Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i Midt Norge I denne avtalen er bl. a. nedfelt: Målet med et tettere samarbeid mellom byene i Midt-Norge er å danne et grunnlag for å gjøre regionen sterkere, sette fokus på bedre tjenester til innbyggerne og et mer konkurransedyktig næringsliv. Storbyen og distriktene er avhengig av hverandre om vi skal få til en dynamisk utvikling der alle drar gjensidig fordel av hverandres fortrinn. Videre står det om samarbeidsformer og aktuelle områder for bysamarbeidet. Felles strategi for påvirkning av nasjonal politikk Næringsmiddelutvikling, samferdsel, kultur, helse og sosial og utdanning Kommunene skal utvikle et faglig samarbeid på de områdene som til enhver tid synes aktuelle Kommunene skal utveksle synspunkter når det utarbeides regionale planer. Videre er det et mål at de ulike kommuneplanene i størst mulig grad samordnes på områder som er viktige for landsdelen og for samarbeidet I tillegg til en styringsgruppe er det oppnevnt arbeidsgrupper for tre områdefelt blant annet kultur. 2. Arbeidsgruppens sammensetning Følgende arbeidsgruppe ble oppnevnt, og har fungert slik: Olav Grytnes, Kristiansund, leder og sekretær. Kultursjef Terje Adde, Namsos Kommunaldirektør for kultur og miljø, Gerhard Dalen, Trondheim. I gruppen har Dalen vært representert ved 1.konsulent Rune Kjenstad. Turid Hofstad, Værdal/Levanger. I hennes sted har Borghild Lundeby fungert Kultursjef Tor Inge Mølmann, Røros 3. Mandat I den opprinnelige samarbeidsavtalen var følgende målsetting og mandat trukket opp: Mål: Styrke kultursamarbeidet i Midt-Norge for sammen å utvikle kulturlivet vårt og sørge for at landsdelen får sin del av nasjonale kulturmidler. Det må komme som en følge av de overordnede regionale strategier og det arbeidet som fylkeskommunen har ansvar for
Mandat: Koordinere kulturaktivitet og være med på å påvirke kulturminneutvikling i vår region samt den statlige satsing. Følge opp enkelte tema/konkrete prosjekter. Arbeidsgruppen har justert dette, og formulert følgende mål og mandat for arbeidet: Mål: Styrke kultursamarbeidet mellom de samarbeidende byene i Midt-Norge for å utvikle kulturlivet ved at landsdelen får sin del av nasjonale kultur-, utdannings- og innovasjonsmidler. Det må komme som en følge av de overordnede statlige og regionale strategiene ved at det settes av investeringsmidler til arbeidet. Mandat: Foreslå tiltak som koordinerer kulturaktivitet gjennom et helhetlig og forutsigbart bysamarbeid, og være med på å påvirke kulturminneutvikling. Arbeide for økt statlig satsing, og følge opp konkrete prosjekter ut fra et ønske om en helhetlig strategi for innovasjon, utvikling, verdiskaping og bolyst. 4. Arbeidsform og møtevirksomhet Gruppen har hatt fire møter: i Kristiansund, i Namsos, i Røros og Trondheim. Det er videre planlagt et møte i Verdal i forkant av stormøtet i september. De øvrige kommuner har vært trukket inn i arbeidet ved at arbeidsgruppens leder har besøkt Steinkjer og Orkdal for innsamling av materiale, og vært i telefonisk kontakt med Stjørdal kommune. Sekretariatet har vært hos gruppens leder i Kristiansund. Gruppen har på bakgrunn av mandat, underliggende materiale og målsetting hatt åpne arbeidsdiskusjoner for å forme ut et praktisk samarbeidsmønster for det videre arbeidet. 5. Underlagsmateriale for arbeidet: Samarbeidsavtalen mellom de 9 byene. Felles fylkesplan for Nord Trøndelag og Sør Trøndelag St.melding 22 om Kultur og Næring Innsamlet materiale fra de 9 byene 6. Konklusjon og forslag til videreføring av arbeidet 6.1. Etablere et Kulturforum for de 9 byene Formål Arbeidsgruppen vil foreslå at det utvikles et kulturelt nettverk mellom de ulike kommunene og deres sentrale aktører. Hensikten er å drøfte fram felles strategier og se disse opp imot nasjonalt nivå. Videre å oppdatere hverandre om hva som skjer på kulturområdet og i de respektive samarbeidende byer, og å knytte faglige sosiale bånd og relasjoner. Samarbeidsforum - sammensetning Arbeidsgruppen foreslår at kjernen i dette nettverket blir et samarbeidsforum med en representant fra hver av byene. Kommunene selv velger representanter fra de respektive byene. Det legges opp til at forumet har en fast møtefrekvens på et møte pr. halvår. 2 av 5
