Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg. Carl-Erik Arnesen

Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (Addresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00, eller hos Fiskeridirektoratet på telefon 03495.. Firda Sjøfarmer AS 1.1.1 Telefonnummer 57 78 56 58 1.1.4 Postadresse 5970 Byrknesøy 1.2.1 Telefonnummer 57 78 56 58 1.3.1 Fiskeridirektoratets region Region Vest 1.3.4 Lokalitetsnavn Klyva 1 Generelle opplysninger 1.1.2 Mobiltelefon 958 26 782 1.1 Søker: 1.1.5 E-post adresse carl-erik@firdasea.no 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja XNei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja X Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja XNei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) 1.1.3 Faks 57 78 56 59 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Carl-Erik Arnesen 1.2.2 Mobiltelefon 958 26 782 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i 1.3.2 Fylke Sogn og Fjordane 1.1.6 Organisasjons eller personnr. 936 678 432 1.2.3 E-post adresse carl-erik@firdasea.no 1.3.3 Kommune Gulen 1.3.5 Geografiske koordinater: N 61 0 01, 518 Ø 5 0 24, 577 ` Bokmål Behovet for søknaden: Verksemda har trong for nye alternative lokalitetar Annen bruk/andre interesser i området: Området er regulert til akvakultur i kommuneplanen for Gulen Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: Ingen 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja XNei 2.4. Supplerende opplysninger

3.1 X Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse:3.120 MTB Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder: SFA030, SFH001, SFH003, SFN001. Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja XNei Hvis ja, oppgi navn på søker: Se også pkt 6.1.8 3 Søknaden gjelder eller 3.2 Endring Lok. nr:.... Tillatelsesnr(e):..... Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning:.. (tonn) Totalt etter endring:. Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Annet 3.3.1 X Laks, ørret og regnbueørret (det må også krysses av for formålet) : Spesifiser: 3.3 Art 3.3.2 Annen fiskeart 3.3.3 Annen akvakulturart X Kommersiell matfisk Undervisning Forskning Visningsformål Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Oppgi art:. Latinsk navn: Oppgi art:. Latinsk navn: X Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: 3.5.1 Disponible lokaliteter 3.5.2 Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.: 11645.. Lok.navn: Hatlem V.. Ja XNei Lok.nr.: 11643.. Lok.nr.: 10313.. Lok.nr.: 12978.. Lok.nr.: 10311.. Lok.nr.: 10090.. Lok.navn: Hatlem Ø.. Lok.navn: Kobbevågen.. Lok.navn: Lyngholmen.. Lok.navn: Storlia.. Lok.navn: Trellevika.. Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei 3.6 Supplerende opplysninger

4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Ingen kjente utslipp i denne kategori nærmare enn 5 km. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse 4.2..1 Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag : Nærmaste akvakultur lokalitet er Hjartholm om lag 4,2 km lenger ut fjorden. 4.2..2 Driftsform: Tradisjonell anleggstype med plastringar i ramefortøying og fôring via luftslangar frå separat fôringsflåte. 4.3.1 Årlig planlagt produksjon: 4000 tonn I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: C-undersøkelse (Iht. NS 9410): Ja Nei 4.3 Hensyn til miljø 4.3.3 Miljøtilstand 4.3.2 Forventet fôrforbruk i tonn: 5200 tonn I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: Ja Nei Alternativ miljøundersøkelse: Ja 4.3.4 Strømmåling Nei Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: cm/sek cm/sek cm/sek 4.3.5 Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: Min: Dybde: m Dybde: Tidspunkt: Tidspunkt: 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.4.1 Minste avstand til trafikkert farled/areal: 4.4.2 Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) Om lag 2000 meter Ingen kjente. 4.4.3 Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) 4.4.4 Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Ingen kjente Hvit Grønn Rød Ingen 4.5 Supplerende opplysninger Lokaliteten har ikke vært i drift før. Vi ettersender rapport for strømmålinger og MOM-B undersøkelse. 5. Supplerende opplysninger

6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) 6.1.1 Kvittering for betalt gebyr 6.1.2 Strømmåling 6.1.3 Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) Sjøkart (M = 1 : 50 000) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rørledninger i området Evt. flåter og landbase Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Gangbroer Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget 6.1.4 Undervannstopografi 6.1.5 Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.1.6 Konsekvensutredning jf veileder pkt 2.3 6.1.7 Spesielt vedlegg ved store lokaliteter 6.1.8 Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten. 6.1.9 IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2.1 Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk I sjø B-undersøkelse C-undersøkelse Alternativ miljøundersøkelse: I ferskvann Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m. 6.2.2 Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. 6.2.3. Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Eivindvik den 11.02.2010 (Søkers underskrift)

Data and information contained in this Product are 2002-2004 Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no. 240502001-001/2. Portions may be United Kingdom Hydrographic Office.. Portions IHP 2003. Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal, license no. DT/PB/01-2003. Portions IHS 2004. Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard, license no. IS/16/01/2004. Portions KMS 2002. Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G.9-2002. Portions NHS 2001. Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions SHOM 2002. Reproduced with the authorization of the French Marine and Oceanic Hydrographic Service, Contract No. E 9/2002. Portions SMA 2003. Swedish Maritime Administration license no. 03-01453. The chart information in this product is reproduced with the permission of the hydrographic office of the United Kingdom including the Controller of Her Majesty's Stationery Office. 2002-2004 Transas Dataco, Ltd. Garmin Ltd. or its subsidiaries 1995-2004

