FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER Li 0 0 GO 0 0 0 0 0 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 0 TINN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLNG. NOVEMBER 90 0 TINN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 9

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 90, ble publisert i desember 9 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 90". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 90 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 9 til siste halvdel av 9. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i hefter som ventes å bli utgitt i 9. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger, I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Fallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsi,ilent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 9 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Prinsipper og definisjoner su. Omfanget av Folke og boligtelling 90,. Definisjon av personkjennemerker.. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser.. Merknader til tabell. Tabe ler. Folkemengden ved folketellingene 0 90. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring... Personer år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder. Personer år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde. Personer 9 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning. Yrkesaktive, skoleelever og studenter år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 9Q. Familier og personer etter familietype og husholdningstype. Personer år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen.. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets. Personer år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg a. Kretsfortegnelse b. Inndelingen i sogn pr.. november 90 i c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 90 og tellingen i 90.. Kartskisse over kretsinndelingen 9. Oversiktskart over tettbygde kretser Side 9 9.9 0 0 0 Standardtegn Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 0

PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 90 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 90 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 90. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst å'n person var registrert bosatt den. november 90. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 90. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 90 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i Gift person som p.g.a. arbeid, studier, av Ektefellenes felles bolig tjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift persen med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen'der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 90tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 90 (90 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. ). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år). Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 99. oktober 90, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 90 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var vik tigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som dpi viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under år og personer år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikke inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabelz ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 99. oktober 90 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Nøring Næringsgrupperingen er foretatt etter 90utgaven av.standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 9) som i prinsippet følger 9utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 90 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 90. Familie Til en og samme familie er regnet. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med én person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel.. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 90. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst én person var registrert som bosatt den. november 90. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for n person eller for flere personer med fellesskap i kost.og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til n og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst én person var registrert bosatt den. november 90. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på m eller mer inkludert. Entré, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med én bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har én eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Bolier pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 90 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 90tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. 90tellingen er det for områder som i 90 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 90krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 90, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrens er ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 90 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 90tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 90tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 90 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 90tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 90 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidirtid alltid regnet til flere kretser.

I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg. et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b.. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 0 etter kommuneinndelingen i 90. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. I 0 ble Tinn herred delt i to herreder Tinn og Gransherad. I ble Gransherad delt i to herreder Gransherad og Hovin. Mellom tellingen i 90 og tellingen i 90 er en del av tidligere Hovin overført til Tinn. Resten av Hovin er overført til Notodden. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 90tellingen tilhørte i 90. I tabell gjelder tallene for og Tinn herred og Hovin sogn i Gransherad herred. Oppgavene for 9 og tidligere omfatter også folketallet (i alt 9 personer pr.. november 90) i området som er overført fra tidligere Hovin til Notodden. 0

TABELLER

TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 090 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 0........ 900.. 90.......... 90.. 0 9........90.. 90.. 0 90.. 00 90.. 0.. 9 90... 9.. 9 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING IKKEINNTEKTSTAKERE VIKTIGSTE KILDE TIL INN ANDRE LIVSOPPHOLD I ALT MENN KVIN TEKTS OG NER TAKERE I ALT HUS AV DISSE NÆRING MØDRE I ALT UNDER AR AR I ALT 9 0 9 0 0 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 9 9 0 09 0 9 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 0 0 0 9 0 0 FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V 90 9 9 00 0 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 9 9 0 0 VAREHANDEL 0 9 0 0 9 SAMFERDSEL 0 9 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 0 9 9 0 UOPPGITT NÆRING 9 9 PENSJON, TRYGD 00 99 9 FORMUE, LAN M.V 0 i STIPEND M.V 9 9 UOPPGITT 0 0 0 TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 00 UOPP 00 99 999 AV DISSE GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 0 9 9 9 9 0 0 99 9 0 9 0 09 0 9 9 0 90 9 9 0 i i 9 9 0 OG OVER 0 9 0 0 MENN I ALT 0 99 0 0 9 0 9 9 0 0 9 i 9 0 0 0. 9 9 0 OG OVER 0 9 0 KVINNER ALT... 0 9 I ALT 0 AV DISSE GIFTE 9 0 I ALT 0 AV DISSE GIFTE 9 9 0 9 9 I ALT 9 0 9 AV DISSE GIFTE 9 0 9 0 9 0 0 OG OVER 0 9 9 r 0 9 99 9 0 i 0

