Håndbok for ph.d.-kandidater tatt opp på et ph.d.-program ved Høgskolen i Oslo og Akershus revidert april 2013
Innhold 1. Forord... 4 2. Opptak... 5 Opptak... 5 Tid på ph.d.-programmet... 5 Behandling av søknaden... 5 Avtale... 6 Årlige driftsmidler... 6 Tilsettingsforhold... 6 Pliktarbeid... 6 Tilgang på kontor... 7 3. Gjennomføring veiledning, opplæring, kurs og studiepoeng... 8 Veiledning... 8 Avslutning av veiledningsforhold... 9 Opplæringsdelen... 9 Fremdriftsrapportering... 9 Formidling... 10 Utenlandsopphold... 10 4. Avhandlingen... 11 5. Fullføring - innlevering, bedømmelse og disputas... 11 Innlevering... 11 Bedømmelse... 12 Prøveforelesning og disputas... 13 Doktormiddag... 15 Kreering... 15 Vedlegg... 16 Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus... 17 Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved Høgskolen i Oslo og Akershus... 28 Retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved HiOA... 29 Retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus... 31 2
3
1. Forord Når du blir tatt opp på et ph.d.-program ved HiOA blir du innlemmet i et forskerfellesskap med de krav og forventninger som gjelder her. Målet er å gi et selvstendig bidrag til forskningsfronten i et felt eller fagområde. Du må gjennomgå en opplæringsdel, og du må kommunisere funn og utfordringer med et fagmiljø og først og fremst med veilederne dine. Du blir også pålagt en mer formell rapporteringsplikt i form av årlige fremdriftsrapporter til faglig ansvarlig for det ph.d.-programmet du er tatt opp på. Ph.d.-utdanningen omfatter: - gjennomføring av et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veileder og andre forskere - en godkjent opplæringsdel - deltakelse i forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt - faglig formidling som er nært relatert til det pågående ph.d.-arbeidet De fleste av våre ph.d.-kandidater er ansatt som stipendiater, og har et ansettelsesforhold ved HiOA eller hos en ekstern arbeidsgiver. I tillegg har alle ph.d.-kandidatene, uavhengig av finansieringsform og arbeidsgiver, et studieforhold til HiOA. Det er plikter og rettigheter, avtaler og rapporteringsrutiner knyttet til begge disse forholdene. Fakultetet eller senteret som er ansvarlig for ph.d.-programmet du er tilknyttet, er forpliktet til å legge forholdene til rette for fremdrift av forskningsprosjektet og til gjennomføring av nødvendig opplæring. Men den enkelte ph.d.-kandidat har også selvstendig ansvar for å følge med i det som skjer i feltet og for å ta aktivt del i relevante virksomheter. Det er viktig at kandidatene prøver å skape nettverk seg imellom og orienterer seg i forhold til relevante personer og miljøer. Denne type nettverk er en viktig ressurs både for gjennomføring av ph.d.-prosjektet og for videre forskning etter at ph.d.-graden er gjennomført. Denne veilederen skal gi informasjon og praktiske tips til både ph.d.-kandidater, veiledere, medlemmer av bedømmelseskomiteer og andre som er involvert i ph.d.-utdanningen ved HiOA. Veilederen gir en oversikt over regler og rutiner i forbindelse med gjennomføringen av doktorgradsstudiet og lenker til videre informasjon og skjema som ph.d.-kandidater eller veiledere skal bruke i ulike faser av ph.d.-utdanningen. Som stipendiat er du på den ene siden en tilsatt som er underlagt et studieprogram og det reglement som gjelder her. Du er altså i en utdannings- eller opplæringsrolle og vil ikke automatisk oppnå status som likeverdig forsker i et etablert forskerfellesskap. Den statusen må opparbeides over tid gjennom innsats i forskningsarbeidet og deltagelse i opplæringen. På den andre siden er du også en kollega i et forskerfelleskap og dermed en som forventes å bidra til ny kunnskap i et fagfelt. Ved å bli tatt opp på ph.d.-programmet har du også fått en faglig anerkjennelse for å representere forskningsmessig ekspertkunnskap på et felt selv om det gjenstår å bevise at du kan gjennomføre prosjektet og få frem den nye kunnskapen som forventes. Dette er en tvetydig status som du må leve med som ph.d.- stipendiat og som det er viktig å være bevisst på. 4
2. Opptak Opptak gjøres av doktorgradsutvalget. For å kunne søke om opptak på et ph.d.-program ved HiOA må du være tilsatt i en stipendiatstilling eller være finansiert på en annen måte som doktorgradsutvalget finner akseptabel. Du tiltrer i stipendiatstillingen når du er tatt opp på et ph.d.-program og dato for oppstart er bestemt. Tilsetting som stipendiat og opptak til ph.d.-programmet er to ulike søknadsprosesser. Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiOA, program og studieplan regulerer alt tilknyttet ph.d.-løpet (vedlegg 1). Opptak Det finnes et eget søknadsskjema som må benyttes for å kunne søke om opptak. Skjemaet finner du på ph.d.-programmets hjemmeside. Hele skjemaet må fylles ut. I tillegg er det viktig at du legger ved aktuelle vedlegg som det blir bedt om i søknadsskjemaet. Du bør sette av god tid til å fylle ut punktet Plan for opplæringsdelen i søknadsskjemaet. Vi anbefaler at opplæringsdelen er gjennomført i løpet av det første et og et halvt år. Derfor er det lurt allerede i søknadsprosessen å undersøke muligheter for relevante kurs hos oss eller andre utdanningsinstitusjoner. Søknaden sendes til den adressen som er oppgitt på søknadsskjemaet. Søknadsfristen som er oppgitt på det enkelte ph.d.-program må overholdes. Tid på ph.d.-programmet Som ph.d.-stipendiat tas du opp på et ph.d.-program i tre eller fire år avhengig av om du har arbeidsplikt eller ikke. Maksimaltid for et doktorgradsprogram er seks år fra opptaksdato. Forlenget tid på programmet kan innvilges med ett år av gangen på grunnlag av søknad til doktorgradsutvalget. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan og være godkjent av din veileder. Ved permisjoner etter lov eller ph.dforskrift og pliktarbeid, forlenges avtaleperioden tilsvarende ( 2-5 i Forskrift om graden ph.d. ved HiOA). Du kan ha rett på et visst antall timer veiledning hvis du ikke blir ferdig innen normert tid. Antall timer bestemmes av det enkelte ph.d.-program. Doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret kan avslå en søknad om forlenget tid på programmet hvis utvalget mener at progresjonen er for dårlig. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for forlenget tid på ph.d.-programmet. For mer informasjon se Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved HiOA (vedlegg 2). Behandling av søknaden HiOA har utarbeidet Retningslinjer for vurdering av søknad om opptak på ph.d.-program ved HiOA (vedlegg 3). 5
