Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag ihht bruken av virkemiddelet "avbyråkratisering og effektivisering" av forskningsbevilgninger til fristilte forskningsinstitutter. Kap 287, 920, 1137 m.fl. Vi ser regjeringens budsjettforslag som en tydelig styrking av internasjonalt forskningssamarbeid, næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil i det følgende kommentere noen momenter i budsjettforslaget. Basisbevilgning til forskningsinstituttene bør ikke reduseres FFA er svært glad for at næringsdepartementet har økt basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med 29,3 mill kroner. Denne instituttgrupperingen har en basisbevilgning på 6%, som er meget lavt i forhold til de forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt. I gjennomsnitt har norske forskningsinstitutter 10% basisbevilgning, mot 25%- 50% i instituttsektoren i andre land. Effektivisering i statlig virksomhet Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår at flere departementer opprettholder nivået på basisbevilgning til forskningsinstituttene med kompensasjon for prisøkning på 3,3%. Deretter har en lagt til grunn en reduksjon i basisbevilgningen til instituttene på 0,5% som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Det heter i forslag til statsbudsjett del I) at "Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. ( ) Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder forvaltningens driftsutgifter på postene 01 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen." De fristilte forskningsinstituttene er ikke del av statsforvaltningen eller nettobudsjetterte virksomheter. Budsjettpostene for basisbevilgningene til forskningsinstituttene ligger på postene 50-52. Basisbevilgningen benyttes etter klare kriterier til kvalitetsutvikling i forskningen, som vitenskapelig publisering, egenfinansiering av PhDstipend, egenandel i internasjonale forskningsprosjekter mv. Reduksjon i direkte forskningsbevilgninger som basisbevilgningen til forskningsinstituttene vil ikke bidra til mål om effektivisering eller avbyråkratisering i statlig forvaltning eller administrasjon. Derimot vil kutt i basisbevilgningen medføre redusert akademisk frihet, svekket evne til langsiktig kunnskapsoppbygging og svekket effekt av økte bevilgninger til Stim-EU, fordi grunnbevilgningen også inngår i egenandelen i Horisont 2020 prosjekter. Dette tror vi ikke var hensikten med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Det vil være en vanskelig oppgave å skille ut basisbevilgningen til forskningsinstituttene i det framlagte forslaget til statsbudsjett. FFA har derfor følgende forslag: Basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir priskompensert med 3,3%. Teknisk reduksjon på 0,5% i basisbevilgningen til forskningsinstitutter i de ulike departementene blir i 2015 kompensert med tilsvarende beløp på den aktuelle posten for basisbevilgning. Fra 2016 inngår ikke basisbevilgningen i grunnlaget for tiltak for avbyråkratisering og effektivisering i statlige virksomheter. Postadresse: Postboks 5490 Majorstuen
2 av 3 Deltakelse i EUs Horisont 2020 FFA mener regjeringens beslutning om full deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er viktig. Kontingenten Norge betaler for deltakelse er stor, og desto viktigere er det at norske forskningsmiljøer utnytter mulighetene for å delta for fullt på den europeiske forskningsarenaen. Forskningsinstituttene er ledende i EU-forskningen og ønsker å øke deltakelsen ytterligere. Hovedutfordringen for forskningsinstituttenes deltakelse i disse programmene er underfinansiering av prosjekter. FFA er derfor svært fornøyd med at regjeringen foreslår en kraftig opptrapping av Stim-EU med 85 millioner i 2015 og ytterligere opptrapping til 400 millioner i 2018. Også andre foreslåtte styrkinger innen Posisjoneringsstøtte, Prosjektetableringsstøtte og Nasjonale kontaktpunkt i NFR, vil bidra til økt deltakelse i H2020. Den foreslåtte økningen i Stim-EU gjør det økonomisk mulig for norske forskningsinstitutter å delta i H2020 og bidra til regjeringens mål om 60% økning i returen. Ordningen utløser også økt deltakelse fra bedrifter i H2020. Tilsvarende mener FFA at Stim-EU bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter. Dette krever ikke økte bevilgninger, men justering av retningslinjene for Stim-EU. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning FFA er svært glad for at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er forpliktende på bevilgninger av ressurser til forskning. Forslag til statsbudsjett er en god start på realisering av Langtidsplanen ved styrking av den grunnleggende/verdensledende forskningen (science for science) og den næringsretta forskningen (science for competitiveness), samt stimulering til H2020 deltakelse. Derimot er Langtidsplanens satsing på forskning for å løse de store samfunnsutfordringene (science for society) svakere i 2015-budsjettet. FFA mener at Langtidsplanen må konkretisere styrkingen også på dette området, både som forpliktende økonomiske rammer og ved konkretisering av hvordan vektlegge forskning og innovasjon i offentlige innkjøp. Fremtidens samfunnsliv og næringsliv kjenner vi ikke, men vi vet at det vil være kunnskapsbasert. Regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP innen 2030 er ambisiøst og viktig på veien mot et kunnskapsbasert samfunn. Skal målet nås, må forskningsinnsatsen øke, ikke minst i og for næringslivet. Løsningen ligger i samspill mellom private og offentlige virksomheter og forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt. Da er Langtidsplanens mål om at offentlige bevilgninger til FoU skal økes fra dagens 0,93% til 1% innen 2020 et viktig skritt, også for å utløse mer investering i FoU fra næringslivet. For at Norge skal nå Langtidsplanens mål om at forskning skal utgjøre 3% av BNP i 2030, mener vi at myndighetenes innsats må utgjøre 1,2% av BNP i en overgangsperiode fra 2020 til 2030. Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder T: +47 91 54 66 10 E: agnes.landstad@abelia.no
3 av 3 Fakta om forskningsinstituttene i Norge Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) representerer forskningsinstitutter med basisbevilgning fra Forskningsrådet: FFA: 50 forskningsinstitutter som driver anvendt forskning på ideell, non-profit basis 6300 årsverk Årsomsetning NOK 8,7 mrd (2013) Har i gjennomsnitt 10% basisbevilgning fra Forskningsrådet. Øvrige inntekter er konkurransebasert Forskningsinstituttene samlet: Står for 25% av den samlede forskningsinnsatsen i Norge (2012) Har hentet hjem 272 mill euro fra EU i 7.rammeprogram (juli 2013), dvs 41% av norsk deltagelse i EUforskning. Totalt NOK 1,2 mrd (2013) inntekter fra utenlandske kilder Forskningsinstituttenes deltakelse i EU-forskningen mobiliserer norske bedrifter og offentlige virksomheter til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid Scorer godt i konkurranse om forskningsmidler; utfører forskning for 40% av Forskningsrådets konkurranseutsatte midler og en tredjedel av de totale offentlige FoU-midler En av ti doktorgradskandidater er tilknyttet forskningsinstituttene Har et omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i Norge og i utlandet Forskningsinstituttene i FFA varierer med hensyn til faglig innretning, arbeidsoppgaver, brukere, organisasjonsform, finansiering og historisk bakgrunn. Også størrelsen varierer sterkt fra de største som SINTEF og IFE til de minste som Frisch-senteret og Vestlandsforsking. Forskningsinstituttene kan grupperes i Teknisk-industrielle institutter (2.725 årsverk) Miljøinstitutter (940 årsverk) Primærnæringsinstitutter (1.535 årsverk) Samfunnsvitenskapelige institutter (1.100 årsverk) FFA ønsker å være et viktig virkemiddel i forskningspolitikken og bidra til å øke samfunnets avkastning av forskningen, bl.a. bidra med forskning for å løse viktige samfunnsutfordringer innen teknologi, klima, energi, helse og velferd mobilisere næringslivet til å forske mer øke innovasjonstakten gjennom offentlige innkjøp øke deltagelsen i internasjonale forskningsprogrammer utdanne flere anvendte doktorgrader