Foryngringer i den svenske gaupebestanden belyst fra genetisk analyse av spillning

Foryngringer i den svenske gaupebestanden belyst fra genetisk analyse av spillning Av: Øystein Flagstad, Eva Hedmark og Hans Ellegren Evolutionsbiologisk Center Uppsala Universitet

BAKGRUNN Den skandinaviske gaupebestanden var relativt stor på begynnelsen av 1800-tallet. I denne perioden økte jakttrykket dramatisk, og rundt 1830 ble ca 250 gauper skutt hvert eneste år, noe som førte til en dramatisk bestandsreduksjon fram mot århundreskiftet. På begynnelsen av 1900-tallet ble bestanden anslått til ca 100 dyr, og artens videre eksistens på den skandinaviske halvøy var svært truet. I 1928 ble gaupa imidlertid fredet i Sverige, og arten kunne sakte med sikkert spre seg, først nordover, og siden sørover til områder den tidligere var svært vanlig. Den totale gaupebestanden i Skandinavia anslås idag til ca 1500 dyr. Konflikten mellom rovdyr og menneske har naturlig nok økt i takt med gaupas økende antall. Gaupas skader på tamdyr varierer fra område til område, men den største samfunnskostnaden kommer fra skader på rein. I 1995 ble det i Sverige utbetalt 22 millioner kroner for rein drept av gaupe. Utbetalingene baserer seg på antall foryngringer per år, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle metodene for å kartlegge foryngringer i de ulike områdene. Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i kartleggingen av foryngringer, som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og yngleregistrering. Ved å samle inn ekskrementer i områder der man mener det har skjedd en foryngring, kan man gjennom moderne DNA-teknologi kartlegge hvor mange individer som finnes i det angitte området, og videre ved hjelp av slektskapsanalyser vurdere sannsynligheten for at det har foregått en foryngring. I denne rapporten vil vi redegjøre for resultatene fra materiale samlet inn i 2002, 2003 og 2004. Vi vil vise hvordan vår metode kan være et fruktbart supplement i denne sammenhengen, og diskutere hvordan innsamlingsstrategien eventuelt kan forbedres slik at utbyttet fra denne metodiske tilnærmingen kan økes ytterligere. METODIKK Sampling og laboratoriearbeid Totalt 129 antatte gaupeekskrementer (spillning og urin) samt 14 hårprøver ble samlet inn i Norrbotten, Västerbotten, Jämtland, Östergötland og Småland i 2002, 2003, 2004 (Tabell 1). I tilfeller av vellykket ekstraksjon av gaupespesifikt kjerne-dna, har vi gjennomført genotyping på tvers av 10 mikrosatelittmarkører som følger: FCA001, FCA043, FCA149, FCA506, FCA559, FCA008, FCA045, FCA090, F115, FCA391 (Menotti-Raymond et al. 1999). Siden isolater fra ekskrementer som oftest har en meget lav DNA konsentrasjon er det vesentlig for metodens robusthet å kjøre et antall replikater for hver prøve. Basert på resultatene fra tidligere pilotstudier for bl.a. jerv, har vi valgt å legge følgende kriterier til grunn for robust genotyping. Et individ som er homozygot (dvs. har én genetisk variant) for et locus, må vise dette i tre uavhengige replikater for at dette skal aksepteres som et autentisk resultat. Et individ som er heterozygot (dvs. har to ulike genetiske varianter) for et locus, må vise et slikt mønster i minst to uavhengige replikater for at individet skal aksepteres som heterozygot for dette locuset. Dette betyr i klartekst at alle individuelle prøver må kjøres i minst 2-3 replikater for hvert locus. Dersom noe som helst tvil skulle ligge til grunn etter gjennomføring i henhold til disse kriteriene, er ytterligere replikater blitt gjennomført for de aktuelle prøvene. Alle prøver som gav gaupespesifikt kjerne-dna ble også kjønnsbestemt ved hjelp av to kjønnsmarkører (DBY7Ly2, ZFLy2; upublisert). To uavhengige replikater per 1

