Grunnvann i Ullensaker kommune



Like dokumenter
Grunnvann i Gjerdrum kommune

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Bærum kommune

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Froland kommune

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Hurdal kommune

Grunnvann i Askøy kommune

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Gjerstad kommune

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Vestby kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

Grunnvann i Eidsvoll kommune

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Vegårshei kommune

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

Grunnvann i Etne kommune

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

Grunnvann i Risør kommune

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

Grunnvann i Jondal kommune

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

Grunnvann i Nittedal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

Grunnvann i Moland kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Sveio kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

Grunnvann i Nesodden kommune

Grunnvann i Tvedestrand kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

Grunnvann i Osterøy kommune

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Grunnvann i Birkenes kommune

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Radøy kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Grunnvann i Austevoll kommune

Grunnvann i Bykle kommune

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT. Narvik. Narvik

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Ullensvang kommune

NGU Rapport Grunnvann i Åfjord kommune

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

RAPPORT Kongsvik: Mulig

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Grunnvann i Lillesand kommune

RAPPORT BEMERK

Transkript:

Grunnvann i Ullensaker kommune NGU Rapport 92.081 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommunene som har størst behov i henhold til GiNs målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune.

Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. (07) 90 40 11 Telefax (07) 92 16 20 RAPPORT Rapport nr. 92.081 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ullensaker kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Aud M. Snekkerbakken Miljøverndepartementet J. Ragnhildstveit, T. Nordahl-Olsen Norges geologiske undersøkelse Fylke: Akershus Kartbladnavn (M=1:250.000) Hamar Kommune: Ullensaker Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1915-2 Ullensaker Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 10 Pris: 50,00 Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Sammendrag: 20.08.02 63.2521.26 Ullensaker kommune er A-kommune i GiN-prosjektet. Det ble imidlertid tidlig klart at det innenfor rammene av GiN-prosjektet ikke var mulig å bidra til noen ny kunnskap om grunnvannet i Ullensaker. Det var derimot et ønske fra kommunen å få en oversikt over de arbeider som tidligere er utført i tilknytning til grunnvannet på Gardermoen - Øvre Romerike. Denne rapporten inneholder derfor en referanseliste over de arbeider som er gjort med hensyn til hydrogeologien på Gardermoen. Emneord: Hydrogeologi Database Grunnvannsforsyning Forurensning Grunnvann Berggrunn Løsmasse Fagrapport

Innholdsfortegnelse Side Rapportene i GiN - programmet (2. omslagsside) Innholdsfortegnelse 2 INNLEDNING 3 1 GENERELT OM GRUNNVANNSRESSURSENE I KOMMUNEN 4 2 REFERANSELISTE - HYDROGEOLOGI 2.1 Generell hydrogeologi 5 2.2 Geologi 5 2.3 Hydrologi - hydrokjemi 7 2.4 Forurensning 7 2.5 Sikringstiltak 8 3 REFERANSELISTE - VANNFORSYNING 8 Bruk NGU - info i grunnvannsarbeidet (3. omslagsside) 2

GIN I ULLENSAKER INNLEDNING Grunnvannet er viet stor oppmerksomhet i Ullensaker kommune. Årsaken er at kommunen har store grunnvannsressurser. Det ble under siste istid avsatt løsmasser i Ullensaker som danner landets største selvmatende grunnvannsmagasin. Grunnvannsmagasinet er i liten grad utnyttet til vannforsyning, men politikerne og fagfolk har vært oppmerksom på verdien av de grunnvannsmengdene som ligger i avsetningen. Det har vært et ønske om å sikre den for å opprettholde muligheten for å utnytte grunnvannet til vannforsyning i fremtiden. I tillegg til grunnvannsinteressene har det vært interesse for grus- og arealressursene på deltaflatene. Diskusjonen om faren for forurensning og endring av magasinets verdi ved utnytting av grusen som råstoff, som infiltrasjonmedium eller ved bruk av arealene til etablering av potensielle virksomheter som kan være forurensende har pågått i mange år. Geologiske undersøkelser, forurensningsvurderinger og sikringsmulighetene har blitt utredet i flere sammenhenger. Det ble tidlig klart at det innenfor rammen av GiN-prosjektet og dets metodikk ikke var mulig å bidra til noen ny kunnskap om grunnvannet i Ullensaker. Det var imidlertid et ønske fra kommunen å få en oversikt over de arbeider som er utført i tilknytning til grunnvannet på Gardermoen - Øvre Romerike. Det ble enighet om at GiN-prosjektet derfor for Ullensaker kommune, i stedet for å gjøre feltarbeid i prioriterte områder, skulle utarbeide en referanseliste over de arbeider som er gjort m.h.t. hydrogeologien på Gardermoen. I denne GiN-rapportens kap 1 beskrives grunnvannsressursene generelt i Ullensaker for så å liste opp de rapporter som foreligger under temaene hydrogeologi og vannforsyning. Hovedkapittel hydrogeologi har underkapitler for geologi, hydrologi, forurensningskilder og sikringstiltak. 3