GULEN KOMMUNE SITUASJONSKART Gnr/Bnr: Eigar: Adresse: Målestokk: 1:5000 Dato: 11.02.2010 Div. opplysningar: Akvakulturområde Klyva Vår referanse: Saksbehandler: HTV

Frode Hovland Fra: S e ndt: Til: Emne : Ve dle g g : Carl-Erik Arnesen [carl-erik@firdasea.no] 12. februar 2010 10:32 Frode Hovland Søknad om oppdrettslokalitet Skjema flytende anlegg Firda Sjøfarmer AS - Klyva.pdf; CCF12022010_00004.jpg Finn vedlagt søknad med vedlegg om oppdrettslokalitet for laks- og ørret på lokalitet Klyva i Gulen kommune. Strømmålinger og MOM-B vil bli ettersendt i løpet av en måneds tid. Vi har tføre dette for oss. Underskrevet søknad er postlagt i dag. Jeg trenger å vite hvor vi skal innbetale gebyr, og hvilket gebyr som påløper for en søknad om 3.120 MTB. Med vennlig hilsen For Firda Sjøfarmer AS Carl-Erik Arnesen 1

MOM-B UNDERSØKING UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2007 FOR FIRDA SJØFARMER A/S, 5970 BYRKNESØY LOKALITET: VED KLYVA I GULEN KOMMUNE. Samandrag/konklusjon: MOM-B undersøkinga i denne rapporten vart gjort i samband med søknad om ny lokalitet for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i dette området. Grabbhogga synte eit generelt reint og upåverka sediment dominert av stein/fjell, finkorna grå sand, skjelsand og grus (typisk for ein relativt eksponert lokalitet med omsyn til straum og sjø). Det vart funne dyr (hovudsakleg Polychaeta) ved 7 av 10 prøvestasjonar. I NS 9410:2007 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Klyva kom i kategori 1. Sjå vedlagt skjema B.1. Askvoll, 27.03.10 http://www.subaquatech.no eivind.aarseth@subaquatech.no SENTRUM, 6980 ASKVOLL TLF.: 57 73 02 30, MOBIL: 975 37 139, FAKS: 57 21 88 40 ORG.NO.: 991 373 969 MVA

INNHALDSOVERSIKT 1. Bakgrunn for undersøkinga...3 2. Framgangsmåte og materiale...3 3. Merknader til prøvene...4 4. Resultat frå prøvene...10 4.1 Konklusjon...10 Referansar...11 Vedlegg...11 2

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKINGA Gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva gjev god oversikt over endringar og moglegheit for oppdrettaren til å korrigere utviklinga dersom undersøkinga syner for stor belastning på lokaliteten. B-undersøkinga i samsvar med NS 9410:2007 er utarbeidd med tanke å kunne følgje utviklinga av miljøbelastninga på lokaliteten over tid. B-undersøkinga kombinerer måling av mange miljøfaktorar og vert difor mindre følsam for avvik i dei einskilde faktorane (for eksempel tom grabb). Denne undersøkinga er ein del av MOM-systemet som omfattar undersøkingar i fleire kategoriar (A, B og C). I rådgjevande hefte for utfylling av oppdrettsøknader (veileder frå Fiskeridirektoratet, kap. 8.1 frå side 19) vert B-undersøkinga i MOM-systemet brukt som ein standard i samband med krav til resipientgransking på lokaliteten. MOM-B undersøkinga i denne rapporten vart gjort i samband med søknad om ny lokalitet. Feltarbeid i samband med MOM-B undersøkinga vart gjort av Sub Aqua Tech AS torsdag 25. mars 2010. 2. FRAMGANGSMÅTE OG MATERIALE Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er som tidlegare nemnt basert på NS 9410:2007 sine parameter for ei B-undersøking. Det vert teke minimum 10 grabbeprøver under anlegget og i nærsona kring dette (vedlegg nr. 2). Innhaldet i grabbeprøvane vert analysert for 3 parameter; Faunaundersøking (Gruppe I), kjemisk undersøking (Gruppe II) og sensorisk undersøking (Gruppe III). For kvar av dei tre parameterane vert det gitt poeng etter kor mykje sedimentet er påverka av organisk stoff. Dess meir poeng, dess meir påverka er sedimentet. For grabbeprøvane vert det nytta ein Van veen basert grabb med prøvetakingsareal på 250 cm 2. I samband med grabbinga vert det nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar av grabbeprøvene m.m. vart her gjort med ein kombinert kartplottar/gps og ekkolodd av type Garmin GPSmap 525s. Topografisk botnkart vart laga med eit spesialutvikla program til dette formålet av type Cfloor (www.cfloor.no) versjon 6.3.4. Der grabbeprøver syner funn av blaute sediment (slam), vert det vurdert om ein skal ta nye prøver med kjerneprøvehentar for vurdering av tjukkleik på sediment, type slam etc. For måling av redokspotensiale vart det her nytta eit instrument av typen WTW Multimeter P4 med ein platinaelektrode av type Radiometer M241Pt og referanseelektrode av type Radiometer REF201. For måling av ph vart det nytta eit Sentron ph-meter av type Argus med ISFET elektrode. Instrumenta vert kalibrert med bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane. Sonder for redoksmålingar vert kontrollert mot buffer/standardløysing før bruk. Botnsedimentet i prøvene vert sikta i ei sikt med hol (maskevidde) på 1 mm. Deretter overførd til kvit balje for leite etter eventuell infauna og epifauna. 3

