til kontaktor Gul lampe tenner når lukkesignal til generatorkontaktor er aktivert fra PLS. 59/73

5.4.7 Nettovervåkingsrelé Grønn lampe: Tilførsel 24 V DC til modul er OK Gul og rød lampe: Indikatorlamper for alarmutgang Gul og rød lampe: Indikatorlamper for alarmutgang Ved normal situasjon skal den grønne lampen alltid være tent, dersom den ikke gjør det må tilhørende sikring kontrolleres. De gule lampene indikerer at overvåkingen er aktiv, aktivering av overvåking skjer når generator er tilkoblet nett. De røde lampene indikerer at en alarm er aktiv. Justeringsskruer for Vectorskift og R.O.C.O.F, skal kun justeres av servicepersonell. Enheten er utstyrt med en funksjon for egenkontroll, dersom denne detekterer feil på enheten vil den grønne lampen som indikerer tilførsel 24 VDC til modul begynne å blinke. 60/73

5.4.8 24 V DC Strømforsyning Grønn lampe: 230 V AC til modul er Ok Justeringsskrue for utgangsspenning Ved normal situasjon skal den grønne lampen alltid være tent, dersom den ikke gjør det må tilhørende sikring kontrolleres. Under plastplugg ved siden av tilkoblingsklemmer er det en justeringsskrue for justering av utgangsspenning. Denne er forhåndsinnstilt fra fabrikk og skal kun justeres av servicepersonell. 61/73

5.4.9 Batterilader Rød lampe: Indikerer alarmtilstand Gul lampe: Batteri modus, lademodus. Grønn lampe: 230 V AC til modul er Ok Innstilling av Buffertime. Forhåndsinnstilt til. Innstilling av batteristørrelse. Ved normal situasjon skal den grønne lampen alltid være tent. Den gule lampen blinker ved ladning og lyser kontinuerlig når kontrollsystemet er forsynt fra batteri. Den røde lampen indikerer en av følgende alarmtilstander, Batteri er utladet eller batteritest mislykket (batterilader foretar en test på batterikvalitet hver uke og kontrollerer at batteri er tilkoblet en gang i minuttet). Dersom batterienhet skal kobles fra batterilader må bryter merket Bat.Select [Ah] stilles til Service, når batteri er tilkoblet igjen må bryter stilles inn i henhold til montert batteripakke. 62/73

5.4.10 Batteri for spenningsforsyning Innstikksikring for batteri Maks 25A Batteriet sørger for at kontrollsystemet får nødvendig spenningsforsyning ved bortfall av nett slik at anlegget kan kjøres ned og stoppes på en sikker måte. Dersom sikring på batteri er defekt vil dette føre til alarm på batterilader. Dersom batterienhet skal kobles fra batterilader må bryter merket Bat.Select [Ah] stilles til Service, når batteri er tilkoblet igjen må bryter stilles inn i henhold til montert batteripakke. Batteriets levetid er opplyst til å være 6 år ved 20 C, ved høyere omgivelsestemperatur reduseres batteriets levetid. Batteriet er merket med dato og årstall for montering. 63/73

6 GSM alternativ 6.1 Montering av antenne Kontrollskap er forberedt med pakknippel i skapets topp for gjennomføring av antennekabel til GSM modem. Kabel for antenne trekkes igjennom pakknippel og antenne plasseres på toppen av kontrollskap, overskytende antennekabel kveiles opp sammen med interfacekabel for modem som henger i siden på skap, før antenneplugg tilkobles modem. Antenne er utstyrt med magnetisk sokkel og trenger ikke festes ytterligere. 6.2 Montering av SIM kort Når SMS tjenesten tas i bruk første gang er det to viktige kriterier som må oppfylles før SIM-kortet settes inn i GSM modemet. - SIM kortet må tømmes for meldinger (tom inn- og utboks) - Pinkode må være 9999 Dette gjøres ved først å sette SIM kortet inn i en mobiltelefon og bruke denne til å utføre endringene på PIN kode og tømming av inn- utboks for meldinger. Når dette er gjort flyttes SIM kort over til GSM modemet som vist på figuren under. Når en skal montere SIM kort i modem må dette gjøres med sikring for 24 VDC til modem avslått. Etter at SIM kort er satt i modem slås spenningen på igjen og modemet vil søke etter GSM-nettet og koble seg opp til dette. Status LED vil blinke med forskjellig frekvens alt etter status på modem, forklaring på de forskjellige blink frekvenser finnes i datablad TC35i Terminal. Det anbefales ikke å benytte kontantkort abonnement, da enkelte mobiloperatører stenger denne typen abonnement etter en tid uten aktivitet eller om ikke saldo blir ladet regelmessig. 64/73