Avgjørelsen om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden og ph.d.-prosjektets relevans for det ph.d.-programmet du har søkt på. Den endelige avgjørelsen om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret. I opptaksvedtaket blir veileder oppnevnt, ansvar for løsninger av andre behov som fremkommer i søknaden blir plassert, og avtaleperioden fastsettes. Forskerutdanningen vil være lagt opp slik at den skal kunne gjennomføres på normert tid. Dersom det skjer uforutsette ting som medfører fravær og som gir rett til forlengelse fordi det kommer inn under dine rettigheter som arbeidstaker (for eksempel sykemelding), er det viktig at du tar kontakt med ph.d.- programmets leder/koordinator og holder vedkommende orientert. Avtale Etter opptak formaliseres det en skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom deg, veileder(e) og det fakultet/senter du er tilknyttet. Dersom du er tilknyttet annen arbeidsplass enn HiOA skal det inngås avtale som regulerer dine arbeidsvilkår, herunder tid til ph.d-arbeidet, veiledning og driftsmidler. Årlige driftsmidler Når det gjelder driftsmidler til prosjektet, for eksempel utgifter til datainnsamling, feltarbeid, bøker, kurs, konferanser og andre nødvendige reiser, vil de som er tilsatt som stipendiat ved HiOA få tildelt en årlig sum, p.t. kr. 25 000, totalt kr. 75 000, uavhengig av om du er tatt opp for tre eller fire år. Du må selv holde en oversikt over bruken av disse pengene. Utgifter skal dokumenteres i henhold til fakultetets/senterets retningslinjer. Tilsettingsforhold Stipendiater kan ha forskjellig tilknytning til ph.d.-programmene. Noen er stipendiater med 25 prosent pliktarbeid og fire års midlertidig tilsetting, mens andre er stipendiater med ansettelse for tre år uten pliktarbeid. Noen er tilsatt i en stipendiatstilling ved HiOA, mens andre er tilsatt i en stilling andre steder, med eller uten pliktarbeid. For sistnevnte kan det være vanskelig å bli integrert i fakultetets/senterets fagmiljø. Det påligger fakultet/senter et ansvar for å integrere alle sine ph.d.- kandidater i fagmiljø og i faglige aktiviteter selv om ikke alle kan ha kontinuerlig tilstedeværelse. Pliktarbeid Når HiOA er arbeidsgiver, er det høgskolen som råder over den tiden som er satt av til pliktarbeid. HiOA har arbeidsgiveransvar i hele opptaksperioden. Tilsvarende er avklaret i Avtalens Del C for de som er tilsatt andre steder. Pliktarbeidet ditt skal avklares i samarbeid med veileder og arbeidsgiver. Det bør være klart definert hvilket arbeid som er ment å inngå i pliktarbeidet. Arbeidet bør ha faglig relevans og være meritterende. Administrative plikter bør begrenses i størst mulig grad og bør normalt ikke utgjøre mer enn ti prosent 6
av den samlede arbeidstid på årsbasis. Arbeidsgiver må påse at arbeidsoppgavene ikke går utover den fastsatte rammen. Tilgang på kontor Stipendiater som er tatt opp på et ph.d.-program ved HiOA får tildelt en kontorplass. Vi vil så langt det er mulig også tilby kontorplass, for kortere eller lengre perioder av studiet, for ph.d.-stipendiater som ikke er tilsatt ved HiOA. Stipendiater oppfordres til å benytte seg av dette tilbudet en eller flere ganger i løpet av sitt ph.d.-prosjekt. Fordelen er daglig kontakt med veileder og fagmiljø. Ta kontakt med administrativt ansvarlig ved det ph.d.-programmet du er tatt opp på, for ytterligere informasjon eller avtale om kontorplass. 7
3. Gjennomføring veiledning, opplæring, kurs og studiepoeng Veiledning Som ph.d.-stipendiat ved HiOA skal du være del av et aktivt forskermiljø, og du vil motta individuell og jevnlig veiledning under arbeidet med avhandlingen. Hver stipendiat skal kun ha én hovedveileder. Hovedveilederen skal normalt være tilsatt på HiOA. I tillegg kan du ha én eller flere medveiledere. Hovedveilederen har det primære ansvaret for den faglige oppfølgingen. Du skal ha jevnlig kontakt med veilederen(e). Både du og veileder skal levere fremdriftsrapport på fastsatt skjema hvert år. Del B (Avtale om faglig veiledning i doktorgradsutdanningen) omfatter dine og veileders rettigheter og plikter. Veileders overordnede ansvar er å sikre at kvaliteten på det faglige produktet blir best mulig, innenfor den tidsrammen som er satt for ph.d.-utdanningen. Veilederen skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling drøfte og vurdere hypoteser og metoder gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m. v.) holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til den planlagte framdriften hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer drøfte resultater og tolkningen av disse gi veiledning i faglig formidling gi veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Du skal legge fram utkast til deler av avhandlingen etter avtale med veilederen, og i samsvar med prosjektbeskrivelsen. Deler av avhandlingen kan legges fram i sammenheng med seminar. gjennomføre opplæringsdelen og arbeidet med avhandling i samsvar med framdriftsplanen i ditt arbeid etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet og innhente alle nødvendige konsesjoner og tillatelser i forbindelse med forskningsprosjektet 8
