1, SELJE KOMMUNE Rådmannen Sakshandsamar: Gunn R. V. Helgesen l9-7- i... d.u...,i... Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO i, Uricz:,7r.D..O(vGS.....,,tad... (bb... Dykkar ref. Vår ref. 06/00637-2/C84 Dato: 01.12.2006 NOU 2006 :2 Staten og Den norske kirke - høyring Selje kommune sender vedlagt vedtak i Selje kommunestyre 22.11.06 vedk. overnemnde sak. Vi sender også ved framlegg frå ordføraren og vedtak som også omfatter framlegg frå ordføraren. Med helsing for Gunn R. V. Helgesen Ordførar Anne-Karin Hatlelid Sekretær servicekontoret Postadresse: Stab/d riftsrådgj evi ng stenesta 6740 Selje Telefon: Telefax: 57 85 85 00 57 85 85 01 E-post: post@selje.kommune.no
SELJE KOMMUNE Styre, råd, utval Møtedato Saknr Kommunestyret 22.11.06 PS 065/06 Sakshandsamar Lø enr. Arkiv Arkivsak Gunn R. V. 2842/06 C84 06/00637-1 Hel esen NOU 2006 :2 Staten og Den norske kyrkja - høyring Saka gjeld Viser til samandrag av høyringa "Staten og Den norske kyrkja" som vart utdelt i K-styre 27/9-06. Stat - kyrkje utvalet vart oppnemnt i 2003. Mandatet deira var å gje grunnlag for å treffe avgjerd om statskyrkjeordninga skal vidareførast, reformerast eller avviklast. I tillegg til sjølve ordningsspørsmålet, skulle utvalet vurdere finansieringsordningar, gravferdsforvaltning og ordningar for freda og verneverdige kyrkjer. Eigedomsretten til kyrkjer, kyrkjegardar og Opplysningsvesenets fond ved eit evnt. opphøyr av statskyrkja, skulle og utgreiast. Hovudspørsmålet er korleis stat og kyrkje skal vere knytt til kvarandre. Det er utgreidd tre modellar: 1 2 3 Kyrkjeordning Rettsleg forankring Øvste mynde Utnemning av biskopar og prostar Grunnlovforankra Grunnlova folkekyrkje Kongen i kyrkjeleg statsråd Kongen i kyrkjeleg statsråd (ev bare biskopar) Lovforankra folkekyrkje Særlov gjeven av Stortinget Kyrkj emøtet Kyrkja står fritt Sjølvstendig folkekyrkje Trudomssamfunnslova Kyrkjemøtet Kyrkja står fritt Den grunnleggjande forskjellen mellom dei tre alternativa er det rettslege rammeverket og endringar i det øvste kyrkjestyret. Det første alternativet er som i dag der føresegnene i Grunnlova er styrande for Den norske kyrkja. I alternativ to etablerast Den norske kyrkja som eit sjølvstendig rettssubjekt, men med ein eigen kyrkjelov vedteken av Stortinget. Det tredje alternativet inneber at trudomssamfunnslova legg rammer for Den norske kyrkja si verksemd på lik line med andre trudoms- og livssynssamfunn. Utvalet vurderar alternativa både i forhold til staten, Den norske kyrkja og andre trudoms- og livssynssamfunn. Presentasjonen viser og konsekvensane for den organisatoriske utforminga og styringsorgana sitt ansvar og oppgåver. Vurdering Til høyringa er det frå departementet utarbeidd eit spørje/avkryssingsskjema. For å gjera saka enklast mogeleg, fyller eg ut eit slikt skjema så kan vi debattere ut i frå det. ( sjå vedlegg) Hovudlinjene som er lagt til grunn for utfyllinga er:
Ein meiner det er prinsipielt rett med eit skilje mellom kyrkje og stat. Av omsyn til at ein så stor del av det norske folk er medlemar i statskyrkja, og uttalt ynskje om "låg terskel" og trongen for ritual, blir tilrådinga ei "mellom-løysinga"; Ei lovforankra folkekyrkje. (som fleirtalet) At offentlege overføringar står for hovedfinansieringa, med statlege tilskot som dekkar løn og personalomkostningar og kommunale tilskot som dekkar bygging, forvaltning, vedlikehald og drift av kyrkjebygg. Kombinert med eit medlemsbidrag som dekker kyrkjelyden si øvrige verksemd. (som fleirtalet) Kyrkjeleg fellesråd held fram med ansvaret for kyrkjegardane. (mindretal) At eigedomar og kyrkjefond (inkl. Opplysningsvesenets fond), som ikkje er eigd av private eller av sokna åleine, vert overført til Den norske kyrkja. (fleirtalet) Konklusjon Alternativ 2 vert valt. Saksgang Kommunestyre gjer vedtak. Tilråding Selje kommunestyre går inn for alternativ 2. Ei lovforankra folkekyrkje med særlov gjeven av Stortinget. Handsaming i Kommunestyret - 22.11.2006: Vedtak Som framlegget frå ordføraren. Samr. Utskrift til: Stortinget v/stat-kyrkje-utvalet