markør ble kjørt for alle prøver ved kjønnsbestemmelsen. Etter endt mikrosatelittanalyse og kjønnsbestemmelse ble de genetiske profilene til alle individuelle prøver sammenlignet. Prøver som var identiske på tvers av 10 loci samt representerte det samme kjønn, ble klassifisert som representanter for ett og samme individ. Dataanalyse - immigrasjon og slektskap mellom individer Den skandinaviske gaupebestanden er genetisk differensiert fra den finske bestanden (Hellborg et al. 2002). Man kan dermed ved hjelp av hvert enkelt individs genotype bestemme sannsynligheten for om det har sin opprinnelse i Sverige eller om det er en immigrant fra øst. Vi har brukt metoden til Pritchard et al. (2001) for å bestemme nærværet av finske immigranter i den svenske gaupebestanden. Slektskap mellom individer ble bestemt ved hjelp av metoden beskrevet av Marshall et al. (1998). Informasjon om antatt status til de ulike prøvene (f.eks. antatt mor / antatt unge), ble brukt aktivt og testet ved hjelp av DNA-profilene til de ulike prøvene. RESULTATER OG DISKUSJON Suksessrate og genotypningskvalitet Det ble samlet inn totalt 151 prøver hvorav 8 var vevsprøver. Alle vevsprøvene fungerte, mens 65 av 108 spillningsprøver fungerte. Dette gir en suksessrate på 60 % for spillningsprøver, en tilsvarende suksessrate som vi har hatt på jerv siden vi startet opp denne formen for analyse i år 2000. Urin- og hårprøver derimot, fungerte svært dårlig. Bare 1 av 14 hårprøver gav DNA av god nok kvalitet for videre analyse, mens ingen av de 21 urinprøvene gav positivt resultat. Det er liten tvil om at fremtidig innsamling bør fokusere på spillningsprøver. Tabell 1 Suksessrate for alle innsamlede prøver Spillning Urin Hår Vävnad fungerer negativ fungerer negativ fungerer negativ fungerer negativ 2002 11 8 0 10 0 7 - - 2003 39 26 0 8 0 2 8 0 2004 15 9 0 3 1 4 - - Totalt 65 43 0 21 1 13 8 0 Kvaliteten på de genetiske analysene er jevnt over bra, og de fleste fungerende prøver har en lav feilprosent (<10 %). For enkelte prøver er feilprosenten imidlertid svært høy, slik at vi totalt ender opp med en feilprosent på 19,2 %. Det største andelen av genotypningsfeilene er såkalte allelic dropouts [dvs. genotypningsfeil der kun det ene av to alleler (genetiske varianter) detekteres i analysen]. En høy dropoutrate kan ha alvorlige konsekvenser for de videre analysene. For det første kan to prøver som kommer fra samme individ ende opp med ulike genotyper i analysen. Disse prøvene vil således tolkes som om de representerer to ulike individer. Videre kan slike genotypningsfeil påvirke slektskapsanalyser, slik at faktiske foreldre/avkoms-relasjoner ikke blir detektert i analysen. En høy dropoutrate behøver likevel ikke bety at vi ender opp med feil i det endelige datasettet. Siden vi kjører et stort antall replikater for alle prøver, vil dropouts i de aller fleste tilfeller oppdages underveis. For noen av prøvene våre har vi kjørt inntil 11 fungerende replikater for et enkelt locus, og gjennomsnittet ligger på 4 replikater per locus. 2

Analysene våre tyder på at vi har lyktes med å eliminere de aller fleste genotypningsfeil gjennom en slik replikasjonsstrategi. For det første virker identiteten til de ulike prøvene intuitivt fornuftig (dvs prøver som er samlet svært nær hverandre representerer ofte det samme individet). I tillegg har vi hatt høy grad av suksess med slektskapsanalysene, noe som ikke ville vært tilfelle med en høy feilprosent i det endelige datasettet. En mer teknisk indikasjon på at kvaliteten på datasettet er god, er et bra samsvar mellom observert (H obs = 0,51) og forventet heterozygositet (H exp = 0,52). En høy dropoutrate i det endelige datasettet ville gitt en lavere observert enn forventet heterozygositet. Vi konkluderer med at kvaliteten på det endelige datasettet er god og at resultatene dermed bør ha en høy grad av sikkerhet. Geografisk fordeling Figur 1-6 viser den geografiske fordelingen til alle fungerende prøver, samt hvilket individ og kjønn de representerer (se Appendix 1 for mer detaljerte opplysninger). De 66 fungerende ekskrementprøvene representerte 52 ulike individer (32 hunner og 20 hanner). I tillegg kommer 8 vevsindivider fra felte dyr (5 hunner og 3 hanner). Vi ser at hunner er overrepresentert blant ekskrementindividene, selv om forskjellen ikke er statistisk signifikant (p=0,10). En viss overrepresentasjon blant hunner er likevel forventet, siden ekskrementprøvene stort sett er samlet i områder der man antar at det har skjedd en foryngring. Ser vi på de individene som er representert ved flere prøver, er disse stort sett samplet svært nær hverandre. Et unntak er dog individ 27 (figur 5), som ser ut til å ha beveget seg over et stort område fra desember 2002 januar 2003. Dette individet ble først samplet relativt langt sør i Jämtland 10. desember 2002. Så forflytter den seg ca. 100 km nordover, hvor den samples 9. januar 2003. 28. januar 2003 finner vi igjen dette dyret i samme område som det ble samplet første gang. Disse prøvene representerer sannsynligvis en mor med to unger (se Appendix 1). Feltobservasjoner tyder på at de 6-7 måneder gamle ungene var med på hele denne vandringen. Ungene følger mor på streiftogene hennes allerede ved 5 måneders alder. I så måte passer en slik observasjon godt med gaupas biologi. Som vi skal se senere, indikerer slektskapsanalyser at en av de to ungene hennes er samplet (individ 23), og støtter således hypotesen om at dette er en reproduserende hunn (Tabell 2). Immigrasjon Analyse av de ulike individenes genotyper viser at så å si alle individer har sin opprinnelse i den svenske gaupebestanden. Et individ (ind 51) fra Norrbotten (Figur 1) har imidlertid flere sjeldne alleler, og en formell analyse med den finske bestanden som referanse, viser at dette er en meget sannsynlig immigrant fra Finland (Figur 7). Dette individet er samplet ca. 3 mil fra grensen mot Finland. Slektskap mellom individer Et av de viktigste spørsmålene i forbindelse med analysen av dette materialet, er hvorvidt det er mulig å gjøre pålitelige slektskapsanalyser for å kartlegge familiegruppestrukturen i bestanden, og derigjennom bidra med viktig informasjon rundt foryngringshendelser. Feltinnsamlerne har gjort en meget god jobb og gitt særdeles viktig informasjon i tilfeller der man antar at prøvene representerer individer i en familiegruppe. Med dette som bakgrunn, har vi kunnet teste 13 av 26 antatte familiegrupper (Tabell 2). For noen av de 13 antatte familiegruppene som ikke kunne testes, er det samplet for få prøver slik at bare et individ er representert. For andre antatte familier, har ingen eller bare en prøve fungert (Tabell 3). I alle de 13 tilfellene der tilstrekkelig mange prøver var samplet og fungerte, har analysene støttet hypotesen om en foryngring. 3