3. MERKNADER TIL PRØVENE Kort orientering om resultatet i kvar enkelt grabbeprøve med referanse til nummereringa i vedlagde kart og skjema (B.1 og B.2). Temperatur og salinitet ved overflata (ca. 0,5 m djup) 4,3 0 C og 28,6. Ved botnen (75 meter) var temperatur 4,3 0 C og salinitet 29,1. Redoks potensiale ved 0,5 meter djup +115 mv og ph 8,0. Maksimalt GPS avvik varierte mellom 3 og 6 m. Meteorologiske observasjonar ved prøvetaking: Laber bris frå austsøraust, overskya, regnbyer. Temperatur i luft 6,2 0 C. Ein god del sjø frå aust og derav slingring gjorde prøvetakinga litt vanskeleg på djupare vatn. 1) Posisjon: N61 13.098 E5 02.418. Djup 75 m. Kjende på tauet til grabben at det var stein/fjellbotn. Fekk grabben likevel litt mindre enn ¼ full med mørk grå finkorna sand blanda med småstein/grus. Redoks +51 mv og ph 7,9. Fann < 10 frittlevande Polychaeta av ulike artar. Fann også eit par Pektinarier. 4

2) Posisjon: N61 13.115 E5 02.314. Djup 25 m. Kjende på tauet til grabben at det var hard sandbotn. Fekk grabben mindre enn ¼ full med lys grå grov sand blanda med knuste skjel og ein del tomme skjel. Redoks +112 mv og ph 8,0. Det var ein liten sjøpung av ukjent art på eit av dei tomme skjela. Elles anslagsvis <10 Polychaeta av ulike artar. Fann også nokre få Pektinarier. Det var elles litt organisk materiale i sedimentet i form av knust tare og tarestilkar. 3) Posisjon: N61 13.095 E5 02.129. Djup 35 m. Kjende på tauet til grabben at det var kupert fjellbotn. Grabben klunka borti fjellet og sklei nedover langs fjellbotn eit stykke før den landa på botnen. Tom grabb bortsett frå snev av lys grå og grov skjelsand. Fann < 10 frittlevande små og tynne Polychaeta av ulike artar. Fann også ei lita slangestjerne i sedimentet ca 25 mm stor. 5

4) Posisjon: N61 13.095 E5 01.939. Djup 40 m. Kjende på tauet til grabben at det var stein/sandbotn. Fekk grabben mindre enn ¼ full med lys grå sand blanda med knuste skjel og tomme skjel. Ingen dyr. Redoks +95 mv og ph 8,0. 5) Posisjon: N61 13.155 E5 01.971. Djup 38 m. Kjende på tauet til grabben at det var sand og steinbotn. Fekk grabben mindre enn ¼ full med grå og rein sand blanda med grus. Dyreliv var dominert av sandrøyrsbyggjande Polychaeta. Anslagsvis <10 stk. Redoks +88 mv og ph 8,0. 6

6) Posisjon: N61 13.138 E5 01.806. Djup 40 m. Kjende på tauet til grabben at det var sand og steinbotn. Fekk tom grabb bortsett frå snev av finkorna lys grå og rein sand. Ingen dyr. Redoks +115 mv og ph 8,0. 7) Posisjon: N61 13.145 E5 02.194. Djup 39 m. Kjende på tauet til grabben at det var hard sandbotn. Tom grabb bortsett frå snev av finkorna lys grå og rein sand. Tydeligvis hard sandbotn i dette området. Fann eit par sandrøyrsbyggjande Polychaeta i sedimentet. Redoks +112 mv og ph 8,0. 7

8) Posisjon: N61 13.160 E5 02.055. Djup 75 m. Kjende på tauet til grabben at det var stein og fjellbotn. Tom grabb bortsett frå snev av finkorna lys grå og rein sand. Litt meir grovkorna sand enn ved førre stasjon. Fann eit par sandrøyrsbyggjande tynne og små Polychaeta i sedimentet. Redoks +89 mv og ph 8,0. 9) Posisjon: N61 13.101 E5 02.235. Djup 122 m. Kjende på tauet til grabben at det var stein/fjellbotn. Tom grabb bortsett frå snev av lys grå og rein sand. Ingen dyr. Redoks +105 mv og ph 8,0 ( i vatnet i grabben). 8