Årlig storsamling Videre får gruppen som oppgave å forberede en årlig større samling av representanter fra de samarbeidende kommunene. En ser for seg en representasjon både fra det administrative og politiske toppnivå i kommunene samt sentrale aktører og institusjoner. Denne større samlingen, i størrelsesorden 50-100 personer skal inneholde minst et foredrag med nasjonalt perspektiv, samt faglige oppdateringer/innlegg fra de enkelte kommuner og institusjoner. Hensikten er her å lage et forum for å knytte faglige og personlige kontakter som grunnlag for et løpende fruktbart nettverkssamarbeid byene i mellom. Den sosiale delen av samlingen skal derfor tillegges vekt. 6.2. Samarbeidsforum for kulturpolitikk - Årlig fellesforum Arbeidsgruppen mener at det kan være mye å vinne på et kulturpolitisk samarbeid eller samordning. Både kulturmeldingen med sine føringer, Stortingsmeldingene 22 og 25, samt den felles fylkesplanen for de to trøndelagsfylkene gir signaler som i mange høve er felles utfordringer. De 9 byene som dette samarbeidet dreier seg om utgjør tyngdepunktet i trøndelagsregionen og Nordmøre, og mye av det som er målsettingen i Trøndelagsplanen må derfor realiseres i og i samarbeid disse byene i mellom. I mandat og målsetting er det også nedfelt at vi skal arbeide for å sikre statlige overføringer til denne regionen. Det er viktig å ha tyngde bak når en skal hevde sin røst i det rikspolitiske bildet. Mye av det som er nedfelt i trøndelagsplanene er vanskelig å realisere uten at de rette føringene ligger klar på sentralt hold. Det finnes 4 viktige datoer med mellomliggende perioder som er viktige ved de årlige rulleringene av statlige budsjetter: 1. 1. mars med søknadsfrist for statsbudsjettet påfølgende år 2. 1. september for ferdigstillelsen av budsjettet fra departementet 3. 1. oktober. Statsbudsjettet blir offentliggjort 4. 1. desember. Statsbudsjettet vedtas. Løpet er kjørt. Den samme syklusen følger også regionale og lokale offentlige budsjetter Det er tre viktige perioder i denne syklusen Søknadsfasen fram til 1. april Departementsbehandlingsfasen fram til 1.september Behandlingsfasen fra 1. oktober til 15. november. I hvilken fase stormøtet skal legges kan ses fra flere synsvinkler. Skal det først og fremst ha en koordinerende rolle på regionens saker og søknader, eller er det viktigere å bruke stormøtet til maksimal påvirkning av politikere og saksbehandlere i departementet. Sett ut fra disse synsvinklene er en plassering i 1. eller 2. kvartal det riktige. Erfaringene viser imidlertid at 2 kvartal kan være et vanskelig tidspunkt for å samle folk. 3 av 5
Det beste tidspunktet sett under ett vil sannsynligvis være en eller annen gang i 1. kvartal. De ulike byene med sine institusjoner og ambisjoner er selv ansvarlige og pådrivere for sine saker vis a vis søknadsmottakeren. Det kan likevel være svært viktig for å få gjennomslag at et større felleskap står bak de ulike prosjekter og søknader. Ved etablering av de samarbeidsfora som er skissert foran med en 9 personers gruppe og et årlig fellesforum, har en mulighet til å skape et system for å kunne backe opp kulturelle prosjekter og utspill fra de 9 samarbeidende byene på en felles front. I de aller fleste tilfellene vil summene av søknader ikke være større enn at alle kan prioriteres og støttes parallelt. Andre ganger, f.eks ved større investeringssaker kan det være behov for prioriteringer. Det vil være viktig å gjennomdrøfte hvordan et slikt samarbeid har forankring i institusjon-ene og prosjektene som er søkerne og de respektive byenes kommuneadministrasjoner som også ofte er søknadsadresser for de samme søknadene som går til staten. Den dynamikken og entusiasmen som i dag eksisterer ved at de ulike institusjonene kjemper for sine saker/prosjekter, er viktig å beholde som en motor samtidig som et samarbeids-felleskap kan gi ny og ekstra tyngde og kraft bak det enkelte prosjekt. 