Hva er Ung i Rogaland? Vår egen regionale Ungdataundersøkelse. Ungdata ble første gang gjennomført i, men fra 16 gjennomfør vi kartleggingen som en fylkesundersøkelse Ung i Rogaland. En kvalitetssikret og standardisert spørreskjemaundersøkelse hvor ungdommene får anledning til å fortelle om blant annet foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. Kompetansesenter Rus vest Stavanger ønsker å presentere resultatene på en slik måte at ungdommenes stemme tydelig påvirker samfunnsdebatten, de politiske føringene og tiltak rettet mot ungdommer og deres oppvekst. I 19 har ca 25. ungdommer fra 8. klasse til Vg2 valgt å delta i undersøkelsen.
Hva Ung i Rogaland er, og ikke er UiR er: en populasjonsundersøkelse som vi kan bruke til å forstå hvordan ungdommer generelt har det i en region eller en kommune. et velegnet verktøy som kan brukes til å utforme generell, folkehelseorientert politikk og helsefremmende tiltak rettet mot hele eller store deler av ungdomspopulasjonen. et verktøy for å forstå og eventuelt bedre ungdommers levekår. UiR er ikke: et verktøy for å oppdage og møte enkeltungdommer som sliter. (eller i liten grad) særlig velegnet til å identifisere mindre, marginaliserende fenomen eller små marginale grupper. et verktøy for å identifisere og slå ned på et, for voksensamfunnet, uønsket atferdsmønster eller fenomen.
Antall respondenter, fordelt på kjønn og år Problematisering av sammenligning over tid: 8. klasse Vg1 kan vi fint sammenligne i 13, 16 og 19 I tilfelle ikke annet oppgis vil derfor alle sammenlikninger over tid gjelde 8. klasse til Vg1. År 8. trinn 9. trinn. trinn VG1 VG2 VG3 Total 3157 2918 2894 1113 2 283 625 12 4 7 5 85 55 26 482 13 4954 46 4633 4118 783 428 19556 15 6 126 121 141 123 1 618 16 49 4537 4794 4645 25 68 21273 19 12 4861 4934 5443 4752 2 Total 142 17189 17481 15545 8493 6 77556
Ung i Sola 19 857 elever 89 prosent 31 prosent av elevene ved Sola VGS er bosatt i Sola (de fleste bosatt i Stavanger). Skolen er derfor ekskludert i denne presentasjon. Tema: Å være fornøyd med livet Sosiale media Selvbilde, mestring og psykisk helse Selvskading og familievold Foreldrerelasjoner Alkohol og cannabis Vennerelasjoner Regelbrudd Skoletrivsel «The big picture»
Å være fornøyd med livet
Å være fornøyd med livet I Ung i Rogaland stiller vi 6 spørsmål om å være fornøyd. Disse spørsmålene er til sammen en god indikator på hvordan ungdommene har det i lokalsamfunnet. Det er stor samvariasjon på de 6 spørsmålene og, gitt at populasjonen er stor nok, vil de også indikere hva resten av undersøkelsen vil kunne vise.
Fornøyd med livet Svaralternativ "litt fornøyd" og "svært fornøyd" 86 83 85 86 85 68 67 61 71 66 77 73 68 58 62 58 Foreldre Venner Skolen Lokalmiljøet Helse Utseende 13 16 19
Selvbilde, mestring og psykisk helse
Selvbilde, mestring og psykisk helse I Ung i Rogaland 19 stiller vi spørsmål om selvbilde, som blant annet omhandler i hvor stor grad ungdommen liker seg selv, er fornøyd med hvordan de har det og i hvilken grad de opplever at det de driver med er meningsfullt. Spørsmål om mestring omhandler i hvilken grad ungdommen opplever å finne løsninger, er trygge og stoler på egen mestringsevne ved utfordringer. Spørsmål om psykisk helse omhandler blant annet i hvilken grad ungdommen opplever tristhet og engstelse, søvnvansker og håpløshet med tanke på fremtiden.
