Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg. Gimle oppveksttun St. Olavsvei 20

Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg Gimle oppveksttun St. Olavsvei 20 30.04.2014

VEDLEGG IHOLDSFORTEGELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt; Feil og mangler etter vernerunde 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 8. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012 9. Kildehenvisninger

1. Følgebrev

Prosjekt Oslo/661224.1 OPAK-MAUAL / GEERELT Mal 01A02 Ver. J 31.08.12 Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB. 7700 5020 Bergen 30.04.2014 Vår ref.: HSY/J Henrik.syvertsen@opak.no 124708 GIMLE OPPVEKSTTU RAPPORT GIMLE OPPVEKSTTU OPAK har på vegne av Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for fjorten skoler, hvorav Gimle oppveksttun er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca. kr 98 300 000,- inkl. mva. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på kr 510 000,- inkl. mva., vedlikeholdskostnader på ca. kr 86 290 000,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr 11 470 000,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. OPAK har ikke mottatt noen tilbakemeldinger fra rektor Frode ilsen på utkast til tilstandsvurdering for Gimle oppveksttun. Med hilsen for OPAK AS Henrik Syvertsen OSLO HOVEDKOTOR: FOLLO: BERGE: TRODHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYE Tlf. 22 51 77 00 Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta 8 0212 OSLO Faks 22 51 77 93 0212 Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf. 22 51 77 00 Tlf. 55 38 77 90 Tlf. 73 82 46 00 ORG.R.O 960 816 862 www.opak.no

2. Plantegninger

D169 "Vannbasseng" 150mm dybde D171 D164 D172 D176 D162 D177 D161 D178 D160 D179 D158 UP 23 22 22 22 22 22 49 wc 173 1 m² Forming 134 73 m² Base 3 169 35 m² Puterom 170 2 m² Stille rom 171 17 m² Stellerom 172 13 m² wc 174 1 m² wc 175 1 m² wc pers 176 2 m² Møterom 177 12 m² Kontor 178 12 m² Base 4 179 45 m² wc 133A 2 m² Forrom 133 2 m² Sluse 167 8 m² D167 Fingarderobe øst 168 43 m² Grovgard. 153 6 m² Stellerom 154 3 m² 75 D166 BK/Lager 132 18 m² Korridor 149 22 m² Materialrom 150 17 m² Vifterom barnehage 166 16 m² HC/WC 157 7 m² D157 Heis 156 2 m² Fingarderobe syd 155 22,2 m² D152b Grovgarderobe 152 22,7 m² Kott 132A 2 m² BK 132B 2 m² EL. 132C 1 m² Trapp 245 28 m² Vannlek 165 10 m² D165 Fingarderobe vest 159 27 m² Trapp 140 21 m² WC Jenter 130 16 m² WC Gutter 131 15 m² UP Forming skole 148 62 m² Base 2 164 32 m² wc 162 2 m² Vaskerom 161 4 m² wc 160 2 m² Base 1 158 41 m² Kjøkken 163 16 m² D163a D163b 50 22

UP wc 173 1 m² Forming 134 73 m² Base 3 169 35 m² Puterom 170 2 m² Stille rom 171 17 m² Stellerom 172 13 m² wc 174 1 m² wc 175 1 m² wc pers 176 2 m² Møterom 177 12 m² Kontor 178 12 m² Base 4 179 45 m² Vognskur /Bod 151 35 m² wc 133A 2 m² Forrom 133 2 m² Sluse 167 8 m² Fingarderobe øst 168 43 m² Grovgard. 153 6 m² Stellerom 154 3 m² BK/Lager 132 18 m² Korridor 149 22 m² Materialrom 150 17 m² Vifterom barnehage 166 16 m² HC/WC 157 7 m² Heis 156 2 m² Fingarderobe syd 155 28 m² Grovgarderobe 152 17 m² Kott 132A 2 m² BK 132B 2 m² EL. 132C 1 m² Trapp 245 28 m² Vannlek 165 10 m² Fingarderobe vest 159 27 m² Trapp 140 21 m² WC Jenter 130 16 m² WC Gutter 131 15 m² UP Forming skole 148 62 m² Base 2 164 32 m² wc 162 2 m² Vaskerom 161 4 m² wc 160 2 m² Base 1 158 41 m² UP Kjøkken 163 16 m² Brannprosjektering Gimle Oppveksttun Bergen Kommunale Bygg AM SLR 1:200/A3 520701 AM 01.10.09 FORPROSJEKT Branntegning 1.etasje sidefløy F B 01 020 02-F

