NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

Like dokumenter
NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

Grunnvann i Jondal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

Grunnvann i Radøy kommune

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

Grunnvann i Gjerstad kommune

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Sveio kommune

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Austevoll kommune

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

Grunnvann i Vestby kommune

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Gjerdrum kommune

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann i Osterøy kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Risør kommune

Grunnvann i Ås kommune

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Vegårshei kommune

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Masfjorden kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Hurdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Lindås kommune

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Bærum kommune

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Tvedestrand kommune

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

Grunnvann i Moland kommune

Grunnvann i Nesodden kommune

Grunnvann i Grimstad kommune

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT Kongsvik: Mulig

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

NGU Rapport Grunnvann i Åfjord kommune

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Bykle kommune

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Nannestad kommune

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Eidsvoll kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Birkenes kommune

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Lillesand kommune

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Fusa kommune

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Rennebu kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

Transkript:

NGU Rapport 91.080 Grunnvann i Bamble kommune

Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.080 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Bamble kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit J. Fylke: Telemark Kartblad (M=1:250.000) Skien, Arendal Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet, NGU Kommune: Bamble Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1712 IV, 1712 I Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 8 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Juni 1990 Sammendrag: Rapportdato: 14.03.91 Bamble kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Prosjektnr.: 63.2521.16 Ansvarlig: I Bamble kommune er der lite med løsmasser, og grunnvannsforsyning er derfor mest bare aktuelt fra berggrunnen. Grunnfjellsbergartene i området gir 0.1-0.3 l/s. Langs kysten er der fare for saltvannsinntrenging, og det er små nedbørfelt slik at magasinet lett blir for lite. Dette gjelder alle de tre prioriterte områdene Valle, Sandvika-Buvollen og Kjønnøya. BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GIN s målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Emneord: Hydrogeologi Grunnvann Grunnvannsforsyning Forurensning Løsmasse Berggrunn Database

Innholdsfortegnelse Rapportene i GIN-programmet Side (2.omslagsside) MULIGHET FOR GRUNNVANN SOM VANNFORSYNING 1 Innholdsfortegnelse 2 1 GENERELT OM GRUNNVANNSMULIGHETENE I KOMMUNEN 3 2 FORURENSINGSKILDER 3 3 PRIORITERTE OMRÅDER Valle 3 Sandvika-Buvollen 4 Kjønnøya 4 4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Andre referanser 5 Angivelser brukt på kart Bruk NGU-INFO i grunnvannsarbeidet (3.omslagsside)

1. Generelt om grunnvannsmuligheter i Bamble kommune Det er lite med løsmasser i Bamble kommune. Grunnvannsforsyning er derfor i hovedsak aktuelt kun ved brønnboring i fjell. Bergartene i Bamble består for det meste av prekambriske gneiser dannet fra kvartsrike sedimenter og fra granittiske til gabbroide størkningsbergarter. Gneisene stryker nordøst-sydvest i sonevis veksling og skjæres ved Langesund i nordøst av de yngre kambrosiluriske skifre. Gneisenes vanngiverevne vil ventelig variere som følge av variasjonen i sammensetning. De granittiske gneisene og tildels de kvartsrike gneisene, som det er mest av i området, ventes å gi best resultat og være middels gode vanngivere med rundt 0.3 l/s. Boringer mot sprekkesoner gir ofte mer vann enn boringer i bergartene forøvrig. 2. Forurensningskilder. Vi kjenner ikke til større forurensningskilder som kan påvirke vurderte grunnvannsforekomster for de prioriterte områdene. 3. Prioriterte områder VALLE Vannbehovet er oppgitt til 0.9 l/s. Det finnes allerede en rekke private brønner i fjell i dette området (Fig.1) som gir vannmengder fra i underkant av 0.1 l/s til opp mot 0.2 l/s. Det har vært problemer med blakking av vann, kaolinitt, og tildels bakterieinfisert vann i disse brønnene. I tillegg er det et begrenset nedbørfelt og fare for drenering av vann fra nabobrønner. Det er også fare for saltvannsinntrenging i brønner nær strandlinjen ved høyt vannforbruk. Eksisterende brønner er tildels plassert gunstig med hensyn på sprekker-svakhetssoner. Det er derfor selv med boring på de mest gunstige steder mest sannsynlig at det må bores flere brønner for å dekke ønsket vannbehov.