Avslutning av veiledningsforhold Du og din veileder kan ved enighet be doktorgradsutvalget om å oppnevne ny veileder for deg. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Hvis du eller din veileder mener at den annen ikke etterlever sine forpliktelser, må den av dere som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser, ta dette opp med den annen part. Du og din veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått. Hvis dere etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan du eller din veileder be om å bli løst fra veiledningsavtalen. Anmodningen om å bli løst fra veiledningsavtalen skal stiles til doktorgradsutvalget. Opplæringsdelen Opplæringsdelen er obligatorisk, og skal inneholde emner som tilsvarer minimum 30 studiepoeng. Omfanget av opplæringsdelen er fastsatt i ph.d.-programmets programplan. Felles for alle ph.d.- programmer ved Høgskolen i Oslo og Akershus er at opplæringsdelen skal omfatte vitenskapsteori og metode. De ulike ph.d.-programmene kan ha ulike krav knyttet til valgfrie fordypningsemner. For nærmere informasjon, se den aktuelle programplanen. En oversikt over ph.d.-emner som tilbys ved HiOA finnes på www.hioa.no. I noen tilfeller kan ikke ph.d.-programmet ditt tilby de kursene du mener du trenger. Før du velger et forskerkurs ved en annen institusjon er det viktig at du avklarer om kurset oppfyller de formelle kravene, og at kurset gir studiepoeng. Valg av kurs skal alltid skje i samråd med hovedveileder. Dette er viktig fordi du senere må få godkjent kurset som del av opplæringsprogrammet. Fremdriftsrapportering Kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal sikre kvaliteten på den obligatoriske opplæringsdelen, avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet samt mangler ved veiledningen. Både du og din (e) veileder (e) leverer hver deres årlige fremdriftsrapport, jf. 3-3 i ph.d.-forskriften. Rapporteringen skal skje på fastsatt skjema, som kan lastes ned på ph.d-programmets nettsted. Fremdriftsrapporten skal opplyse om alle avvik fra studieplanen, for eksempel når det gjelder finansiering, utenlandsopphold, publisering og opplæringsdelen. Du og din veileder har felles ansvar for at rapporteringen finner sted. Manglende rapportering kan medføre tap av studierett og oppsigelse fra stillingen. Det enkelte ph.d.-program vil be om fremdriftsrapport fra deg med fastsatt dato for innlevering. Med utgangspunkt i din rapport vil det eventuelt bli gjennomført en oppfølgingssamtale. Det vil eventuelt også bli gjennomført oppfølgingssamtale med veileder. 9
Dersom det viser seg at du ikke klarer å holde planlagt fremdrift, er det programkoordinators/leders ansvar i samarbeid med veileder å finne tiltak som kan forbedre fremdriften. Er du tilsatt ved HiOA skal du også ha medarbeidersamtaler på lik linje med alle tilsatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Formidling Et av hovedelementene i doktorgradsutdanningen er faglig formidling i nær relasjon til det pågående doktorgradsarbeidet. I løpet av studietiden skal du legge frem ditt prosjekt i fora på eller utenfor høgskolen, i forskningsseminarer, i aviskronikker, populærvitenskapelige artikkel(er) eller på vitenskapelige konferanser. I tillegg forventes det at du presenterer et paper på en internasjonal konferanse. Ved HiOA premieres formidlingsaktivitet ved at det gis uttelling i form av formidlingspoeng ut i fra type formidlingsaktivitet. Fakultet/senter får overført midler på grunnlag av oppnådde formidlingspoeng. Husk å registrere all din formidling i det nasjonale forskningsdokumentasjonssystemet Cristin! Du kan lese mer om denne ordningen på www.hioa.no. Utenlandsopphold Alle ph.d.-kandidater oppfordres til å innarbeide et utenlandsopphold i utdanningsplanen. Dette oppholdet kan brukes til å ta ulike kurs eller til å jobbe med deler av forskningsarbeidet. Et utenlandsopphold vil ofte kreve en del ekstraarbeid, og det vil ikke alltid være enkelt å finne et tidspunkt som det passer å reise ut. Men et opphold utenfor Norges grenser vil gi deg impulser som du ikke ville fått hjemme. Du har derfor mulighet til å tilføre fakultetet/senteret noe virkelig nytt etter et slikt opphold. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. Du kan skaffe deg mye informasjon om blant annet praktiske ting som må ordnes i forbindelse med et utenlandsopphold via forskermobilitetsportalen Euraxess (www.euraxess.no). Det finnes mange måter å finansiere et utenlandsopphold på. Noen av de vanligste er gjennom Norges Forskningsråds stipendordninger (du må søke Forskningsrådet året før du har tenkt å dra utenlands), med midler fra forskningsprosjektet, eller med midler fra arbeidsgiver. Høgskolen i Oslo og Akershus lyser ut utenlandsstipend, og søknadene behandles løpende. Utenlandsstipend skal støtte ph.d.-stipendiater i å gjennomføre forskningsopphold ved gode institusjoner i utlandet. Oppholdene skal bidra til å styrke kontakten mellom høgskolen og utenlandske forskningsmiljøer. 10
