FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970



Like dokumenter
STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r r 1 NOVEMBER J SANDNES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG HOUGMENG 1. NOVEMBER MHOS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG - BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING I. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. i i. i 1I 1. NOVEMBER ÅLESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

I FOLKE- OG BOLIGTERING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 0435 TOLGAOS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 1970, ble publisert i desember 1971 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 31. desember 1970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 1970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 19 72 til siste halvdel av 1973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene forelopige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 1974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosetingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 1972 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Prinsipper o g clef inisjoner 7 Side 1. Omfanget av Folke og boligtelling 1970 7 2. Definisjon av personkjennemerker. 7 3, Definisjon av familie og husholdningstype 10 4. Definisjon av hus og bolig og bps og boligkjennemerker 11 5. Inndelingen i tellingskretser 13 6. Merknader til tabell 1 14 Tabeller 1. Folkemengden ved folketellingene 18011970 16 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 3. Personer 16 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 16 4, Personer 16 år og over med minst 100 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 17 5. Personer 1669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 18 6, Yrkesaktive, skoleelever og studenter 16 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr. 1. november 1970 19 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 19 8. Personer 16 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 19 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 10. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår. 20 11. Bebodde boliger etter h4stype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen 20 12, Bebodde boliger, rom og b0satte etter boligtetthet 21 13. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 21 14. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 21 15. Folkemengden etter alder, kjønn gg tellingskrets 22 16. Personer 16 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets, 23 17. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 25 16 Vedlegg 1 a. Kretsfortegnelse.,,...,. 27 1 b. Inndelingen i sogn pr, 1. november 1970 28 1 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 1960 og tellingen i 1970 28 2. Kartskisse over kretsinndelingen 29 3. Oversiktskart over tettbygde kretser 31 Standardtegn Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjores Null 0435

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 1970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 1970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den 1. november 1970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den 1. november 1970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I aysnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i aysnitt 4 for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den 1. november 1970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den 1. november 1970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (PA grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt fr innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 1970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1970 (1970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og for gifte. Som for gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens hoyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås HåndbOker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 1012 år): 1. Utdanning på gymnasnivå I (10 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II (11 år) 3. Utdanning på gymnasnivå III (12 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (10. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lonn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.1., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 16 år og over som utforte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden 1. november 1969 31. oktober 1970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 1970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 16 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 12 månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsorget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet foderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsorget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lan m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 16 år og personer 16 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsorget". HusmOdre som ikke var 41ntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 16 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikke inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i aysnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge: 1. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste 12 måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden 1. november 1969 31. oktober 1970 og omfatter tid p om er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt 611 måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter naring, yrke og yrkesstatus Personer 16 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 12 måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkepstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 12månedersperioden. Nering Næringsgrupperingen er foretatt etter 1960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev. 1. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) som i prinsippet følger 1958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

1 0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus: 1. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr. 1. november 1970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 12 månedene utgjorde minst 1 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under aysnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie oghusholdningstyperefererer seg til tellingstidspunktet den 1. november 1970. Familie Til én og samme familie er regnet: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem,pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrerl som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdnlng som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjemog losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den 1. november 1970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak: 1. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.1., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under aysnitt 1, omfatter tellingen alle hus hvor minst 6n person var registrert som bosatt den 1. november 1970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler: 1. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem ogpleiehjemeller av losjerende i prisjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

12 Som nevnt under aysnitt 1, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst én person var registrert bosatt den 1. november 1970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m 2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell 11, er også kjøkken på 6 m2 eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.1.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2i etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har gn eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 10 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.1.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i forste etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre aysnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/Zeierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.1.), er regnet som boliginnehavere.

13 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tclliugen. Bebodde boliser pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjokken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 1960 tilhorte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 1960tellingen. FOlgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen: 1. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strok eller av spredtbygd strok. Som tettbygd strok regnes områder med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde stroket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strok og er delt videre opp i tellingskretser. I 1970tellingen er det for områder som i 1960 tilhørte herredskommune, bare foretatt folgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt: I. Når regulering av kommune eller sognegrenser forte til at en 1960krets falt inn under mer enn gn kommune eller ett sogn i 1970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr. 1. november 1970 etter reglene for avgrensing av disse strokene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 1960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 1970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 1960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 1960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 1960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

14 I vedlegg 1 a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg 1 b. 6. Merknader til tabell 1 I tabell 1 har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 1801 etter kommuneinndelingen i 1970. I 1926 ble Tolga herred delt i to herreder Tolga og Os. Mellom tellingen i 1960 og tellingen i 1970 er Tolga og Os slått sammen igjen til ett herred under navnet TolgaOs. I vedlegg 1 c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 1970tellingen tilhorte i 1960. 0435