Tabell 2 Alle antatte familiegrupper som var representert med to eller flere individer i prøvematerialet vårt, og som således kunne testes ved slektskapsanalyser. Antatt Bekreftet familiegruppe Län a) Mor b) Avkom b) Far c) familiegruppe d) Kommentar A Z (n) 1 2 0,95 B Z (n) 3 (4) 4 (3) 0,80 C AC 12 13 54 0,95 D Z (n) 16 17, 53 0,95 Sannsynlig mor/avkomsrelasjon mellom individ 3 og 4. Siden far ikke er samplet, kan vi ikke ut ifra DNA-profilen bestemme hvem som er mor og hvem som er avkom. LS03-10, som også hører til denne familiegruppen, fungerte ikke LS03-15, LS03-16, LS03-17, LS03-18, LS03-19, LS03-20, som hører til samme familiegruppe, fungerte ikke. Individ 15 passer ikke inn i denne familiegruppen. To av tre dyr samplet. Sannsynlig mor/avkomsrelasjon mellom individ 24 og 25. Siden far ikke er samplet, kan vi ikke ut ifra DNAprofilen bestemme hvem som er mor og hvem som er avkom. E Z (m) 24 (25) 25 (24) 0,95 F Z (s) 26 19 0,80 To av tre dyr samplet G Z (s) 20 36 0,80 H Z (s) 28, 56 55 0,95 Mor ikke samplet I Z (s) 27 23 0,80 To av tre dyr samplet J Z (s) 7 29 30 0,95 K Z (m) 31, 32, 33 0,95 Familiegruppe på fire dyr. Mor er ikke samplet. Disse tre individene, som alle er hanner, er således sannsynlige helsøsken. L E 44 43, 45 0,95 Individ 44 er trolig Di. Individ 45 er i såfall den overlevende ungen fra kullet hennes. M BD 47 48 0,95 To av tre dyr samplet a) BD=Norrbotten, AC=Västerbotten, Z=Jämtland, E=Östergötland. For Jämtland er det angitt om familiegruppen er funnet i Nord-Jämtland (n), Midt-Jämtland (m), eller Sør-Jämtland (s). b) I visse tilfeller er vi ikke sikre på hvorvidt prøven representerer mor eller avkom. Alternative prøver angitt i parentes. c) I hvert enkelt tilfelle ble seks hanner testet som potensiell far. Vi valgte hanner som var lokalisert i rimelig geografisk avstand fra den aktuelle familiegruppen. d) Konfidensnivået til slektskapsrelasjonene er angitt i hvert enkelt tilfelle: (1) p > 0,95 (2) 0,80 p < 0,95. Detaljene rundt slektskapsanalysene finner vi altså i Tabell 2. Selv om disse analysene var basert på bare 10 loci, har mange av slektskapsforholdene en meget høy grad av sikkerhet (konfidensnivå > 95%). Vi føler oss også ganske trygge på at de relasjonene som har en sannsynlighet på 80-95 %, er faktiske foreldre/avkoms-relasjoner. Dette fordi alternative relasjoner til andre samplede individer kunne utelukkes på bakgrunn av de respektive DNA- 4