TABELL. PERSONER AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG WERING/YRKESOMRIDE AV DISSE... ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT SELV MENN KVIN 00999 000 OG MER AN STEN NER SATTE DIGE 'I ALT MENN KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT. 90 9 0 0 0 9 0 0 NÆRING JORDBRUK SKOGBRUK M V FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL FINANSINSTITUSJONER EIENDOMSDRIFT SJØTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR OFF. OG PRIV. TJ.YTING LØNT HUSARBEID ANNEN TJENESTEYTING UOPPGITT 9 0 9 9 0 0 9 0 9 0 0 0 0 0 9 9 0 0 0 9 0 0 0. 00 0 9 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT TEKNISK ARBEID MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID... PEDAGOGISK ARBEID ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANDELSARB. FRA KANT OG OETALJHANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M. TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT VEGTRAFIKKARBEID POST OG TELEKOM.ARB INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NÆRINGSMIDDELARBEID. KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID... LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID....... SERVICEARBEID I ALT... SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID... MILITÆRT ARBEID... UOPPGITT... 9 9 0 0 0 9 9 9 0 0 0 90 9 9 9 9 0 9 0 9 0 0 0 90 9 0 9 0 9 9. 9 0 9 9 0 0 9 9 _ 0 0. 0 9 0 0 99 9 9 0 90 00 99 0 9 9 9 9 0 0 0 9... ^ BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 0

TABELL. PERSONER 9 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI VITET, ARBEIOST. UNDER 00 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT HØYESTE UTDANNING AV DISSE I ALT I ALT ELEVER, STU DENTER MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 0099 TIMER 00999 TIMER AV DISSE AV DISSE 000 ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT STU I ALT STU OG MER DENTER DENTER I ALT 0 9 9 MENN ALT UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT ÅRIG FOLKESKOLE. ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 9 0 9 9 9 il., 9 9 99 SAMFERDSEL i JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 0 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 0 ALLMENT FAGFELT 0 0 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI _ 9 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 0 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR.. i GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT ALLMENT FAGFELT 9 9 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK i i SAMFERDSEL i 0 HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, AR, I ALT 9 9 UNDERVISNING 0 9 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 0 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER AR, I ALT UNDERVISNING.. ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS. _ NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 9 9 KVINNER I ALT UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT ÅRIG FOLKESKOLE ALLMENT FAGFELT ELLERS ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 0 0 0 9 00 9 9 9 0 99 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK HELSEVERN 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 0 09 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT 0 9 9 9 9 9 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 0 SAMFERDSEL HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 GYMNASNIVA II,III, AR, I ALT ALLMENT FAGFELT 9 9 0 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 9 SAMFERDSEL HELSEVERN... 9 i TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ It 9 AR, ALT UNDERVISNING 0 0 9 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER AR, I ALT 9 0 UNDERVISNING.. NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING... 0 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 0