15 TA 13 LLER

16 1 TABELL 1. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 18011970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 1801.. 2 143 1835.. 2 732 1865.. 3 269 1900.. 3 458 1930.. 3 853 1960.. 3 998 1815.. 2 055 1845.. 3 019 1875.. 3 507 1910.. 3 652 1946.. 4 182 1970.. 3 867 1825.. 2 451 1855.. 3 000 1890.. 3 613 1920.. 3 644 1950.. 4 189 1 SE MERKNADER TIL TABELL 1 PX SIDE 14 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG WRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT INN MENN KVIN TEKTS NER TAKERE I ALT HUS MODRE IKKEINNTEKTSTAKERE ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 16 AR 1624 AR ALT 3 867 1 968 1 899 2 159 1 708 469 1 239 958 237 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT.. 3 058 1 619 1 439 1 475 1 583 432 1 151 911 220 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V.... 1 559 864 695 792 767 187 580 464 103 FISKE M.V. OG HVALFANGST... INDUSTRI M V 420 234 186 160 260 74 186 144 40 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 191 112 79 84 107 36 71 57 13 VAREHANDEL 197 91 106 89 108 31 77 59 17 SAMFERDSEL 196 104 92 78 118 34 84 67 17 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 494 213 281 271 223 70 153 120 30 UOPPGITT NÆRING 1 1 1 PENSJON, TRYGD 704 298 406 620 84 34 50 27 13 FORMUE, LAN M.V 49 30 19 46 3 1 2 2 STIPEND M V 18 8 10 18 UOPPGITT 38 13 25 38 2 36 18 4 TABELL 3. PERSONER 16 IR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET UTEN ARBEIDSTID I TIMER KJØNN OG ALCER I ALT YRKES AKTI 1 000 OG MER VITET I ALT UNDER 100 500 UOPP 100 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 2 909 857 2 052 14 170 441 1 427 1 082 1619 241 107 134 1 56 43 34 17 2024 230 52 178 3 27 35 113 78 2559 1 506 214 1 292 4 66 205 1 01 7. 789 6066 324 79 245 9 50 186 142 6769 126 52 74 2 1 22 49 36 70 CG OVER 482 353 129 4 11 86 28 20 PENN I ALT 1 509 271 1 238 6 64 134 1 034 928 1619 126 43 83 29 27 27 14 2024 146 18 128 1 15 19 93 67 2559 773 31 742 1 7 21 713 668 6066 163 11 152 7 13 132 126 6769 68 15 53 1 1 6 45 34 70 CG OVER 233 153 80 3 5 48 24 19 KVINNER I ALT 1 400 586 814 8 106 307 393 154 1619 I ALT 115 64 51 1 27 16 7 3 AV DISSE: GIFTE.. 2024 I ALT 84 34 50 2 12 16 20 11 AV DISSE: GIFTE... 32 15 17 2 5 5 5 4 2559 I ALT 733 183 550 3 59 184 304 121 AV DISSE: GIFTE... 614 160 454 3 55 172 224 65 6066 161 68 93 2 37 54 16 6769 58 37 21 1 16 4 2 70 CG OVER 249 200 49 1 6 38 4 1 0435