1 Generelt om grunnvannsressursene i Ullensaker kommune. Fjell Berggrunnen i Ullensaker består av grunnfjellsbergarter tilhørende det sydøstnorske grunnfjellsområdet. Bergartene består av ulike gneiser. I den vestlige delen av kommunen er bergartene dekket av løsmasser. Ved boring kan gneisene forventes å gi mellom 0,2 og 0,6 l/s pr borhull. Ved boring mot markerte sprekkesoner kan ytelsen fra en fjellbrønn være vesentlig større enn angitt ovenfor. Løsmasser Løsmassene i Ullensaker består i hovedsak av marine leirer og breelvavsetninger. Det er breelvavsetningene som er av interesse i grunnvannssammenheng. De viktigste avsetningene ligger i tilknytning til det såkalte Hauersetertrinnet. (Refererer til et stadium i nedsmelting av innlandsisen). Geologien, hydrologien og hydrogeologien i Hauersetertrinnet er beskrevet i en rekke rapporter. 4

2 REFERANSELISTE - HYDROGEOLOGI 2.1 Generell hydrogeologi Aviaplan (1991): Hovedflyplass Gardermoen. Datarapport hydrogeologi. Luftfartsverket. Rapport nr. 309. Ensby, S. og Klemetsrud, T. (1986): Perspektivnotat om grunnvannsmagasinet på Øvre Romerike. Norges geologiske undersøkelse, 27.05.86. Jørgensen, P. og Østmo, S.R. (1990): Hydrogeology in the Romerike area, Southern Norway. Norges geologiske undersøkelser, Bulletin 418, 19-26. Klemetsrud, T. (1978): Grunnvannsmagasinet på Øvre Romerike. Generelle hydrogeologiske forhold. Norges geologiske undersøkelse, 02.10.80. Klemetsrud, T. (1979): Vedr. grunnvannsforholdene på Nordby Østre, Ullensaker kommune, uttalelse. NGU Rapport O-79010. Miljøverndepartementet (1987): Utbygging av Gardermoen lufthavn og effekten på vannforekomstene. MD rapport. 2.2 Geologi Aviaplan A/S (1991): Hovedflyplass Gardermoen. Modellanalyse grunnvann. Luftfartsverket. Rapport nr. 716. Hansen, H. J. (1987): Grusregisteret i Ullensaker. NGU Rapport 87.117. Hansen, H.J. (1988): Grus og pukkregisteret i Oslo og Akershus fylker. NGU Rapport 88.009. Hebrand, M. (1990): Gardermoen. Jordartsgeologisk modell. VIAK AB/ Luftfartsverket rapport. Longva, O. og Østmo, S.R., (1986): Ullensaker 1915-2, kvartærgeologisk kart M. 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Longva, O. (1987): Beskrivelse til det kvartærgeologiske kartet Ullensaker, 1915-2 M 1:50 000. NGU skrifter 76. Miljøverndepartementet (1990): Sand, grus og pukk i Ullensaker grunnlag til forvaltningsplan. MD rapport T-741. 5

