BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 18.05.2018 N-401 18/7565 18/66954 Saksbehandler: Heidi V Bjurstedt Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for barn og unge 05.06.2018 069/18 Ungdomsrådet 28.05.2018 042/18 Ungdomsundersøkelsen 2017 Hovedutvalg for barn og unge-05.06.2018-069/18 Vedtak: 1) Hovedutvalg for Barn og unge tar redegjørelsen om ungdomsundersøkelsen 2017 og Ungdata junior til orientering. 2) Ny Ungdata ungdomsundersøkelse og Ungdata junior gjennomføres i 2020. 3) Ungdomsrådet tas med på råd når undersøkelsen skal utarbeides. Ungdomsrådet-28.05.2018-042/18 Vedtak: 1) Ungdomsrådet tar redegjørelsen om ungdomsundersøkelsen 2017 og Ungdata junior til orientering. 2) Ny Ungdata ungdomsundersøkelse og Ungdata junior anbefales gjennomført i 2020. Ungdomsrådet bes om å bli tatt med på råd når undersøkelsen skal utarbeides. Rådmannens forslag til vedtak: 1) Hovedutvalg for Barn og unge tar redegjørelsen om ungdomsundersøkelsen 2017 og Ungdata junior til orientering. 2) Ny Ungdata ungdomsundersøkelse og Ungdata junior gjennomføres i 2020. SAKEN I KORTE TREKK Ungdata er en standardisert spørreundersøkelse som kartlegger helheten i barn og unges liv og kartlegger et bredt spekter av områder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse
og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold). Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har ansvar for gjennomføringen av ungdataundersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre (KoRus) innen rusfeltet. http://www.ungdata.no/ Resultatene fra Ungdata bidrar til at barn og unge medvirker i kommunens systematiske og langsiktige forebyggende arbeid. Likeså kan de unges tilbakemelding brukes i skolenes undervisning og i dialog med foreldre. De lokale resultatene gir også viktig informasjon i planlegging og forbedring av eksisterende tjenester rettet mot barn og unge, og er en viktig del av kommunens arbeid med oversikt over folkehelseutfordringer i henhold til folkehelseloven. Våren 2014 gjennomførte Bærum kommune, for første gang, Ungdata ungdomsundersøkelse i samarbeid med Asker kommune. Undersøkelsen ble gjennomført for aldersgruppen 13 19 år. Resultatene bekreftet at de fleste unge i Bærum opplever gode og trygge oppvekstsvilkår. Likeens at det er enkelte som faller utenfor og sliter med plager av ulik art. Rådmannen har fulgt opp arbeidet med resultatene fra 2014 ved: Revidering og videreutvikling av «Sammen for barn og unge» SLT (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak) Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016 2020 Direkte bistand til berørte tjenester Medvirkning fra barn, unge og deres foresatte Våren 2017 gjennomførte kommunen, i samarbeid med Asker kommune, en revidert Ungdata ungdomsundersøkelse. Svarprosenten for ungdomsskoleelever var 89 prosent og for videregåendeskoleelever 75 prosent. Igjen viste resultatene i hovedtrekk at våre barn og unge opplever gode, trygge og inkluderende oppvekstsvilkår samtidig som noen opplever vansker av ulik art. Nytt fra 2017 var at kommunen i samarbeid med Asker kommune, NOVA og KoRus-øst gjennomførte en ny undersøkelse for de yngre elevene. Ungdata junior for 5. 7. trinn ble gjennomført på alle kommunens barneskoler. Tidligere behandling Sektorutvalg FRIKK behandlet sak 015/13 og BAUN sak 02/13 om «Ungdomsundersøkelsen i Bærum 2014 - resultater og videre arbeid» og vedtok: «Det gjennomføres en felles ungdomsundersøkelse i Asker og Bærum i 2014 basert på felles design for kommunale ungdomsundersøkelser Ungdata» Sektorutvalg FRIKK behandlet sak 059/14 og BAUN 064/14 om «Ungdomsundersøkelsen i Bærum 2014 - resultater og videre arbeid» og ga sin tilslutning til rådmannens videre arbeid med oppfølging av resultatene i ungdomsundersøkelsen 2014. Formål og bakgrunn Formålet med saken er å informere om Ungdata (ungdomsundersøkelsen) og Ungdata junior, gi en komparativ analyse av ungdomsundersøkelsen fra 2014 og 2017 samt orientere om arbeidet kommunen har gjort særlig innenfor rus og psykisk helse.