17 TABELL 4. PERSONER 16 AR OG OVER NfRING/YRKESOMRADE MED MINST 100 AV PISSE: ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID,KJØNN OG ARBEIDSTID I TIMER WRING/YRKESOMRADE 1 ALT SELV MENN KVIN 100999 1 000 OG MER AN STEN NER SATTE DIGE I ALT MENN KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT 2 038 738 589 1 232 806 611 198 413 I 427 1 034 393 NfRING JORDBRUK 1 213 34 490 681 532 447 132 315 766 549 217 SKOGBRUK M.V 9 5 2 9 2 2 7 7 FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT P.V. 6 5 1 6 _ 1 1 5 5 INDUSTRI 164 142 19 140 24 22 13 9 142 127 15 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS. 91 57 34 91 10 10 81 81 KRAFT, VANNFORS. M.V. 10 10 10 10 10 VAREHANDEL... 121 92 18 61 60 35 7 28 86 54 32 FINANSINSTITUSJONER 17 17 7 10 3.. 14 EIENDCMSDRIFT.. _ SJØTRANSPORT 11 11 10 1 2 : : 9.. ANNEN SAMFERDSEL 81 64 15 64 17 13 9 4 68 55 13 OFF. ADM. OG FORSVAR 86 86 76 10 11 9 2 75 67 8 CFF. OG PRIV. TJ.YTING 161 155 5 65 96 38 10 28 123 55 68 LØNT HUSARBEID 18 18 18 4 4 14 14 ANNEN TJENESTEYTING 48 40 5 10 38 22 2 20 26 8 18 UOPPGITT 2 2 2 1 1 1 1 1 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT 113 107 5 52 61 23 7 16 90 45 45 TEKNISK ARBEID 5 5 5 5 5 SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID 33 32 2 31 9 24 : PEDAGOGISK ARBEID 52 52 28 24 11 5 6 41 23 1 8' ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 25 19 6 23 2 1 22 CFFENTLIG ADM. OG FCRVALTNINGSARBEID 6 6 6 6 6 BEDR. OG ORG.LEDELSE t9 13 6 17 2 1 16 KONTORARBEID 37 36 11 26 7 1 6 30 10 20 HANDELSARBEID I ALT 104 75 18 55 49 7 48 GROSSISTER OG DETALJISTER 1$ 18 17 1 17 HANDELSARB. FRA KONT. OG DETALJHANDELSARB. 82 71 35 47 27 5 22 55 30 25 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID I 222 39 492 690 532 449 134 315 773 556 217 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M 5 5 5 1 1 4 4 TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT 95 80 15 78 17 13 9 4 82 69 13 VEGTRAFIKKARBEID 45 30 15 45 3 3 42 42 POST OG TELEKOM.ARB. 24 24 8 16 6 3 3 18 5 13 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 267 214 51 252 15 32 27 5 235 225 10 JERN OG MET.VAREARB. 32 30 2 32 4 4 28 28 ELEKTROARBEID 16 16 15 1. 15 TREARBEID 112 78 34 112 12 12 100 100 NfRINGSMIDDELARBEID. 20 25 3 21 7 3 3 25 21 4 KJEMISK PROSESSAR BEID,TREFOREDLINGS OGPAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 5 3 5 2 2 3 3 SERVICEARBEID I ALT 121 114 2 17 104 46 75 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 3 3 2 1 1 2 HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 44 41 4 40 12 1 11 32 3 29 VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID 56 54 11 45 23 1 22 33 10 23 MILITÆRT ARBEID 47 47 47 8 8 39 39 UOPPGITT 2 2 2 I 1 1 1 1 BARE.ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 0435

18 TABELL 5. PERSONER 1669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MEC 100 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 100 TIMER 100499 TIMER 500999 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG 1 I ALT AV DISSE: AV DISSE: 1 000 HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU CENTER DENTER DENTER I ALT 2 427 514 147 1 913 159 75 355 67 1 399 MENN I ALT 1 276 121 65 1 155 59 42 86 43 1 010 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, 1 ALT 937 73 24 864 32 16 55 19 777 7ARIG FOLKESKOLE 320 43 2 277 12 1 19 1 246 ALLMENT FAGFELT ELLERS 204 23 19 181 16 13 22 15 143 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 37 37 1 36 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 181 6 3 175 3 2 9 2 163 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 195 1 194 1 4 1 189 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I, 10 AR, I ALT 193 29 26 164 16 16 14 8 134 ALLMENT FAGFELT 79 25 23 54 9 9 6 5 39 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 72 4 3 68 6 6 6 2 56 SAMFERDSEL 8 8 8 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 21 21 2 1 19 TJENESTEYTING OG FORSVAR 11 11 1 1 10 GYMNASNIVX 11,111, 1112 AR, I ALT 98 12 11 86 9 8 12 11 65 ALLMENT FAGFELT 43 10 10 33 8 8 11 10 14 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 33 1 32 1 1 1 30 HELSEVERN _ TJENESTEYTING OG FORSVAR 16 16 16 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVI I, 1314 IR, I ALT 29 2 1 27 2 2 3 3 22 UNDERVISNING 22 2 1 20 2 2 2 2 16 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 7 7 1 1 6 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA11,111 CG FORSKERNIVA, OVER 14 AR, I ALT 16 2 1 14 2 2 12 UNDERVISNING 10 2 1 8 1 1 7 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS _ NATURVITENSKAP CG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING... 3 3 2 _ KVINNER I ALT 1 151 393 82 758 100 33 269 24 389 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 AR, I ALT 936 313 36 623 65 12 229 11 329 7ÅRIG FOLKESKOLE 421 155 266 12 93 161 ALLMENT FAGFELT ELLERS 250 88 32 162 25 11 70 7 67 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 36 12 24 7 1 5 12 INDUSTRI, HINDVERK OG TEKNIKK 31 11 2 20 1 9 1 10 SAMFERDSEL TJENESTEYTING OG FORSVAR 193 46 2 147 19 50 2 78 GYMNASNIVI I, 10 AR, I ALT 127 53 27 74 23 16 27 9 24 AILMENT FAGFELT 108 47 27 61 21 16 23 8 17 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI _ INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 12 4 8 1 4 1 3 SAMFERDSEL HELSEVERN 7 2 5 1 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA11,111,1112 IR,I ALT 47 19 14 28 8 3 7 2 13 ALLMENT FAGFELT 27 14 12 13 4 3 3 2 6 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 4 1 1 3 1 2 SAMFERDSEL _ HELSEVERN 12 2 10 3 3 4 UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA I, 1314 AR, I ALT 32 5 2 27 3 1 4 20 UNDERVISNING 24 4 1 20 1 16 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 3 1 1 2 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK _ UNIVERSITETS, HOGSKOLENIVA II,III CG FORSKERNIVA, OVER 14 IR, 1 ALT 5 1 1 4 UNDERVISNING 3 1 1 2 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS _ NATURVITENSKAP OG TEKNIKK _ OPPGITT ELLER INGEN UTDANNING... 4 2 2 2 1 1 1 1 1 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVIER 0435