+ ka H L L-.GG t-a (: ()r q ØA Ex Staten og Den norske kirke - Spørsmål l il høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans % Kommune Q Menighetsråd/kirkelig fellesråd/ bispedømmeråd [] Prost/biskop. [] Tros- eller livssynssamfimn utenfor Den norske kirke [] Frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke [ Annen offentlig instans [] Annen privat instans 1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Svar. Ø. 2. Den norske kirke som statskirke: o Bør fortsette Bør avvikles 0 Vet ikke / ønsker ikke å svare 3. I hvilken lov bør Den no~ kirke være-forankre t? Q Grunnloven Egen kirkelov vedtatt av Stortinget Q Lov om trossamfunn 4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres? [] Gjennom medlemsavgift Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift [] Offentlig finansiering uten medlemsavgift [] Vet ikke / ønsker ikke å svare
5. Hvordan bør valgordningene -, og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles? [] Valgordningene bør være som i dag 0 Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelle andre ordninger. -9-t,. - 6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør i så fall stå i 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihe t? (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) [] Ingen tillegg [ De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på; så som demokrati, rettstater og menneskerettighetene Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget (] Det humanistiske verdigrunnlaget ] At Den norske kirke er en evangelisk luthersk kirke [] Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelt annet: 7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen? Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) [] Kommunen 0 Vet ikke / ønsker ikke å svare 8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene? 0 Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret 0 Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret 0 Vet ikke / ønsker ikke å svare 2
JL OTA K Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans N Kommune Q Menighetsråd/kirkelig fellesråd/bispedømmeråd Q Prost/biskop Q Tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke Q Frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke Q Annen offentlig instans Q Annen privat instans 1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Svar: vuuu GLft lj iø!. '/! G( ;. A 2. Den norske kirke som statskirke: Q Bør fortsette 2 Bør avvikles / 5 0 3. I hvilken lov bør Den norske '` kirke være-forankret? Q Grunnloven 2,. El Egen kirkelov vedtatt av Stortinget Q Lov om tross o U 4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres? Q Gjennom medlemsavgift Q Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift Q Offentlig finansiering uten medlemsavgift l 7-1
5. Hvordan bor valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles? [] Valgordningene bør være som i dag / Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer Vet ikke / ønsker ikke å svare C,, P O Eventuelle andre ordninger: - j j,/ M 0 t /3 6. Dersom statskirkeordningen avvildes, hva bør i så fall stå i 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religion~et? (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) Q Ingen tillegg ) De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på; så som demokrati, rettstaten og menneskerettighetene Idet kristne og humanistiske verdigrunnlaget Q Det humanistiske verdigrunnlaget At Den norske kirke er en evangelisk luthersk kirke Q Vet ikke / ønsker fikke å svare Eventuelt annet: 7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen? Q Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) Q Kommunen / (D a (s v 8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene? 0 Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret(e i d / Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret 2