6.3 SMS - tjeneste SMS-tjenesten består av to hovedelementer; - Alarmer som sendes fra anlegget til en mobiltelefon dersom en feil oppstår på anlegget. - Kommandoer som sendes til anlegget fra en mobiltelefon og som anmoder anlegget om en status eller en handling. Anlegget svarer så med å gi en status tilbakemelding på SMS, samt utfører forespurt handling. Det er ikke mulighet for å starte anlegget via SMS kommando. Tjenesten vil fungere likt uavhengig av om anlegget er i drift eller stoppet såfremt at SMS-tjenesten er aktivert. Dersom SMS-tjenesten er aktivert vil alle nye alarmer bli sendt til det mobiltelefonnummeret som er satt opp ved hjelp av anmodningen Tlfvakt=nnnnnnnn, som vist i tabell under. (nnnnnnnn byttes ut med tlf nummeret til vaktmobilen) Det vil si at driftsansvarlig kan holde kontroll på anlegget så lenge vakttelefonen har dekning. Det er også mulig å få tilsendt forsjellige statuser på anlegget etter anmodning. Ved å sende predefinerte SMS-kommandoer til anlegget, vil anlegget svare med en SMS melding som inneholder den statusen som ble forespurt. Dersom en anmodning blir sendt fra et annet telefonnummer enn hva som er satt opp som vakttelefon, vil svar fra anlegget fortsatt gå til vakttelefon. Dersom SMS-tjenesten er deaktivert er det kun anmodningen Tlfvakt=nnnnnnnn som vil fungere. Om en ønsker å bytte vakttelefon er det bare til å sende meldingen Tlfvakt=nnnnnnnn på nytt med det nye mobiltelefonnummeret, det er ikke nødvendig å deaktivere SMS-tjenesten før dette gjøres. Bekreftelse sendes nå til den nye vakttelefonen. 65/73

Tabellen under viser de forskjellige kommandoene som kan sendes til anlegget. Anmodning fra bruker Svar på tekstmelding til vaktmobil Kommentar Status? Drift:XXXX Feil:XXXX (XXXX= ja eller nei) Dam? Damniva:XXX.X% Nåværende damnivå i % Alarm? Aktive alarmer En tekstmelding pr aktiv alarm Vakt=av Ingen tilbakemelding Skrur av SMS tjenesten Tlfvakt=nnnnnnnn Tlfvakt=nnnnnnnn Aktiverer SMS tjenesten og setter vaktmobil tlfnr. Drift=stop Drift:XXXX Feil:XXXX Anlegget stoppes, status på anlegget returneres i SMS. Dyse? D1:XXX% D2:XXX% D3:XXX% 2 meldinger om mer enn 3 D4:XXX% D5:XXX% D6:XXX% ventiler. Prod? Produksjon:XXX.X% Nåværende produksjon i % Anlegget kan settes opp til å sende SMS til hvilket som helst mobiltelefonnummer. Nummeret må være 8 siffer langt. Det vil si at det ikke er mulig å skrive inn ett telefonnummer med landskode foran. 66/73