Selvbilde I 19 bruker vi ikke samme «spørsmålsbatteri» knyttet til selvbilde som vi gjorde i 13 eller 16 Vi kan imidlertid sammenligne spørsmålet «jeg liker meg selv slik jeg er» for perioden 13-19 Svaralternativ "passer ganske godt" og "passer svært godt" 81 78 79 13 16 19
Selvbilde 19, fordelt på trinn I 19 bruker vi en selvbilde-variabel konstruert av følgende påstander: jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er jeg er ofte skuffet over meg selv jeg liker meg slik jeg er jeg er fornøyd med hvordan jeg har det jeg opplever at det jeg driver med i livet er meningsfullt Kategorier "Godt selvbilde" og "ganske godt selvbilde" Resultatet deler vi inn i 4 kategorier, fra godt selvbilde til dårlig selvbilde. 75 69 69 Selvbilde er i stor grad knyttet til spørsmål om relasjoner jeg liker meg slik jeg er, når andre sier eller viser at de liker meg slik jeg er. 8. trinn 9. trinn. trinn
Mestring 5 helt nye spørsmål: Selvbilde og mestring, Rogaland Jeg klarer alltid å løse problemer hvis jeg prøver hardt nok Hvis noen motarbeider meg, så kan jeg finne måter og veier for å få det som jeg vil Jeg føler meg trygg på at jeg vil kunne takle uventede hendelser på en effektiv måte Jeg beholder roen når jeg møter vanskeligheter fordi jeg stoler på mestringsevnen min Hvis jeg er i knipe, så finner jeg en vei ut 86 prosent i undersøkelsen havner i kategoriene «god mestring» og «meget god mestring». Det er en tydelig sammenheng mellom selvbilde og mestringsevne. Men vi vet ikke hva som påvirker mestringsevnen. Vi vet egentlig lite om forholdet mellom nettopp mestring og selvbilde. 87 71 48 38 35 28 23 13 2 5 1 1 2 Godt Ganske godt Ganske dårlig Dårlig Meget god mestring God mestring 8 Ganske dårlig mestring Dårlig mestring
Psykisk helse Vi stiller 6 spørsmål knyttet til psykisk helse: Har du i løpet av den siste uken følt deg plaget av: at alt er et slit søvnproblemer å være ulykkelig, trist eller deprimert håpløshet med tanke på fremtiden stivhet eller anspenthet å være bekymret for mye om ting Vi kan si noe om graden av psykiske plager, og om trenden i samfunnet, men vi skal være forsiktige med å sette etiketter. Vi måler populasjonen, ikke individene.
Psykisk helse, fordelt på klassetrinn Andelen med høy grad av psykiske plager 7 12 13 7 6 15 16 21 12 11 16 8.klasse 9. klasse. klasse Alle 13 16 19
Psykiske plager, ungdomsskolen 16-19, Rogaland Det er ikke kun andelen elever med høy grad av psykiske plager som har økt. Det er en forskyvning av populasjonens helsetilstand «alle» er noe mer plaget. Hva slags tiltak er mest velegnet til å møte en forandring i hele ungdomspopulasjonen?
