Informasjonsbrosjyre idrettsfag

Informasjonsbrosjyre idrettsfag 1

Innholdsfortegnelse 1.0 Utdanningsprogram for idrettsfag 1.1 Innledning 1.2 Inntak av elever til alle årstrinn 2.0 Felles programfag på idrettsfag 2.1 Treningslære 2.2 Idrett og samfunn 2.3 Treningsledelse 2.4 Aktivitetslære 3.0 Valgfrie programfag 3.1 Valg av topp- og breddeidrett 3.2 Toppidrett 3.2.1 Spissa toppidrett 3.3 Breddeidrett 4.0 3-årig eller 4-årig skoleforløp 5.0 Fag- og timefordeling idrettsfag 3-årig løp og 4-årig løp 6.0 Valgmuligheter innen fellesfag 6.1 Matematikk 6.2 Fremmedspråk 6.3 Oversikt over programfagene 7.0 Programområde for realfag 7.1 Matematikk R1 og R2, S1 og S2 7.2 Fysikk 1 7.3 Fremmedspråk nivå II 7.4 Fremmedspråk nivå III 8.0 Generell informasjon i forhold til fagvalg 8.1 Definisjon av elevkategorier 8.2 Førstegangsvitnemål 8.3 Krav til bestått eksamen 8.4 Noen råd før du velger 8.5 Noen nyttige nettadresser 9.0 Fordypningsidrettene ved Steinkjer Vgs 9.1 Fotball 9.2 Friidrett 9.3 Handball 9.4 Langrenn 9.5 Skiskyting 9.6 Volleyball 2

1.0 Utdanningsprogram for idrettsfag 1.1 Innledning Etter tre år på Steinkjer Vgs vil du få generell studiekompetanse. Da åpnes dørene opp for å begynne på høgskole eller universitet, om du ønsker det. Utdanningsprogrammet idrettsfag er et tilbud til deg som vil kombinere idrett og utdanning. Du får lære om ulike idretter, hvordan trening påvirker kroppen og hvordan du kan instruere andre. I løpet av tre år blir du veldig godt kjent med dem du går sammen med, og dere opplever mange fine turer sammen. Utdanningsprogrammet for idrettsfag gir en idrettsfaglig utdanning, men skal også være et tilbud til deg som ønsker å kombinere utdanning med idrett/toppidrett. Ved Steinkjer Vgs kan vi tilby langrenn, skiskyting, volleyball, håndball, fotball og friidrett som fordypningsidretter. Idrettene er knyttet til fagene aktivitetslære, treningsledelse, toppidrett og delvis breddeidrett. I den daglige aktiviteten har vi også et nært samarbeid med idretten rundt oss, som idrettslag, klubber og kretser. I samarbeid med Olympiatoppen Midt-Norge og Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune kan skolen også tilby spissa toppidrett. Uttak av elever for spissa toppidrett skjer i samarbeid mellom skolen, særidrettene og Olympiatoppen Midt-Norge. Utdanningsprogrammet idrettsfag forbereder deg for videre studier. Du oppnår generell studiekompetanse når du er ferdig med tre år innen utdanningsprogrammet idrettsfag, og det betyr i praksis at du kan søke til stort sett alle høgskoler og universitet etter endt utdanning. Generell studiekompetanse gir mange utdanningsmuligheter som for eksempel fysioterapi, lærer, politi, idrettsadministrator, leder i forsvaret og utdanning innen helse. 1.2 Inntak av elever til alle årstrinn Det er Inntakskontoret hos Fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag som tar inn elever til Vg1, Vg2 og Vg3. All søkning vil foregå på internett, og søknadsfrist er 1. mars. Hvis du ønsker særskilt vurdering er søknadsfristen 1. februar. Ta kontakt med karriereveilederen (YOUrådgiver) dersom du har spørsmål til søkningen. Ved inntak til Vg1 kan du søke på bakgrunn av idrettslige kriterier. Du kan også søke på spissa toppidrett. I begge tilfellene må det vedlegges uttalelse om idrettslig nivå som må sendes til inntakskontoret hos fylkeskommunen. Skjema som skal brukes: http://www.vilbli.no/artikkelvedlegg/orginaler/012922/idrettslige%20kriterier.doc Det kan bli konkurranse om plassene ved inntak til Vg2, og ikke alle som ønsker det, er garantert å få fortsette ved Steinkjer videregående skole, men vil få tilbud fra andre skoler i distriktet. Når skolene får inntakslistene fra Inntakskontoret, justeres gruppene i programfagene. Søkningen til enkelte fag kan overstige kapasiteten, og da tas elevene inn etter karakterer. De elevene som har lavest inntakspoengsum, får ikke plass. De får isteden tilbud om andre programfag. 3