7 Tekstdisplay alternativ I de tilfeller hvor tekstdisplay er montert vil alarmer komme opp som tekst på dette displayet i tillegg til at de blir vist på PLS som forklart i 3.4.3 Alarmbetydning og virkning. Dette displayet vil vise de til enhver tid aktive alarmer. Når en alarm er kvittert ut og årsaken til alarmen er tilbake i normal tilstand vil alarmtekst forsvinne fra display. Alarmtekster er de samme som beskrevet i tabell ovenfor. 67/73

8 Tekniske data Brutto fallhøyde: ca.??? m Installert effekt:??? kva Spenning: 230 VAC Vannføring:??? l/s Rørgatedimensjon:??? mm Rørgatetype:??? Turbintype: Pelton Generatortype: Asynkron Kontrollanlegg: Helautomatisk 68/73

9 Anbefalte reservedeler Antall Betegnelse Beskrivelse 10 F10, - F12 Sikring 2A. glass-sikring 10 F13, F15 Sikring 10A. glass-sikring 5 Innstikksikring 25A for batteri. 1 K21, - K25 Relé 1 K20 Ventilstyringsrelé 1 K1.1 Hjelperelé for generatorkontaktor 1 U7 Overspenningsvern for damnivåmåling 1 U7 Sokkel for Overspenningsvern 1 U6 Galvanisk skille for damnivåmåling 1 XS1 Induktiv giver 1 XT1 Posisjonsgiver for nåledyse 1 Damnivåføler, 1 Aktuator for nåledyse 1 Aktuator for spjeldventiler 10 Verktøy for nødvendig vedlikehold Antall Betegnelse Beskrivelse 1 Hakenøkkel for montering/demontering av dyser 1 Løfteåk for å løfte opp og plassere generator horisontalt 1 Løfteskrev for å løfte opp og plassere generator horisontalt 69/73

11 Vedlegg På de etterfølgende sidene finnes utkast til logg og årlig vedlikeholdsrutine. 70/73

Logg Kraftverk År: Dato Driftstimer kw kwh PF Smurt Aktuatorstang Smurt Generatorlager Nye alarmer [#] Notat Vedlegg 1

Årlig vedlikeholdsrutine Kraftverk. Driftstimer. Beskrivelse. Sign. Merknad. - Visuell kontroll av kabler for å avdekke eventuelle skader. - Kontroller at strekkavlastninger er hele, og at pakknipler er tiltrukket. - Visuell kontroll av kontrollskap, generator og kondensatorbatteri for å avdekke eventuelle mangler. - Visuell kontroll av damnivåføler og sjekk for lekkasje i forbindelse med denne. - Temperaturmåling på alle tilkoblingspunkt for sterkstrøm. Utføres under drift. - Rengjøring av kontrollskap, koblingshus på generator og kondensatorbatteri. - Isolasjonstest av generator. L1 Jord: L2 Jord: L3 Jord: L1 L2: L1 L3: L2 L3: 72/73

Beskrivelse. Sign. Merknad. - Ettertrekking av tilkoblinger på Q1 hovedbryter, K1 generatorkontaktor, klemmebrett på generator og tilkoblingsklemmer på kondensatorbatteri i henhold til tiltrekkingsmoment beskrevet i punkt 1.7 Tilkobling av sterkstrømskabler. - Test av jordfeilrelé, kontroller at hovedbryter Q1 legger ut ved jordfeil. - Kontrollmåling av spenningsnivå på 24 VDC spenningsforsyning og batteri. Dersom batteri har passert forventet levetid må dette byttes ut. - Test UPS ved å følge prosedyre for dette i punkt 2.17 Test av UPS. - Kontroll av generatorlager sjekkes for støy, vibrasjon og temperatur. Utføres under drift. Defekte lager må skiftes av kvalifisert personell. - Kontroller at speedpickup for generator ikke er løsnet eller har forskjøvet seg. - Kontroller at posisjonsgiver for nåledyse ikke er løsnet eller har forskjøvet seg. Sjekk tiloblingsplugg. Kommentar. Utført av. Firma. Signatur. Dato. Vedlegg 2 73/73