Redegjørelse Ungdata Junior fra pilot til undersøkelse Ungdata junior er et samarbeid mellom Bærum og Asker kommuner, KoRus-Øst og Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet, og arbeidet startet i 2015. Grunnet mangelen på helhetlig kunnskap om barn på 5. 7. trinn, ønsket begge kommuner en kartlegging av hvordan barn i alderen 10 12 år har det, og hva de driver med i fritiden. Ungdata var et naturlig utgangspunkt for en lignende undersøkelse om yngre elever. Det ble gjennomført en pilot, og våren 2017 ble Ungdata junior gjennomført som en storskalaundersøkelse i Asker og Bærum. Med omtrent 6600 deltakende barn fikk kommunene et solid kunnskapsgrunnlag som skal brukes i arbeidet med å videreutvikle god oppvekstpolitikk. Resultatene fra denne undersøkelsen er presentert i to kommunespesifikke rapporter skrevet av NOVA. Rapportene er tilgjengelige på www.ungdata.no. Resultatene fra Ungdata junior 2017: Resultatene viser at de aller fleste barn i Bærum har det bra og lever trygge liv. Det store flertall av barna mener de har alt de ønsker seg i livet sitt og så godt som samtlige er fornøyd med seg selv og mener de har et godt liv. De føler seg trygge, både hjemme, i nærområdet sitt, på vei til og fra skolen og på skolen. De fleste er veldig fornøyd med foreldrene sine og de liker å være sammen med dem. Venner er viktig, og de aller fleste har noen å være sammen med både på fritiden og i friminuttene på skolen. Omtrent like mange gutter og jenter opplever livet sitt som bra. Samtidig finnes det en mindre gruppe barn, to til tre prosent, som ikke har det så bra og sliter med ulike typer av negative eller vanskelige følelser som å føle seg trist eller tom og at ingenting er gøy. Det er langt færre som krysser av for de negative følelsene enn det som framkom for ungdom på ungdomsskolen og i videregående skole. Barna vet hvem de skal snakke med om vanskelige eller triste ting. Det er foreldrenes deres, venner eller lærer og helsesøster. Barn lever svært aktive liv på fritiden ni av ti er med i organiserte faste fritidsaktiviteter. Elever med lav sosial bakgrunn (definert som barn som har relativt få av noen utvalgte kriterier) og med innvandrerbakgrunn (begge foreldre født i Norge), deltar imidlertid i langt mindre grad i faste fritidsaktiviteter enn andre barn. Det er likevel syv av ti barn i disse sosialgruppene som deltar i faste fritidsaktiviteter. Mange barn bruker en god del tid på ulike skjermaktiviteter. Gutter bruker mer tid på dataspill, mens jenter er mer aktive på sosiale medier. Undersøkelsen viser at digital mobbing og krenkelser på nett er noe de aller færreste opplever. Søvn henger tett sammen med trivsel, helse og læring. For barn er god søvn spesielt viktig for å sikre kognitiv og emosjonell utvikling. En del barn har problemer med å få sove og enda flere føler seg ofte trøtte. Ifølge kartleggingen føler hver femte seg ofte eller veldig ofte trøtte. Både for gutter og jenter øker dette noe med økende alder. Omtrent 15 prosent av jentene og 11 prosent av guttene har ofte eller veldig ofte problemer med å sove. De rapporterte at søvnproblemene endrer seg noe med økende alder. I undersøkelsen ble barna spurt om de spiller dataspill etter at de har lagt seg. Det er rundt ti prosent av barna som oppgir dette. Blant både gutter og jenter øker andelen fra femte til syvende trinn, men økningen er størst blant jenter fra syv prosent til 13 prosent. På spørsmål om hvordan barna har det på skolen, svarer de todelt. De aller fleste svarer at de trives veldig godt, til tross for at nesten seks av ti sier de kjeder seg iblant i skoletimen. Omtrent en av fem gruer seg til å gå på skolen. Hva som ligger bak kan ikke denne undersøkelsen si noe direkte om, men en god del barn gruer seg til prøver (20 prosent), og en del føler seg redd dersom de må snakke foran klassen (13 prosent).