10) Posisjon: N61 13.147 E5 02.346. Djup 122 m. Kjende på tauet til grabben at det var hard sandbotn. Fekk grabben om lag ¼ full med finkorna mørk grå og rein sand blanda med grus/småstein. Redoks +53 mv og ph 7,9. Dyreliv var dominert av frittlevande og røyrbyggjande Polychaeta av ulike artar. Anslagsvis 30-50 stk. MOM-B undersøkinga i denne rapporten vart gjort i samband med søknad om løyve til oppdrett av matfisk. Det var såleis ikkje etablert noko anlegg på lokaliteten og har heller ikkje vore drive med nokon annan form for akvakultur i dette området tidlegare. 9

4. RESULTAT FRÅ UNDERSØKINGANE OG KONKLUSJON Det undersøkte området ved Klyva er ei relativt eksponert bukt om lag 3 km vest for Ortneset ved Brekke i Gulen kommune på sørsida av Sognefjorden. Kartlegging med ekkolodd i området syner ein generelt kupert terrengtype som varierer mellom bratte skrentar og slakare parti med sand og grusbotn. Djupner i det undersøkte området varierer frå om lag 40 meter nærmast land til 122 meter ved dei djupaste grabbhogga. Botnen skråar raskt ned til om lag 200 meter djup der ein finn eit litt flatare parti. Om lag 300 meter lenger ut vert djupne meir enn 400 meter og botnen skråar deretter raskt vidare nedover til ein relativt flat leirebotn på 1230 meter djup. Undersøkinga syner ein dominerande botntype av stein/fjell med sand, skjelsand og grus/småstein i enkelte område. 4.1 KONKLUSJON MOM-B undersøkinga i denne rapporten vart gjort i samband med søknad om ny lokalitet for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbogeaure i dette området. Grabbhogga synte eit generelt reint og upåverka sediment dominert av stein/fjell, finkorna grå sand, skjelsand og grus (typisk for ein relativt eksponert lokalitet med omsyn til straum og sjø). Det vart funne dyr (hovudsakleg Polychaeta) ved 7 av 10 prøvestasjonar. I NS 9410:2007 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 4) der 1 er best og 4 er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Klyva kom i kategori 1. Sjå vedlagt skjema B.1. 10

REFERANSAR Miljøovervåking av marine matfiskanlegg, NS 9410:2007 Frank Emil Moen og Erling Svensen, 1999. Dyreliv i Havet, handbok i norsk marin fauna. ISBN: 82-908-2349-5. Aarseth Eivind. Sub Aqua Tech rapport. Straummåling utført for Firda Sjøfarmer A/S ved Klyva. Mars 2010. VEDLEGG Vedlegg 1 Alle skjema utfylt i samband med undersøkinga (B.1 og B.2) Vedlegg 2 Utsnitt av sjøkart nr. 251 over området i målestokk 1:75 000. Vedlegg 3 Utskrift av elektronisk sjøkart for området med prøvestasjonar (nummererte) avmerka. 11

PRØVESKJEMAET, B.1 NS 9410:2007 Firma: Firda Sjøfarmer A/S, 5970 Byrknesøy Dato: 25.03.10 Lokalitet: Ved Klyva i Gulen kommune Konesjonsnr: SFA 30, SFH 1, 3, SFN 1 Gr Parameter Poeng Prøve nr Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 I Dyr Ja = 0 Nei = 1 0 0 0 1 0 1 0 0 1 0 <0,5 Tilstand, gruppe I A ph verdi 7,9 8,0 8.0 8.0 8.0 8.0 8.0 8.0 8.0 7,9 II Eh verdi 51 112 75 95 88 115 112 89 105 53 + ref verdi 265 326 289 309 302 329 326 303 319 267 ph/eh fra figur 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.0 Tilstand, prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand, gruppe II 1 Buffertemp: 6 O C Sjøvannstemp: 4.3 O C Sedimenttemp: 4,3 O C ph sjø: 8.0 Eh sjø: 125 mv Referanseelektrode: 214 Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 III Konsistens Myk = 2 Løs = 4 v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grabbvolum ¼ v ¾ = 1 1 v ¾ = 2 Tykkelse 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Korrigert sum (*0,22) 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.22 0.0 Tilstand prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.11 0.0 Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Tilstand Indeks Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Lokalitetstilstand Middleverd A 1,2,3,4 1,2,3,4 < 1,1 1 4 1,2,3 1,2,3 1,1 - < 2,1 2 4 4 4 2,1 - < 3,1 3 4 LOKALITETSTILSTAND 1