3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

Gimle skole - CO2- målinger og resultater - enkel vurdering - - Utførte målinger. Målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker ansees å være representative for vurderingen. Inneklimalogging (CO2, temperatur(t) og relativ luftfuktighet(rf) Administrativ norm for CO2 : 1000ppm (1800mg/m3). CO2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid. Kildehenvisning: SITEF- Byggforsk, Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet Målinger foretatt i: Rom 113 dato: 19-03- 2014 Rom 237 a dato: 19-03- 2014 Rom 317 dato: 19-03- 2014 Gimle skole 19-03- 2014 Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 middel- verdi (ppm) Temp( C) max/min RF(%) max/min Avvik iht. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Rom 113 15-26 60/194 1051/317 579 23,5/21 38,2/29,8 Ja se under* Rom 237 a 23-25 68/184 1886/439 1265 24,7/22,5 43,4/27,4 Ja se under** Rom 317 16-24 60/196 1164/384 789 22,7/21 45,7/32,8 Ja se under*** Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: *Rom 113; **Rom 237 a; Registrerte CO 2 - nivåer overskrider anbefalt norm i en kort periode(ca. 8 minutter) midt på dagen. Overskridelsen er ikke stor, og med et maks. CO 2 - nivå på 1051 ppm. Det er ikke sannsynlig at overskridelsen i seg selv har vesentlig betydning for hvordan inneklimaet i rommet oppleves, men det bør likevel søkes å senke CO2- nivået ved eksempelvis lufting gjennom vinduer når rommet nyttes med bortimot maksimal personbelastning i forhold til oppgitte normalpersonbelastning(27) for rommet. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C vesentlige deler av skoledagen. Overskridelsen er ikke veldig stor, men det bør tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte 20-22 C. Luftfuktnivået er innenfor anbefalte verdier. CO 2 - nivået overskrider anbefalt norm stort sett hele den delen av dagen rommet er i bruk. Det samme gjelder for romtemperaturen. Luftfuktnivået er i praksis innenfor anbefalte verdier. Rommet er for dårlig ventilert i forhold til personbelastning. Vinduer er ikke benyttet til lufting i friminutter. Ut fra det som er registrert vil det ikke være overraskende om brukerne tidvis oppfatter inneluften som "tung". Luftskiftet må bedres-, alternativt må personbelastningen reduseres i en grad som gir et CO 2 - nivå samsvarende med normen. Romtemperaturen bør ikke overstige 22 C i vesentlig grad, og det er å tro at et bedret luftskifte vil bidra til å senke romtemperaturen ned mot anbefalte maks. 22 C.

***Rom 317; CO 2 - nivået overskrider anbefalt norm første del av dagen, og da til sammen ca. 1 time av skoledagens 6 timer. Overskridelsen er for så vidt vesentlig, og det bør iverksettes tiltak for bedret luftskifte, alternativt en reduksjon i personbelastningen for rommet. Det er ikke luftet gjennom vinduer i løpet av dagen. Det er mulig slik lufting mellom skoletimene ville hindret en overskridelse av CO2- normen. Romtemperaturen overskrider anbefalte maks 22 med 0,7 C til sammen ca 2 timer gjennom dagen, det er ikke sannsynlig at overskridelsen i seg selv oppfattes som plagsom. Luftfuktnivået er i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. cytox as 2014

Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra - dato til Måleinstrument(nr.) & s 3O I -( Rombeskrivelse, evt. romnummer ormal personbelastning Type ventilasjon(balansert, annet) 0) )( rer Værforhold dato for måling Annet 5 Evt. notat 0 - innluft 2 A- avtrekk t S X - målepunkt Gulvareal (m2] COi Romvolum [m3) Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. I I i I s pcev[ L - C,&ÅA 1 A