19 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OQ STUDENTER PR. 1. NOVEMBER 1970 16 AR CG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS /SKOLE /STUDIESTED T 1 2 ARBEIDS /SKOLE /STUDIESTEP 1 ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINKER I ALT MENN KVINNER I ALT 2 141 1 886 1 14C 746 255 131 124 I KOMMUNEN,... 1 803 1 754 1 03C 724 49 30 19 TYNSET.,...... 94 21 11 10 73 34 39 ROROS! 57 35 32 3 22 6 16 OSLO 25 5 4 1 20 10 10 TRONDHEIM, 22 2 1 1 20 11 9 ELVERUM 19 1 1 18 7 11 HAMAR I, 14 14 9 5 ANDRE KOMMUNER I FYLKET... 26 9 7 2 17 9 8 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 25 5 4 1 20 13 7 ANNET STED... 56 54 51 3 2 2 T T 1 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKCLE /STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE LIER ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MDR ELLER FAR MED PAR UGIFTE BARN MED PER EN UTEN UGIFTE BARI SANER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER 307 ALT 1 517 3 867 560 957 3 261 606 2 563 90 222 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 1 442 MED EN FAMILIE 854 MED TO FAMILIER.. 460 MED FLERE FAMILIER...,. 120 FELLESHUSHOLDNING.... iii 75 ANNEN HUSHOLDNING.., 3 791 2 597 992 202 76 486 163 227 96 74 956 3 691 2 233 32 1 305 260 434 179 765 74 106 7 2 1 606 464 121 21 2 563 1 948 533 82 _ 90 48 38 4 222 128 84 10 TABELL 8. PERSONER 16 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT. KJØNN 1619 2024 2529 3039 4049 5059 6069 7079 80 DG OVER., PERSONER 16 AR OG OVER I ALT.,,,. 2 909 241 230 195 326 416 569 450 336 146 AV DISSE: MED EGEN BOLIG s... 1 920 45 124 273 366 504 372 207 37 PENN I ALT, 1..0,00, 1 509 126 146 100 166 214 293 231 169 64 AV DISSE: MED EGEN BOLIG.,.. 1 002 20 53 132 189 263 202 125 18 KVINNER I ALT........ 1 400 115 84 95 160 202 276 219 167 82 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 926 _ 25 71 141 177 241 170 82 19 UGIFTE I ALT,.. 870 241 183 60 49 63 102 76 68 28 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 188 12 10 18 27 57 30 30 4 MENN I ALT 532 126 132 40 39 41 66 40 38 10 AV DISSE: MED EGEN BoLiq 4 143 11 5 15 23 44 22 22 1 KVINNER I ALT. 338 115 51 20 10 22 36 36 30 18 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 45 1 5 3 4 13 8 8 3 GIFTE OG SEPARERTE I ALT.., I 766 47 135 273 339 443 320 176 33 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 1 622 33 114 255 329 430 300 142 19 PENN I ALT 886 14 60 125 171 219 171 104 22 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 814 9 48 117 165 214 162 88 11 KVINNER I ALT.,..., 880 33 75 148 168 224 149 72 11 AV DISSE: MED EGEN BOLIG,..., 808 24 66 138 164 216 138 54 8 FOR GIFTE I ALT.... P 273 _ 4 14 24 54 92 85 AV DISSE: MED EGEN BOLIG..,,, 118 _ 10 17 42 35 14 PENN I ALT.... 91 2 2 8 20 27 32 AV DISSE: MED EGEN BOLIG... 45 _ 1 5 18 15 6 KVINNER I ALT... 102 2 12 16 34 65 53 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 73 9 12 24 20 8 T 0435