SKJEMAET FOR PRØVETAKINGSPUNKT, B.2 NS 9410:2007 Firma: Firda Sjøfarmer A/S, 5970 Byrknesøy Dato: 25.03.10 Lokalitet: Ved Klyva i Gulen kommune Konsesjonsnr: SFA 30, SFH 1, 3, SFN 1 Prøvetakingssted (nr) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dyp (m) 75 25 35 40 38 40 39 75 122 122 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Bobling (i prøve) Primær- Grus X X sediment Skjellsand Sand X X X X X X X Mudder Silt Leire Fjellbunn X X X X Steinbunn X X X X X X Pigghuder, antall 1 Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall <10 <10 <10 <10 2 2 30-50 Andre dyr, antall Sjøpung 1 Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer X Tare og knuste tarestilkar

o;;: -...-.._. r_ ~ J ~ 395, 1 ~ -?6~. '47.. ' altpose" 40 '" 890 ----. /' 379 14 40 30 1000 meter 500 "! I I I YTRE SOC; MåleS!': Mercators projeksjon Sjiima STA TEGN OG FORKORTELSE " skjær synlig mellom høyvann og I.., skvalpeskjær - rock awash at th e + 1.5 båe eller grunne - sunken rock +tf ; ::~:7: wk vrak farlig for seilasen - sunken w"_ * vrak ufarlig for seilasen - sunke ---.------... anbefalt sei lløp (3,5 meter) - c l jj grøn (svart) stake - green (blad d rød stake - red spar buoy -} båke B, varde V - tower beacon. ~ S sand, Sl slam, søle - mud, oo:! St stein - stanes. F fjell - rqol -------15- luftspenn. tall angir minste fr clearance in metres. ~ undervanns keibel - submarine...!: - - -- - undervanns rørledning - subrr~' - ~ For fullstendig liste over tegn og forkortelser il; : For camplete listot symbols andabbreviatio"s sees

STRAUMMÅLING STRAUMMÅLING UTFØRT FOR FIRDA SJØFARMER A/S, 5970 BYRKNESØY LOKALITET: VED KLYVA I GULEN KOMMUNE Samandrag/konklusjon (sjå også side 7): Instrument nr. 1 (ca. 5 m djup) synte ein relativ fluks (straumaktivitet) som hovudsakleg veksla mellom nordnordvest og nordaust med ein dominerande fluks mot nordvest og relativt svak straumstyrke i snitt (3,0 cm/s og varians 2,978 (cm/s) 2 ). Netto transport av vassmengdene var mot nord. Høgste målte straumfart i perioden var 26,8 cm/s mot nordaust. Instrument nr. 2 (ca. 15 m djup) synte ein relativ fluks (straumaktivitet) som hovudsakleg varierte mellom nordvest og søraust med ein dominerande fluks mot søraust og svak straumstyrke i snitt (2,4 cm/s og varians 1,387 (cm/s) 2 ). Dominerande fluks var mot austsøraust men ein kunne også sjå ein markert fluks mot nordvest. Netto transport av vassmengdene var mot aust. Høgste målte straumfart i perioden var 12,6 cm/s mot søraust. Ut frå planlagt plassering av anlegg burde straumriggen ideelt sett vore plassert eit stykke lenger mot nordaust noko som var svært vanskeleg i perioden pga. av glatt og bratt stein/fjellbotn og relativt stor eksponering for vind og sjø. Askvoll, 26.03.2010 http://www.subaquatech.no eivind.aarseth@subaquatech.no SENTRUM, 6980 ASKVOLL TLF.: 57 73 02 30, MOBIL: 975 37 139, FAKS: 57 21 88 40 ORG.NO.: 991 373 969 MVA

INNHALDSOVERSIKT 1. Bakgrunn...3 2. Framgangsmåte og utstyr...3 3. Merknader til målingane/datakvalitet...4 4. Resultat frå målingane...5 4.1 Merknader til resultata...5 4.2 Konklusjon...7 Referansar...16 Vedlegg...16-2-

1. BAKGRUNN Måling av straum er ein viktig del av grunnlaget for å kunne vurdere bereevna til ein lokalitet. Tilstrekkeleg straum er avgjerande både for utskifting av vatn i merdane (ventilasjon) og for evne til å transportere vekk fôrrestar og fekalier frå anlegget. I samband med skjeldyrking er straumtilhøva svært viktig for vurdering av tilvekst, avgifting, risiko for skader på grunn av is, belastning på anlegget m.m. Det er mange faktorar som påverkar straumretning/styrke og desse er vanlegvis like uforutsigbare som vindretning/styrke på land. I tilknyting til MOM-systemet ( Veileder søknad om konsesjon, s. 23) vert det skildra bakgrunn og metode for gjennomføring av straummålingar. Det er her skildra tre typar straum som det er ønskelig å kartlegge på lokaliteten: Vassutskiftingsstraum: Skal målast i halvparten av planlagt merddjup. Spreiingsstraum: Skal målast midt mellom merdbotnen og sjøbotnen, men ikkje djupare enn 50 meter Botnstraum: Skal målast 1 meter over sjøbotnen, men ikkje ved større djup enn 100 meter. I Norsk Standard 4915 som gjeld tekniske krav til flytende oppdrettsanlegg, er det mellom anna stilt krav om gjennomføring av straummåling for å skaffe grunnlagsdata ved vidare klassifisering av lokaliteten (berekning av naturlaster). Det blir her kravd at straummåling skal gjennomførast på andre djup, høvesvis 1 og 15 meter (seinare endra til 5 og 15 meter). Sub Aqua Tech A/S prøver å gjennomføre straummålingane på ein måte som best mogleg skal tilfredsstille dei ulike krava både for vurdering av naturlaster og miljølaster. Straummålingane vert vidare gjennomført i samsvar med NS 9425-1. - 3 -