Til rektor ved skolen: Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal 1i1les ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke må rores. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling. og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle frirninutt. og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagel), rpålinge gjennomføres): Skole: OVlL Klasserom: (13 ormalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS;.( Værforhold den dagen målingen gjennomføres: I.ec&i,1/d t&7[ fr Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall friminuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: 08.15-09.00 09.00-09.10 23 elever+2 lærerer Ja/ei, 10:15-10:25 Ola ordmann 7Z3%VO 0 ) g -f tjlk 1IlÜL4t444 L1_( (..LU,. L tor )= )Z 25- ) c*c.ft

Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra - dato til Måleinstrument(nr.) Rombeskrivelse, evt. romnummer ormal personbelastning Type ventilasjon (balansert, annet) 29 L i..) axcyu H (ic r) Værforhold dato for måling, ) Annet Evt. notat eir /Y0 () 0 - innluft i: s4 A- avtrekk X - målepunkt m,a /r Ç Lt{/ Gulvareal (m2) 3- Romvolum (m3) t Lf 5 Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. Cfc7lCw I 1 I \Iiv2-0 0 0 0 / 7 z

2 1C Til rektor ved skolen : Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke må røres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal lufies i alle friminuff, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjennomføres): - Skole: (rtcl- Klasserom: 3-a. II I ormalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; 2 tt t 1C( Værforhold den dagen målingen gjennomføres:.?fcfiicv Time Friminutt Antall elever Luftet i Lærers + antall friminuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: 08.15-09.00 09.00-09.10 23 elever +2 lærerer Ja/ei, 10:15-10:25 Ola ordmann oo-c Ooocf.q - i ø - J Io tc - ii I2 - t2 24 f- I r, i- t tflccqlc) /ç 1ul- 1k;,i all -%J ye4 /500

-- - Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra - dato til Måleinstrument(nrj )Q ( Rombeskrivelse, evt. romnummer 3 f E ormal personbelastning Type ventilasjon(balansert, annet) j? k ( ( i ili i Værforhold dato for måling Annet Evt. notat e dhç6r 0-innluft stk A- avtrekk 2. çlt X - målepunkt Gulvareal (m2) Romvolum (m3) Ovvi Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. ----v - - ---- - -- -- -- S1p6 sl v4 I fl > 547 --- --. fl

Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene fä informasjon om at måling foregår, og at måleinstrurnentet ikke må rores. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og dernonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjennorføres): Skole: &4 frtl& Klasserom: / ormalbelastning i klasserommet; S4L OPPGIS; Værforhold den dagen målingen gjennomføres: e,,?_, 3,.?,i = c rt7 Time friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall frirninuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: 08.15-09.00 09.00-09.10 23 elever+2 lærerer Ja/ei, 10:15-10:25 Ola ordmann / t / 93,YO.3 9O /VO.?) I / Y / /3 C - ( 5 Io - 1%w I LflA.L4 (2 -?2 0 -- / / Z / e * / /s /:3v0 0 l( rni.),v/ /33_

Gimle skole Rom 113 CO2 T H 1000 CO2, ppm 800 600 400 T, deg C 23 22 21 38 H, %rh 36 34 32 30 Wed 19 Mar 2014 9:00 12:00 15:00 Date & Time

Gimle skole Rom 237a 2000 CO2 T H CO2, ppm T, deg C 1500 1000 500 24.5 24.0 23.5 23.0 22.5 40 H, %rh 35 30 Wed 19 Mar 2014 9:00 12:00 15:00 Date & Time

Gimle skole rom 317 1200 CO2 T H CO2, ppm 1000 800 600 400 22.5 T, deg C 22.0 21.5 21.0 45 H, %rh 40 35 Wed 19 Mar 2014 9:00 12:00 15:00 Date & Time