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VX ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG 1 ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMXHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GARDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 1 035 1 000 644 311 17 15 13 29 6 BOLIGER I ALT 1 139 1 098 700 311 17 30 40 35 6 AV DISSE: BEBODDE 1 124 1 084 692 311 17 29 35 34 6 ROM 6 018 5 839 3 981 1 552 87 112 107 163 16 BOSATTE 3 791 3 663 2 507 949 57 67 83 115 13 BOLIGER PR. HUS 1,1 1,1 1,1 1,0 1,0 2,0 3,1 1,2 1,0 ROM PR. BOLIG 5,4 5,4 5,8 5,0 5,1 3,9 3,1 4,8 2,7 BOSATTE PR. BOLIG 3,4 3,4 3,6 3,1 3,4 2,3 2,4 3,4 2,2 BOSATTE PR. ROM. 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,8 0,7 0,8 TABELL 10. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM CG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEAR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOO DE ROM PR. PR. I VXNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TE I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMIHUS I ALT 1 035 1 124 1 084 1 003 81 40 6 018 3 791 1,1 5,4 3,4 0,6 1900 OG FOR 19011910 19111920 19211930 19311940 19411945 19461950 19511960 19611970 UOPPGITT 259 49 63 89 81 51 89 185 166 3 279 52 70 100 84 51 102 200 181 5 276 46 67 97 84 50 93 190 176 5 270 46 62 90 84 50 74 168 156 3 6 5 7 19 22 20 2 _ 3 6 _ 3 3 _ 1 9 _ 10 5 1 1 633 287 378 544 447 279 492 059 882 17 957 152 256 328 252 185 314 705 632 10 1,1 1,1 1,1 1,1 1,0 1,0 1,1 1,1 1,1 1,7 5,9 5,5 5,4 5,4 5,3 5,5 4,8 5,3 4,9 3,4 3,4 2,9 3,7 3,3 3,0 3,6 3,1 3,5 3,5 2,0 0,6 0,5 0,7 0,6 0,6 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 TABELL 11. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PX ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET BEBODDE BOLIGER PA ROM I BOLIGEN BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I PERMANENTE BOLIGBYGG 1 VXNINGSHUS I ANDRE I ALT I TILKN. TIL ENE OG I I ALTGARDSDRIFTTOMANNS BLOKKER OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMXHUS I ANDRE BYGG 1 ALT PR. ROM I ALT 1 124 1 084 1 003 81 40 3 791 0,6 0 RCM ELLER UOPPGITT 1 ROM I ALT 34 28 16 12 MED KJØKKEN I ALT 19 18 14 4 UNDER 6 KVM. 2 2 2 6 KVM. OG MER 17 16 12 4 UTEN KJØKKEN 15 10 2 8 2 ROM I ALT 117 114 95 19 MED KJØKKEN 114 111 92 19 UTEN KJØKKEN 3 3 3 3 ROM 190 181 159 22 4 ROM 309 299 279 20 5 ROM 217 210 204 6 6 ROM 138 134 132 2 7 ROM 56 56 56 8 ROM OG MER 63 62 62 6 1 1 5 3 3 9 10 7 4 1 43 28.. 15 278 271 7 538 1 028 820 554 240 290 0,8 0,8. 1,0 0,8 0,8 1,2 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0435

21 TABELL 12. BERME BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJOKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,251 0,50 0,75. 1,00, 1,25.. 1,75 2,00 uopp, 0,25 0,49 0,74 0,99 1,24 1,49 1,74 1,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER 1 124 71 ROM 6 018 473 1 BOSATTE 3 791 80 ROM PR. BOLIG 5,4 6,7 BOSATTE PR. BOLIG..., 3,4 1,1 263 369 174 180 41 16 3 7 498 2 038 954 790 171 60 12 22 525 1 204 770 824 225 95 21 47 5,7 5,5 5,5 4,4 4,2 3,8 4,0 3,1 2,0 3,3 4,4 4,6 5,5 5,9 7,0 6,7 TABELL 13. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT, MER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD, BEBODDE BOLIGER... 1 124. 1 095 489 21 6 38 28 92 421 29 ROP 6 018 5 9 1. 32 8/7 65 29 140 131 549 2 182 105 BOSATTE!791 1. 3 751 1 793 43 22 100 92 317 1 384 40 ROM PR. BOLIG 5,4 5,4 5,8 3,1 4,8 3,7 4,7 6,0 5,2 3,6 BOSATTE PR. BOLIG 3,4 3,4 3,7?,9 377 2,6 3,3 3,4 3,3 1,4 BOSATTE PR. ROM. 0,6 0,6 0,6 0,7 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 014 TABELL 14. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER,./LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN r BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM LEIEBOER TJEN ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL LJTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPPr. EIER,,,, FOR GITT I ALT MED UTFN MED UTENPAK I ALT INN INN.' I ALT INN INNfr TER SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG 884 BEBODDE BOLIGER ii,. 1 124 ol,, 5 ROM 023 0 018 756 BOSATTE 3 791 3 158 466, 5,7 ROM PR. BOLIG 5,4 40, 316 BOSATTE PR. BOLIG. 3,4 2,4 BOSATTE PR. ROM.., 0,6 0,6 0,6, 191 191 49 756 756 239 466, 466 167 4,0 " 4,0 4,9 2,4 2,4 3,4 0,6.. 0,6 0,7 ^1. 0435