Det gis stipend på inntil 100 000 NOK (inntil 150 000 NOK med familie) for å dekke utgifter til reise og opphold og i visse tilfeller studie/og eller oppholdsavgifter ved et universitet eller forskningsinstitusjon i utlandet. Det er tillatt å søke stipend i flere omganger, men ph.d.-stipendiater kan maksimalt få utbetalt 100 000 NOK (150 000 NOK med familie) i utenlandsstipend i løpet av sin stipendiatperiode. Her kan du lese mer om støtteordningen: http://www.hioa.no/forskning/finansiering/internefinansierings-og-stoetteordninger 4. Avhandlingen Ph.d.-graden er den høyeste eksamen som kan oppnås ved en norsk høgskole/universitet, og det er strenge krav for å bestå (jf. 5-1 i forskriften): (1) Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder. (2) Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Det sentrale leddet i doktorgradsstudiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere enkelte, men tematisk relaterte vitenskapelige artikler. Det må være en sammenheng mellom delene, og det skal redegjøres for denne sammenheng (jf. Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus). Det er viktig at du tenker gjennom denne valgmuligheten (monografi eller artikkelbasert avhandling) i starten av prosjektperioden. Det er også viktig å tenke gjennom om det er aktuelt å ha med veileder som medforfatter. I så fall må dette avklares på et tidlig tidspunkt. Det er utarbeidet egne retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger ved fakultet/senter. Artikkelbasert avhandling skal utgjøre et sammenhengende hele. Avhandlingens overbygning (kappen) skal klargjøre de teoretiske og metodiske sammenhengene mellom avhandlingens artikler. 5. Fullføring - innlevering, bedømmelse og disputas Innlevering Når avhandlingen er klar for innlevering og kursprogrammet er gjennomført, sender du en søknad med anmodning om å få avhandlingen vurdert for ph.d.-graden. Søknaden stiles til doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret og leveres til leder ved fakultetet/senteret du har vært faglig tilknyttet. 11
Søknaden skal inneholde: a) 5 eksemplarer av avhandlingen. Avhandlingen leveres i standardisert format og i den form som er fastsatt i programplanen for ph.d.-programmet. Vedlagt hvert eksemplar skal det være et sammendrag av avhandlingen på norsk og engelsk. HiOA har egen mal og layout for opptrykk av avhandlingen. Det skal også sendes en teksbehandlingsfil av avhandlingen til administrativt ansvarlig på ph.d.-programmet. b) Dokumentasjon på at opplæringsdelen er fullført og godkjent. c) Dokumentasjon av nødvendige tillatelser. d) Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd. e) Erklæring om at doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. f) Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Samtidig med at du sender søknad om å få avhandlingen bedømt, sender du avhandlingen som vedlegg på e-post til administrativt ansvarlig for ph.d.-programmet ved ditt fakultet/senter. Det skal også følge med en fil med sammendrag på norsk og engelsk. Administrativt ansvarlig ved ditt fakultet/senter oversender filen for redigering og trykking til avdeling for forskning og bibliotek. Det er viktig at du er tilgjengelig og godkjenner redigeringen før avhandlingen blir sendt til trykking. Første opptrykk som oversendes bedømmelseskomiteen er på fem (5) eksemplar hvor du får ett. HiOA har egen mal og layout for opptrykk av avhandlingen. Bedømmelse Etter at du har levert inn din søknad om fremstilling til ph.d.-graden vil fakultetet/senteret kontrollere at du oppfyller vilkårene for å få bedømt avhandlingen. Dersom du oppfyller vilkårene sender fakultetet/senteret saken vider til doktorgradsutvalget med anbefaling om at du fremstilles for ph.d.- graden. Med bakgrunn i 6-3 i Forskriften om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, vil det samtidig bli foreslått medlemmer til bedømmelseskomiteen. Det er doktorgradsutvalget som godkjenner bedømmelseskomiteens sammensetning. Du har rett til kopi av fakultetets/senterets forslag til bedømmelseskomité. For å sikre rask saksgang oppnevnes ett av medlemmene som leder av komiteen. Det er normalt at komiteens leder er en representant fra institusjonen. Komiteens leder har ansvar for å organisere komiteens arbeid, herunder sørge for at arbeidet kommer raskt i gang, og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes. Leder sørger for at det raskt fastsettes dato for eventuell disputas. Det 12
anbefales at disputasen legges til virkedager, f.eks. fredager. Fremdriftsplanen skal i utgangspunktet legge opp til at innstillingen foreligger innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Så snart bedømmelseskomiteen har fastsatt dato for disputas vil du få brev om dette fra fakultetet/senteret. Vi ber deg også om å lese Retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved HiOA (vedlegg 4). Når innstillingen foreligger har du en frist på 14 dager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom du ikke ønsker å fremstille skriftlige merknader til innstillingen, ber vi deg melde fra om dette så snart som mulig til fakultetet/senteret. Før det trykkes flere eksemplarer av avhandlingen kan du foreta mindre rettelser av formell art (layout, retting av trykkfeil, strykninger mv., men ikke endringer av substansiell art). Du må da levere en egen oversikt (errataliste) over alle disse rettelsene. Denne oversikten skal legges ved den endelige utgaven av avhandlingen din. Også nå er det viktig at du er tilgjengelig og godkjenner den endelige utgaven av din avhandling før den trykkes. Når avhandlingen er godkjent, tilrettelegges avhandlingen for endelig opptrykking i det foreskrevne antall som fakultetet/senteret bestemmer. Komiteen vil, så snart det er mulig, få oversendt kopi av erratalisten og nytt eksemplar av avhandlingen. Prøveforelesning og disputas Prøveforelesning og disputas avholdes normalt på samme dag. Det er normalt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus som er disputasleder. Prøveforelesning Bedømmelseskomiteen bestemmer tema for oppgitt emne for prøveforelesningen. Du får oppgitt temaet 10 virkedager før prøveforelesningen skal holdes. Fakultet/senter skal sørge for at tema for oppgitt prøveforelesning formidles til deg. Disputaslederen leder prøveforelesningen og lager en ramme rundt den. Disputaslederen ønsker velkommen, introduserer doktoranden og leder eventuelle spørsmål og diskusjon etterpå. Det forventes at hele bedømmelseskomiteen er til stede under prøveforelesningen. Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter, inklusive eventuelt noen minutter for spørsmål og/eller diskusjon. Formålet med prøveforelesningen er at du skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. 13