4. Enkel enøkvurdering

KOSULET- FIRMA_LOGO FOREKLET EØKRAPPORT FOR GIMLE OPPVEKSTTU Mars 2014

IHOLDSFORTEGELSE 1. SAMMEDRAG OG KOKLUSJO... 3 2. ILEDIG... 3 2.1. BAKGRU... 3 2.2. RAPPORTES FORMÅL OG OMFAG... 3 3. BESKRIVELSE AV BYGIGER, TEKISKE ALEGG OG DRIFT.. 4 3.1. GEERELL BESKRIVELSE AV BYGGET... 4 3.2. BYGIGER... 4 3.3. VVS... 4 3.4. ELKRAFT... 5 3.5. AUTOMATISERIG... 5 3.6. ADRE ISTALLASJOER... 5 3.7. UTEDØRS... 5 3.8. DIVERSE... 5 3.9. DRIFT OG OPPFØLGIG AV EERGIFORBRUK... 5 4. EERGIFORBRUK... 5 4.1. EERGIFORBRUK FØR EØK... 5 4.2. VURDERIG AV ALTERATIVE EERGIKILDER... 5 5. BESKRIVELSE AV TILTAK... 6 5.1. TILTAK 1 TILLEGGSISOLERIG GAVLVEGGER... 6 5.2 TILTAK 2 BYTTE VETILASJOSAGGREGATER (SYSTEM 36.01)... 7 Side 2

1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. ILEDIG 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Gimle oppveksttun er en av fjorten skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for. 2.2. Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på mottatt dokumentasjon og registreringer fra befaring i mars 2014 med Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

3. BESKRIVELSE AV BYGIGER, TEKISKE ALEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse St. Olavsvei 20, 5052 Bergen Bygningskategori Skole/barnehage Oppvarmingssystem Fjernvarme Byggeår 1966 Oppvarmet areal Totalt brutto areal Ant. et. Ant. leil. 1-3 7543 Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon med roterende gjenvinner. Varmtvannsberedning Varmt tappevann leveres fra Bergen Energi sin fjernvarmeveksler. Annet 3.2. Bygninger Bygningsmassen består av en hovedfløy mot vest og en østfløy, som er bundet sammen av en smalere mellomfløy. Bygningens har totalt et bruttoareal på 7 543 m². Bygningen har yttervegger i plasstøpt betong og mur. Etasjeskillere og bærende konstruksjoner er i betong. Alle fløyene har flatt tak tekket med papp og innvendig nedløp. Alle de opprinnelige vinduene ble skiftet i perioden 1997-2010, og fasadene ble rehabilitert i 2010. I hovedfløyen er de innvendige flatene i all hovedsak fra byggeåret 1966. I østfløyen ble de innvendige flatene oppgradert i 2010. Da ble også deler av skolen ombygget og tatt i bruk som barnehage. Det er registret tegn til fuktskader innvendig på gavlveggene. Dette kan skyldes kondensproblematikk ifm. oppbygningen av veggen. Hvis tilfelle er de mest nærliggende løsningene å heve overflatetemperaturen og senke luftfuktigheten. Dette kan gjøres ved å tilleggsisolere veggen på utsiden, gjerne i kombinasjon med å forbedre ventilasjonen. 3.3. VVS Hovedfløyen har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1966 og mye gammelt sanitærutstyr, mens det meste i østfløyen er nytt fra 2011. Gimle oppveksttun har vannbårent varmeanlegg fra Bergen Energi med fjernvarmeveksler fra 2009 som dekker hele bygningen. Hovedfløyen har to gamle ventilasjonsanlegg fra byggeåret. Disse anleggene har lave luftmengder, er i dag 48 år, har utgått på dato og bør byttes til moderne anlegg som tilfredsstiller dagens krav. Østfløyen har flere moderne luftbehandlingsanlegg med balansert ventilasjon og gjenvinning. Luftbehandlingsanlegget i østfløyen har gode luftmengder og lang restlevetid, men de er ikke komplett ferdigstilt med FDV og innjusteringsprotokoller. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet web-basert system. Side 4