Selvbilde og psykiske plager, Rogaland Hønen eller egget? Kan eg gjørr någe med det? 98 Selvbilde og psykiske plager 92 Hvem vil enklest mestre/håndtere en kort eller lang periode med mye uro, nedstemthet, engstelse etc? 71 66 29 34 2 8 Godt selvbilde Ganske godt selvbilde Ganske dårlig selvbilde Dårlig selvbilde Lav til middels grad av psykiske plager Høy grad av psykiske plager
Foreldrerelasjon Kontroll og tillit
Foreldrekontroll Kontroll er også tillit. Sammen med skolen er hjemmet den viktigste arenaen for ungdommers oppvekst. Svaralternativ "passer svært godt" og "passer ganske godt" 97 96 93 92 95 91 77 82 83 87 87 Det er for eksempel en sammenheng mellom høy grad av kontroll og lav grad av «risikofylt» atferd. Høye, stabile verdier vil ikke kunne forklare eventuelle variasjoner i ungdommers besvarelser ellers (regelbrudd, rus, psykisk helse). Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er og hvem jeg er sammen med i fritida Foreldrene kjenner de fleste vennene jeg er sammen med i fritida Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene mine Får du lov å drikke alkohol av foreldrene dine? (Svaralternativ "nei") 13 16 19
Foreldretillit 16-19 Jenter krangler mer med foreldre enn gutter og vil i mindre grad snakke med foreldrene om de har et personlig problem. Elever i 8. klasse krangler minst med foreldrene. Krangling går ned noe i Vg1. 49 52 Andelen som helt sikkert vil snakke med foreldrene om de har et personlig problem minker med alderen. 23 24 Jeg krangler ofte med foreldrene mine (svaralternativ "svært godt" og "ganske godt") Hvem vil du snakke med om du har et personlig problem - foreldrene (svaralternativ "helt sikkert")? 16 19
Vennerelasjoner
Om felleskap og ensomhet Størst endring er i opplevelse av 91 92 89 ensomhet. Jenter føler seg mer ensomme, men gutter står for den største 53 økningen fra 16 til 19 både i prosent og prosentpoeng. 19 17 27 5 8 7 Har du minste én venn du kan stole på og kan betro deg om alt mulig (svaralternativ "ja, helt sikket" og "ja det tror jeg"). Hvem vil du snakke med om du har et personlig problem - venner (svaralternativ "helt sikkert")? 13 16 19 Blir du utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritiden (hver 14. dag eller mer). Har du i løpet av siste uke følt deg ensom (svaralternativ "ganske mye plaget" og veldig mye plaget").
Følelsen av samhørighet og ensomhet Inkludert svaralternativet «av og til» vil % finne noen å være sammen med hvis de ønsker det. Samvariasjonen mellom de tre spørsmålene om at «ingen kjenner meg», «folk er rundt meg» og 72 35 36 44 «følelsen av ensomhet» er sterk men det er ikke samme prosent! Andelen som finner noen å være sammen med er nokså lik mellom kjønn, men ellers har jenter en dårligere score. 3 6 19 Jeg kan alltid finne noen å være sammen med hvis jeg ønsker det 27 26 27 26 12 Jeg har en følelse av at ingen kjenner med særlig godt Jeg synes at folk er rundt meg men ikke sammen med meg aldri sjelden av og til ofte 25 21 Jeg føler meg ensom
Omgangsform Mindre bevegelse enn det vi hadde forventet. Små forskjeller mellom gutter og jenter. De små forandringene er like mellom kjønn. 32 32 36 45 44 39 18 16 19 11 12 12 4 2 2 Én eller to faste venner Én eller to faste venner som ofte er i gruppe med andre ungdommer En vennegjeng som holder sammen Nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende 13 16 19
Aktiviteter med venner Utviklingstrekkene er like for begge kjønn. Gutter er langt mer aktive med å spille online og jentene er noe mer aktive på sosiale medier. Forskjeller på trinn: yngre er mer 72 66 59 Svaralternativ 1. gang eller mer (siste syv dager) 91 92 89 83 77 71 72 66 64 51 49 87 84 hjemme, mer aktive med online- spill og på sosiale medier. Vært sammen med venner hjemme hos hjemme hos meg Vært sammen med venner hos dem Vært største delen av kvelden ute med venner Vært hjemme hele kvelden Spilt onlinespill med andre størstedelen av kvelden Vært sosial på nett eller mobil størstedelen av kvelden 13 16 19
Skoletrivsel
Skoletrivsel «Skoletrivsel» er ikke det samme som «fornøyd med skolen» - det førstnevnte er helt åpenbart et relasjonelt fenomen. Sammen med spørsmål knyttet til hjem og foreldrerelasjoner er skoletrivsel svært sentralt for å forstå andre fenomen som selvbilde og psykisk helse. Skolen er en selvfølgelig helsefremmende arena i det offentlige samfunn. I ungdomsskolen er det ingen signifikante forskjeller mellom ulike skoler, men på videregående er det grunn til å tro at økt heterogenitet kan gi utslag på spørsmål om f. eks. selvbilde og psykisk helse.