990 0 L9 IL LZ 9 Z 9 "*** 00 N0 0W SSIO AV L 0Z ICI LL Z t09... i lv / NN/Ax Z ZE 9Z ZI C 9 ***** 00 N 0W SSIO AV L9 9 SE Z 9 9 Z. 9tZ ''''''''''*****""" V I NNW E TZ L E Z 9 **"" 009 N0 0W SSIO AV 0Z 9Z 99t 90 L Oøøøøøøleløøø..., L ny 0 0 SZ LEI 0 LZ9 0 LZ 9 ZEI 9 L0 Z ***** 909 N0 0W SSIO AV IC 9t 0 Z aez ILT 9 Z "" liv I bnniaw 9 00 ZE 9 L ES? 0E SL 0 Z ***** 009 N0 0W 0 AV 90Z 9 9 0h 9Z tot I 9/ z... V I NNW EL LEE t9 /0 t 9 ZE Z LOZ 9t 9 ***** 909 N9 0W SSIO AV 9 ZSE 99 0 t 9 0 0 ZEE ""*""*" V tvds 00 I9 L LZ OE 0 9 9 t 9 9E ***** 90 N0 0W SSIO AV 9 9 CS SZ I 9t LII EIZ ****** ******* 'Ib"' V I hanniaw 9 Z Z t L II 9 909 N9 0W SSI0 AV OZ 9 9 9L OL CS ZZZ 9Z 09 V I NsW EL. 9 SZ 0 0 ZEE "*"' 009 N9 0W SSIO AV 9E ZI ZI L9 OL CE L 0 I V I 9f ZZI EE Z9 9 IZ ELI S ZZ L Z ***** 90 N9 0W SSI0 AV 9 L 9 9 9 LOE 9LZ ZZ E **** V I bnnia 9LZ L 9 L L LEI 9 9 Z 009 NO 0W SSi0 AV Z COE OL9 9C 00Z Z 99Z 0Z V I NNW OZZ L09 L9Z I C0 99 0 CZ 9Z 9 *** 90 N9 0W SS0 AV 9 00 L ZE t 0 t ZZ9 Z 0S 9 *** IV I ba0 90 tiv 9 bnoskid iia0 00 0 LOL 909 0 0 E0 ZZ ZOZ '9 NN0f)..., +..,., IV I 90 0V SnivIt 9IciVWS NN0fN 90 SIIVIS 0dVWSN '0V 009 N9 ORW A0 00 T 9t linosbd * Z EZ Z 9NIN00(H NNNV Z 0 Z ** ** 9NIN00HS(d t 9 9t LE I 9C L 0 kiiwv 0W ZII SOI ES ZL9 Z 9Z E Z0 * ** IIIWV 0 0W LIA E 9 0 t 0 9 0 Z 9 L E Z WV N 0W ZOS OIZ 9 Z LL Z 9E Z 0 I LI E ' V I ONINOOHSfHIVAIdd ZOS OIZ 999 Z I L 9ZI L OEC Z 9 t 9Z 9 90 V I bnos dil d IWV dnos dil dvd dnos d NOS dd IWVd 0t dd 'ItY dd VN0S I NbV9 9n Nair) N bd IWV 0W Nav I9t Utid 0W dais9ninoohsma byd b aow 0W bvdalwa ) V I han IwVd hn0s)d t vavla 0 0W dwv IV I...... dals9nin00hsfh 90 daiwvj d dnosdd 90 diliwyj 9 oalsaionis/ 0S 0dd0 VH WWI WOS bn0s 90 A0S 'WSW Z 0SS09dV Idd0 WV )0 S AIWVSWA 90 NrSIWIldNVA NrAV WOS bn0stid ')IS) I..i E ZI OT 09 OL Z.. ** 0S NNV 9 LI L VZ 99 "' XA vodwain hawnwwwl a ONv II OZ L Z.. XA I dnrww0x J0NV I I NWWV0 I Ot II TI WIH0N09 ZI ZI... N9 I Z kon i 9 II II Li 09S9N0W ZI L 9 9 IZ 9.. 00 0 9Z Z90 I 90 Z 9 0E ******** NWWWOW I 9 9Z 9 Ett t ZI Z 0E ZL E. V 'NNIAW NNW IV I dannian NNW V I N0 90 ha0ns AXVSWhA V I 00ASi0WS/0V 0LI b9 AON 'I "hd 0SI0/0IS/SOIVV 00 Nwer) halla da0 00 VV 9 NOnIS 90 banalaalwis 'AWVSWilA '9 V