2.0 Felles programfag på idrettsfag 2.1 Treningslære Trening er en prosess der individet blir påvirket av mange forhold. God kunnskap om trening er derfor viktig både for den enkelte og for samfunnet, og for den som skal veilede andre i deres trening. Trening har egenverdi og nytteverdi både for en konkurranseutøver som arbeider målbevisst for å bedre sine prestasjoner, og for mosjonister som ønsker å oppnå en følelse av velvære og overskudd, og som vil forebygge helseplager. Programfaget treningslære skal gi kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer, hvordan kosthold og livsstil spiller inn på vår funksjonsevne, og betydningen av god treningsplanlegging med tanke på egen ferdighetsutvikling eller ferdighetsutvikling og helsefremmende aktivitet hos andre. Opplæringen i programfaget skal knyttes til praktisk idrettslig aktivitet og allsidig kroppsbruk. Det skal legges vekt på å forstå, analysere og vurdere fysiske, psykiske, tekniske, taktiske og sosiale faktorer som er sentrale i en valgt idrett. Kilder og informasjon skal tolkes og begrunnes både muntlig og skriftlig, og brukes tverrfaglig. Programfaget treningslære skal særlig utfordre den enkelte til å skaffe seg og anvende kunnskap og viten i ulike situasjoner, for å kunne løse problemer og planlegge, gjennomføre og evaluere trening og idrettslig aktivitet. Programfaget treningslære er satt sammen av delene fra mange fagområder, og det gir gode muligheter til å integrere praksis og teori. Kompetanse i programfaget skal oppnås gjennom praktisk erfaring med, ferdighet i og kunnskap om treningsprinsipper, aktiviteter, treningsformer og treningsmetoder. I faget treningslære har vi treningslære I (Vg1 og Vg2) og treningslære II (Vg3). 4

Eksamen for elever Fag Treningslære 1 Treningslære 2 Ordning Elevene kan trekkes ut til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. 2.2 Idrett og samfunn Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer. Idretten kan bidra i ulike deler av samfunnslivet som underholdning, miljøfaktor og sosialiseringsarena og i forbindelse med helsefremmende arbeid. I nyere tid er idrett blitt mer mangfoldig med flere aktører, både frivillige og profesjonelle. Det fører til økt behov for å sette idrett inn i et samfunnsperspektiv. Gjennom innsikt i idrettens historiske utvikling skal opplæringen i programfaget idrett og samfunn gi forståelse for sammenhenger mellom ulike former for idrettslig aktivitet og samfunnet omkring. Arbeidet med programfaget skal formidle et helhetssyn knyttet til individ, idrett og samfunn, og stimulere til å formulere problemstillinger knyttet til idrettens verdier og normer, gi trening i kildekritikk og sette fakta inn i meningsfulle sammenhenger. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle evne til å analysere og tolke informasjon, begrunne og ta stilling til idrettspolitiske problemstillinger. Opplæringen i programfaget skal gi kunnskap om hvordan idrett organiseres og fungerer, og hvilke normer, verdier og kvaliteter som skal danne grunnlag for å utøve og lede idrettslig aktivitet. Idrett og samfunn undervises på Vg2 og Vg3. Eksamen etter Vg3 (4.år for 4-årig løp) Eksamen for elever Fag Idrett og samfunn Ordning Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 2.3 Treningsledelse Tilrettelagte fritidsaktiviteter spiller en stadig større rolle i samfunnet, og trening og mosjon spiller en viktig rolle som helsefremmende aktivitet for den enkelte. Idretten skal være en pådriver for å gi et godt aktivitetstilbud til flest mulig. Nær halvparten av befolkningen i Norge er tilsluttet den frivillige idretten. Dette krever en stor organisasjon med mange og kompetente bidragsytere. 5