Egenvurdert helse er en viktig indikator for helsetilstand. På spørsmål om helsen sin svarer de aller fleste at helsen deres er god; utmerket (35 prosent) eller veldig bra (43 prosent). Kun en prosent svarer at helsen er dårlig. Barna fikk også spørsmål om hvor ofte i løpet av den siste måneden de har vært plaget av noen utvalgte helseproblemer. 13 prosent svarer at de mange ganger eller daglig har hatt hodepine, 16 prosent at de har hatt vondt i nakke eller skuldre, 13 prosent at de har hatt vondt i magen, og syv prosent at de har vært plaget av kvalme. 20 prosent svarer at de har brukt smertestillende tabletter i løpet av den siste uken før de svarte på undersøkelsen. 89 prosent oppgir at de aldri eller nesten aldri er blitt utsatt for krenkelser og utrygghet ved å bli stengt ute, plaget eller truet av andre barn på skolen eller i fritiden. Syv prosent rapporterer at de opplever dette omtrent hver 14. dag eller oftere på skolen eller skoleveien. Ungdata ungdomsundersøkelsen, utvalgte resultater og analyse 2014 2017 av Strategi og utvikling I 2014 ble svarene fra kommunens elever på ungdomsskoler og videregående skoler slått sammen til ett utvalg og analysene som ble laget tok utgangspunkt i dette. I 2017 sammenlignes resultatene for 2014 med 2017 for å studere utviklingstrekk ved noen utvalgte variabler. En slik komparativ analyse krever at utvalgets sammensetning er tilnærmet lik på begge undersøkelsestidspunktene. Den komparative analysen er derfor begrenset til å gjelde svar fra ungdomsskoleelever, der dette har vært mulig (spørreskjemaet har endret seg i perioden). Antall elever som svarer på de enkelte spørsmål varierer og er angitt. Tallene gjelder for ungdomstrinnene samlet. Kryssanalyser fra 2014 der alkohol og hasj var med som variabel, er ikke tatt med i den komparative analysen. Årsakene er at utvalgene blir for små når de videregående resultatene er utelatt. Temaet belyses gjennom to nye analyser der vi ser på sammenhengen mellom alkohol og ensomhet og alkohol og organisasjonstilhørighet. 1. Rusbruk 9 prosent drikker alkohol (1-3 ganger eller mer hver måned). 3,6 prosent hadde brukt hasj/ marihuana/ cannabis (minst en gang) i 2017. Andel ungdomsskoleelever som drikker alkohol har gått ned fra 11 prosent i 2014 til 9 prosent i 2017. Prosentandel av ungdommer som bruker hasj/ marihuana/ cannabis (minst en gang) har i liten grad endret seg de siste 3 årene.
Ungdommer som drikker alkohol bruker mer Hasj/ marihuana/ cannabis sammenlignet med de som aldri drakk eller smakte alkohol av og til. Dette mønsteret har vært det samme de siste 3 årene (Figur: 1.1). 2. Grensetting alkohol Andel ungdommer som ikke får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine har gått litt opp fra 2014 til 2017. Andelen som aldri har drukket alkohol er høy for de elevene som ikke får lov til å drikke av foreldrene og har dessuten økt fra 2014 til 2017. Alkoholkonsumet blant elevene har gått ned fra 2014 til 2017, både i gruppen som får lov å drikke av foreldrene og de som ikke får lov å drikke alkohol. 3. Skoletrivsel og stemningsleie Andel ungdommer som er helt enig at de trives på skolen er endret med tre prosent og er 69 prosent i 2017 mot 72 prosent i 2014. Andelen som svarer «litt enig» og «litt uenig» har økt med 3 prosentpoeng.
Figuren under til venstre indikerer en sammenheng mellom skoletrivsel og stemningsleie. De som trives godt på skolen (helt enig) er mindre ulykkelige, triste eller deprimerte i løpet av den siste uka enn de som ikke trives på skolen (helt uenig). Dette forholdet har forsterket seg fra 2014 til 2017. 4. Stemningsleie og alkohol Andel ungdommer som har vært ulykkelige, triste eller deprimerte (ganske/veldig mye plaget) er også endret med 3 prosent. 20 prosent i 2014 til 23 prosent i 2017. Ungdommer som i liten grad har vært ulykkelige, triste eller deprimerte drikker vanligvis mindre alkohol enn de som har vært ganske/veldig mye plaget. Det er en positiv utvikling (nedgang i alkoholkonsumet) fra 2014 til 2017 for alle svarkategorier knyttet til stemningsleie. Alkoholkonsumet har gått ned uavhengig av rapportert stemningsleie.