Fig.1. Utsnitt av kartblad (M711) 1712-I Langesund og 1712-IV Kragerø som viser områder som er undersøkt og vurdert med tanke på uttak av grunnvann fra berggrunnen. SANDVIKA-BUVOLLEN Vannbehovet er ca. 0.6 l/s. Et borhull i bergartene i dette området antas å gi 0.2-0.3 l/s. Det vil være gunstig å sette borhullet nær sprekker-svakhetssoner (Fig.1).

KJØNNØYA Vannbehovet er oppgitt til 0.6 l/s. Området (Fig.1) har lav høyde over havet og ved boring nær sjøen er det fare for saltvannsinntrengning ved høyt vannforbruk og/eller dype brønner. Brønnene i området viser ingen eller bare liten saltvannsinntrenging. To brønner i området gir hver vannmengder opp mot 0.3 l/sek., og nye boringer vil neppe gi mer enn dette. Nedbørsfeltet og grunnvannsmagasinet er begrenset slik at en brønn kan gå tørr ved boring og tapping av en ny brønn.

4. Tidligere undersøkelser Nedenfor er det vist en liste over tidligere undersøkelser i kommunen. Listen er basert på tilgjengelige data. Det kan imidlertid finnes mer data som i denne omgang ikke er registrert. - Andre referanser Referansenummeret er angitt på kommunekartet. Bergstrøm, B., 1985. KILEBYGD. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 1713 III M 1:50 000. NGU-skrifter 69. 1 Bryn, K. Ø. 1967. Vannforsyning til planlagt boligfelt. NGU rapport nr. HY-00329. Dons, J. A. 1972. The Telemark area, a brief presentation, Science de la Terre 17, 25-29. Dons, J. A. & Jorde, K. 1978. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN 1:250 000. NGU. 2 Gaut, A. 1981. Grunnvannsforsyning til Sundvik ved Hafsund. NGU rapport nr. 0-81093. Maijer, C. & Padget, P. 1987. The geology of southernmost Norway. An excursion guide. NGU spes. publ. no. 1, 109 s. O`Nions, R. K. & Baadsgaard, H. 1971. A radiometric study of polymetamorphism in the Bamble-region, Norway. Contrib. Mineral. Petrol. 34, 1-21. Sigmond, E. M. O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge M 1:1 mill. NGU. Starmer, I. C. 1985. Geological map of the Bamble Sector, South Norway (1:100 000): 3 sheets. NATO Adv. Study. Inst. 1984. Excursion Guide. NGU 1986.

Angivelser brukt på kart I prosjektet "Grunnvann i Norge" (GiN) er det benyttet et klassifiseringssystem som beskriver muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning. Klassifiseringen bygger på en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann i området sett i forhold til dokumentert vannbehov. Antagelsen bygger for A-kommunene på befaring og geologisk materiale, for B- kommunene i hovedsak på en vurdering av geologiske- og topografiske kart samt tilgjengelig litteratur. God Muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er god. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m) med positivt resultat. Betegnelsen god kan også benyttes hvis vannbehovet er svært lite i forhold til bergartenes/løsmassenes forventede vanngiverevne. Mulig Det finnes muligheter for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet. Dette innebærer at hydrogeologiske undersøkelser ikke er gjennomført. Områder hvor det allerede er utført hydrogologiske undersøkelser, uten sikker positiv eller negativ konklusjon vil som regel være klassifisert som "mulig". Dårlig Mulighetene for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er dårlig. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m.) med negativt resultat. Betegnelsen dårlig kan også benyttes hvis vannbehovet er svært høyt i forhold til forventet vanngiverevne i fjell/løsmasser.