Gode treningsledere er av stor betydning for arbeidet med all idrettslig aktivitet. Opplæringen i programfaget treningsledelse skal gi forutsetninger for å planlegge, lede og vurdere idrettsaktivitet for grupper eller enkeltindivider med ulike forutsetninger. Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om å jobbe i et flerkulturelt samfunn og forståelse for andre kulturer. Arbeidet med programfaget skal gi elevene kunnskap om ulike undervisningsprinsipper og -metoder, utvikle lederegenskaper og sette dem i stand til å fungere som gode og trygge trenere. De skal lære om forhold som har betydning for avvikling av idrettsarrangement, og lære å ta ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle evnen til samarbeid, respekt, lojalitet og ansvar, og få kunnskap om og forståelse for verdien av å bidra til utvikling av idrettslig aktivitet i lokalsamfunnet. Vi gjennomfører treningsledelse delvis på kveldstid i samarbeid med idrettslag, klubber og kretser m.m. Treningsledelse 1 undervises på Vg2. Treningsledelse 2 og 3 undervises på Vg3 (4.år for 4.årig løp) Eksamen for elever Fag Treningsledelse 1 Treningsledelse 2 Treningsledelse 3 Ordning Elevene skal ikke opp til eksamen Elevene skal ikke opp til eksamen Elevene kan trekkes ut til en muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 2.4 Aktivitetslære Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet, har blitt en sentral del av kulturen i Norge. Allsidig bruk av kroppen, enten gjennom målrettet trening eller mer spontan lek og fysisk utfoldelse, står sentralt i nasjonal idretts- og friluftslivstradisjon. Arbeidet med idrettsaktiviteter, basistrening og friluftsliv skal legge grunnlag for prestasjonsutvikling, allsidig praktisk dyktighet og funksjonell kroppsbruk, og gi muligheter til å utvikle skapende og kreative evner. Opplæringen i programfaget skal fremme glede, spenning og utfordring, og bidra til opplevelser av mestring og utvikling av den enkeltes selvbilde. Gjennom samarbeid og fellesskap skal friluftslivsaktiviteter gi opplevelser av, praktisk erfaring med og kunnskap om samspillet mellom mennesker og natur. Opplæringen skal bidra til å ta vare på og videreutvikle etiske normer og verdier knyttet til all idrettslig aktivitet, og styrke idrettens rolle som kulturbærer i samfunnet. I arbeid med faget skal evnen til å ta ansvar, vise omsorg for andre 6

og verdsette andres innsats utvikles. Opplæringen skal bidra til å motvirke fordommer og diskriminering, og fremme gjensidig respekt, toleranse og omsorg. Opplæringen i programfaget skal gi bred erfaring knyttet til allsidig kroppsbruk og praktisk idrettslig aktivitet der ferdighetsutvikling er sentralt. Kompetansen i aktivitetslære skal være nær knyttet til faget treningslære. Elevene skal oppnå samlet kompetanse gjennom praktisk erfaring med, ferdigheter i og kunnskap om ulike aktiviteter og treningsformer i miljøkategoriene sal/hall, barmark, vann og snø/is. Aktivitetslære undervises på Vg1, Vg2 og Vg3. Eksamen for elever Fag Aktivitetslære 1 Aktivitetslære 2 Aktivitetslære 3 Ordning Elevene skal ikke opp til eksamen. Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 3.0 Valgfrie programfag 3.1 Valg av topp- og breddeidrett På Vg1 skal du velge topp- eller breddeidrett i løpet av de første ukene etter skolestart. Når du starter med toppidrett begynner du på nivå 1. Det samme gjelder for breddeidrett. Du kan velge topp- eller bredde for hvert år. 7