5. Alkohol og ensomhet Andel ungdommer som har vært plaget av ensomhet (ganske mye og veldig mye plaget) er på nesten samme nivå (17-18 prosent) i 2014 og 2017. Figuren under til høyre indikerer en sammenheng mellom ensomhet og alkoholbruk. De som ikke føler seg ensom (ikke plaget) i løpet av den siste uka har en større andel av elever som aldri drikker alkohol enn de som føler seg ensom (veldig mye plaget). Dette forholdet har forsterket seg fra 2014 til 2017 og vice versa. Alkoholforbruket er høyere for elever som er mye plaget av ensomhet, men denne andelen gikk ned fra 2014 til 2017. 6. Alkohol og organisasjonstilhørighet Andel ungdommer som har organisasjonstilhørighet har holdt seg stabilt på 71-72 prosent i løpet av 2014 til 2017. Figuren under til høyre indikerer en sammenheng mellom organisasjonstilhørighet og alkoholbruk. Det er høyere alkoholbruk blant ungdom som er medlem av en organisasjon. Dette forholdet har forsterket seg fra 2014 til 2017.
7. Ingen å betro seg til De fleste ungdommer er sikker på eller tror at de har en venn som de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. Det er en positiv utvikling på dette fra 2014 til 2017. 8. Relasjon til lærer og stemningsleie Andel ungdommer som er helt enig at lærerne deres bryr seg om dem er endret med 5 prosent. Nedgangen kan skyldes at flere svarer «litt enig» enn «helt enig» på denne påstanden i 2017. Det er en sammenheng mellom relasjon til lærer og stemningsleie (følt seg trist, ulykkelig eller deprimert) både i 2014 og 2017. Ungdommer som har en god relasjon til lærer, opplever i større grad et godt stemningsleie.
Når det gjelder analyser av temaet seksuelle krenkelser fantes det ingen spørsmål som kunne brukes i en komparativ analyse fordi spørsmålsformuleringene ble endret fra 2014 til 2017. Resultatene om seksuell trakassering og overgrep fra Ungdata 2017, på videregående skole, viser at 22 prosent av jenter og ti prosent av gutter sier at de i løpet av det siste året har blitt befølt mot sin vilje på en seksuell måte. Resultatene for det som betegnes som seksuelle overgrep viser at 11 prosent jenter og tre prosent gutter på videregående skole oppgir at de har blitt presset til seksuelle handlinger det siste året. Undersøkelsen utforsker rusens betydning i seksuelle overgrep og viser at fire prosent av jentene og fem prosent av guttene har blitt tvunget til sex da de var for fulle til å motsette seg dette. Ungdata sier ikke noe om hvem som er overgriper. Ungdomsskoleelever ble ikke spurt om seksuelle overgrep. Ungdomsskoleelever svarte følgende på spørsmål «Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av det dette på en måte som du absolutt ikke likte?» (Prosentandel som har svart '1 gang' eller fler). At noen mot min vilje befølte meg på en seksuell måte gutter: Åtte prosent, jenter: 14 prosent At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold gutter: 20 prosent, jenter: 19 prosent At noen spredte negative seksuelle rykter om deg gutter: elleve prosent, jenter: 14 prosent Prosess/medvirkning internt og eksternt i 2017 og oppfølging av resultatene: Etter at resultatene fra Ungdata og Ungdata junior forelå, fikk kommunen interne orienteringer av KoRus øst der de presenterte noen nøkkeltall. Asker og Bærum holdt også felles presselanseringer der representanter fra politisk og administrativ ledelse deltok. Parallelt med dette fikk alle elever hovedfunnene av Ungdata ungdomsundersøkelsen presentert via en film distribuert til samtlige skoler i Bærum. Hovedutvalget for barn og unge fikk en muntlig orientering og presentasjon av Ungdata i mai 2017. Kommunen inviterte til et folkemøte der KoRus-øst presenterte Ungdata ungdomsundersøkelsen og relevante tjenesteledere og politiker var tilstede for å svare på eventuelle spørsmål. Resultatene er også presentert på interne frokostseminarer og på ulike interne ledermøter, samt på