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE I ALT PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE FOR UOPP'. NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET... FEL GITT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET NINGS LES.. HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BOBYGG HUS TYPE TIL ENE KJEDE, BOLIG TO HOLD GÅRDS BOLIG ATRIUM MANNS BYGG NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 00 9 9 9 0 BOLIGER I ALT 0 9 9 9 99 0 0 AV DISSE BEBODDE 0 9 9 0 9 ROM 0 0 99 0 0 BOSATTE 9 9 99 90. 0 BOLIGER PR. HUS.,,,,0,0,0,,,0,9,0 ROM PR. BOLIG,,,9,0,,,,,0,, BOSATTE PR. BOLIG,,,,0,,,,, BOSATTE PR. ROM. 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEÅR, OG HUS, ROM CG BCSATTE ETTER HUSETS BYGGEÅR HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VÅNINGS I ANDRE 0 PR. (0. ROM HUS I ENE OG ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TC ANDRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 00 0 9 9 9 9,,, 0, 900 OG FØR... 9 9,,, 0, 9090 99 0,,, 0, 990 0 0 09 0 009,9,, 0, 990 0 9 0 9,,, 0, 990 0 0 99 90,,, 0, 99 09,0,,0 0, 990 0 0,,, 0, 990 9,,,0 0, 990 0,,, 0, UOPPGITT... TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE PR. I TILKN. TIL ENE... OG ANDRE I ALT ROM I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS... BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMÅHUS I ALT 0 9 9 9 9 0, 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT... øøøøø MED KJØKKEN I ALT UNDER KVM....ø KVM. OG MER...ø UTEN KJØKKEN ROM I ALT....m MED KJØKKEN UTEN KJØKKEN ROM... øøøøø...ø ROM øøøø... ROM ROM ROM ROM OG MER 0 9 9 0 9 0 0 99 9 0 9 9 9 0 00 0 9 90 9 9 0 9...... 0 0 9.. 0 9 0 90 9 0, 0,, 0,, 0t 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PA KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0t0 0t,00.,0.,.,00 UOPP 0, 0,9 0, 0,99,,9,,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER 0 9 9 0 0 9 ROM 9 0 9 0 BOSATTE 9 99 00 00 ROM PR. BOLIG...,,,,9,,,,,0, BOSATTE PR. BOLIG,,0,,,,,,,0, TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC I ALT ELLER LAGT UOPP... I AL T FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER., 0 0 0 0 ROM I. 9 9 09 9 BOSATTE 9 09 0 9 9 9 C ROM PR. BOLIG.,,,,,,,,,, BOSATTE PR. BOLIG,,,9,,,,9,,, BOSATTE PR. RCM. 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPCNERER BCLIGEN SOM I ALT LEIEBOER TJEN. ESTE MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER U0PP. EIER FOR GITT I ALT MED UTEN MED UTEN.PAK... I ALT INN, INN I ALT INN INN TER SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBOD0E BOLIGER... 0 09 9 ROM 90 BOSATTE 9 0 0 ROM PR. BOLIG,,0,,9,9 BOSATTE PR. BOLIG,,9,,, BOSATTE PR. ROM 0, 0, 0, 0, 0, 0 0 0,,0,,,,9 0, ; 0, 0

TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 9 0 9 ALDER 09 09 09 09 0 OG OVER KOMMUNEN I ALT 9 99 0 99 MENN I ALT 0 9 UGIFTE 9 GIFTE OG SEPARERTE 0 FØR GIFTE KVINNER I ALT. 9 9 UGIFTE 9 GIFTE OG SEPARERTE 9 FØR GIFTE 0 9 C0 9 0 9 0 0 0 9 9 0 9 9 9 9 9 0 0 9 TETTBYGDE KRETSER I ALT 9 MENN KVINNER 9 0 9 90 0 99 0 0 MAURUD MENN 9 KVINNER 9 0 9 9 0 0 RJUKAN I.. MENN. 9 KVINNER 9 9 0 9 0 0 RJUKAN II 0 9 MENN 0 KVINNER 0 0 0 0 0 09 0 RJUKAN III 9 09 MENN 9 KVINNER 9 0 9 9 RJUKAN IV... 9 9 MENN KVINNER 0 9 0 0 0 0 RJUKAN V.. 0 MENN KVINNER 9 0 9 9 RJUKAN VI 9 9 MENN 9 9 9 KVINNER 0 0 9 9 9 0 SPREOTBYGDE KRETSER I ALT. 0 MENN 0 9 KVINNER 00 9 9 0 9 9 9 9 0 9 0 TESSUNGDALEN 9 MENN KVINNER.. 9 0 0 0 0 0 0 0 LURAS MENN KVINNER i 9 9 0 HAUKAS 0 MENN 0 KVINNER... 0 9 9 0 9 9 0 BØEN 0 0 MENN KVINNER 0 0 0 9 0 0 GAUSET 9 MENN KVINNER 0 0 0 MARUM 0 0 MENN... 09 KVINNER 0 9 0 9 0 GJØYSTOAL MENN 0 KVINNER 0 i 9 0 9 09 ULLERN 0 9 MENN 0 0 KVINNER 0 9 9 0 9 0 0 MILAND 9 9 MENN 0 0 KVINNER 90 0 0 ROLLAG 0 MENN 9 KVINNER 9 9 9 9 0

TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 9 0 ALGER 9 09 09 0.9 09 0 OG OVER NEDRE DALE 9 0 9 MENN. 9 KVINNER 9 9 VAER/VEMORK 0 9 9 9 MENN 99 9. KVINNER 0 9 0 9 0 FRØYSTUL/MØSVANN MENN KVINNER ØVERBAKKE.. MENN 0 0 9 KVINNER... URDALEN...... MENN KVINNER... FOSSO 09 MENN KVINNER... 0 OPPBYGDA/HEIA 0 9 0 MENN 9 KVINNER.. BERGFLI... 0 9 0 9 MENN KVINNER UTEN FAST BOPEL I ALT MENN KVINNER TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG... STRI TJEN SUN, STI... HJEM! ALT BRUK, M.V., VARE SAM DOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE... HANDEL FERD... YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NIER GET HVAL VIRK INGER FANGST SCMHET. KOMMUNEN ALT 0 9 9 MENN 0 0 9 0 0 KVINNER 9 09 90 0 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 0 09 0 09 MENN 0 00 0 0 9 9 KVINNER 9 0 0 9 90 0 0 MAURUD 9 MENN KVINNER 0 0 RJUKAN I... 9 0 9 MENN... 99 KVINNER... 9 0 RJUKAN II... 0 0 MENN 9 9 KVINNER... 0

TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BE ID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET RJUKAN III 99 0 MENN KVINNER... 9 i 0 0 i 0 9 RJUKAN IV MENN. 0 0 KVINNER 0 9 0 RJUKAN V 9 MENN 9 0 KVINNER 9 9 0 RJUKAN VI 00 MENN 9 0 KVINNER i 9 9 9 SPREDTBYGOE KRETSER I ALT 90 9 0 MENN 9 0 0 KVINNER 0 0 0 9 0 0 TESSUNGDALEN 0 MENN KVINNER 9 0 0 9 _ 0 LURAS 9 MENN 9 KVINNER 0 0 HAUKAS MENN 9 KVINNER 0 BØEN 0 MENN 9 KVINNER... 0 GAUSET MENN KVINNER 0 MARUM MENN KVINNER 9 0 GJØYSTDAL.. 0 MENN KVINNER 09 ULLERN. 0 MENN KVINNER 0 MILAND 0 MENN 0 KVINNER.. 0 0 i 0 9 9 0 0 i 9 9 9 0 9 9 9 i 9 0 i 0 0 0 9 9 ROLLAG MENN 9 KVINNER 9 9 9 0 NEDRE DALE. MENN KVINNER 9 VAER/VEMORK MENN KVINNER 0 FRØYSTUL/MØSVANN 0 0 MENN...... m 0 9 KVINNER 0 VERBAKKE... 0 MENN KV INNER 0 0 0 i i i i i 9 9 i 0

TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, ~ING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ~ING FOR. HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE, SAM, ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE DITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR' GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET URDALEN MENN... KVINNER FOSSO MENN KVINNER OPPBYGDA/HEIA MENN KVINNER BERGELI MENN KVINNER..! 0 9 9 9 i ( 9 0 9 0 9 9 UTEN FAST BOPEL I ALT MENN KVINNER i TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBCCDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE AV DISSE MED BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 9 9 I ea0 ELLERS WC OG BAD OG F RITTL. 90 90 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT,. 00 9 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 9 0, 0 MAURUD... 0 0, RJUKAN I..., 9 0, RJUKAN II 9 9 0 0, RJUKAN III 0 0 9 RJUKAN IV 0 9 0, RJUKAN V. 90 9 0, RJUKAN VI.. 9 0, 0 SPREOTBYGDE KRETSER ALT 0 9 9 0, 0 0 TESSUNGDALEN 0 0, 0 LURAS,... 0 9 0 0, 0 HAUKAS 9 9 0 0, 0 BØEN 9 i 0, 0 GAUSET........ i 0, 0 MARUM 0 I 0, 0 GJØYSTDAL 0 0, 09 ULLERN i 0, 0 MILAND i 0, ROLLAG 9 0, 0.. NEDRE DALE 0, 9 VAER/VEMORK 9. 0, 0 FRØYSTUL/MØSVANN... 0 i i 0 9 0, ØVERBAKKE 0, 99....., URDALEN 0, 0 FOSSO 0, OPPBYGDA/HEIA 0, * i _ BERGELI 0, 0 0 0 0, 0