Komiteens vurdering av prøveforelesningen bekjentgjøres før disputasen. En prøveforelesning må ha meget alvorlige svakheter for å bli underkjent. Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan disputasen gjennomføres og ny prøveforelesning holdes over et nytt emne. Du vil ikke bli kreert eller få utdelt doktordiplom før også prøveforelesningen er godkjent. Disputas Disputasens leder har ansvar for å disponere tiden hensiktsmessig i henhold til gjennomføring av disputasens ulike deler og innen den tidsramme som er satt for disputasen som helhet. Opponentene fordeler selv oppgavene seg imellom. Det legges opp til at disputasen totalt, inklusive en pause på cirka 15 minutter mellom de to opponentene, skal ta høyst tre timer. Andreopponenten bruker vanligvis noe kortere tid enn førsteopponenten. Det forventes at hele bedømmelseskomiteen er til stede på disputasen, da dette utgjør en muntlig komponent i vurderingen. Etter en innledning av disputasleder gis ordet til kandidaten, som redegjør for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen og åpner for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som du som kandidat skal svare for. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og deg vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det vil bli lagt spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som du har trukket i ditt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen. Opponentene vil bestrebe seg på - så langt det er mulig - å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen. Disputasleder vil åpne for at øvrige tilstedeværende gis anledning til å delta i drøftingen ex auditorio etter at de ordinære opponentene er ferdig med sin opposisjon. Disputasleder avslutter disputasen. Fakultetet/senteret kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling. Disputasleder erklærer disputasen for avsluttet. Hun/han vil i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komiteens vurdering av disputasen gis i komiteens innberetning på egne protokollark. Når et arbeid er funnet verdig til å forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt føre til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner likevel, i lys av nye momenter som kommer frem under disputasen, viser seg utvilsomt ikke å være holdbare, må bedømmelseskomiteen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under 14
disputasen kommer frem klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som klare brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for øvrig. Doktormiddag Du står fritt i hvordan du legger opp arrangementet, fra en stor middag i kjole og hvitt, til et koldtbord i forlengelsen av disputasen, eventuelt til ingen doktormiddag i det hele tatt. Velger du å ha en doktorgradsmiddag er det vanlig at disputasleder, komiteens medlemmer, faglig ansvarlig for ph.d.-programmet og veileder inviteres. Doktormiddagen koster penger. Om vi ser bort fra spleiselagsmuligheten er det en trøst at det er anledning til å trekke fra et visst beløp til doktormiddag på selvangivelsen, forutsatt at det er veldokumentert med kvitteringer! Kreering Kreering er den øverste formelle godkjenningen av ditt doktorgradsarbeid - du blir kreert (utnevnt) til graden philosophiae doctor. Det er styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus som formelt godkjenner hele ditt doktorgradsløp. Kreeringsseremonien er lagt til HiOA-dagen som holdes på våren. Rektor ved høgskolen leder denne seremonien. Det blir gitt en kort omtale av avhandlingen din, og du får ditt doktorgradsdiplom. Etter seremonien er det en enkel sammenkomst i regi av høgskolen. Det er hyggelig om du inviterer din nærmeste familie og venner til denne seremonien. 15
Vedlegg 16
Vedlegg 1 Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 28. august 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3 og 3-9. Kapittel 1. Innledende bestemmelser. 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder for doktorgradsutdanning som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen. 1-2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen (1) Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne selvstendige forskere på høyt internasjonalt nivå, i samsvar med vitenskapelige og forskningsetiske standarder. Gjennom ph.d.-utdanningen skal kandidaten tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. (2) Ph.d.-utdanningen er normert til 3 års fulltidsstudier. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: a) Godkjent opplæringsdel b) Godkjent prøveforelesning c) Godkjent vitenskapelig avhandling d) Godkjent offentlig forsvar av avhandling (disputas). 1-3. Ansvaret for ph.d.-utdanningen (1) Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. (2) Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus bestemmer om det skal opprettes eller nedlegges ph.d.- programmer. Styret fastsetter samtidig hvilket fakultet/senter som skal ha det faglige og administrative ansvaret for doktorgradsprogrammet. (3) Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsetter programplaner og emneplaner for studieprogram og emner på ph.d.-nivå. 17