3.2 Toppidrett Idretten i Norge har lange tradisjoner for målrettet og systematisk arbeid i ulike treningsmiljøer innen både breddeidrett og toppidrett. Dette arbeidet er en forutsetning for gode prestasjoner og prestasjonsutvikling i idretten. De siste tiårene har toppidrett fått økt aksept i Norge, og er tilkjent samfunnsmessig verdi og status. Opplæringen i programfaget toppidrett kan bidra til at Norge får bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis muligheter til det. Gjennom programfaget toppidrett skal ungdom få muligheter til å kombinere videregående opplæring med idrett på høyt prestasjonsnivå, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Opplæringen skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og kan bidra til å utvikle den enkeltes selvtillit. I arbeidet med programfaget skal elevene utvikle evnen til å ta ansvar for andre og verdsette andres innsats. All idrettslig aktivitet skal bygge på idrettens verdigrunnlag, og opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Systematisk og målrettet trening for å øke prestasjonsevnen innebærer også bevisstgjøring om verdier og holdninger og hvilke krav til livsstil og atferd som stilles til en toppidrettsutøver. Eksamen for elever Fag Toppidrett 1 Ordning Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Toppidrett 2 Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Toppidrett 3 Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Kriterier for valg av toppidrett Elever som velger toppidrett skal oppfylle følgende kriterier: Utøver deltar i konkurranser regelmessig innen sin spesialidrett I ballspill vil det bli satt krav om minimumsnivå i forhold til divisjon. Det informeres om dette i hvert enkelt ballspill (fotball, volleyball, handball) Gjennomfører systematisk og målrettet trening i spesialidretten i skole og klubb Det må bokføres minimum 2 egentreningsøkter utenfor fellestrening / skoletrening pr uke Utøver skal kunne vise til en realistisk målsetting rettet mot ferdighetsutvikling innen spesialidretten 8

Det skal settes et sesongmål for utøveren knyttet til prestasjon Det skal settes kortsiktige utviklingsmål som skal evalueres i slutten av hver måned, samtidig som nye kortsiktige mål settes Egentrening og målsettinger har innlevering i slutten av hver måned Utøver må vise gjennom holdninger og adferd at han/hun utvikler seg mot det å bli en 24-timers utøver. 3.2.1 Spissa toppidrett Spissa toppidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen Midt-Norge og Nord- og Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Skolen får tilført ekstra ressurser for å gi tettere oppfølging av utøvere som satser på et høyt sportslig nivå. Uttak av elever for spissa toppidrett foretas i samarbeid mellom skolen, særidrettene og Olympiatoppen Midt-Norge. I dag har skolen spissa toppidrettstilbud for idrettene langrenn, volleyball, håndball, fotball og friidrett. Ordningen med spissa toppidrett skal evalueres høsten 2012. Denne evalueringen vil avgjøre om tilbudet fortsetter videre fra skoleåret 2013 2014. 3.3 Breddeidrett Ungdommens valg av idretts- og friluftsaktiviteter er i stadig endring. I dagens ungdomskultur finner vi tradisjonelle idretter sammen med nyere og mer moderne idretter og aktiviteter. Gode vaner for fysisk aktivitet i ungdomsårene har positiv effekt på den enkeltes levevaner og helse. Programfaget breddeidrett er et tilbud til ungdom som ønsker allsidig aktivitet der de kan tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i flere forskjellige idretter og aktiviteter. Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Opplæringen skal skape opplevelser som styrker den enkeltes selvtillit og selvfølelse, og gi innsikt i og forståelse for betydningen av å være i god fysisk form. I tillegg er basistrening og fysisk aktivitet og helse sentrale tema. Opplæringen skal videre bidra til kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Dette kan være viktige bidrag til å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Opplæringen skal utvikle evnen til å verdsette andres innsats. Opplæringen i programfaget skal bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokale idrettsmiljøer. Aktivitetene skal gi utfordring, spenning, glede og mestring, og bidra til opplevelser og samhold i fellesskap med andre. Eksamen for elever Fag Breddeidrett 1 Breddeidrett 2 Breddeidrett 3 Ordning Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan trekkes ut til en praktisk-muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 9