noen videregående skoler. I mai 2017 arrangerte Asker og Bærum kommuner en samling med ungdommer fra en ungdomsskole og videregående skole fra de respektive kommunene, samt NOVA og KoRus-øst. Målet med samlingen var å samle ungdommers tanker og innspill rundt deltakelse, samt deres tilbakemeldinger på enkelte temaer i undersøkelsen som NOVA kunne ta med seg i det videre arbeidet med Ungdata. Ungdomsrådet fikk også presentert resultatene fra Ungdata høsten 2018, og en interaktiv økt med drøfting av resultater ble gjennomført i april 2018. Ungdomsrådet behandlet også Ungdata junior over to møter. I desember 2017 var fokus på spørsmålene tilknyttet skole. Ungdomsrådet ga råd til lærere som vil vise at de bryr seg, om hva som kan hindre kjedsomhet i timene, tiltak som kan sikre at elever har noen å være sammen med i friminuttene samt hva som kan ligge bak at noen elever gruer seg til å gå på skolen. Deretter var Ungdata junior tema på Ungdomsrådets møte 05.03.18 og rådet ga mange gode tilbakemeldinger til bruk i arbeidet med oppfølging av resultatene blant annet dette rådet: «Sørg for at relevante instanser er klar over funnene som er gjort i undersøkelsen, slik at de kan jobbe mer målrettet med å fange opp barn som ikke har det bra» Kommunen bruker data fra undersøkelsene i blant annet: Folkehelse. Data fra Ungdata og Ungdata junior brukes i kommunens folkehelsearbeid for en mer komplett analyse av berørte indikator i kommunens oversiktsarbeid. Områdeprosjekt Emma Hjorth og Rykkinn. Data brukes blant annet til å kartlegge fritidsaktiviteter, fornøydhet med nærområdet og trygghet m.m. Ungdom og fritid har bedt om data for å kunne se om det er behov i de områdene der tjenesten er tilstede med aktiviteter, eller om det er områder der tjenesten ikke er, men som kan ha behov for etablering av et tilbud. Høy bruk av smertestillende tabletter og søvn/trøtthet vil bli fulgt opp av Helsetjenester barn og unge. Det skal utvikles et nytt gruppetilbud til engstelige barn på mellomtrinnet basert på «Psykologisk førstehjelp». Bærumsskolen arbeider med å bygge robuste elever som mestrer personlige, sosiale og emosjonelle vansker knyttet til oppvekst og utvikling (HP 2018 2021). Tiltaket knyttes sammen med elevenes tilbakemelding i Ungdata ungdomsundersøkelsen og Ungdata Junior, ref. den politiske saken 061/18 Deltakelse i forskningsprosjekt om livsmestring behandlet i BAUN 15.5.18. Oppfølging av resultatene knyttet særlig til rus og psykisk helse Rus: Både i 2014 og i 2017 viste Ungdata resultatene at Bærums unge lå over landsgjennomsnittet både på spørsmål om «drukket seg overstadig beruset» og på «brukt hasj». På bakgrunn av resultatene ble det igangsatt et systematisk og langsiktig rusforebyggende strategi, forankret i kommunens rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016-2020. Ungdata resultatene brukes aktivt som målingsverktøy. Skolen er en viktig arena for universelt rusforebyggende arbeid og i kommunens rusmiddelpolitisk handlingsplan 2016-2020 ble det vedtatt at: skolens innsats skal styrkes gjennom et tverrfaglig samarbeid med øvrige barne- og ungdomstjenester. Skolens plan for det rusforebyggende arbeidet skal inneholde en helhetlig tilnærming til rusforebygging i skolen og er en tredelt strategi som skal innbefatte tiltak som retter seg mot lærere, elever og foreldre. Ungdomsskolene har en felles overordnet plan for det rusforebyggende arbeidet. Rusplan for bærumsskolen skal gjelde fra skolestart 2018. Elevene får undervisning om rusmidler knyttet til relevante kompetansemål i læreplanen, og skolene gjennomfører Utsett!. Utsett er et rusforebyggende foreldrerettet tiltak på alle tre klassetrinn. Skolene får støtte og
