Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger langs vestsiden av Femundsjøens nordre deler i Engerdal kommune. Undersøkelsesområdet starter i sør ved Jonasvollen og ender i nord ved Fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag. I vest grenser området mot alpine vegetasjonssoner opp mot Flenskampan og i øst mot Femunden. Undersøkelseområdet utgjøres av en slak østvendt liside ned mot Femunden. Terrenget veklser mellom småkuperte områder med mye blokkmark og småkoller til slakere partier med mer finkornede løsmasser i form av sand og småstein. Et par steder drenerer fjellbekker gjennom området ned til Femunden hvorav den største bekken er i forbindelse med Femundshytta sentralt i området. Berggrunnen i området består av sandstein, arkose og feltspatholdig kvartsitt. Store deler av området er dekket av et sammenhengende morenedekke. Stedvis med stor mektighet. Hele området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssone. Vegetasjonstypene i Femunden Vest er dominert av lavfuruskog med stedvis innslag av mye blokkmark. I de søndre deler rundt Munkfoten og videre sørover, samt områder med tykkere løsmasser og fuktigere søkk mot nord, er det en del innslag av mer produktiv mark i form av bærlyngskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Helt i sør er det også noen små innslag av fattig sumpskog med bjørk i tresjiktet og fattigmyrvegetasjon. Hele området er dominert av ensjiktet furuskog med liten variasjon i alder og dimensjon. Hogstpåvirkningen er betydelig i hele området og det er mange spor etter gamle og nye stubber. Området rundt Halvbuholet skiller seg relativt markert ut med et stort innslag av gamle furuer. Skogen er til dels meget spinkel, men en del av trærne er meget gamle. Små furutrær på 15-20 cm i brysthøyde ble boret og telt opp i mot 200 år og en gammel furu på ca 35 cm i brysthøyde ble boret og telt til ca 600 år. Død ved mengden er høyere i dette området, men fortsatt er det ikke mye død ved. Hogstpåvirkningen er tydelig med en del stubber etter gamle gjennomhogster. Området som en helhet vurderes til ikke å ha noe verneverdi grunnet at skogen er hardt påvirket av hogst og innehar veldig sparsomme forekomster av nøkkelelementer. Andre negative påvirkningsfaktorer er vegen som er bygd helt inn til Femundshytta, kraftledning inn til samme hytte samt bebyggelsen og innmarka rundt Femundshytta. Området oppfyller ingen av mangelkriteriene angitt i evalueringen av skogvernet i Norge. En mulighet for å innlemme noe av området i et verneområder er å utvide Flensmarka i Sør-Trøndelag sørover. På den måten vil kjerneområdet Halvbuholet, som ligger i nordre del av Femunden Vest, kunne innlemmes i et fremtidig naturreservat. Se beskrivelse fra Flensmarka for nærmere informasjon. Feltarbeid Området ble befart i løpet av en dag (ca 1dagsverk) under dårlige værforhold i september. Selv om været ikke var optimalt må området sies å være godt undersøkt. De søndre delene opp til Femundshytta var lett å få oversikt over i og med at vegen går gjennom hele området. Videre nordover danner skogen en smal sone opp fra Femunden og igjen var skogen lett å få oversikt over. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut for registrering av Statskog, Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark i forbindelse med vern av statlig grunn. Tidligere undersøkelser Det ble i 1999 gjennomført nøkkelbiotopregistreringer på produktivt skogareal innenfor Femunden Vest av Previst AS. Utover dette er det ikke kjent andre registreringer. Beliggenhet Området ligger langs vestsiden av Femundsjøens nordre deler i Engerdal kommune. Undersøkelsesområdet starter i sør ved Jonasvollen og ender i nord ved Fylkesgrensa mot Sør-Trøndelag. I vest grenser området mot alpine vegetasjonssoner opp mot Flenskampan og i øst mot Femunden.