3.4. Elkraft El-anleggene i hovedfløyen er i hovedsak det opprinnelige fra 1966, mens det meste i østfløyen ble oppgradert i 2011. Hovedtavlen og det meste av kabler, brytere og underfordelere i hovedfløyen bør skiftes innen 5 år. I østfløyen fremstår el-anlegget i tilfredsstillende stand. Belysningsanlegget i hovedfløyen er fra 1990-tallet, mens det meste av lysanlegget i østfløyen ble oppgradert i 2011. Det er nyere brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg i østfløyen, mens dette i hovedfløyen er gammelt og bør skiftes innen kort tid. I østfløyen er de tekniske anleggene i all hovedsak skiftet ut og de innvendige flatene ble oppgradert i 2010. I hovedfløyen er det et større vedlikeholdsetterslep med teknisk utstyr og innvendige flater som i all hovedsak er fra byggeåret 1966. 3.5. Automatisering Installert SD-anlegg (EM Systemer) i tidlig 90-tall, men installert vannbehandlingsanlegg for varmeanlegg i 2007.. Ingen tiltak foreslått. Ingen. 3.6. Andre installasjoner Ingen. 3.7. Utendørs Ingen. 3.8. Diverse 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro) 4. EERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk EØK-info gir ikke noe entydig svar på hva som kan være faktisk energiforbruk da det i den registrerte perioden er tilknyttet fjernvarme til oppveksttunet. For 2012, første år hvor det kun er benyttet fjernvarme, viser et forbruk på 178 kwh/m 2, noe som er i overkant mye i forhold til normtallene for skolen (152 kwh/m 2 ). 4.2. Vurdering av alternative energikilder Oppveksttunet er allerede tilknyttet fjernvarme og har et vannbårent oppvarmingssystem installert. Det vil ikke foreslås noen alternative energikilder da fjernvarme vurderes som et godt alternativ. Side 5

5. Beskrivelse av tiltak 5.1. Tiltak 1 Tilleggsisolering gavlvegger Dagens tilstand: Det antas at det er svært lite eller ingen isolasjon i skolens gavlvegger. Det er registrert mulige kondensproblemer ved gavlveggene, noe som indikerer høye U-verdier. Et tiltak vil være å tilleggsisolere fra utsiden av, noe dette tiltaket beskriver. Avhengig av oppbygging vil også innblåsing av isolasjon og isolering fra innsiden kunne benyttes. Beskrivelse av tiltak: Basert på vurderingene av Energima til energiattesten opereres det med en U-verdi på gavlveggene på 1,1 W/m 2 K. For å komme med på minimum forskriftsnivå antas det en tilleggsisolering på 150 mm som vil ta U-verdi ned til ca. 0,20 W/m 2 K. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 900 m 2 (2 x 300 m 2 og 2 x 150 m 2 ) U-verdi før: U før = 1,1 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 0,20 W/m 2 K Graddagstall G = 3562 Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = 69 250 kwh BEREGEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 69 250 kwh, som tilsvarer kr x,- og 24 100 kg CO 2 ØKOOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering i forbindelse med utvendig rehabilitering til 400 kr/m 2. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket er tilfredsstillende, dvs. en inntjeningstid på ca. 7 år. Det understrekes at selve fasaderehabiliteringen ikke er tatt med i beregningen da det forutsettes at arbeidet gjennomføres i forbindelse med en fasaderehabilitering. Dersom hele arbeidet tas med i lønnsomhetsberegningen vil ikke tiltaket være lønnsomt på grunn av høye kostnader med selve fasaderehabiliteringen. Side 6

