EFFEKTIV ØKONOMISTYRING v/marit Urmo Harstad Kunde- og markedsansvarlig Kommunalbanken AS KOMØK 27. mai 2016
Kommunalbanken et statlig virkemiddel som skal Bidra til stabil og kostnadseffektiv finansiering av kommunale velferdsinvesteringer Ha like rentebetingelser uavhengig av kommunens størrelse Tilby langsiktig finansiering uavhengig av økonomiske konjunkturer Fremme effektiv konkurranse 2
3
Netto driftsresultat 2002-2015 Kilde: Kommuneproposisjonen 2017 4
Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet Hypotese 1: Kommuner med høyt netto driftsresultat er kostnadseffektive! Datakilde: Kommunebarometeret 2016 Kun kommuner som har levert tall Uten gruppe 16 391 kommuner i utvalget Netto drift siste fire år Kostnadseffektivitet målt med vektet korrigert netto driftsutgifter pr innbygger (i 1000) 5
Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Østre Toten Dyrøy Ullensvang Stranda Ørland Hemne Bamble Molde Hjartdal Steinkjer Ibestad Sauherad Osen Folldal Nærøy Hareid Aremark Fet Rygge Balestrand Kviteseid Stor-Elvdal Halsa Horten Sula Froland Tjøme Ullensaker Sør-Aurdal Tønsberg Nittedal Enebakk Trysil Vinje Kvalsund Rømskog Berg Øystre Slidre Ringsaker Drammen Tydal Andebu Kvænangen Sola Granvin Hammerfest Trøgstad Vestby Sandefjord Hattfjelldal Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 Nto drift siste 4 år 6
Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Østre Toten Dyrøy Ullensvang Stranda Ørland Hemne Bamble Molde Hjartdal Steinkjer Ibestad Sauherad Osen Folldal Nærøy Hareid Aremark Fet Rygge Balestrand Kviteseid Stor-Elvdal Halsa Horten Sula Froland Tjøme Ullensaker Sør-Aurdal Tønsberg Nittedal Enebakk Trysil Vinje Kvalsund Rømskog Berg Øystre Slidre Ringsaker Drammen Tydal Andebu Kvænangen Sola Granvin Hammerfest Trøgstad Vestby Sandefjord Hattfjelldal Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet 12 30000 10 25000 8 6 20000 4 15000 2 0 10000-2 5000-4 -6 0 Nto drift siste 4 år Kostnadseffektivitet Linear (Kostnadseffektivitet) 7
Sammenheng mellom netto drift og kostnadseffektivitet Konklusjon Ingen sammenheng Alt av «overskudd» pløyes inn i driften igjen og driver kostnadene opp, eller går noe til investeringer? Hypotese 2: Kommuner med høyt netto driftsresultat har en lavere andel lånefinansiering av investeringer! Datakilde: Kommunebarometeret 2016 Kun kommuner som har levert tall Uten gruppe 16 Uten kommuner med åpenbar feilrapportering 387 kommuner i utvalget Netto drift siste fire år Andel av investeringer som finansieres med lån siste fire år 8
Lånefinansiering Sammenheng mellom netto drift og lånefinansiering 120 100 80 60 40 20 0-6 -4-2 0 2 4 6 8 10 12 Netto drift 9
Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Askøy Averøy Bodø Hvaler Eidsberg Arendal Lyngen Nordreisa Nesna Gausdal Røyrvik Flekkefjord Sømna Bømlo Bygland Lunner Bjerkreim Kåfjord Finnøy Seljord Re Harstad Drangedal Førde Gol Kautokeino Eigersund Stavanger Skiptvet Løten Grane Eidsvoll Tinn Kvinesdal Bindal Strand Ås Inderøy Hamar Ulvik Voss Vennesla Kvitsøy Bærum Nord-Aurdal Gulen Asker Hå Engerdal Sammenheng mellom nto drift og lånefinansiering 12 110 10 90 8 70 6 50 4 30 2 0 10-2 -10-4 -30-6 -50 Nto drift siste 4 år Andel lånefinansiering siste 4 år Linear (Andel lånefinansiering siste 4 år) 10
Moskenes Meløy Flakstad Sauda Grue Sande (M. og R.) Leikanger Kvæfjord Ålesund Frosta Verran Skånland Rakkestad Torsken Øvre Eiker Surnadal Askøy Averøy Bodø Hvaler Eidsberg Arendal Lyngen Nordreisa Nesna Gausdal Røyrvik Flekkefjord Sømna Bømlo Bygland Lunner Bjerkreim Kåfjord Finnøy Seljord Re Harstad Drangedal Førde Gol Kautokeino Eigersund Stavanger Skiptvet Løten Grane Eidsvoll Tinn Kvinesdal Bindal Strand Ås Inderøy Hamar Ulvik Voss Vennesla Kvitsøy Bærum Nord-Aurdal Gulen Asker Hå Engerdal Sammenheng mellom nto drift og lånefinansiering 12 10 8 Kanskje er det slik at man må opp mot 3 % nto drift før det synes på lånefinansieringen? 90 70 6 50 4 30 2 10 0-2 -10-4 -30-6 -50 Nto drift siste 4 år 10 per. Mov. Avg. (Andel lånefinansiering siste 4 år) 11
Sammenheng mellom nto drift og lånefinansiering Hypotese 2: Kommuner med høyt netto driftsresultat har en lavere andel lånefinansiering av investeringer! En viss sammenheng er det, men veldig store variasjoner kommunene i mellom 49 kommuner med > 2,75 % i netto drift. Disse har i snitt 50 % lånefinansiering, mot de øvrige som har 63 % lånefinansiering 12
Oppsummering Kommuner med dårlig netto driftsresultat er like kostnadseffektiv som de med gode resultater Det koster det det koster å drive de kommunale tjenestene De første 2,75 % av positivt netto driftsresultat gir ingen utslag på andel lånefinansiering Går til avsetning bundne fond osv? Kommer man først over «kneika» på 2,75 % er det mulighet for å redusere andelen lånefinansiering og dermed også redusere kostnader i driften som igjen kan gi gode resultater Konklusjon Det er dyrt å være fattig 13
Hvordan sikre bærekraftig økonomi på sikt? 1. Gode økonomiske måltall 2. Forankring 3. Økt fokus på gjeld 14
Måltall for gjeld Eks. Gjeld pr innbygger Gjeld i % av inntekter Nye lån i forhold til årets avdrag Grad av egenkapitalfinansiering av investeringer Absolutte rammer for gjeld. Vær enige - gjør det enkelt! 15
Ansvarlig kommunal gjeldsforvaltning er krevende Et stort ansvar ligger her: Viktig med gode måltall og en felles virkelighetsforståelse mellom folkevalgte og administrasjon. Mange vil ha mye å lære av de som er lengst framme på dette området. 17
Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Verdier Åpen Ansvarlig Tett på 18