Thomassen, H. (1988): Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Oslo og Akershus fylker 1988. NGU Rapport 90.023. Tuttle, K.J. (1990): A sedimentological, stratigrafical and geomorfological investigation of the Hauerseter delta and a hydrogeological study of the westernly Øvre Romerike aquifer. Universitetet i Oslo. (klausulert). Wolden, K., Hansen H. J. og Mattig U. (1987): Ressursregnskap for sand, grus og pukk for Romerike. NGU Rapport 87.118. Wolden, K. og Erichsen, E. (1989): Geologisk temakart for bruk i kommunal arealplanlegging. Ullensaker kommune. NGU Rapport 89.038. Østlandskonsult AS / GEOfuturum AS (1991): Grunnvannet som drikkevannskilde. En utredning av grunnvannet som aktuell drikkevannskilde for Romerike. Akershus fylkeskommune/luftfartsverket. Østmo, S.R. (1975): Kvartærgeologisk kartlegging med spesiell vekt på registrering og undersøkelse av sand- og grusforekomster i Ullensaker kommune, Akershus fylke. NGU Rapport O-75045. Østmo, S. R. (1975): Kort beskrivelse til kvartærgeologisk kart, Gardermoen 1:20 000, C QR 051 052-20 og hydrogeologisk kart, Øvre Romerike 1:20 000. Int. rapport. Norges geologiske undersøkelse. Østmo, S.R. (1976): Gardermoen, Kvartærgeologisk kart C QR 051 052-20, M 1:20 000. Norges geologiske undersøkelse. Østmo, S.R. (1976): Hydrogeologisk kart over Øvre Romerike; grunnvann i løsmasser mellom Jessheim og Hurdalssjøen - M 1:20 000. Norges geologiske undersøkelse. Østmo, S.R. og Olsen, K.S. (1978): Nannestad, kvartærgeologisk kart 1915-3 1:50 000. Norges geologiske undersøkelse. Østmo, S.R. og Olsen, K.S. (1979): Steinsgård, kvartærgeologisk kart C QR 053054-20. Norges geologiske undersøkelse. 2.3 Hydrologi-hydrokjemi Henriksen, A., Kirkhusmo, L. og Sønsterud, R. (1989): Landsomfattende grunnvannsnett. NIVA rapport nr.352/89. Jørgensen. P., Stuanes, A.O. og Østmo, S.R. (1991): Aqueous geochemistry of the Romerike area, southern Norway. NGU Bulletin 420, s 57-67. 6

NGU (1974): Løsmassefordeling, sedimentanalyser og vannanalyser fra undersøkelsesboringer på Gardermoen. Norges geologiske undersøkelse. NVE (1987): Avrenningskart over Norge, Blad 2, M 1: 500 000, NVE. Otnes, J. (1973): Hydrological data - Norden. Romerike, Norway. Norwegian Committee for the IHD. Data volume 1965-1971. Otnes, J. (1975): Hydrological data - Norden. Romerike, Norway. Norwegian Committee for the IHD. Data volume 1972-1974. 2.4 Forurensning Aviaplan (1991): Hovedflyplass Gardermoen. Analyse av grunnvannsforurensning i anleggsperioden. Luftfartsverket. Rapport nr. 307. Banks, D. (1991): Kartlegging av oljeforurenset grunn/grunnvann ved bygning 14, Sessvollmoen militærleir. NGU Rapport 91.190. Klemetsrud, T. (1985): Vedr. prøvetaking av grunnvann, Gardermoen. (Fortrolig). NGU Rapport 85.127. Kraft, P.I. (1982): Undersøkelser av grunnvannsforurensning ved A. Dønnums eftf. fabrikker på Mogreina. NGU Rapport O-82056. Kraft, P.I. (1989): Vurdering av alternative trasévalg for E6 ved Hauerseter. NGU Rapport O-89062. Misund, A. og Sæther, O. M. (1991): Undersøkelse av forurenset grunn og grunnvann ved Trandum militærleir. NGU rapport 91.228. Storrø, G. (1991): Kartlegging av oljeforurenset grunn/grunnvann ved bygnig 11, Trandum militærleir. NGU Rapport 91.155. Snekkerbakken, A.M. og Nilsen J. (1989): Forprosjekt om sikring av grunnvannsressursene på Øvre Romerike. VIAK AB rapport. Snekkerbakken, A.M. og Nilsen, J. (1990): Grunnvannet på Øvre Romerike. Sårbarhetskartlegging. VIAK AB rapport. 2.5 Sikringstiltak Aviaplan (1991): Hovedflyplass Gardermoen. Beskyttelse av grunnvann. Overordnede vurderinger. Luftfartsverket. Rapport nr. 306. 7

Aviaplan (1991): Hovedflyplass Gardermoen. Utnyttelse og vern av grunnvann. Luftfartsverket. Rapport nr. 702. 3 REFERANSELISTE - VANNFORSYNING Aviaplan (1991): Hovedflyplass Gardermoen. Vannforsyning. Luftfartsverket. Rapport nr. 707. Knutsen, C.H. (1980): Prinsipputredning til felles vannforsyning for kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum. Knutsen, C.H. (1980): Grunnvannsundersøkelser ved Transjøen 1979-80. Styringsgruppen for Transjøprosjektet. Knutsen, C.H. (1980): Oversikt over undersøkelser. Styringsgruppen for Transjøprosjektet. 8