22 TABELL 15. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 715 ALDER 1619 2024 2529 3039 4049 5059 6069 70 OG OVER 241 KOMMUNEN I ALT MENN I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE FOR GIFTE KVINNER I ALT UGIFTE GIFTE OG SEPARERTE.. 3 1 1 867 968 991 886 91 899 837 880 421 210 210 211 211 537 249 249 288 288 230 195 326 126 146 1C0 166 126 132 40 39 14 60 125 2 115 84 95 160 115 51 20 10 33 75 148 FOR GIFTE... 182 2 416 569 450 482 214 293 231 233 41 66 40 48 171 219 171 126 2 8 20 59 202 276 219 249 22 36 36 48 168 224 149 83 12 16 34 118 TETTBYGDE KRETSER I ALT 846 89 110 MENN 395 40 45 KVINNER 451 49 65 07 CS 275 35 39 MENN 134 18 18 KVINNER 141 17 21 15 TOLGA 571 54 71 MENN 261 22 27 KVINNER 310 32 44 57 48 51 60 24 31 23 26 33 17 28 34 23 18 25 20 9 10 12 11 14 8 13 9 34 30 26 40 15 21 11 15 19 9 15 25 110 128 70 123 54 70 34 48 56 58 36 75 39 39 18 19 21 16 12 7 18 23 6 12 71 89 52 104 33 54 22 41 38 35 30 63 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 3 021 332 427 PENN 1 573 170 204 KVINNER 1 448 162 223 01 VANGEN 178 14 17 MENN 97 7 10 KVINNER 81 7 7 02 BREEN 271 38 32 MENN 136 17 18 KVINNER 135 21 14 03 MOSENG 185 14 20 MENN 104 10 13 KVINNER 81 4 7 04 OSLIA. 248 30 41 MENN 134 17 20 KVINNER 114 13 21 05 ØSTVANGEN 125 9 14 MENN 61 3 8 KVINNER 64 6 6 06 NORA 237 40 35 PENN 122 19 13 KVINNER 115 21 22 08 BAKOS 93 3 15 MENN 54 1 9 KVINNER 39 2 6 09 NARJORDET 144 16 20 MENN 77 9 8 KVINNER 67 7 12 10 OVRE TUFSINGDAL 79 16 14 MENN 42 9 8 KVINNER 37 7 6 11 NEDRE TUFSINGDAL 100 13 19 MENN 50 9 5 KVINNER 50 4 14 12 MOAN/NORDVANGEN 238 22 25 MENN 123 11 12 KVINNER 115 11 13 13 ØSTVANG/ROE 172 22 25 MENN 82 10 10 KVINNER 90 12 15 14 ASENG/ASEN 109 14 13 MENN 55 10 4 KVINNER 54 4 9 16 TOLGA VEST 342 29 54 MENN 178 16 25 KVINNER 164 13 29 17 TOLGA OST 124 12 20 MENN 59 2 9 KVINNER 65 10 11 184 182 144 266 102 115 77 140 82 67 67 126 9 15 a 18 5 10 5 11 4 5 3 7 15 14 24 24 a 9 12 14 7 5 12 10 10 14 9 10 4 10 7 6 6 4 2 4 20 19 11 18 13 11 5 10 7 8 6 a 9 11 2 8 5 5 1 3 4 6 1 5 14 19 19 25 9 12 9 14 5 7 10 11 5 a 3 5 5 4 2 3 4 1 2 6 8 5 10 6 6 2 6 2 3 4 3 1 9 7 2 4 3 1 1 5 4 7 5 2 11 4 2 2 8 3 3 3 19 14 11 20 9 11 6 11 10 3 5 9 a 8 10 20 3 5 5 11 5 3 5 9 5 2 1 17 3 1 8 2 1 1 9 22 20 14 30 9 10 9 15 13 10 5 15 10 7 6 a 4 5 4 2 6 2 2 6 306 441 380 359 160 223 197 185 146 218 183 174 15 23 35 24 8 9 20 12 7 14 15 12 29 42 21 32 14 21 12 11 15 21 9 21 23 31 19 35 10 16 9 19 13 15 10 16 25 24 35 25 11 14 19 14 14 10 16 11 7 32 21 12 5 15 12 4 2 17 9 8 25 29 13 18 13 15 6 12 12 14 7 6 14 18 6 16 7 9 2 12 7 9 4 4 15 16 25 23 6 8 13 13 9 8 12 10 6 7 8 8 4 3 3 6 2 4 5 2 7 17 11 8 3 7 7 3 4 10 4 5 25 33 40 29 11 19 16 17 14 14 24 12 12 23 28 16 6 13 12 7 6 10 16 9 7 13 22 15 6 7 9 7 1 6 13 8 40 60 36 37 20 31 21 22 20 29 15 15 13 19 11 18 7 9 8 9 6 10 3 9 0435