6.3 En kulturkalender for de 9 kommunene Arbeidsgruppen mente at en slik kartlegging/samlet synliggjøring av kulturtilbudet i de 9 samarbeidende byene var viktig. En slik samling ville også kunne bli en bedre produktbase for det kulturbaserte reiselivet både på internasjonalt, nasjonalt, og regionalt nivå. Dette må gjøres skikkelig, og arbeidsgruppen vil foreslå at det settes av ressurser til en slik kartlegging og drift av en slik oversikt innenfor dette samarbeidet. Å knytte kulturminner til dette er en mulig utviklingssak da dette vil kreve store ressurser. Gruppen vil i den forbindelse vise til det arbeidet og den kvaliteten som er gjort i forbindelse med HØYKOM prosjektet på Røros. Det finnes en rekke internettportaler for kultur. Kulturnett Norge er en av dem, og målsettingen må være at denne portalen, som i dag fungerer dårlig, blir utviklet til et fungerende verktøy. 6.4 Oversikt over de enkelte kommunenes kulturliv og satsinger Arbeidsgruppen mener at en skikkelig kartlegging av det kulturlivet som foregår i de 9 byene vil være en nødvendig basis for et løpende samarbeid som skissert foran. En slik oversikt vil vise hva som foregår og hva som er prioritert fra den enkelte kommune. Gruppen har derfor startet arbeidet med en slik kartlegging, som skal settes opp i to ulike oversikter. 4 av 5
A). Hovedoversikt Utgangspunktet for denne oversikten er de enkelte kommuners kulturplaner. Den skal inneholde en full oversikt over tiltak, arrangementer, prosjekter, attraksjoner og institusjoner. Oversikten skal også omfatte de offentlige bevilgninger som går til de ulike tiltakene fra stat fylke og kommune. B) Kulturelle fyrtårn Hensikten med denne er å gi en enklest mulig oversikt over de enkelte byenes viktigste kulturtiltak, og hva som er karakteristisk og viktigst for den enkelte by. Oppsettingen gjøres med bakgrunn i innspill fra de enkelte byene, og skal vise hva den enkelte kommune har av kulturliv/ attraksjoner/arrangementer rangert på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. En slik forenklet oversikt over fyrtårn vil også illustrere de ulike stedenes karaktertrakk når det gjelder kultur og kulturelle attraksjoner For på en enkel måte å gi anvisning om hva som prioriteres i utvikling, blir også kommunene bedt om å spille inn både nåtidssituasjonen og hvordan situasjonen vil være i 2010 hvis den enkelte kommunes målsetting nås. 7. Sluttkommentar Et slikt aktivt samarbeid vil være vanskelig å gjennomføre uten at det også legges en økonomisk plattform for arbeidet. Arbeidsgruppen har så langt ikke beregnet omfanget av dette, men både faste møter av et samarbeidsforum på 9 medlemmer samt en årlig større samling med 100 personer vil kreve økonomiske ressurser. Forbereding og innkalling av møter, saksinnsamling, og saksforberedelse vil også kreve økonomiske og personellmessige ressurser. Tilretteleggelse av møter med politikere og andre grupper vil også kreve organisatorisk kompetanse og kapasitet. Arbeidsgruppen har ikke drøftet hvordan dette bør organiseres eller hvilket omfang dette skal ha. Når det gjelder opparbeidelse av en skikkelig portal for presentasjonen av kulturtilbudet i disse 9 byene blir det også et spennende prosjekt som må organiseres og gjennomføres. Både de nevnte og andre prosjekter kan være aktuelle som oppfølging slik at dette samarbeidet blir et nyttig verktøy for utvikling av alle de 9 deltakende kommunene og ikke bare et ord på papiret. Vedlegg: Oversikt over kulturlivet i disse ni byene Kulturfyrtårn forenklet oversikt over prioriterte arbeider i de enkelte kommuner innenfor dette feltet. Kristiansund 10.06.05 Olav Grytnes 5 av 5