4.0 3-årig eller 4-årig skoleforløp Tenker du å få generell studiekompetanse? Eller kanskje du vurderer spesiell studiekompetanse? 3-årig løp eller 4-årig løp? 4-årig løp Steinkjer Videregående skole tilbyr mulighet for å søke om 4-årig løp på idrettsfag. Hensikten er å legge til rette for kombinasjonen videregående opplæring og idrettsutøvelse på høyt nivå, samt å gi mulighet for realfagsfordypning. Informasjon og søknad om 4-årig løp skjer i løpet av Vg2. 4-årig-løp uten realfagsfordypning Inntak på idrettslige kriterier. Elever med 4-årig løp uten realfagsfordypning må være på et idrettslig nivå som gjør utøverne aktuelle for spissa toppidretteller tilsvarende idrettsnivå. Elevens motivasjon og holdninger er en del av skolens vurderingsgrunnlag i forbindelse med inntak til 4-årig løp. Elever som får plass, skal være gode rollemodeller for andre elever på idrettsfag. Stikkord: Innsats, oppmøte, orden, engasjement, ansvar for andre. 4-årig løp med realfagsfordypning For elever som ønsker realfagsfordypning tilbyr vi 4-årig løp med følgende realfag: Matematikk S1 eller R1 på Vg2 Matematikk S2 eller R2 på Vg3, 3. år Fysikk 1 eller Kjemi 1 på Vg3, 4. år i den grad det går opp timeplanmessig. Fag og timer på Vg1 og Vg2 idrettsfag er felles for alle elever, både de som går 3-årig og 4-årig løp. Elever som forplikter seg til å ta 3 valgfrie programfag fra realfag vil bli prioritert ved inntak til 4-årig løp. 10

Elever som ønsker unntak fra denne fag- og timefordelingen, må søke skolen skriftlig om dette. Elever som går 4-årig løp får avkorting i stønaden fra lånekassen pga redusert timetall. Spørsmål som gjelder lånekassen og økonomisk støtte, er i utgangspunktet en sak mellom lånekassen og eleven. Elever som går 4-årig løp med toppidrett, søker innenfor førstegangsvitnemålskvoten til samordna opptak for videre studier. Elever som får tilbud om 4-årig under forutsetning av at de har faget toppidrett. Idrettselever som vil ha Matematikk R1/S1 på Vg2, må ha standpunktkarakteren 4 i matematikk 1P og 3 i Matematikk 1T. Tilbudet om 4-årig løp kan medføre endringer i klassesammensetning fra Vg2 til Vg3 11

5.0 Fag- og timefordeling 3. og 4-årig løp Årstimer Fag Vg1 Vg2 Vg3 3 årig Vg3 3. av 4 år Vg3 4. år Fellesfag Religion og etikk 84 84 Norsk 112 112 168 168 Matematikk 1P/1T 140 Matematikk 2P 84 Naturfag 140 Engelsk 140 2. fremmedspråk 112 112 (140) Samfunnsfag 84 Geografi 56 Historie 56 112 112 Felles programfag Aktivitetslære 1 140 Aktivitetslære 2 140 Aktivitetslære 3 140 140 Treningslære 1-1 56 Treningslære 1 84 Treningslære 2 140 140 Idrett og samfunn 56 84 84 Treningsledelse 1 56 Treningsledelse 2 56 56 Treningsledelse 3 56 56 Valgfrie programfag idrett Toppidrett/Breddeidrett 1,2,3 140 140 140 140 Realfag Matematikk R1/S1 140 Matematikk R2/S2 140 140 Fysikk1/Kjemi1 140 12