Kapittel 2. Opptak. Ph.d.-avtalen mv. 2-1. Vilkår for opptak mv. For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en mastergrad som tilfredsstiller kravene i forskrift om krav til mastergrad. Nærmere krav til det faglige grunnlaget og bestemmelser om rangering av kvalifiserte søkere skal fastsettes i programplan for det enkelte doktorgradsprogram. 2-2. Søknad (1) Søknaden skal inneholde: a) Dokumentasjon for den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket. b) Prosjektbeskrivelse som omfatter: - faglig redegjørelse for prosjektet - framdriftsplan for gjennomføring av utdanningen - dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser - eventuelle planer for opphold ved annen institusjon - faglig formidling - presisering av hvilket språk avhandlingen planlegges skrevet på - opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter. c) Plan for finansiering. d) Plan for opplæringsdelen. e) Forslag på minst én veileder. f) Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser. g) Opplysninger om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre 18
myndigheter eller fra private. Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og lagt ved søknaden. (2) Fakultetet/senteret kan fastsette krav om ytterligere dokumentasjon. (3) Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede fram til ph.d.-graden. 2-3. Avslag på søknad Søknad om opptak skal avslås dersom: a) avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen b) de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet c) Det gjenstår mindre enn 1 års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt. 2-4. Vedtak om opptak Vedtak om opptak skal være basert på en samlet vurdering av søknaden. Hvem som er oppnevnt som hovedveileder og eventuelt medveileder, start og sluttdato skal framgå av vedtaket. Startdato for opptaksperioden er startdato for finansiering. Fakultetet/senteret kan fastsette krav om residensplikt. 2-5. Opptaksperioden (1) Opptaksperioden skal følge normert tid for studiet, jf. denne forskrift 1-2. (2) Fakultetet/senteret kan etter søknad forlenge opptaksperioden. Søknaden bør inneholde en framdriftsplan og være anbefalt av veileder. Ved forlengelse kan fakultetet/senteret fastsette ytterligere betingelser. Maksimaltid for et doktorgradsprogram er 6 år fra opptaksdato. Ved permisjoner etter lov eller forskrift og pliktarbeid, forlenges avtaleperioden tilsvarende. (3) Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen. Ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, undervisning og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. 2-6. Ph.d.-avtalen (1) Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at det inngås skriftlig avtale mellom ph.d.- kandidat, veileder(e) og fakultetet/senteret. Avtalen skal regulere partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. (2) For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det i tillegg inngås en egen avtale mellom kandidaten, høgskolen og den eksterne part. (3) Ved samarbeid om utdanning og felles veiledning av kandidater skal det inngås en egen avtale for hver enkelt kandidat (Cotutelle-avtale). 19
(4) Fakultetet/senteret avgjør i samråd med kandidaten hvilken infrastruktur som skal tilbys fra høgskolen for gjennomføring av doktorgradsprogrammet. 2-7. Meldeplikt om arbeidsresultater (1) Kandidaten har meldeplikt til Høgskolen i Oslo og Akershus om arbeidsresultater med næringsmessig potensiale. (2) For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom høgskolen, kandidaten og den eksterne arbeidsgiveren. (3) For kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i ph.d.-avtalen mellom høgskolen og kandidaten. 2-8. Frivillig avslutning Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før opptaksperiodenes utløp. Ved slik avslutning skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. 2-9. Tvungen avslutning Fakultetet/senteret kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: a) Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen på grunn av forhold kandidaten selv rår over er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. b) Forsinkelse i framdriften av forskningsprosjektet som skyldes forhold som kandidaten selv rår over og som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. c) Manglende eller mangelfull framdriftsrapportering fra kandidaten. d) Brudd på forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet eller brudd på universitets- og høyskoleloven 4-7. Kapittel 3. Veiledere og veiledning. Rapportering 3-1. Veiledere (1) Kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. (2) Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten og skal normalt være tilsatt ved høgskolen. Dersom fakultetet/senteret oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra høgskolen. (3) Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. 20