Naturgrunnlag Topografi Undersøkelseområdet utgjøres av en slak østvendt liside ned mot Femunden. Terrenget veklser mellom småkuperte områder med mye blokkmark og småkoller til slakere partier med mer finkornede løsmasser i form av sand og småstein. Et par steder drenerer fjellbekker gjennom området ned til Femunden hvorav den største bekken er i forbindelse med Femundshytta sentralt i området. Geologi Berggrunnen i området består av sandstein, arkose og feltspatholdig kvartsitt. Store deler av området er dekket av et sammenhengende morenedekke. Stedvis med stor mektighet (NGU 2004). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 100%. Hele området ligger innenfor den nordboreale vegetasjonssone. Klima Hele området rundt Femunden har et tydelig kontinentalt klima med lite nedbør og lave middeltemperaturer. Ved Drevsjø (672 m.o.h.), sør for Femunden, er årsnedbøren fra 1961-1990 på 570 mm, mens årstemperaturen samme sted ligger på 0,2 grader (Meterologisk Institutt 2005). Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonstypene i Femunden Vest er dominert av lavfuruskog med stedvis innslag av mye blokkmark. I de søndre deler rundt Munkfoten og videre sørover, samt områder med tykkere løsmasser og fuktigere søkk mot nord, er det en del innslag av mer produktiv mark i form av bærlyngskog og røsslyng-blokkebærfuruskog. Helt i sør er det også noen små innslag av fattig sumpskog med bjørk i tresjiktet og fattigmyrvegetasjon. Skogstruktur og påvirkning Hele området er dominert av ensjiktet furuskog med liten variasjon i alder og dimensjon. Hogstpåvirkningen er betydelig i hele området og det er mange spor etter gamle og nye stubber. Ifølge skogbrukskart er den produktive skogen konsentrert i den søndre delen rundt Munkfoten og sørover. Her er innslaget av bærlyngskog dominerende med noe røsslyngblokkebærskog og trærne er gjennomgående grøvre. Hogstpåvirkningen er også størst i dette området med noen nyere småflatehogster. Videre nordover blir skogen spinklere med lavfuruskog med mye innslag av blokkmark i de øvre deler og noe mer bærlyngskog i de nedre deler mot Femunden. Her er det få nyere hogstspor, men det er få innslag av gamle trær og nesten ingen grove furuer. Død ved mengden av gadd og læger er meget sparsom med noen spredte forekomster av sterkt til middels sterkt nedbrutte læger. Rett sør for Femundshytta er det innslag av noen relativt nye flatehogster. Videre nordover de første 2,5 kilometerene fra Femundshytta danner skogen en meget smal sone opp fra Femunden og skogen er gjennomgående ganske hogstpåvirket med meget få innslag av gamle furuer. Gadd og læger er nesten fraværende i denne delen. Området rundt Halvbuholet skiller seg relativt markert ut med et stort innslag av gamle furuer. Skogen er til dels meget spinkel, men en del av trærne er meget gamle. Små furutrær på 15-20 cm i brysthøyde ble boret og telt opp i mot 200 år og en gammel furu på ca 35 cm i brysthøyde ble boret og telt til ca 600 år. Død ved mengden er høyere i dette området, men fortsatt er det ikke mye død ved. Hogstpåvirkningen er tydelig med en del stubber etter gamle gjennomhogster. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Femund vest. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 4 Halvbuholet Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:651329, N:6916105 BMVERDI: B Hoh: 662-730 moh Areal: 784daa Østvendt slak liside ned mot Femunden. Hovedsakelig lavfuruskog, men noe innslag av fattig bærlyngskog. Stort innslag av blokkmark, men ikke så grov at det har vært ufremkommelig for hogst. Skogen er stort sett dominert av spinkle dimensjoner med hovedvekt rundt 20cm i brysthøyde, men enkelte slengere opp mot 40 cm i brysthøyde. Tresjiktet er dominert av furu, men det er noe spredt innslag av bjørk. Langs en liten bekk sentralt i området er det innslag av et par seljer. Vegetasjonen langs bekken er preget av litt rikere bærlyngskog enn resten av området og trærne har større volum i dette området. Skogbildet er glissent og dominert av spinkle trær, men det som gjør området spesielt er en relativt høy andel gamle trær. Det er en del trær rundt 400-500 år og det ble målt furu opp i 600år (ca 35 cm i diameter). Ett tre på 15-20 cm i diameter ble målt til nesten 200 år. Det er stedvis en del liggende død ved i området, men hovedsakelig middels nedbrutt og noen få sterkt nedbrutte. Ferske læger samt gadd er fåtallig. Hogstspor finnes i hele området, med noen ferskere spor langs bekken sentralt i området. Resten av stubbene som finnes er gamle spor etter tidlige gjennomhogster.