2. FRAMGANGSMÅTE OG UTSTYR Utstyret som vart nytta var ein rigg med to stk. straummålarar av typen SD-6000 frå Sensordata a.s. Instrumenta var innstilt på måling kvart 10. minutt, noko som gjev om lag 3800 målingar ved ein måleperiode på 4 veker (lagringskapasiteten er inntil 6000 målingar). Desse instrumenta måler også temperatur. Måleinstrumenta vart sett i sjøen 22.02.10 og teken opp for avlesing 25.03.10. Dette gav då 4468 målingar over ein periode på 31 dagar. Posisjon for plassering av riggen vart gjort etter totalvurdering av topografi, plassering av anlegg etc. for å få målingar mest mogleg representative for lokaliteten. (viser til avmerking på kart vedlagt denne rapporten). Posisjon for straumrigg var N 61 0 01,445 / Ø 5 0 24,273 (WGS 84). Det skal også nemnast at plassering av straumriggen ved denne lokaliteten ideelt sett skulle vore gjort eit stykke lenger mot nordnordaust, men dette var svært vanskeleg pga. bratt topografi, glatt stein/fjellbotn og vêrtilhøve i området. Forankring/montering av rigg vart gjort med ein 12 kg faldedregg, ca. 10-15 kg kjetting og 8 mm Dan-line/Scan-ile. For oppdrift vart det nytta 11 trålkule i plast festa i riggen og tradisjonell blåse på overflata. Berekning av posisjon, djupne etc. for plassering av straumrigg vart gjort med kombinasjonsinstrument av type Garmin GPSMAP 525s. Figur 2.1 Skisse som syner montering av rigg, måledjup, referansenummer for instrument etc. Årsaka til at ca. er nytta framfor djupnene er at det er nærmast uråd å vurdere dette heilt korrekt utan ein trykksensor i instrumentet, som gjev opplysningar om korrekt djup. Sjølv med korrekt montering/forankring kan djupne i dette tilfellet variere noko pga. flo/fjære, bølgjer, variasjonar i salinitet m.m. Djupne vart målt med ekkolodd før utplassering av rigg. Etter demontering av riggen vart målingane avlese og lagt inn på datamaskin for vidare prosessering/presentasjon. For prosessering/presentasjon av måledata er det nytta standard programvare for dette frå Sensordata a.s (versjon 4.3.9.32). Målt straumretning/kompassretning er ikkje korrigert for misvisning. -4-

3. MERKNADER TIL MÅLINGANE/DATAKVALITET Alle instrumenta vart kontrollert før utplassering og ved innhenting. Dei såg ut til å ha fungert teknisk feilfritt i heile måleperioden. 4. RESULTAT FRÅ MÅLINGANE Måling av temperatur på dei ulike djupnene Viser til vedlagde utskrift av temperaturmålingar som syner variasjonar i temperatur på kvar enkelt instrument (ulik djupne) fordelt på tidsrom for måling (31 dagar). Tabell 4.1 Statistiske resultat for straummålingane (sjå elles Figur 4.8 med forklaring). Straumfart, cm/s Straumretning Djupne minimum middels maksimum total varians, (cm/s) 2 vanlegast nettostraum ( rest) 5 m 0,4 3,0 26,8 2,978 NV/NØ N 15 m 0,4 2,4 12,6 1,384 NV/SØ Ø 4.1 FORKLARINGAR OG MERKNADER TIL RESULTATA Figur 4.1 (neste side) syner relativ fluks (eller straumaktivitet) og tal målingar i 15 graders intervalla. Dersom ein kopierer utskrift av denne figuren på eit lysark/foil, og legg det opp på kartet som syner plassering av straumrigg, får ein eit godt bilete av straumtilhøva på lokaliteten. Fig. 4.1 syner ein straumaktivitet (relativ fluks) mot nordnordvest med ein markert fluks mot nordaust. Ved 15 meter djup er straumretingane meir varierande men ein kan her også sjå ein dominerande fluks mot nord vest med ein markert flukt mot søraust og sørvest. Dei svake straumtilhøva ved 15 meter djup gjer straumtilhøva meir uryddige og det blir vanskeleg (upresist) å definere ein dominerande fluks. Figur 4.2 syner maksimum og middelstraum fordelt på 15 graders intervalla. Desse opplysningane er nyttig i samband med berekning av dimensjonar på fortøyingar, plassering av anlegg i høve straumretning etc. Vi kan i dette diagrammet sjå at den sterkaste straumen i perioden var mot søraust ved 15 meter djup og austnordaust ved 5 meter djup. Den mest tydelege måten å få eit inntrykk av hovudstraumretninga er truleg ved hjelp av progressivt vektor diagram, Figur 4.3. Denne måten å framstille målingane på nyttar straumstyrke, retning, tid og utrekna distanse for å synleggjere flytting av vasspartiklane i måleperioden. For kvart kryss på kurva i desse diagramma har vasspartiklane flytta seg eit døgn. Denne framstillinga er basert på ein idealisert situasjon der instrumenta er forankra i opent hav utan fysiske hindringar for straumen. Sett på spissen kan ein seie at dersom vatnet heile tida vert ført vekk frå startpunktet er vassutskiftinga bra og dersom dei same vassmengdene driv fram og tilbake vert utskiftinga dårleg. Diagramma syner ein nettostraum mot nordnordvest ved 5 meter djup. Neumann-parameter er eit mål for stabiliteten i straumretninga. Dess lågare Neumann-parameter dess meir uryddig eller vinglete har vassmengdene flytta på seg. Med andre ord - låg Neumann-parameter indikerer at vassmengdene blandar seg. Maksimal verdi er 1. Neuman-parameter ved denne stasjonen var 0,489 ved 5 meter djup og 0,062 ved 15 meter djup. - 5 -