(4) Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. (5) Kandidaten og veileder kan be fakultetet/senteret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Fakultetet/senteret avgjør tvister om veileders og kandidatens faglige rettigheter og plikter. (6) Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 til 10 gjelder for veiledere. 3-2. Veiledningens innhold. Veileders oppgaver (1) Arbeidet med doktorgradsavhandlingen skal foregå under individuell veiledning. (2) Veilederne plikter å holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens framdriftsplan. Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.-utdanningen. Hovedveileder har ansvar for å gjøre ansvarlig instans ved høgskolen oppmerksom på at innlevering av avhandlingen er nært forestående. (3) Veilederne skal gi kandidaten råd og veiledning i alle faser av arbeidet med avhandlingen, herunder veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. 3-3. Rapportering (1) I avtaleperioden skal kandidaten årlig levere skriftlige rapporter til fakultetet/senteret om framdriften i ph.d.-utdanningen. Veilederne leverer årlig egen rapport til fakultetet/senteret. Omfanget av veiledningen bør framgå av den årlige framdriftsrapporteringen. (2) Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. (3) Fakultetet/senteret kan ved behov be om ytterligere informasjon. Kapittel 4. Opplæringsdel 4-1. Formål Fakultetet/senteret har ansvar for at opplæringsdelen sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til at kandidaten oppnår læringsutbytte i samsvar med programplanen for doktorgradsprogrammet. 4-2. Innhold og omfang (1) Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år ved opptaksdato. (2) Søknad om endring av opplæringsdelen i ph.d.-avtalen skal utarbeides i samråd ved hovedveileder og avgjøres av fakultetet/senteret. (3) Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. (4) Fakultetet/senteret avgjør søknader om godskriving og faglig godkjenning etter universitets- og høyskoleloven 3-5. 4-3. Annet regelverk 21
Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel. Kapittel 5. Ph.d.-avhandlingen 5-1. Krav til avhandlingen (1) Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder. (2) Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. (3) En sammenstilling av flere mindre arbeider kan godtas som avhandling dersom det er en sammenheng mellom arbeidene og det er redegjort for denne sammenhengen. (4) En avhandling kan innleveres til bedømmelse av flere i fellesskap dersom de individuelle bidragene kan identifiseres. (5) Kandidaten skal følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. (6) Fakultetet/senteret bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling. 5-2. Arbeider som ikke godtas (1) Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag. (2) Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn 5 år fra publiseringsdato. Fakultetet/senteret kan dispensere fra dette kravet dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det. (3) Avhandlingen kan kun innleveres for bedømmelse ved én institusjon. Kapittel 6. Bedømmelse av avhandlingen mv. 6-1. Innlevering av avhandlingen (1) Opplæringsdelen må være godkjent av fakultetet/senteret før kandidaten kan søke om å få avhandlingen bedømt. (2) Søknaden skal inneholde: a) 5 eksemplarer av avhandlingen eller det antall eksemplarer som er bestemt. Avhandlingen leveres i standardisert format og i den form som er fastsatt i programplanen for doktorgradsprogrammet. b) Dokumentasjon på at opplæringsdelen er fullført og godkjent. c) Dokumentasjon av nødvendige tillatelser. d) Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd. e) Erklæring om at doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. 22
f) Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. (3) Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. 6-2. Behandling av søknaden Fakultetet/senteret kan avvise søknader om å få avhandlingen bedømt dersom: a) søknaden ikke oppfyller kravene til søknad i denne forskrift 6-1. b) det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. 6-3. Oppnevning av bedømmelseskomité (1) Når fakultetet/senteret har godkjent søknaden om å få avhandlingen bedømt, skal fakultetet/senteret oppnevne en sakkyndig komité på minst 3 medlemmer som skal bedømme avhandlingen, prøveforelesningen og disputasen. Det skal utpekes en leder blant komiteens medlemmer. (2) Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: a) begge kjønn er representert b) minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høgskolen c) minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon d) alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse e) flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes. Veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen. (3) Fakultetets/senterets forslag til komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan komiteen samlet dekker avhandlingens fagfelt. (4) Kandidaten skal underrettes om forslaget til komité og har anledning til å innlevere skriftlige merknader, senest innen én uke etter at forslaget er gjort kjent for kandidaten. (5) Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 gjelder for komiteens medlemmer. 6-4. Innhenting av supplerende opplysninger (1) Bedømmelseskomiteen kan kreve at kandidaten legger fram grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. (2) Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen. 23
6-5. Omarbeiding av innlevert avhandling (1) Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at fakultetet/senteret gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret skriftlig oversikt over hva kandidaten må omarbeide. (2) Tillater fakultetet/senteret en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn 3 måneder. 6-6. Retting av formelle feil i avhandlingen Kandidaten kan søke om å få tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres senest 4 uker før komiteens frist for avlevering av innstilling. Retting kan bare skje én gang. 6-7. Bedømmelseskomiteens innstilling (1) Bedømmelseskomiteens innstilling skal normalt foreligge senest innen 3 måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. (2) Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. (3) Bedømmelseskomiteens innstilling skal forelegges kandidaten. Kandidaten har en frist på 10 arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet/senteret snarest underrettes skriftlig om dette. (4) Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendig for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen. (5) Innstillingen, sammen med eventuelle merknader fra kandidaten, blir først offentlig etter merknadsfristenes utløp. 