Vedleggl a. KRETSFORTEGNELSE Krets nr. Navnet på kretsen Kretstype ) Omfang 0 Uten fast bopel 0.. Tessungdalen S Gnr. 0 og. Lurås S Gnr. 9. Haukås S Gnr.. Maurud T Se vedlegg. Bøen Masserud, gnr. og. Unntatt bnr. under krets. Gauset Gauset skole, gnr. 9,,, gnr. bnr.. Marum Gnr.. Gjøystdal Gnr.,, gnr. bnr. og, gnr., gnr. bnr., og /0. 9 Ullern Gnr. bnr., gnr., og 99. 0 Miland Gnr. 0. Rollag Gnr. 990. Nedre Dale Gnr. 9 bnr.,,,,,, 9, 9, og, gnr. 0, gnr. bnr. 9, 0,,,,, 9, 0,,, 0,,, 9, '9, 9 og 0, gnr.. Unntatt bnr. under krets. Rjukan I T Se vedlegg. Rjukan II T Bjørkhauglia, Haraldsgt., Håkonsgt., Ing. Waadensgt. nr., Jernbanegt., Olavsgt., Sam Eydesgt. nr. 99,, like nr., nr., ulike nr. 9, nr. 9, 00, 0, ulike nr., nr. og 9, Solligt., Sverresgt., Telemarksgt., Tinngt. nr. 0, 9, like nr. og nr. b, Tveito Alle, Tveitolia og Asm.Vinjesgt., Bjørkhaug, gnr. bnr.. Rjukan III T Atrågt., Dalgt., Ekornv., Gunleiksgt., Ingolfsgt., Ing. Waadensgt. nr., Klonteiggt.,Ligt., Mælgt., Sam Eydesgt. Like nr., nr. 9 og like nr. 9, Skogv., Tinngt. nr., ulike nr. 9, nr. 0 og,vestfjorddalsgt., Østbygdensgt. og Øystein Hansensgt. Rjukan IV T Bjønnlandsv., Brogt., Fiskumgt., Hans Torgersensgt.,Mælandgt., Månav., Sam Eydesgt. nr. 9, 9 0, 00 og ulike nr., Sykehusv. og Torget, Fredly, Stadion, gnr. bnr. 9, og 0. Rjukan V T Arbeidergt., Birkelandsgt., Bøensgt., Haddelandsv., Håndverkergt., Jernbanepl., Mogt., Sam Eydesgt. nr.,, ulike nr., like nr., nr. og ulike nr. 99, Skrivgt., Storgt., Storstulgt., Såheimsv., Tjønnstadgt. og Tronstadgt., Rjukan Stasjon. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 0

a. KRETSFORTEGNELSE (forts.) Kretsnr. Navnet på kretsen Kretstype Omfang Rjukan VI T Bråvoldv., BØhagenlia, Fjellv., Fossov., Kraftledningsv., Sam Eydesgt. nr., ulike nr. 9, nr. og, Sølvvoldv. og Villav. 9 Våer/Vemork S Gnr.,, og. Unntatt bnr. under krets. 0 Frøystul/MØsvann S Gnr. 9 bnr. og, gnr. bnr., gnr. 0. øverbakke S Gnr., gnr. bnr.,, 0,,, og, gnr., gnr. bnr.,,,,,, og, gnr., gnr. bnr., Grov S.,,, og Bilstad, gnr. bnr. Haugland, gnr., gnr. bnr. og Graver. Urdalen S Gnr.. Fosso S Gnr. bnr., gnr. bnr., gnr. bnr. Bergtun, Granly og Lyngbakken, gnr. bnr. Johnsgård,,, 9, og, gnr. og 9. Oppbygda/Heia S Gnr. bnr.,, 9 og, gnr. bnr.,,,, 0, og, gnr., 0, gnr. bnr. Vatnali, gnr. 9. Bergeli S Gnr. bnr., 0 og, gnr. 0, gnr. bnr., gnr. bnr., gnr. og. b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 90 Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr.) Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr.) Austbygdi Rjukan 0 Atrå 9 Hovin Mæl 0 c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 90 OG TELLINGEN I 90 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. Kommune i 90tellingen 90tellin&en 90tellingen 90tellingen 0 0 Tinn 0 Hovin 0

0 TINN Nore og Uvdal MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS MÅLESTOKK 0 0 0 0 KM.

0 TINN Vedlegg TET TBYGDE KRETSER MÅLESTOKK 0 000 0 KM. TEGNFORKLARING...~.KRETSGRENSE 90 NR. PÅ TETTBYGD KRETS Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G O's kortmateriale brukt som kartgrunnlag.