Figur 4.4 syner straumfart/straumstyrke i perioden vist som kurvar (straumfart i cm/s) fordelt på tid. På denne måten er det t.d. lett å sjå maksimumsfart/minimumsfart og kor lenge desse periodane varer utan omsyn til retning. Ein kan ofte sjå variasjonar i straumfart (t.d. auka straumaktivitet) som fell saman med månefasane (kring datoane for fullmåne og nymåne). Fullmåne og nymåne i måleperioden var høvesvis (fullmåne) 28.02. og (nymåne) 15.03.. Ein kan ikkje sjå ei auke i straumaktivitet kring desse datoane ved denne posisjonen. Figur 4.5 syner straumretning vist som kurvar (grader) fordelt på tid. Dette diagrammet er nyttig for å vurdere korleis straumen endrar retning i ein tidsperiode. Når måledata vert presentert på denne måten kan ein ofte tydeleg sjå regelmessige endringar i straumretning der straumen skiftar retning i takt med tidvatnet. Ein kan ikkje sjå slike endringar for målingane ved denne posisjonen verken ved 5 eller 15 meter djup. Figur 4.6 syner prosentvis fordeling av straumfart framstilt på stolpediagram for kvart av instrumenta. På denne måten er det lett å sjå kva straumstyrke som er mest vanleg (dominerande straumfart) på dei ulike djupnene i den aktuelle måleperioden. På denne lokaliteten kan ein sjå at dominerande straumfart var 1-3 cm/s både ved 5 og 15 meter djup (høvesvis 48 og 72 %). Figur 4.7 syner variasjonar i temperatur gjennom heile måleperioden på 5 m djup. Figur 4.8 syner statistisk oppsummering av målingar i perioden. Middelverdien er gjennomsnitt for alle målingane. Denne verdien er viktig, men fortel ingenting om kor mykje målingane varierer. Varians er eit uttrykk for variabiliteten i straumen, eller kor mykje straumen varierer i høve middelverdien (høgare varians tydar på hyppige variasjonar i fart og straumstyrke). Meir korrekt formulert er variansen det gjennomsnittlege kvadrerte avviket frå middelverdien. Ein enklare definisjon for avvik frå middelstraumen er standard avvik, som kan oppfattast som gjennomsnittleg avvik frå middelverdien (kvadratrota av variansen). I praksis vil straumfart stort sett ligge innanfor (+/-) eit standardavvik frå berekna middelverdi. Ein ser her at middelstraumen ved 5 m djup var 3,0 cm/s og hadde eit gjennomsnittleg avvik på (+/-) 1,726 cm/s. Significant max/min velocity i tabellen er høvesvis den høgaste og lågaste 1/3 av alle målte hastigheitar i måleperioden. -6-

4.2 KONKLUSJON Instrument nr. 1 (ca. 5 m djup) synte ein relativ fluks (straumaktivitet) som hovudsakleg veksla mellom nordnordvest og nordaust med ein dominerande fluks mot nordvest og relativt svak straumstyrke i snitt (3,0 cm/s og varians 2,978 (cm/s) 2 ). Netto transport av vassmengdene var mot nord. Høgste målte straumfart i perioden var 26,8 cm/s mot nordaust. Instrument nr. 2 (ca. 15 m djup) synte ein relativ fluks (straumaktivitet) som hovudsakleg varierte mellom nordvest og søraust med ein dominerande fluks mot søraust og svak straumstyrke i snitt (2,4 cm/s og varians 1,387 (cm/s) 2 ). Dominerande fluks var mot austsøraust men ein kunne også sjå ein markert fluks mot nordvest. Netto transport av vassmengdene var mot aust. Høgste målte straumfart i perioden var 12,6 cm/s mot søraust. Ut frå planlagt plassering av anlegg burde straumriggen ideelt sett vore plassert eit stykke lenger mot nordaust noko som var svært vanskeleg i perioden pga. av glatt og bratt stein/fjellbotn og relativt stor eksponering for vind og sjø. - 7 -

CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 N N 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 100 200 300 400 500 600 700 Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 N N 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 550 600 Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector Figur 4.1 Diagramma ovanfor syner relativ fluksfordeling på dei ulike djupnene 5 og 15 meter djup. -8-

CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 N N 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 1 2 3 4 Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 N N 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2 3 Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Figur 4.2 Diagramma ovanfor syner maksimum og middelstraum på dei ulike djupnene 5 og 15 meter djup. - 9 -