6.0 Valgmuligheter innen fellesfag 6.1 Matematikk På videregående skole er matematikk både et fellesfag og et programfag. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram skal ha 140 årstimer matematikk i Vg1. Her kan elevene velge mellom to kurs, 1T teoretisk eller 1P praktisk. Begge varianter gir generell studiekompetanse. Kurset 1T er noe mer krevende enn 1P. Det åpner for alle valgmuligheter i Vg2. 1P gir færre valgmuligheter i Vg2. * Alle elever må ha minst 140+84=224 årstimer matematikk. De som fortsetter med 140 årstimer programfag i matematikk på Vg2, slipper å ta 84-timers fellesfag 2T eller 2P. Disse fellesfagtimene må elevene erstatte med andre fag. Eleven må erstatte de 84 årstimene med minst 84 årstimer ekstra programfag. 6.2 Fremmedspråk Elever som har hatt nivå I i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring i læreplanen nivå II i to år. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men tar til med et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring i læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket i to år. Elever som ikke har hatt opplæring i fremmedspråk på ungdomsskolen, må ha tre år med fremmedspråk, I+II, henholdsvis 113+112+140 årstimer. Dette kan redusere muligheten til å velge topp-/breddeidrett for Vg3. 6.3 Oversikt over programfagene Nedenfor er det en oversikt over alle programfag i de to programområdene realfag og språkfag.. Alle programfagene har et årstimetall på 140. På langt nær alle fag vil komme i gang, men som skole ønsker vi å tilby deg som elev et så bredt fagtilbud som overhodet mulig. Dersom du ønsker å lese mer om fagene, går du inn på utdanningsdirektoratet sin nettside og trykker på lenka det står Grep på: www.utdanningsdirektoratet.no. 13

7.0 Programområde for realfag 7.1 Matematikk R1 og R2, S1 og S2: Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken. Matematikk for realfag består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2. Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T. Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2. Matematikk S2 bygger på matematikk S1. Eksamen Trekkfag: Alle fire fagene, S1/R1/S2/R2, har sentralt gitt skriftlig eksamen og /eller lokalt gitt muntlig eksamen 7.2 Fysikk I Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. Fysikk 2 bygger på fysikk 1. Hovedområdene er listet opp nedenfor. Nærmere beskrivelse, se læreplan. Eksamen Trekkfag: FY1: muntlig-praktisk lokalt gitt eksamen FY2: sentralt gitt skriftlig eksamen og/eller lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen 14

7.3 Fremmedspråk nivå II Dersom du hadde et fremmedspråk i tillegg til engelsk på ungdomsskolen, men valgte å skifte språk og har dette språket som fellesfag på nivå I på Vg1 og Vg2, kan du velge dette faget som programfag på Vg3. Du får da faget på nivå II. (Dette faget må ikke forveksles med det obligatoriske fellesfaget på Vg3 for elever uten fremmedspråk i tillegg til engelsk på ungdomsskolen.) Fransk II, spansk II og tysk II som programfag på Vg3, gir 0,5 tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Du får én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Eksamen Trekkfag: skriftlig sentralt gitt eksamen og /eller muntlig lokalt gitt eksamen. 7.4 Fremmedspråk nivå III Har du hatt fransk, tysk eller spansk på nivå II på Vg2, kan du ta faget på nivå III på Vg3. Hvis du velger å lese fransk, tysk eller spansk på nivå III, blir du sikrere i å bruke språket både muntlig og skriftlig. I tillegg vil du lære mer om samfunnsforhold, historie, geografi og religion i språkområdene, og siden ordforrådet ditt nå øker, blir det lettere for deg å forstå autentisk språk både når du lytter til innfødte som snakker språket, og når du leser litteratur og finner artikler på Internett. Fransk III, spansk III og tysk III som programfag på Vg3, gir 1 tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Du får én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter. Eksamen Trekkfag: skriftlig sentralt gitt eksamen og /eller muntlig lokalt gitt eksamen. 15