23 TABELL 15, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALOER, I5JONN OG TELLINGSKRET$ TELLINGSKRETS OG KJØNN ALT UNDER 7 745 /6,.19 20, 24 25, 29 ALDER 3039 4049 50.19 6069 70 OG OVER 18 HODALEN 1/9 10 MENN 60 4 KVINNER 59 6 20 14 6 9 5 2 2 3 1 7 2 1 8 3 5 12 21 16 16 9 10 11 3 3 11 5 13 19 KASA/HOLOYCALEN 137 14 MENN 70 6 KVINNER 67 8 22 e 14 9 7 3 8 6 1 1 1 2 14 6 a 18 17 17 16 12 7 8 8 6 10 9 8 20 ØVERSJØDALEN 120 16 MENN 69 10 KVINNER 51 6 21 10 11 4 3 5 5 5 2 1 3 13 6 7 13 16 16 11 8 10 9 6 5 6 7 5 TABELL 16. PERSONER 16 AR QG OVER ETTER YIKTIPSTE KILDE TI. LIVSOPPHOLD, NfRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VI1.(TIGSTE IgLog TIL LIV$OPROLD 7 T. INNTEKT AV EGET ARBEID NOTING FOR HUSAR MUE, BEIO TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALTJORD, INDU. PEN, LAN, I SKOG7 STRI TJENSON,HJEM I ALT BRUK, M.V., VAR SAM ESTE UOPP TRYGDFEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERC, YTENDE GITT M,V, FORSOR, M.V., OG ANL, SELNÆRGET HVAL, VIRK,INGER FANGST SOMHET KOPPUNEN I ALT 2 909 1 MENN 1 509 1 KVINNER.., 1 400 7 7 475 792 244 09 78 271 1 620 64 750 Q69 575 229 57 64 143 1 280 37 123 406 217 15 32 14 128, 340 27 627 TETTBYGDE KRETSER I ALT 647 PENN 310 KVINNER 337 07 OS... 201 MENN 98 KVINNER 103 15 TOLGA 446 MENN 212 KVINNER 234 292 68 45 38 110 159 13 183 199 22 64 26 30 57 71 8 32 93 9 4 19 8 53 88 5 151 99, 27 17 20 35 25 3 74 3 25 11 15 22 12 2 11 26.F. 2 6 5 13 13 1 63 193 31 Al 28 18 75 134 10 109 126 22 39 0 15 35 59 6 21 6 7 9 2 13 3 40 75 4 88 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 2 2.fq 1 MENN KVINNER 1 1 199 063 183 761 176 44 40 161 1 461 51 567 870 553 165 31 34 86 1 209 29 91 313 208 11 13 6 75 252 22 476 01 VANGEN MENN KVINNER 02 BREEN MENN KVINNER 14 7 S.. 80 67 201 101 I 100 93 80 8, 5 20 7 27 68 50 e _.., 2, 7 3 2 25?2., 3 13 4 25 120 69 28 9 2 12 34 7 40 85 47 25 5 1 7... 10 3 3 35 22 3 4 1 5. 24 4 37 03 MOSENG MENN KVINNER 04 OSLIA MENN KVINNER 151 81 iii, 70 A. 177. 97 80 05 ØSTVANGEN, 102 MENN 50 KVINNER 52 06 NORA 162 MENN 99 KVINNER 4, 72 89 61 10 2 1 15 42 3 17 55 37 8 1, 2. 8 22 2 2 34 24 2 1 7 20 1 15 80 18 15 5 5 17 32 3 62 63 28 14 5 5 11 18 3 13 17 10 1 6 14 49 54 24 13 1 6 10 18 5 25 30 15 12 1 5 5 6 2 4 10 9 1 t 5 12 3 21 84 33 16 3 5 27 28 3 47 61 22 15 1 5 18 16 3 10 23 11 1 2, 9 12 37 0435