2 Jonasvollen N/Munkfoten V Naturtype: Urskog/gammelskog - Furuskog UTM: Ø:649581, N:6906099 BMVERDI: B Hoh: 695-730 moh Areal: 155daa Gammel furuskog i et område med en del stein. MAnge gamle furulæger, men også noen yngre. Store mengder furugadd. I biotopen inngår også bjørkesumpskog. Denne ligger i bunnen av et søkk med bekk med små idylliske fossefall. Her er det noe innslag av osp, selje, rogn og hegg. Et par av seljene er relativt grove. På to steder er det oppkomme av kilder med tykke tepper av kildemose. Artsmangfold Det registrerte artsmangfoldet oppviser ingen spesielle arter. Verdt å nevne er likevel funnet av furusotbeger som er ny for kommunen samt ulvelav som står oppført på den norske rødlista. Ulvelaven har imidlertid en av sine største forekomster i Femundstraktene. Tabell: Artsfunn i Femund vest. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Leptogium saturninum Filthinnelav 2 Letharia vulpina Ulvelav DC 1 1 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 2 Nephroma bellum Glattvrenge 2 Nephroma parile Grynvrenge 2 Nephroma resupinatum Lodnevrenge 2 Skorpelav Cyphelium pinicola Furusotbeger 5 5 Pyrrhospora elabens 0 1 0 Avgrensing og arrondering Ingen områder er avgrenset som verneverdige i dette undersøkelsesområdet. Vurdering og verdisetting Området som en helhet vurderes til ikke å ha noe verneverdi grunnet at skogen er hardt påvirket av hogst og innehar veldig sparsomme forekomster av nøkkelelementer. Andre negative påvirkningsfaktorer er vegen som er bygd helt inn til Femundshytta, kraftledning inn til samme hytte samt bebyggelsen og innmarka rundt Femundshytta. Området oppfyller ingen av mangelkriteriene angitt i evalueringen av skogvernet i Norge (Korsmo et al. 2002, 2003). En mulighet for å innlemme noe av området i et verneområder er å utvide Flensmarka i Sør-Trøndelag sørover. På den måten vil kjerneområdet Halvbuholet, som ligger i nordre del av Femunden Vest, kunne innlemmes i et fremtidig naturreservat. Se beskrivelse fra Flensmarka for nærmere informasjon. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Femund vest. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 4 Halvbuholet ** ** * *** * - * * * * - - ** 2 Jonasvollen N/Munkfoten V Totalt for Femund vest ** ** ** ** ** - ** ** * * - - ** * 0 0 * * - * * 0 * * ** - Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Meterologisk Institutt 2005. Klimastatistikk Norge: http://met.no/observasjoner/index.html. NGU 2004. Berggrunnen i Norge N250: www.ngu.no/kart/bg250
Femund Vest, (Engerdal). Grenser for undersøkelsesområde. 686 Susodden Granbekkodden 691 9000 776 Kamptjønna 808 Prestodden 662 Røsanden 691 8000 Tverrflena Flenskampan 1292 835 1210 Halvmilvaodden Storlauvrøsttjønnan Storlauvrøstvika 691 7000 Flensbekken 1185 1214 4 Nordre Halvbuholet Søndre 691 6000 Fjerdingsvalen 691 5000 Røvolbekkodden Røvolbekken Djupdalen Kvernhusbekken Røtjønna 952 921 Stenfjellet 972 nordre Buhøgda 1058 956 Stortjønn Tvillingtjønnan 920 935 Korstjønna 956 Butjønn Hyttbekken Tømmerodden Femundshytta 691 4000 Storvikneset Storvika691 3000 691 2000 704 s Buhøgda 1112 1003 Smålokan 901 Leirvika Tolgebotnet 691 1000 Haugen gård Midtbekken Buhøgdfloen 673 Åsheim Movollen Sagbekken Østli Sogbekksletta Sagbekk- 693 Solvang åsen Buoddtjønna 874 769 Rundtjønna 899 Langtjønna Svartmyrloken Gør- floan 670 Øybakken Punnibakkvollen Svartmyråsen Bjørkvollen Falkfangarhøgda 924 Munkfothøgda 815 Langodden Roligholet Munkfotskjæra l Kuneset Kuneset Sanden Grålodden 691 0000 690 9000 690 8000 771 Kuvolsætra 690 7000 Tufsingdalen Storrostbekken 692 738 Munkfoten 2 690 6000 Langneset Sæter Norset Liset Sørli 680 Øya 668 Stormyrtjønna Brentåsen Tælet Summundsvollen 745 Verneforslag Tidligere registreringer Ulvrøsta 735 Småmyr- 665 Alternativ grense Omr. for vurdering Ulvrøstfloen (DN 2004) 717 Lundbekk Kjerneområder høgda Eggset Straumen Eksisterende verneområder Dalheim Straumsvollen ± Ekvidistanse Anstubbodden Målestokk Jonasvollen 1:70 000 Rutenett 1km Langodden 20m 01.05.2005 662 Revlingsholman Revlingodden 674 690 5000 690 4000 770 690 3000 643 000 644 000 645 000 646 000 647 000 648 000 649 000 650 000 651 000 652 000 653 000 654 000
Bilder fra området Femund vest Ung furuskog med et sjeldent innslag av eldre furuer rett nord for Femundshytta. Foto: Kim Abel Gammel og glissen furuskog ved Halvbuholet. En del spor etter gamle gjennomhogster. Foto: Kim Abel Ekstremt gammel furu som ble boret og telt til ca 600år ved Halvbuholet. Foto: Kim Abel Gammel furu ved Halvbuholet. Foto: Kim Abel