8.0 Generell informasjon om fagvalg 8.1 Definisjon av elevkategorier ELEVSTATUS: En person som følger undervisningen, og som er kvalifisert til å følge undervisningen med korrekt timetall i ett eller flere fag ved en skole, har elevstatus ved skolen i disse fagene. Dette innebærer at det blir ført fravær og gitt evaluering/karakterer. HELKURSELEV: En helkurselev er en person som følger undervisningen og er kvalifisert til å følge undervisningen med korrekt timetall i alle aktuelle fag på det årstrinn vedkommende befinner seg. Helkurseleven har elevstatus i alle aktuelle fag. DELKURSELEV: En delkurselev har ikke full fagkrets. Han følger undervisningen i noen fag der han er kvalifisert for inntak. Delkurseleven har elevstatus i de fagene han følger. HOSPITANT: En hospitant er en person som får lov til å følge undervisningen i ett eller flere fag. Hospitanten behøver ikke å være kvalifisert til å følge denne undervisningen. Hospitanten behøver ikke å ha elevstatus i noen fag. Hospitanten får ikke standpunktkarakterer. PRIVATIST: En privatist er en person som er meldt opp til eksamen i ett eller flere fag, uten å ha elevstatus i disse fagene. 8.2 Opptakskrav til en del studier med krav om spesielle fagkombinasjoner En del høyere utdanningsinstitusjoner stiller krav om spesielle fagkombinasjoner i tillegg til de felles allmenne faga. Nedenfor finner du de fleste utdanninger med spesielle opptakskrav. A) HELSEFAGLIG UTDANNING: o MEDISINSTUDIET, ODONTOLOGI, FARMASISTUDIET, ERNÆRING Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1 + Kjemi (1+2) 16

o RESEPTARUTDANNING+ TANNTEKNIKERUTDANNING Matematikk R1/Matematikk (S1+S2)/Fysikk 1/Kjemi 1 o BIOINGENIØRUTDANNING Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1/Biologi 1/Kjemi 1 NB! Studiesteder i utlandet kan ha andre opptakskrav enn det som gjelder for universiteter og høgskoler i Norge. B) VETERINÆRFAG: o VETERINÆRMEDISIN Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Kjemi (1+2) C) INFORMATIKK, REALFAG, NATUR- OG MILJØFAG: o INFORMATIKKUTDANNING: Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) o REALFAG, NATUR- OG MILJØFAG: Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Matematikk (R2)/Fysikk (1+2)/Kjemi (1+2)/Biologi (1+2)/Informasjonsteknologi (1+2)/Geofag (1+2)/Teknologi og forskningslære (1+2) D) ARKITEKTUR OG TEKNISKE FAG o NTNU, SIVILARKITEKT OG SIVILINGENIØRSTUDIET: Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1 o 3 - ÅRIG HØGSKOLEINGENIØRUTDANNING: Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1 o ARKITEKTUTDANNING VED ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO: Opptaksprøve etter nærmere regler E) ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE FAG o INTEGRERT MASTERSTUDIUM I ØKONOMISK/ADMINISTRATIVE FAG Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) F) ALLMENNLÆRERUTDANNING OG 5-ÅRIG INTEGRERT LÆRERUTDANNING Søkeren må ha: o minimum 35 skolepoeng(dvs. et karaktergjennomsnitt på 3,5 inklusive realfagspoeng) o minimum karakteren 3,0 i norsk og 3,0 i matematikk G) ANDRE: o o o o Medieteknikk ved Høgskolen i Stavanger: Søkeren må dokumentere kunnskaper i form av innsendt arbeid og bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen Oversetting og interkulturell kommunikasjon ved Høgskolen i Agder: Engelsk programfag. Egne opptaksprøver til en del studier innen kunstfag, musikk, døvetolk, foto/film, design, arkitektur osv. Du kan få nærmere informasjon hos rådgiver Norges idrettshøgskole krever bestått opptaksprøve. 17