kompetanseheving ved behov. Den komparative analysen viser, i likhet med forskning, at jo tydelige foreldre er i sin grensesetting til alkohol jo mindre drikker de unge. Det er flere barn som svarer at de ikke får lov å drikke i 2017 enn i 2014, og det er færre ungdommer som drikker i 2017 enn i 2014. Kategorien «vet ikke» er uendret. Kommunen har et tydelig mål om redusert svarprosenten i denne kategorien gjennom bruken av Utsett!. Hovedmålet i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan er at rusbruk hos barn og unge er redusert. Delmål ved ny ungdomsundersøkelse i 2017: Andel ungdom som har drukket seg beruset har ikke økt siden Ungdata undersøkelsen 2014. Andelen unge i Bærum som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» har ikke økt siden Ungdata undersøkelsen 2014. I 2017 så vi at prosentandel ungdomsskoleelever som har vært tydelig beruset sist år har gått ned fra 19 prosent i 2014 til 16 prosent i 2017, og tallene på brukt hasj eller marihuana sist år for ungdomsskoleelever var uendret. Psykisk helse: Psykisk helse viste seg også å være et område med noe utfordring. Det er økt innsats på forhold som påvirker barn og unges psykisk helse, blant annet gjennom satsningen «Krafttak for psykisk helse». Utvide tiltaket - psykologisk førstehjelp til et selvhjelpsmateriell basert på kognitive grunnprinsipper. Utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes. Dette verktøyet hjelper barn og ungdom til å håndtere vanskelige følelser og tanker og dermed møte livets krav og utfordringer på en bedre måte. Lærere og foreldre involveres slik at de kan hjelpe barna til å bruke verktøyet i ulike situasjoner. Psykisk helseteam for barn er forsterket med to stillinger Bærum kommunes politikere har valgt å øke helsesøsterressursene i barneskolen og ungdomsskolen slik at barn kan få lettere tilgang til hjelp På alle barneskolene er det ansatt miljølærer i 25 prosent stilling. Miljølærer skal ha hovedfokus på skolemiljø og mobbing Livsmestring i skolen I Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er «Folkehelse og livsmestring» fremhevet som ett av tre tverrfaglige temaer. Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og som gir muligheter til å ta ansvarlige helseog livsvalg. Livsmestring dreier seg om å forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv, og temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte (Kunnskapsdepartementet, 2017). Resultatene fra Ungdata ungdomsundersøkelsen som viser at det er ungdom som opplever seksuelle krenkelser og overgrep. Det er et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeid. Kunnskapen har bidratt til å justere og videreutvikle tjenestetilbudene (https://www.baerum.kommune.no/globalassets/tjenester/skole/digital-ressursperm-psykiskhelse-skolen-04082016.pdf) samt det forebyggende arbeidet gjennom kommunenes forslag til lokal handlingsplan for å forebygge vold, seksuelle krenkelser og overgrep 2018-2022. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Saken inneholder ingen organisatoriske eller økonomiske konsekvenser for kommunen. Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet. Tilskuddet dekker gratistilbudet til kommuner og fylkeskommuner, samt sekretariatet ved Ungdatasenteret. Beslutningspunkter
Saken dreier seg om kommunenes gjennomføring av Ungdata ungdomsundersøkelsen og Ungdata junior i samarbeid med Asker kommune, NOVA og KoRus-øst. Det besluttes at det gjennomføres nye Ungdata og Ungdata junior undersøkelser i 2020. Behandlingen i møtet 05.06.2018 Hovedutvalg for barn og unge Forslag fremmet av Anne Lene W. Hojem, H Ungdomsrådet tas med på råd når undersøkelsen skal utarbeides. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hojems tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for barn og unge-05.06.2018-069/18: Vedtak: 1) Hovedutvalg for Barn og unge tar redegjørelsen om ungdomsundersøkelsen 2017 og Ungdata junior til orientering. 2) Ny Ungdata ungdomsundersøkelse og Ungdata junior gjennomføres i 2020. 3) Ungdomsrådet tas med på råd når undersøkelsen skal utarbeides. Behandlingen i møtet 28.05.2018 Ungdomsrådet Votering: Saken ble enstemmig tatt til orientering. Ny Ungdata ungdomsundersøkelse og Ungdata junior anbefales gjennomført i 2020. Ungdomsrådet bes om å bli tatt med på råd når undersøkelsen skal utarbeides. Ungdomsrådet-28.05.2018-042/18: Vedtak: 1) Ungdomsrådet tar redegjørelsen om ungdomsundersøkelsen 2017 og Ungdata junior til orientering. 2) Ny Ungdata ungdomsundersøkelse og Ungdata junior anbefales gjennomført i 2020. Ungdomsrådet bes om å bli tatt med på råd når undersøkelsen skal utarbeides.