24 TABELL 16, FORTS., PERSONER 16 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NIRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRINGFOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERC YTENDE GITT M.V. FORSOR M.V., OG ANL. SEL NER GET HVAL VIRK INGER FANGST SONHET 08 BAKOS 75 35 22 5 2 3 3 16 4 20 MENN 44 24 13 5 1 2 3 10 2 8 KVINNER 31 11 9 1 1 6 2 12 09 NARJORDET 108 56 43 7 6 35 1 16 MENN 60 41 33 7 1 14 5 KVINNER 48 15 10 5 _ 21 1 11 10 OVRE TUFSINGDAL 49 18 12 5 1 13 2 16 MENN 25 16 10 5 1 7 1 1 KVINNER 24 2 2 b 1 15 11 NEDRE TUFSINGDAL 68 41 29 4 2 4 12 15 MENN 36 29 20 4 1 2 5 2 KVINNER 32 12 9 1 2 7 13 12 MOAN/NORDVANGEN 191 90 62 7 3 3 15 45 56 MENN 100 1 53 2 2 7 19 10 KVINNER 91 19 9 1 1 8 26 46 13 ØSTVANG/ROE 125 62 46 1 8 1 22 11 30 MENN 62 47 38 5 3 1 8 5 KVINNER 63 15 8 1 5 14 6 28 14 ASENG/ASEN 82 43 32 6 1 1 3 18 21 MENN 41 31 24 4 1 1 1 7 3 KVINNER 41 12 8 2 2 11 18 16 TOLGA VEST 259 134 81 26 9 2 16 45 2 78 MENN 137 97 58 26 7 6 27 2 11 KVINNER 122 37 23 2 2 10 18 67 17 TOLGA OST 92 51 26 8 5 5 7 16 25 MENN 48 38 19 8 5 5 1 6 4 KVINNER 44 13 7 6 10 21 18 HODALEN 89 41 36 4 1 19 2 27 MENN 42 32 27 4 _ 1 5 2 3 KVINNER 47 9 9 14 24 19 KASA/HOLOYDALEN 101 45 37 2 3 30 26 MENN 56 37 29 2 3 _ 14 5 KVINNER 45 8 8 16 21 20 ØVERSJØDALEN 83 47 30 6 1 8 _ 16 1 19 MENN 49 37 22 6 1 6 8 1 3 KVINNER 34 10 8 2 8 _ 16 0435

2 5 TABELL 17. HOVEDTALL FOR NUS OG BEBOPOE BOLIGER I OE ENKELTE TELLINGSKRETSER TELLINGSKRETS KONMUNEN I ALT I 1 HUS VAN.HUS ALT TILKN., GARDS DRIFT, 1946 1961 FRITTL. 1960 1970 gnesol.,,,,,,, 035 955 274 166 1 124 BEBCDOE BOLIGER Av DISSE:, AV DISSE MED: BO.r.,, SAT, BYGGEAR EGET EGET TE 7 1 ALT EGET WC wq OG ELLER ELLER FR. OG EGET BAD FELLES FELLES ROM BAD ELLERS WC OG BAD OG INNLAGT VANN I HUSET 1 095 489 UTEN BAD UTEN WC 65 28 92 0,6 73 TETTBYGDE KRETSER I ALT... 221 172 54 07 CS... 72 54 26 20 4715 TOLGA... 149 118 34 253 89 164 251 88 163 167 53 114 30 11 5 0,6 12 8 2 0,7 18 3 3 0,6 SPREDTBYGDE KRETSER T ALT 814 783 201 112 01 VANGEN 52 52 12 5 02 BREEN 68 65 25 9 03 MOSENG 60 6 0 13 5 04 OSLLk.... 64 58 24 10 05 ØSTVANGEN...,... 06 NORA p... 37 35 59 49 11 5 11 11 08 BAKO$ I. 28 28 9 4 09 NARJORDET 41 40 5 6 8 10 OVRE TUFSINGOAL s. 11 NEDRE TUFSINGDAL 12 MOAN/NORDVANGEN 19 19 25 24 65 6Q 2 6 1 14 10 13 ØSTVANG/ROE 52 52 11 8 14 ASENG/ASEN, S., 31 31 4 6 16 TOLGA VEST s..,. 86 85 20 11 17 TOLGA OST 32 31 7 5 318 HODALEN 29 29 2 19 KASA/HOLOYDALEN 34 34 10 6 20ØVERSJØDALEN... 32 31 8 6 871 55 74 60 60 41 66 28 43 20 27 71 52 36 93 34 30 38 35 844 55 73 56 45 40 65 28 42 19 25 69 40 34 91 33 29 38 34 322 12 26 12 28 20 34 13 9 3 5 39 22 14 39 18 8 11 9 35 17 87 0,6 2 0,6 4 8 0,7 6 0,6 5 1 3 0,7 4 1 0,6 3 2 0,8 1 3 0,6 2 1 4 0,7 1 0,6 4 0,6 1 5 0,6 5 5 0,6 4 0,4 6 9 0,6 5 0,4 10 0,6 3 10 0,7 4 0,6 0435