o o o o o Politihøgskolen krever bestått opptaksprøve i tillegg til en del andre krav Du finner kravene på følgende nettside: http://www.phs.no Luftforsvarets flygeskole har opptaksprøve (flyskoleopptak). Se følgende nettside: http://www.mil.no/luft/start. Det kreves generell studiekompetanse Forsvarets lederutdanninger krever bestått opptaksprøve (unntatt ingeniørutdanning) Se: http://www.mil.no Det er andre fagkrav til medisinstudier og en del andre studier i utlandet. Sjekk ANSA. 8.3 Førstegangsvitnemål Et førstegangsvitnemål kan du som går på studiespesialiserende/studieforberedende utdanningsprogram få dersom utdanninga er bestått på tre år. Søkere til høyere utdanning, som har førstegangsvitnemål, søker innenfor en egen kvote. Innenfor de tre årene kan du ta opp fag dersom du stryker eller ønsker å forbedre karakteren. Du kan også ta nye fag. Unntak: Elever med 4- årig idrettsfag får førstegangsvitnemål etter 4 år, forutsatt at eleven har faget toppdirett (gjeldende ordning pr. januar 2011). 8.4 Krav til bestått eksamen Elever med karakteren 1 (strykkarakter) i ett eller flere fag vil ikke få vitnemål. De har likevel rett på tre år i videregående skole, men vil få kompetansebevis ved avsluttet skolegang. 8.5 Noen råd før du velger 1. Les informasjonen grundig. Spør hvis du finner noe som er uklart. 2. Tenk gjennom hva du synes er interessant, nyttig og morsomt. 3. Prøv å bli klar over hva slags yrke du vil satse på, og finn ut om det er spesielle fag du bør ha for å kvalifisere deg til yrket. 4. La foreldrene dine sette seg inn i denne brosjyren, og diskuter valget ditt med dem. 5. Spør faglærerne om de tror du bør fortsette med fag du er usikker på. 6. Hva er du flink til? Hvilke fag trives du godt med? Lykke til med fagvalget og skolegangen ved Steinkjer videregående skole. 18

8.6 Noen nyttige nettadresser www.utdanningsdirektoratet.no http://www.samordnaopptak.no/ http://www.lanekassen.no/ http://www.ansa.no/ http://www.ntnu.no/ http://www.uio.no/ http://www.uib. no/ http://uit.no/ http://folkehogskole.no/ Alle læreplanene ligger under Grep All generell informasjon om søkning til høgskole/universitet Studiefinansiering. Også utland Studier i utlandet. Her finner du det du trenger! NTNU (Trondheim) Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Oversikt over alle folkehøgskoler http://www.nav.no http://www.olympiatoppen.no 19

9.0 Fordypningsidrettene ved Steinkjer Vgs 9.1 Valg av topp- eller breddeidrett På Steinkjer Videregående skole har vi fordypningsidrettene fotball, friidrett, handball, langrenn, skiskyting og volleyball. I idrettene kan du velge om du går topp- eller breddeidrett. Du kan velge forskjellige retninger innen spesialidretten etter egne ambisjoner. Dersom du synes spesialidretten din er gøy og er glad i aktivitet, men ikke har ambisjoner om å prestere på et høyt nivå, da velger du breddeidrett. Om du velger breddeidrett følger du idretten din på tre treningsøkter, men du har også en felles økt med de andre breddeutøverne fra de andre idrettene med annen aktivitet. For de som ønsker å satse på spesialidretten og har ambisjoner om å prestere på et høyt nivå bør velge toppidrett. Da har du fire økter i uka med spesialidretten. Enkelte idretter har også spissa toppidrett. Dette er eventuelt beskrevet under hver idrett. 9.2 Fotball Fotball spissa toppidrett: - 4 økter fotball - Utøvere som ønsker å satse mot et nasjonalt nivå, f.eks Toppserie damer og Tippeliga / Adeccoliga og Fair Play Liga herrer. Utøverne på spissa blir valgt ut i samarbeid med Olympiatoppen. Utøverne får ei mer helhetlig oppfølging, 24 t utøveren. På Steinkjer videregående skole er fotball en av satsingsidrettene. Fra skoleåret 2010/2011 får fotball spissa toppidrettsstatus. Dette innebærer muligheten for bedre tilrettelegging og mer helhetlig oppfølging av treningshverdagen for de som ønsker å satse på idretten Skolen har lange tradisjoner og er kjent for sitt gode treningsmiljø i fotball. Vi har til en hver tid hatt spillere på aldersbestemte landslag. Flere av våre tidligere elever spiller i dag i Toppserien for damer, samt Adeccoliga og Fair Play ligaen. 20