6-8. Behandling av bedømmelseskomiteens innstilling (1) Fakultetet/senteret fatter vedtak om avhandlingen er verdig til å forsvares på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling og eventuelt innhentede opplysninger. (2) Dersom fakultetet/senteret finner at det foreligger begrunnet tvil om komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet/senteret be om en avklaring fra bedømmelseskomiteen. Fakultetet/senteret kan oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen før vedtak fattes. Kandidaten skal gis anledning til å komme med merknader. (3) Dersom komiteen avgir delt innstilling kan fakultetet/senteret enten legge innstilling til flertallet eller innstilling til mindretallet til grunn. (4) Dersom mindretallets innstilling skal legges til grunn skal fakultetet/senteret be om en avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige. De sakkyndige skal avgi individuelle uttalelser om avhandlingen. Kandidaten skal gis anledning til å komme med merknader. Dersom de sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling skal denne innstillingen følges. 6-9. Ny innlevering av avhandlingen 24
(1) En avhandling som ikke er funnet verdig til å forsvares, kan først bedømmes i omarbeidet utgave etter 6 måneder etter vedtaket ble fattet. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. (2) Kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at avhandlingen tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. 6-10. Krav til avhandlingen (1) Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal kandidaten levere avhandlingen til fakultetet/senteret i godkjent format og i henhold til fakultetets/senterets bestemmelser. (2) Kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen er skrevet på et annet språk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig. 6-11. Offentliggjøring av avhandlingen (1) Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest 2 uker før offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer. (2) Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av avhandlingen ikke skal offentliggjøres. (3) Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner. Høgskolen skal oppgis som adresse i en publikasjon, dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller har medvirket til det publiserte arbeidet. Kandidaten skal også oppgi andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. Kapittel 7. Doktorgradsprøve 7-1. Prøveforelesning (1) Etter at avhandlingen er godkjent til forsvar skal kandidaten holde en prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne som ikke er i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. (2) Bedømmelseskomiteen bestemmer emne for prøveforelesningen og foretar selv vurderingen. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen. (3) Dersom prøveforelesningen og disputas ikke foregår samme dag og medlemmer av bedømmelseskomiteen ikke kan møte, kan fakultetet/senteret oppnevne en egen komité som vurderer og fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal oppnevnes i komiteen som skal vurdere prøveforelesningen. (4) Prøveforelesningen skal holdes på avhandlingsspråket med mindre fakultetet/senteret godkjenner et annet språk. (5) Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet/senteret om prøveforelesningen skal godkjennes. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen blir vurdert til ikke godkjent. 25
(6) Dersom prøveforelesningen ikke er godkjent, kan det avholdes ny prøveforelesning én gang. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn 6 måneder etter første forsøk. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som den opprinnelige. 7-2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) (1) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er godkjent, og innen 2 måneder etter at fakultetet/senteret har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. (2) Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst 10 arbeidsdager før. (3) Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet/senteret, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. 7-3. Gjennomføring av disputas (1) Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet/senteret. (2) Det offentlige forsvaret ledes av rektor eller den som rektor bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforelesningen. Deretter redegjør kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, kan tilstedeværende gis anledning til å kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. (3) Fakultetet/senteret kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling. 7-4. Godkjenning av disputas (1) Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet/senteret om disputasen bør godkjennes eller ikke. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen ikke anbefales godkjent. (2) Fakultetet/senteret fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. (3) Dersom disputasen ikke er godkjent, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter 6 måneder og bedømmes hvis mulig av den samme komité som den opprinnelige. 7-5. Kreering og vitnemål (1) På grunnlag av fakultetets/senterets innberetning om godkjent opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas kreerer styret kandidaten til philosophiae doctor. (2) Vitnemål utstedes av Høgskolen i Oslo og Akershus. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. (3) Høgskolen skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. Kapittel 8. Klage. Sluttbestemmelser 8-1. Klage på vedtak 26