Tabell 3 Alle antatte familiegrupper som var representert med maximalt ett individ blant de fungerende prøvene, og som således ikke kunne testes gjennom slektskapsanalyser Antatt familiegruppe Län a) Mor b) Avkom b) Kommentar N Z LS02-52, LS02-53, LS02-54; ingen av prøvene fungerte O Z LS02-60, LS02-61, LS02-62; ingen av prøvene fungerte) P Z LS02-66, LS02-67, LS02-68, LS02-69, LS02-70; ingen fungerte Q Z (m) 5 LS02-78, som kunne være moren, fungerte ikke R BD LS02-301, LS02-302 (ingen av prøvene fungerte) S BD 9 Bare en prøve samplet fra denne antatte familiegruppen (antatt 4 dyr) T W 11 Bare en prøve samplet fra denne familiegruppen (antatt 2 dyr) U Z LS03-05, LS03-06; ingen av prøvene fungerte V Z (AC) 14 Bare en prøve samplet fra denne familiegruppen (antatt 2 dyr). W? Bare en prøve samplet, (LS03-55; fungerer ikke) X Z (m) 38 LS03-59, som antas å være moren, fungerer ikke Y Z (s) 40 Familiegruppe; LS03-66 fungerte ikke Z BD 52 Familiegruppe; bare en prøve samplet a) Forkortelser som i Tabell 2. Familiegruppe V ble funnet akkurat på grensen mellom Jämtland og Västerbotten, og er angitt på kartet over Västerbotten (Figur 2). b) I og med at max en prøve fungerte for disse antatte familiegruppene, kan vi aldri være sikre på hvorvidt hunndyr er mor eller avkom. Vi har likevel konsekvent valgt å anta alle samplede hunner som mor, og alle samplede hanner som avkom. profilene. For å få enda flere slektskapsrelasjoner opp på det høyeste konfidensnivået, kan en i fremtiden likevel inkludere noen få ekstra loci, la oss si et sted mellom 2 og 5 loci. Fra Tabell 2 går det fram at faren er samplet for tre av familiegruppene (C, H, J). For familiegruppe C og J har sampling av faren hatt betydning for å kunne avgjøre hvilke av prøvene som representerer mor og hvilke som representerer avkommet. I familiegruppe B er mor og avkom begge hunner. Det er derfor umulig å avgjøre à priori hvilke av disse to individene som representerer mor og avkom. Siden vi imidlertid har en potensiell far som er samplet i nærheten (individ 54), kan vi forsøke å løse dette problemet. I dette tilfellet er individ 54 en meget sannsynlig far for individ 13, men kan ut fra DNA-profilen utelukkes som far til individ 12. Kobler vi så sammen individ 12 og 54 som henholdsvis mor og far til individ 13 får vi 100% match med meget høy konfidens (>95%). På samme måte er individ 7 og 29 i familiegruppe H begge hunner. Individ 30 er en meget sannsynlig far til individ 29, men kan utelukkes som far til individ 7. Vi konkluderer med at individ 7 er den reproduserende hunnen, noe som stemmer overens med observasjonene i felt. KONKLUSJON Vi må anse disse tre første innsamlingssesongene som ledd i et pilotprosjekt for å kartlegge verdien av denne metodikken og hva den kan bidra med i overvåkningen av den skandinaviske gaupebestanden. Erfaringene fra pilotoprosjektet er stort sett positive. Suksessraten ligger på 60 %, som er tilsvarende den suksessraten vi har hatt for jerv. Feilprosenten i genotypingen ligger noe høyere enn det vi tidligere har sett hos jerv, og her må vi vurdere metodiske grep for om mulig å redusere denne. Til tross for en feilprosent på ca 20% blant de uavhengige replikatene, tyder analysene våre på at de fleste feil, om ikke alle, oppdages og lukes ut før det endelige datasettet settes sammen. Når det gjelder slektskaps- 5

analysene, har disse fungert særdeles bra, egentlig over all forventning med tanke på at disse dataene er generert fra bare 10 loci. På dette området tyder våre resultater på at metoden kan bidra med mye verdifull informasjon i årene framover. For å få mest mulig ut av det potensial som ligger i metoden, anbefaler vi følgende strategi for innsamling i felt: Når man finner en antatt familiegruppe, bør det samples så mange prøver som mulig i dette området (i hovedsak spillning som fungerer mye bedre enn urin og hår). Man bør kanskje returnere til det samme området senere på vinteren for å se om man kan sample ytterligere et individ eller to i den samme familiegruppen. Hanner som oppholder seg i det samme området kan også være særdeles verdifulle for en vellykket analyse. Dersom far er samplet, er det som regel mye større grad av sikkerhet for den detekterte mor/avkoms-relasjonen. I tillegg kan en samplet far ha betydning for å kunne bestemme den vertikale retningen på relasjonen mellom to hunndyr, eller sagt enklere, hvem som er mor og hvem som er avkom. REFERANSER Hellborg L, Walker CW, Rueness EK, et al. (2002) Differentiation and levels of genetic variation in northern European lynx (Lynx lynx) populations revealed by microsatellites and mitochondrial DNA analysis. Conservation Genetics 3, 97-111. Marshall TC, Slate J, Kruuk L, Pemberton JM (1998) Statistical confidence for likelihoodbased paternity inference in natural populations. Molecular Ecology 7, 639-655. Menotti-Raymond M, David VA, Lyons LA, Schaffer AA, Tomlin JF, Hutton MK, O'Brien SJ (1999) A genetic linkage map of microsatellites in the domestic cat (Felis catus). Genomics 57, 9-23. Pritchard JK, Stephens M, Donnelly P (2001) Inference of population structure using multilocus genotype data. Genetics 155, 945-959. 6

Norrbotten S 9 Z 52 51 50 M 48 47 48 46 49 km 0 50 100 Figur 1 Alle fungerende prøver fra Norrbotten. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 7

Västerbotten 54 C 13 12 13 V 14 8 km 0 50 100 Figur 2 Alle fungerende prøver fra Västerbotten. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 8

Norra Jämtland 53 3 4 B 4 15 16 17 D 2 1 A km 0 25 50 Figur 3 Alle fungerende prøver fra Nord-Jämtland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 9

Mellersta Jämtland 1 A 2 32 33 31 31 K 5 Q 38 X 24 E 25 39 10 km 59 0 25 50 Figur 4 Alle fungerende prøver fra midt-jämtland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 10

Södra Jämtland 27 27 22 Y 40 57 29 23 J 30 21 7 29 18 27 27 I 19 36 19 27 19 G 20 55 37 F 26 28 34 28 35 H 56 6 11 km 0 25 50 Figur 5 Alle fungerende prøver fra Sør-Jämtland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 11

Östergötaland & Småland 45 L 45 43 44 42 42 km 0 25 50 41 Figur 6 Alle fungerende prøver fra Östergötland og Småland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familiegrupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 41 12

Ind 51 Figur 7 Grafisk framstilling av genotypene til alle samplede svenske individer (gule), sammen med genotypene til et utvalg finske gauper (blå). Vi ser at det er en tydelig genetisk differensiering mellom de to bestandene, og alle svenske dyr bortsett fra individ 51 grupperer sammen godt adskilt fra det finske clusteret. Individ 51 derimot, grupperer midt inne i det finske clusteret, og har således en genotype som tyder på at dette er en ren immigrant fra Finland. 13

Appendix 1 Detaljoversikt over alle innsamlede prøver. Individnummer og kjønn er angitt for alle fungerende prøver. Svenska lodjur 2002-2004 EBC-nr DNA-profil Individ Kön Insamlar nr. Insaml. Datum Län X koordinat Y koordinat Typ av prov Kommentarer 2002 LS02-52 - Z.020212:1C 020212 Z 708750 143590 urin fam.gr. Hona+3 ungar, jmf m 60 LS02-53 - Z.020212:2C 020212 Z 708700 143550 urin fam.gr. Hona+3 ungar, jmf m 60 LS02-54 - Z.020212:3C 020212 Z 708400 144050 hår fam.gr. Hona+3 ungar, jmf m 60 LS02-55 - Z.020224:1A 020224 Z 7016421 1502719 blod stor lo LS02-56 - Z.020224:2C 020224 Z 701530 150480 urin stor lo LS02-57 - Z.020224:3A 020224 Z 701400 150530 hår/urin liten lo LS02-58 + 1 F Z.020215:1C 020215 Z 708250 147630 spillning fam.gr prov trol fr honan LS02-59 + 2 M Z.020215:2C 020215 Z 708250 147650 spillning trol unge till 58 LS02-60 - Z.020211:1C 020211 Z 707804 144100 urin fam.gr. Hona+3 unga LS02-61 - Z.020219:1A 020219 Z 7156008 1420829 spillning trol unge till 62 LS02-62 - Z.020219:2A 020219 Z 7156008 1420829 spillning trol mor till 61 LS02-63 + 3 F Z.020219:3A 020219 Z 7155948 1420860 spillning trol singeldjur, trol hane LS02-64 + 4 F Z.020219:4C 020219 Z 7155945 1420729 spillning ev samma som 62 LS02-65 + 4 F Z.020219:5C 020219 Z 7155945 1420729 spillning 100 m fr 64, ev samma som 61 LS02-66 - Z.020301:1A 020301 Z 7175858 1417588 spillning fr fam gr hona m 2 ungar LS02-67 - Z.020301:2C 020301 Z 7175858 1417583 spillning samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS02-68 - Z.020301:3C 020301 Z 7175856 1417573 spillning samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS02-69 - Z.020301:4C 020301 Z 7175869 1417586 urin samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS02-70 - Z.020301:5C 020301 Z 7176078 1417818 spillning samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS02-77 + 5 M Z.020227:1A 020227 Z 7042030 1351289 spillning fam gr hona med en unge LS02-78 - Z.020227:2C 020227 Z 7040850 1351205 urin trol samma grupp som 77 LS02-95 + 6 F??? 6845557 1379235 spillning 14

LS02-96 -??? 6845467 1379329 urin LS02-97 -??? 6845061 1372642 hår LS02-130 + 7 F Z.02XXXX:1A? Z 692450 138510 spillning trol hona LS02-131 - Z.02XXXX:2A? Z 692450 138510 hår trol hona LS02-271 + 8 M??? 7146000 1637100 spillning trol en av ungarna LS02-300 - BD.020414:1A 020414 BD Sarek Sarek spillning känd individ: ID L9978 Edward LS02-301 - BD.020206:1C 020206 BD 7532120 1649640 hår Från familjegrupp 4 djur. Hår från lega. LS02-302 - BD.020131:1C 020131 BD 7532000 1629700 hår Från familjegrupp 4 djur. Hår från lega. LS02-303 - BD.020226:1A 020226 BD 7484149 1803912 hår Lo eller räv? LS02-304 - BD.020226:1B 020226 BD 7484149 1803912 hår Lo eller räv? LS02-305 + 9 M BD.020205:1C 020205 BD 7554200 1631800 spillning Från familjegrupp 4 djur. LS02-306 - E.020302:1A 020302 E 6517600 1506800 urin LS02-400 + 10 M Z.020225 020225 6997500 1402000 spillning Blankett saknas 2003 LS03-01 - AC.030317:1A 030317 AC 72608 14863 spillning LS03-02 - W.030213:1A 030213 W 681344 139569 spillning LS03-03 - W.0211XX:1A 0211XX W 686770 13244 spillning ev varg LS03-04 + 11 F W.030215:1A 030215 W 681344 139569 spillning Hona med unge. Provet har tagits av samebymedlem (Thomas Omma 0951-20046). Spåren från djuren har av naturbevakare (Ulf Eskilsson 070-6052977) bedömts vara från lo (ev hund), medan samebymedlemmen menar att spåren är från varg. LS03-05 - Z.030127:1A 030127 Z 7077234 1427228 urin Hona med två ungar, osäkert från vilken LS03-06 - Z.030127:1B 030127 Z 7077234 1427228 urin Hona med två ungar, osäkert från vilken LS03-07 + 12 F AC.030211 030211 AC 7284006 1493830 spillning "Skiten ej överkrafsad" Loföryngring LS03-08 + 13 F AC.030211 030211 AC 7283800 1493500 spillning "Skiten ej överkrafsad" Loföryngring LS03-09 + 13 F AC.030212 030212 AC 7282116 1488282 spillning Troligen unge, samma som 030211 (LS03-07) LS03-10 - AC.030212 030212 AC 7284564 1484737 spillning Troligen honan, (Gäntafjäll) 15

LS03-11 - Z.030130 030130 Z 7155467 1420594 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver LS03-12 - Z.030130 030130 Z 7155467 1420594 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver LS03-13 + 14 F Z.030127 030127 Z 7150500 1489000 spillning Hona med unge. LS03-14 + 15 F Z.030130 030130 Z 7155467 1420594 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-15 - Z.030130 030130 Z 7155467 1420594 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-16 - Z.030130 030130 Z 7155467 1420594 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-17 - Z.030130 030130 Z 7155467 1420594 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-18 - Z.030130 030130 Z 7153188 1419484 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-19 - Z.030130 030130 Z 7153188 1419484 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-20 - Z.030130 030130 Z 7153188 1419484 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-21 + 16 F Z.030130 030130 Z 7153188 1419484 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-22 + 17 F Z.030130 030130 Z 7153188 1419484 spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS03-23 + 18 F Z.021213 021213 Z 6919984 1408304 spillning LS03-24 + 19 M Z.021223 021223 Z 6903445 1400302 spillning LS03-34 + 19 M Z.030124 030124 Z 6906291 1413753 spillning Familjegrupp, tre djur LS03-54 + 19 M Z.030109 030109 Z 6900236 1398052 spillning Troligen samma grupp som prov 53 LS03-25 + 20 F Z.030109 030109 Z 6898329 1404035 spillning LS03-26 + 21 F Z.030131 030131 Z 6928091 1396857 spillning LS03-27 - Z.021122 021122 Z 6968867 1345991 spillning LS03-28 + 22 F Z.021203 021203 Z 6966457 1370956 spillning LS03-29 + 23 M Z.021202 021202 Z 6928251 1379695 spillning LS03-30 - Z.030128 030128 Z 6890096 1414731 spillning LS03-31 - Z.030128 030128 Z 6890096 1414731 spillning Samma prov som LS03-30? LS03-32 + 24 F Z.030206 030206 Z 7008200 1354400 spillning Insamlat vid kadaver. Fam.grupp, tre djur 16

LS03-33 + 25 F Z.030206 030206 Z 7005500 1355800 spillning Vid spårlöpa. Fam.grupp, tre djur som ovan LS03-35 + 26 F Z.030124 030124 Z 6905966 1413867 spillning Familjegrupp, tre djur, samma som ovan LS03-38 + 27 F Z.021210a 021210 Z 6918767 1382995 spillning Trol. Honan- hona med två ungar i löpa. LS03-39 + 27 F Z.021210b 021210 Z 6918767 1382995 spillning Trol. Honan- hona med två ungar i löpa. LS03-41 + 27 F Z.030128 030128 Z 6895970 1380502 spillning LS03-44 + 27 F Z.030109a 030109 Z 6996953 1378361 spillning LS03-45 + 27 F Z.030109b 030109 Z 6996953 1378361 spillning Samma familjegr som prov 44 LS03-36 + 28 M Z.030128 030128 Z 6892413 1421109 spillning Familjegrupp, tre djur LS03-37 + 28 M Z.030128 030128 Z 6892413 1421109 spillning Familjegrupp, tre djur, samma som ovan LS03-40 + 29 F Z.030109 030109 Z 6927816 1376264 spillning Ena dubbelprovet slängdes, (samma märkn.) LS03-63 + 29 F Z.030206 030206 Z 6922919 1379884 spillning LS03-42 + 30 M Z.030210 030210 Z 6923154 1378224 spillning LS03-43 - Z.030210 030210 Z 6923154 1378224 hår Samma familjegr som prov 42 LS03-46 - Z.030123 030123 Z 6882342 1426142 spillning Singel som korsade spårlöporna? LS03-47 + 31 M Z.030206 030206 Z 7055515 1355423 spillning Samma gr på 4 djur som "Sundet 030205"? LS03-48 + 31 M Z.030206 030206 Z 7054434 1353826 spillning På röret står:"1a 70534, 13538" Troligen samma grupp som LS03-47 LS03-49 + 32 M Z.030205 030205 Z 7066220 1352609 spillning Familjegrupp LS03-50 + 33 M Z.030205 030205 Z 7062200 1353500 spillning Ingen blankett? På röret stod datum, kordinater samt "2B". LS03-51 + 34 F Z.030131 030131 Z 6895000 1456500 spillning På röret: "2A samma famgr som 3A. Ytterhogdal LS03-52 + 35 F Z.030131 030131 Z 6894500 1456500 spillning På röret: "2A samma famgr som 3A. Ytterhogdal LS03-53 + 36 M Z.030109 030109 Z 6903302 1397871 spillning LS03-55 - 030207 7000294 1389094 spillning Loföryngring LS03-56 - 6918630 1431870 spillning Rävspår i anslutning till fyndplats. Y-kordinat på röret: 6918639. LS03-57 + 37 M Z.030124 030124 Z 6927646 1424462 spillning LS03-58 + 38 F 23.030119 030119 23 7042887 1375270 spillning På röret: "1A, ev unge" LS03-59 - 23.030119 030119 23 7042887 1375270 spillning På röret: "1B, ev hona" (ca 40 cm från 1A) 17

LS03-60 - Z.030502 030502 Z 6917700 1436200 spillning På röret: 15 feb "1+2" LS03-61 + 39 F 23.030208 030208 23 7011178 1395944 spillning LS03-62 - 40 F Z.030108 030108 Z spillning På röret: "Kan vara hona, Tännesberget" LS03-64 - 23.030210 030210 23 7015702 1402019 spillning Ev. Hona LS03-65 + 41 F Z.030115 030115 Z 6964170 1456981 spillning LS03-66 - Z.030115 030115 Z 6964460 1456231 urin Från samma grupp som LS03-65 LS03-67 - Z.021217 021217 Z 6889984 1413222 spillning Många spår och rentramp, men troligen lo. LS03-68 - 030123 AC 7149000 1508700 urin Ev. Från honan. LS03-69 - 030129 AC 7219900 1579800 urin Övergrävt urin. Tre djur i sällskap. Kvalitetssäkring "Stentjärnberget". LS03-70 - 030201 AC 7193600 1576400 urin Tre djur i sällskap. Urin 50 cm upp ppå sten. Kvalitetssäkring "Murberget". LS03-71 - 030202 AC 7240500 1550700 urin Kvalitetssäkringar "Kyrkberget II". Två djur i sällskap. LS03-73 030212 Z 7140489 1452305 urin Hona med två ungar. Det var även rävspår vid urinet. LS03-81 - 030131 Z 7055174 1393669 hår LS03-82 - 030927 Z spya? Gäddede 2004 LS04-001 - AC.040120 040120 AC 7149900 1560600 urin "Idvattnet 2" grupp på två. LS04-002 - AC.040120 040120 AC 7150600 1559900 urin "Idvattnet" grupp på tre, samma som Idvattnet 2 och Lillvalsjöberget? LS04-003 - AC.040120 040120 AC 7155700 1551500 urin "Lillvalsjöberget" grupp på två. LS04-004 - E.020321:1A 020321 E 6437300 1471200 spillning LS04-005 + 41 M H.030206:1A 030206 H 6350854 1494683 spillning LS04-006 + 41 M H.040124:1A 040124 H 6340000 1500760 spillning LS04-007 - E.040228:1A 040228 E 6438946 1479997 spillning Hane, Kotten 0274?? LS04-008 + 42 M H.040213:1A 040213 H 6413696 1516080 spillning Lodjurshanen Kotten 0274 pejlades??km från bytet. LS04-009 + 42 M H.040213:2C 040213 H 6413696 1516080 spillning Mycket löpor runt kadavret. Lodjurshanen Kotten 0274 pejlades??km från bytet. LS04-010 - E.030927:1A 030927 E 6514180 1503680 spillning Lohona med två ungar. Är det spillningar från olika djur?: Hona 18

LS04-011 + 43 F E.030927:2A 030927 E 6514181 1503680 spillning Lohona med två ungar. Är det spillningar från olika djur?: Unge till prov 1? LS04-012 + 44 F E.030927:3A 030927 E 6514182 1503680 spillning Lohona med två ungar. Är det spillningar från olika djur?: Unge till prov 1? Är dessa prover från den unge som bedömdes ha skabb i början av dec. Kullsyskon (i så fall) avlivades i dec 2003 och honan "Di" har uppträtt ensam. Detta lodjur har varit i området i två veckor (15/1 2004). - Unge till märkt hona vid namn "Di"? LS04-013 + 45 M E.040130:1A 040130 E 6510965 1492898 spillning LS04-014 + 45 M E.040130:2A 040130 E 6510980 1492833 hår Som LS04-13. Provet insamlat på taggtråd. LS04-015 - 6436200 1476720 klo LS04-016 - hår "Blod på träbit, en klo" Provet taget i lodjurs-fälla utplacerad av Grimsö forskn.station Som LS04-13. Provet insamlat på dörrmatta, där LS04-017 - E.040130:3 040130 E 6510915 1492903 hår lon legat. LS04-018 - 040213 BD 7296203 1692876 hår Insamlat i lega LS04-019 - 040213 BD 7296214 1692890 hår Insamlat i lega LS04-020 - 021128 BD 7500300 1597700 spillning Insamlat efter spårlöpa LS04-021 - 040119 BD 7312647 1652418 spillning LS04-022 + 46 F 040119 BD 7312647 1652418 spillning LS04-023 - 040119 BD 7312106 1652046 spillning LS04-024 + 47 F 040121 BD 7358400 1614800 spillning Troligen honan (Fam.gr: hona +2 ungar) LS04-025 + 48 M 040121 BD 7358800 1614800 spillning Troligen en av ungarna LS04-026 + 48 M 040121 BD 7359000 1614700 spillning Samma fam.grupp, hona +2 ungar LS04-027 + 49 F 040211 BD 7284189 1613945 spillning Insamlat efter spårlöpa LS04-028 - 040212 BD 7300167 1634782 spillning Insamlat vid kadaver LS04-029 - 040212 BD 7300137 1634779 spillning Insamlat vid kadaver LS04-030 - 040213 BD 7431569 1834906 spillning LS04-031 + 50 M 040201 BD 7430176 1835427 spillning Hane? "Färskaste spåren. Prov taget vid massdödkontroll och renkadaver, Korju" Hane? Prov insamlat vid kadaverav ren, Korju. 19

LS04-032 + 51 F 040306 BD 7444528 1828728 spillning Ev. Hona. "En rapport från Sattajärvi och Korju på samma djur. Tillhör rapport Maevaara" LS04-033 + 52 F 040312 BD 7478743 1635134 spillning Honan eller någon av ungarna. LS04-034 - 040312 BD 7478743 1635134 spillning Honan eller någon av ungarna. LS03-72 + 53 F 030203 Z 7157654 1404675 hår / vävnad Hona med två ungar. Detta är en unge. Är detta lika som Z03013 Gärdet NV (715567, 1420594) eller Z030130 Grönsberget (7153188, 1419484)? Fällfångad hane 18 kg. Fångstman P-G LS03-74 + 54 M 030227 AC 7273000 1478500 Vävnad Sedholm, Lövlund. LS03-75 + 55 M 030320 Z 6889500 1418500 Vävnad Fällfångad hane 16,5 kg. Handöldalen LS03-76 + 56 F 030327 Z 6889500 1418500 Vävnad Fällfångad hona 9,5 kg. Handöldalen. LS03-77 + 57 M 030310 Z 6940000 1335500 Vävnad Organiserad jakt. Hane 20 kg (totalvikt). LS03-78 + 58 F 030320 Z Vävnad Handöldalen. Hona totalvikt 16,5 kg. LS03-79 + 59 F 030314 7004464 1495422 Vävnad Hona 13 kg, Bomsund LS03-80 + 60 F 030314 7007200 1522500 Vävnad Blomtorpen, hona, blankett saknas. 20

21