PROGRESSIVE VECTOR File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Neumann parameter: 0.487 Average speed: 3.0 cm/s km N 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Rest speed: 1.5 cm/s Rest direction: 1 deg. 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 km E PROGRESSIVE VECTOR File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Neumann parameter: 0.061 Average speed: 2.4 cm/s km N Rest speed: 0.1 cm/s Rest direction: 60 deg. 4 3 2 1 0-1 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 7 km E Figur 4.3 Progressiv vektor diagram for straummålingane ved 5 og 15 meter djup. -10-

CURRENT SPEED File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Current speed (cm/s) 27,0 26,0 25,0 24,0 23,0 22,0 21,0 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Days CURRENT SPEED File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Current speed (cm/s) 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Days Figur 4.4 Målt straumfart (cm/s) ved 5 og 15 meter djup. - 11 -

CURRENT DIRECTION File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Current dir ( ) 360 350 340 330 320 310 300 290 280 270 260 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Days CURRENT DIRECTION File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Current dir ( ) 360 350 340 330 320 310 300 290 280 270 260 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Days Figur 4.5 Målt straumretning ved 5 og 15 meter djup. -12-

CURRENT SPEED BAR CHART File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Percent of measurements 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0-1 1-3 3-4 4-5 5-6 6-8 8-10 10-15 15-25 25-50 50-75 75-100 cm/s CURRENT SPEED BAR CHART File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Percent of measurements 72 70 68 66 64 62 60 58 56 54 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0-1 1-3 3-4 4-5 5-6 6-8 8-10 10-15 15-25 25-50 50-75 75-100 cm/s Figur 4.6 Stolpediagram som syner prosentvis fordeling av straumfart i måleperioden ved 5 og 15 meter djup. - 13 -

TEMPERATURE File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Temperature ( C) 5,1 5,0 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Days TEMPERATURE File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Temperature ( C) 5,0 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Days Figur 4.7 Temperaturmålingar på lokaliteten i perioden (22.02.10 25.03.10) ved høvesvis 5 og 15 meter djup. -14-

STATISTICAL SUMMARY File name: Klyva 5 meter djup.sd6 Ref. number: 859 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 3,0 1,6 2,3 Variance (cm/s)² 2,920 2,501 1,734 Standard deviation (cm/s) 1,709 1,581 1,317 Mean standard deviation 0,569 0,998 0,578 Maximum current velocity 26,8 Minimum current velocity 0,4 Significant max velocity 4,7 Significant min velocity 1,5 STATISTICAL SUMMARY File name: Klyva 15 meter djup.sd6 Ref. number: 1139 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4468 Data displayed from: 11:09-22.Feb-10 To: 11:39-25.Mar-10 Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 2,4 1,5 1,6 Variance (cm/s)² 1,384 1,368 0,858 Standard deviation (cm/s) 1,176 1,170 0,926 Mean standard deviation 0,496 0,780 0,583 Maximum current velocity 12,6 Minimum current velocity 0,4 Significant max velocity 3,6 Significant min velocity 1,3 Figur 4.8 Statistisk oppsummering av målingar på lokaliteten i perioden (22.02.10 25.03.10) ved 5 m og 15 m djup. - 15 -

REFERANSAR Manual for montering og bruk av straummålar, Sensordata a.s, Ulset 38 s. Manual for bruk av programvare, Sensordata a.s, Ulset 31 s. E. Nygaard, L. G. Golmen. Strømforhold på oppdrettslokalitetar i relasjon til topografi og miljø. NIVA rapport LNR 3709-97, 58 s. VEDLEGG Vedlegg 1 Kopi av sjøkart nr. 251 (1:75.000) Vedlegg 2 Utskrift av elektronisk sjøkart med plassering av rigg for måling av straum avmerka. Vedlegg 3 Utsnitt av elektronisk sjøkart med presentasjon av straumaktivitet (relativ fluks) ved 5 m djup over posisjon for plassering av straumrigg. -16-

o;;: -...-.._. r_ ~ J ~ 395, 1 ~ -?6~. '47.. ' altpose" 40 '" 890 ----. /' 379 14 40 30 1000 meter 500 "! I I I YTRE SOC; MåleS!': Mercators projeksjon Sjiima STA TEGN OG FORKORTELSE " skjær synlig mellom høyvann og I.., skvalpeskjær - rock awash at th e + 1.5 båe eller grunne - sunken rock +tf ; ::~:7: wk vrak farlig for seilasen - sunken w"_ * vrak ufarlig for seilasen - sunke ---.------... anbefalt sei lløp (3,5 meter) - c l jj grøn (svart) stake - green (blad d rød stake - red spar buoy -} båke B, varde V - tower beacon. ~ S sand, Sl slam, søle - mud, oo:! St stein - stanes. F fjell - rqol -------15- luftspenn. tall angir minste fr clearance in metres. ~ undervanns keibel - submarine...!: - - -- - undervanns rørledning - subrr~' - ~ For fullstendig liste over tegn og forkortelser il; : For camplete listot symbols andabbreviatio"s sees