5.2 Tiltak 2 Bytte ventilasjonsaggregater (system 36.01) Dagens tilstand: Anlegget er fra byggeåret i 1966, og er oppgitt å ha en gjenvinningsgrad på 30 %. Beskrivelse av tiltak: Ventilasjonsaggregatene er anbefalt byttet ettersom alderen på aggregatene er over antatt levetid. Et vedlikeholdsarbeid vil sannsynligvis bedre gjenvinningsgraden noe. Ettersom anlegget likevel er modent for utskifting ser vi ikke noe poeng i å investere i et vedlikeholdsarbeid, men det bør vurderes dersom utskifting av aggregatene utsettes over lengre tid. Ytterligere besparelser kan oppnås ved å redusere driftstidene (anbefalt i energiattesten) samt vurdere behovsstyring når anlegget byttes ut. Ingen av disse tiltakene er beskrevet nærmere i kostnadsvurderingen under. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Driftstider:56 timer/uke Luftmengder: = 0,58 W/m 2 K Gjenvinningsgrad før: 30 % Gjenvinningsgrad etter: 80 % E = 258 600 kwh BEREGEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 258 600 kwh, som tilsvarer kr 0,- og 90 000 kg CO 2 ØKOOMI: Det er ikke gjort noe vurdering av økonomien i tiltaket ettersom dette spørsmålet behandles i hovedrapporten for tilstand for Gimle oppveksttun. Side 7

5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen: Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Eiendomsopplysning fra matrikkelen

Adresse St. Olavs vei 20 Postnr 5052 Sted BERGE Leilighetsnr. Gnr. 162 Bnr. 968 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 13913706 Bolignr. Merkenr. A2014-433606 Dato 14.04.2014 Eier Innmeldt av BERGE KOMMUE Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 1 343 671 kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 362 801 kwh elektrisitet 980 870 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Energioppfølging Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 3: Luft kort og effektivt Tips 4: Slå av lyset ærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. oen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. edenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UDERVISIGSLOKALER Byggeår: 1966 BRA: 6781,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIE - 5.021 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen orges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på S 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/s3031) og sist endret i januar 2012. VE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- ærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: St. Olavs vei 20 Gnr: 162 Postnr/Sted: 5052 BERGE Bnr: 968 Dato: 14.04.2014 13:15:34 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-433606 Festenr: Bygnnr: 13913706 Ansvarlig for energiattesten: BERGE KOMMUE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Generelle tiltak Tiltak 1: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. ormalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Bygningsmessige tiltak Tiltak 2: Isolering av yttervegg Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig. Tiltak 3: Eliminering av kuldebro Tilleggsisoleringen bør utføres slik at kuldebroen tilnærmet elimineres. Tiltak 4: Utskifting av vinduer/dører/porter Enkelte vinduer er gamle og dårlige isolerte vinduer/dører/porter skiftes ut med nye som er bedre isolerte. For nye vinduer og dører anbefales U-verdi =< 1,2 W/m²K medregnet ramme og karm. Vindu i fyrrom kan monteres, da kjeler ikke er i drift. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 5: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Det bør vurderes å installere et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. Dette gjelder hovedbygg og Aula. Energibesparelsen beregnes ut fra aktuelle luftmengder over døgnet og varmegjenvinnerens virkningsgrad. Tiltak 6: Instilling av driftstider i ventilasjonsanlegg Driftstider stilles inn på uret slik at ventilasjonsdriften og faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens. Skolen har forholdvis lange driftstider sammenlignet med tilsvarnde bygg. Tiltak 7: Behovstyring av ventilasjon Det kan vurderes å installeres systemer som regulerer luftmengder etter behov, som forutsetter følere, spjeld og frekvensstyrte vifter. Luftmengder reguleres da i forhold til faktisk behov, i forhold til konsentrasjon av CO2 i avtrekksluften, temperatur eller på annen måte.

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak 8: Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Det kan vurderes å installere en varmepumpe som henter energi ut fra avtrekksluften, evt. uteluft i ventilasjonssystemet. Varmen kan gjenvinnes til ventilasjonsluft, varmtvannsberedning eller bygningsoppvarming. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 9: Automatikk for styring av lys Belysing i Aula bør monteres i tak, ikke slik de er montert i dag ved vindu. Belysning i Aula videre styres etter dagslys. Brukertiltak Tips 1: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 3: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 4: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 5: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk.