Skoletrivsel i ungdomsskolen og videregående skole, 16-19 Ungdomsskolen - svaralternativ "helt enig" og "litt enig". 92 89 86 86 87 82 77 Videregående skole Rogaland - svaralternativ "helt enig" og "litt enig". 93 93 89 87 86 56 65 24 22 22 22 Jeg trives på skolen Lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler jeg passer inn blant elevene på skolen Jeg kjeder meg på skolen Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Jeg trives på skolen Lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler jeg passer inn blant elevene på skolen Jeg kjeder meg på skolen Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen 16 19 16 19
Skoletrivsel 19, fordelt på trinn svaralternativ "helt enig" 61 57 54 63 46 53 53 38 28 32 36 3 9 7 Jeg trives på skolen Lærerne mine bryr seg om meg Jeg føler jeg passer inn blant elevene på skolen Jeg kjeder meg på skolen Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen 8. klasse 9. klasse. klasse
Skolepress og skoletrivsel, Rogaland I 19 stiller vi 3 spørsmål om skolestress: Skoletrivsel og skolepress Jeg blir stresset av skolearbeid Jeg føler meg utslitt på grunn av skolearbeid Jeg har mer skolearbeid enn jeg klarer å gjøre 86 98 93 89 77 De 3 spørsmålene slår vi sammen til en ny variabel: «Skolepress». 24 prosent () er i kategorien «å oppleve skolepress» «svært ofte». 23 Koblingen mellom skoletrivsel og skolepress er relativt svak i Rogaland. 14 2 7 11 Helt og litt enig Helt og litt uenig Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte
Skolen som arena for å fremme eller hemme god psykisk helse, Rogaland Skoletrivsel og psykisk helse Skolepress og psykisk helse 31 7 3 Lav og middels grad av psykisk plager 25 22 13 Høy grad av psykiske plager 36 27 26 18 15 4 5 1 2 Lav og middels grad av psykisk plager Høy grad av psykiske plager 63 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte
Sosiale medier
Sosiale medier De aller fleste ungdommer bruker sosiale media hver dag. Kobling mellom bruken av sosial medier og ulike former for mobbing på sosiale medier er svært liten. Med noe unntak for bruk mer enn tre timer. Kobling mellom vennerelasjoner, omgangsformer og lignende er tilsvarende svak. Hvor lang tid bruker du på sosiale medier per dag 19 18 18 19 Alt tyder på at bruk av sosiale medier 4 eksisterer på tvers av alt Ikke noe tid Under minutter minutter - 1 time 1-2 timer 2-3 timer Mer enn 3 timer
Mobbing på sosiale medier Vi stiller fire spørsmål om digital mobbing (12 mån). Har du blitt truet via nett eller mobil Har noen via nett eller mobil skrevet sårende ting til eller om deg Har noen lagt ut sårende bilder eller videoer av deg på nett eller mobil Har noen stengt deg ut fra sosiale ting på nett Digital mobbing Vanligst forekommende er at noen har skrevet sårende ting om eller til deg. prosent av elevene er blitt utsatt, og 5 prosent er blitt utsatt 6 ganger eller mer. 68 Gutter blir noe mer utsatt for trusler på nett, men på de andre spørsmålene har jentene høyere score. Jenter er noe hyppigere brukere av sosiale medier. Digital mobbing avtar noe i VGS. 27 4 1 Ingen mobbing Nedre 3. del Midtre 3. del Øvre 3. del
Selvbilde og digital mobbing, Rogaland Der er en tydelig sammenheng mellom digital mobbing og selvbilde, samt digital mobbing og ensomhet. Allerede i forbindelse med noe digital mobbing, ser vi tydelige utslag i tabellen. 78 Selvbilde og digital mobbing 64 De som blir hyppig utsatt for alle typer digital mobbing er ikke representert blant de med godt selvbilde. Selvbildet blir til i relasjon med andre jeg liker meg selv, når andre liker meg. Enkel logikk tilsier at ulike typer mobbing, også digital, vil ha motsatt effekt. 21 2 Gody selvbilde 32 46 44 44 9 4 1 Ganske godt selvbilde Ganske dårlig selvbilde 35 17 4 Dårlig selvbilde Ingen mobbing Nedre tredjedel Midtre tredjedel Øvre tredjedel
Selvskading og vold i nære relasjoner
Temadag Sammen med RVTS Vest inviterer KoRus Vest Stavanger til temadag om selvskading og familievold. Invitasjon kommer, men sett av datoen torsdag den 17. oktober. Vi oppfordrer kommunene til å invitere med ungdommer.
Selvskading og selvmord Tallene fra Ung i Rogaland viser at 22 prosent har forsøkt skade seg og 6 prosent ta sitt eget liv de siste 12 månedene. Der er en sterk sammenheng mellom selvskading og selvmordsforsøk, og der er ingen tydelig grense. Der er en sterk sammenheng mellom selvskading på den ene siden og ensomhet, selvbilde og psykiske plager på den andre siden. Kommuner hvor ungdommene har det generelt sett bra har derfor en tydelig lavere andel ungdommer som rapporterer om at de skader seg selv. Ungdommer som skader seg selv diskuterer sine problem med foreldrene i langt mindre grad enn ungdommer som ikke skader seg selv. Ville du snakket med foreldrende dersom du har et personlig problem, Rogaland 37 Helt sikkert Kanskje Nei Selvskading ja Selvskading nei 13
Vold i nære relasjoner Vi finner en tydelig samvariasjon med spørsmål om å bli utsatt for vold, med ikke-synlige og synlige skader. Ingen tydelig kobling til andre spørsmål i undersøkelsen. Vi vet foreløpig ikke noe om hva ungdommene legger i begrepet «slått med vilje». 1 av 3 har forsøkt å gi beskjed. Undersøkelsen forteller oss ikke om hvem (f eks venn, lærer eller helsesykepleier), eller om de har fått respons. Ytterligere analyser vil bil presentert i forbindelse med fagdagen. Har noen voksen i familien slått deg med vilje (12 mån) 94,1 3,6 1,5,3,5 Nei, aldri Ja, 1 gang 2-4 ganger 5- ganger Mer enn ganger Har du forsøkt si fra til noen om at en voksen har i familien din har slått deg med vilje 72 Nei 28 Ja
Alkohol og cannabis
Barnet ditt ruser seg!/ruser barnet ditt seg? Andelen som verken har brukt cannabis eller drukket seg tydelig beruset det siste året. 88 91 13 16 19
Beruselse og cannabis, Rogaland Tabellen sier ikke noe om andelen ungdommer som drikker seg beruset. 99 88 Beruselse de siste 12 måneder Det er de ungdommer som drikker seg beruset som også bruker cannabis. 79 68 53 19 12 13 11 9 8 6 6 4 4 5 1 1 2 3 1 Ingen gang 1 gang 2-5 ganger 6- ganger 11 ganger eller mer
Vært tydelig beruset de siste tolv månedene 89 92 91 5 3 4 4 2 3 2 1 1 2 2 1 Ingen gang 1 gang 2-5 ganger 6- ganger 11 ganger eller mer 13 16 19
Beruselse de siste 12 månedene, fordelt på klassetrinn i 19 1 98 94 8 8 1 3 2 2 1 2 Ingen gang 1 gang 2-5 ganger 6- ganger 11 ganger eller mer 8. trinn 9. trinn. trinn
Bruk av hasj/marihuana/cannabis de siste 12 månedene 97 96 96 1 1 2 1 1 1 1 1 1 Ingen gang 1 gang 2-5 ganger 6- ganger 11 ganger eller mer 13 16 19
Bruk av hasj/marihuana/cannabis de siste 12 månedene, fordelt på klassetrinn 1 99 96 92 4 2 1 2 1 1 8. trinn 9. trinn. trinn Ingen gang 1 gang 2-5 ganger 6- ganger 11 ganger eller mer
Forandring i status for hasj Den største økningen er for svaralternativet «har ingen betydning». Det kan eventuelt indikere en økt toleranse. Utviklingen har samme tendens i ungdomsskolen som på VGS, men statusøkningen for hasj er tydeligere i ungdomsskolen. 68 68 Vi ser samme forandring i forhold til alkohol, men forandringen er mindre. Dette skal ses i lys av en allerede tidligere høyere status. 19 23 3 3 4 4 1 2 Øker status mye Øker status litt Har ingen betydning 7 9 11 Minker status litt Minker status mye 13 16 19
Helsefaren ved bruk av alkohol, hasj og tobakk Rangeringen av helsefare er lik på ungdomstrinnet og VGS, men samtlige produkter vurderes som mindre farlige på VGS. 74 74 58 Andelen som mener at produktet er «veldig helsefarlig» på VGS fordeler seg som følger: Tobakk 59 prosent Hasj 49 prosent Snus 37 prosent Alkohol prosent 42 27 27 28 22 14 14 9 4 1 3 2 4 Å røyke tobakk Å røyke hasj Å bruke snus Å drikke alkohol Veldig helsefarlig Ganske helsefarlig Litt helsefarlig Ikke helsefarlig
Regelbrudd
Regelbrudd Vi lager en regelbrudd-variabel av følgende spørsmål: Tatt i butikken uten å betale Vært i slåsskamp Med vilje ødelagt eller knust vinduer, buss-seter, postkasser eller lign. Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var Skulket skolen Det vanligst forekommende regelbruddet, med størst økning, er å lure seg fra å betale, fulgt av å skulke skolen.
Regelbrudd, fordelt på år 55 58 52 34 34 36 8 9 6 3 2 3 Gjør ikke noe galt Gjør litt galt De erfarne Gjengangere 13 16 19
Hvem begår regelbrudd De aller fleste ungdommer begår ikke regelbrudd, eller i veldig liten grad. Blant ungdommer i kategoriene «de erfarne» og «gjengangere» finner vi noe mer utagerende og grenseoverskridende atferd enn ellers. Den største sammenhengen finner vi til foreldrekontroll og bruk av tobakk, alkohol og cannabis. Cannabis og regelbrudd 47 42 39 38 34 34 29 29 25 26 23 24 18 11 8,4 2 7 6 5 Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6- ganger 11 ganger eller mer Gjør ikke noe galt Gjør litt galt De erfarne Gjengangere
Highlights fra kommunen Uforandret selvbilde, god mestring, men noe (inkonsistent) økning av psykiske plager. Sistnevnte er sterkt koblet til selvbilde. Introverte plager ikke så «selvfølgelig» koblet til skole som i mange andre kommuner. Lærene står sterkt, trivselen høy, men en tydelig nedgang i å trivs sammen med de andre elevene. Henger dette sammen med nedgang med å omgås andre? Lite forandring i rusbruk. Mindre enn forventet. Fortsatt lav status og høy farlighet. (Organisert idrett?) Noe økning i regelbrudd.
Ungdommenes budskap Ikke stress oss (målepunkter i skolen) Ha fokus på det vi får til, og ikke det vi ikke får til Få oss til å tro på at vi er gode nok som vi er Gi oss pauser/hjelp til å ta pauser, gjerne med grenser (skolepress, sosiale medier) Vi trenger voksne som er tilstede og snakker med oss
SE OSS!!!