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: St. Olavs vei 20 Gnr: 162 Postnr/Sted: 5052 BERGE Bnr: 968 Dato: 14.04.2014 13:15:34 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-433606 Festenr: Bygnnr: 13913706 Ansvarlig for energiattesten: BERGE KOMMUE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til S 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (VE-Id) 5 Bygningstype UDERVISIGSLOKALER Byggeår 1966 Areal yttervegger 2266 m² Areal tak 3017 m² Areal gulv 2576 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 1147 m² Oppvarmet BRA 6781 m² Totalt BRA 6781 m² Oppvarmet luftvolum 17921 m³ U-verdi for yttervegger 1,10 W/(m² K) U-verdi for tak 0,40 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,36 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,36 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 16,9 % ormalisert kuldebroverdi 0,06 W/(m² K) ormalisert varmekapasitet 112,0 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 43 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 43 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,27 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 1,30 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 5,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 88 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 112 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,34 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 9,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 9,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/) 0,41 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,92 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Fjernvarme; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MAUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 1,000 1,00 0,88 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (Meteoorm) Dato for beregning 10.4.2014 Beregningsprogram avn programvare SIMIE Versjon 5,021 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma avn person Energima Merking AS Andreas Erdal Borgen

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 1798781 kwh/år 265,0 kwh/(m² år) 1463354 kwh/år 233,8 kwh/(m² år) 1585659 kwh/år 362801 kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 980870 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 1343671 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 335427 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 1463354 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 1798781 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 30 %

Adresse St. Olavs vei 20 Postnr 5052 Sted BERGE Leilighetsnr. Gnr. 162 Bnr. 968 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 13913706 Bolignr. Merkenr. A2014-433610 Dato 14.04.2014 Eier Innmeldt av BERGE KOMMUE Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Følg med på energibruken i barnehagen Tips 3: Bruk varmtvann fornuftig Tips 4: Slå av tørkeskap ærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. oen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. edenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: BAREHAGER Bygningstype: BAREHAGEBYGIG Byggeår: 1966 BRA: 441,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIE - 5.021 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen orges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på S 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/s3031) og sist endret i januar 2012. VE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- ærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: St. Olavs vei 20 Gnr: 162 Postnr/Sted: 5052 BERGE Bnr: 968 Dato: 14.04.2014 13:21:21 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-433610 Festenr: Bygnnr: 13913706 Ansvarlig for energiattesten: BERGE KOMMUE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. ormalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Bygningsmessige tiltak Tiltak 3: Isolering av yttervegg Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig. Tiltak 4: Eliminering av kuldebro Tilleggsisoleringen bør utføres slik at kuldebroen tilnærmet elimineres. Brukertiltak

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for barnehagen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Følg med på energibruken i barnehagen Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av byggets energibruk går til oppvarming. Tips 3: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusj hvis det ikke er fra før. Tips 4: Slå av tørkeskap Vær bevisst med innstilling av fornuftig temperatur / varmeeffekt. Slå av tørkeskap når det ikke lenger er behov. Tips 5: Spar strøm på kjøkkenet Fyll opp oppvaskmaskinen før bruk, de fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke. Ikke la vannet renne når det vaskes opp/skylles. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Kjøl- og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet/boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetrakter når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20-40 % samtidig som enkelte vaske- og skylleprosesser foregår i feil temperatur. Tips 6: Velg hvitevarer med lavt forbruk år det skal kjøpes nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: St. Olavs vei 20 Gnr: 162 Postnr/Sted: 5052 BERGE Bnr: 968 Dato: 14.04.2014 13:21:21 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-433610 Festenr: Bygnnr: 13913706 Ansvarlig for energiattesten: BERGE KOMMUE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til S 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori BAREHAGER Bygningskategori-Id (VE-Id) 3 Bygningstype BAREHAGEBYGIG Byggeår 1966 Areal yttervegger 140 m² Areal tak 0 m² Areal gulv 441 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 75 m² Oppvarmet BRA 441 m² Totalt BRA 441 m² Oppvarmet luftvolum 1089 m³ U-verdi for yttervegger 1,10 W/(m² K) U-verdi for tak 0,00 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,28 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,20 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 17,0 % ormalisert kuldebroverdi 0,08 W/(m² K) ormalisert varmekapasitet 36,7 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 80 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 80 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,26 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,83 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 3,2 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 88 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 104 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %