pluss Norske Skog 3/99 Første halvår 1999 Stabil resultatutvikling Gode resultater i Asia Sterk utvikling for Norske Skog-aksjen Produksjonstilpasning opprettholdt markedsbalansen Fortsatt svake resultater for bygg Norske Skog er et internasjonalt skogindustrikonsern med produksjon i Norge, Frankrike, Østerrike, Den tsjekkiske republikk, Thailand, Korea og Kina. Innen sitt største produktområde, trykkpapir, er Norske Skog en av verdens ledende leverandører. Norske Skog har ca. 6.800 ansatte, 19.000 aksjonærer og hadde i 1998 driftsinntekter på 14.908 millioner kroner, og et ordinært resultat før skattekostnad på 1.417 millioner kroner.
Rapport for januar - juni 1999 Resultat og salg Norske Skog hadde i første halvår 1999 driftsinntekter på 8.680 millioner kroner, mens tilsvarende i samme periode i 1998 var 6.955 millioner kroner. Konsernet oppnådde et driftsresultat på 1.037 millioner kroner (867 millioner kroner). Utviklingen er påvirket av at prisene på trykkpapir gikk noe ned i første kvartal, samtidig som svak EUR har negativ effekt for konsernets bedrifter i Norge. Ved sammenligninger med første halvår 1998 må det tas hensyn til at PAPCO er tatt inn i regnskapene gjennom proporsjonal konsolidering fra 01.01.1999, og at Norske Skog Golbeys PM 2 ble satt i drift fra nyttår. Videre er A/S Union (Union Co.), som hittil er blitt behandlet som tilknyttet selskap, konsolidert med virkning fra 05.05.1999 etter fusjon med Norske Skog. Disse forhold, sett under ett, påvirker driftsinntektene med 1.700 millioner kroner og total balanse med 5.715 millioner kroner. Salgsvolumet av trykkpapir økte i januar - juni med 37% til 1.374 tonn sammenlignet med samme periode i 1998. Ordinært resultat før skatt ble 1.145 millioner kroner (913 millioner kroner). Netto kontantstrøm fra drift i januar - juni var 959 millioner kroner (1.218 millioner kroner). Resultat pr. aksje etter skatt var kroner 20,78 (kroner 17,09). Konsernets skattekostnader pr. 30.06. er beregnet til 306 millioner kroner, tilsvarende 26,7% av resultatet før skatt. Det var fortsatt stabilt god etterspørsel etter avispapir og ubestrøket (SC) magasinpapir i første halvår. Markedene for bestrøket (LWC) magasinpapir har vært preget av prispress og lavere leveranser enn i samme periode i 1998. På grunn av produksjonsinnskrenkninger har markedsbalansen blitt opprettholdt. Dette har vært særlig viktig i forbindelse med igangkjøring av PM 2 i Golbey, og har påvirket resultatet for Område Avispapir. For markedsmasse har det vært en viss prisoppgang fra et lavt nivå. Byggevarebedriftene hadde en svak utvikling i første halvår. Resultatene for disse deler av virksomheten er fortsatt lite tilfredsstillende. Samlede netto finansposter i januar - juni var pluss 87 millioner kroner (pluss 23 millioner kroner). Samlet rentenetto utgjorde minus 323 millioner kroner (minus 97 millioner kroner). I løpet av første halvår styrket NOK seg med 9% i forhold til EUR, for så å svekke seg noe i juli - august. Valutautviklingen ga en gevinst på sikringsforretninger på 408 millioner kroner pr. 30.06.1999, men har samtidig en negativ effekt på driftsinntektene. Investeringer og kapitalforhold Norske Skogs investeringer i anlegg var i første halvår 516 millioner kroner fordelt på flere mindre prosjekter ved siden av returfiberanlegget ved Norske Skog Skogn. Beholdningene økte i løpet av første halvår med 330 millioner kroner. Dette skyldes i første rekke større aktivitet ved at PAPCO, Norske Skog Golbeys PM 2 og A/S Union inngår i regnskapet, samt sesongmessige variasjoner i lager siden årsskiftet. Overdragelsen av Norske Skog Flooring Langmoen Parkett til nye eiere ga en gevinst på 54 millioner kroner. Floorings virksomhet i Lyngdal er nedskrevet med et tilsvarende beløp. Netto rentebærende gjeld var ved utløpet av juni 8.995 millioner kroner, mens tilsvarende ved utløpet av 1998 var 7.082 millioner kroner. Det alt vesentlige av økningen skyldes finansieringen av PAPCO. Gjennomsnittlig lånerente pr. 30.06.1999 var 6,14%. Ved utløpet av juni var Norske Skogs egenkapital på 11.419 millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 44,1%. Driftsresultat Mill. kr (før omstrukturering) 1.000 800 600 400 200 0 1/95 3/95 1/96 3/96 1/97 3/97 1/98 3/98 1/99 2/95 4/95 2/96 4/96 2/97 4/97 2/98 4/98 2/99 Driftsmargin % (før omstrukturering) 30 25 20 15 10 5 0 1/95 3/95 1/96 3/96 1/97 3/97 1/98 3/98 1/99 2/95 4/95 2/96 4/96 2/97 4/97 2/98 4/98 2/99
RESULTATREGNSKAP Mill. kroner April-juni 99 April-juni 98 Januar-juni 99 Januar-juni 98 1998 Driftsinntekter 4.548 3.475 8.680 6.955 14.908 Driftskostnader - 3.557-2.744-6.784-5.487-11.805 Ordinære avskrivninger - 457-303 - 859-601 - 1.323 Driftsresultat 534 428 1.037 867 1.780 Andel resultat tilknyttede selskap 2 11 21 23 66 Finansinntekter/-kostnader 13 69 87 23-429 Ordinært resultat før skattekostnad 549 508 1.145 913 1.417 Skattekostnad på ordinært resultat - 147-136 - 306-261 - 387 Ordinært resultat før minoritetsinteresser 402 372 839 652 1.030 Minoritetsinteresser -12 1-13 1-10 Resultat 390 373 826 653 1.020 Resultat pr. aksje 9,81 9,76 20,78 17,09 26,68 Utvannet resultat pr. aksje 9,81 9,76 20,78 17,09 26,68 Kvartalsresultat Mill. kroner 2. kv. 99 1. kv. 99 4. kv. 98 3. kv. 98 2. kv. 98 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 Driftsinntekter 4.548 4.132 4.240 3.712 3.475 3.480 3.744 3.431 3.281 Driftsresultat 534 503 432 481 428 439 330 325 258 Ordinært resultat før skattekostnad 549 596 216 288 508 405 323 266-57 Resultat 390 436 151 215 373 280 354 192-41 KONTANTSTRØMANALYSE Mill. kroner Kontantstrøm fra driften Januar-juni 99 Januar-juni 98 1998 Innbetalinger fra driften 8.479 6.551 14.506 Utbetalinger til driften - 7.054-5.375-11.325 Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger - 303 94-222 Betalte skatter - 163-52 - 100 Netto kontantstrøm fra driften 959 1.218 2.859 Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften - 516-2.311-3.983 Korreksjon for investeringer med utsatt kontanteffekt - 676 652 487 Salg varige driftsmidler 185 8 64 Netto finansinvesteringer 3-39 - 36 Netto utbetalinger ved kjøp av selskapsandeler - 522 0-583 Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene - 1.526-1.690-4.051 Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån - 1.557 2.046 3.442 Netto endring kortsiktige lån 1.530-524 - 690 Betalt utbytte - 314-259 - 267 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene - 341 1.263 2.485 Sum netto endring betalingsmidler - 908 791 1.293
BALANSE Mill. kroner 30.06.99 30.06.98 31.12.98 Varige driftsmidler 18.786 13.806 16.776 Langsiktige fordringer 592 791 810 Anleggsmidler 19.378 14.597 17.586 Beholdninger 2.110 1.734 1.780 Fordringer 3.188 2.551 2.571 Betalingsmidler 1.239 1.644 2.312 Omløpsmidler 6.537 5.929 6.663 Sum eiendeler 25.915 20.526 24.249 Egenkapital 11.419 9.717 9.884 Minoritetsinteresser 153 57 145 Utsatt skatt 519 372 425 Langsiktig gjeld 8.895 6.753 9.139 Kortsiktig gjeld 4.929 3.627 4.656 Sum egenkapital og gjeld 25.915 20.526 24.249 FINANSIELLE NØKKELTALL Januar- Januar- Definisjoner juni 99 juni 98 1998 Driftsmargin % 1 11,9 12,5 11,9 Egenkapitalandel % 2 44,1 47,3 40,8 Likviditetsgrad 1 3 1,33 1,63 1,43 Netto rentebærende gjeld/ek 0,79 0,50 0,72 Resultat pr. aksje etter skatt 4 20,78 17,09 26,68 Resultat pr. aksje fullt utvannet 20,78 17,09 26,68 Kont.strøm pr. aksje etter skatt 5 24,13 31,88 74,82 Kont.strøm pr. aksje fullt utvannet 24,13 31,88 74,82 Definisjoner : 1 : Driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 2 : Egenkapitalandel = Egenkapital : Totalkapital 3 : Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler : Kortsiktig gjeld 4 : Resultat pr. aksje etter skatt = Periodens resultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 5 : Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = Kontantstrøm fra drift : Gjennomsnittlig antall aksjer Norske Skog har akseptert skattemyndighetenes avgjørelse om 30% tilleggsskatt i den såkalte Airbus-saken. Norske Skog ble ved ordinær ligning i 1989 innrømmet fradrag for kontraktsavskrivninger i forbindelse med deltagelsen i Kommandittselskapet Airbus A320. Retten til skattemessige avskrivninger ble i ettertid bestridt av skattemyndighetene. Avgjørelsen øker Norske Skogs skattekostnader med netto ca. 16 millioner kroner. På grunn av tidligere avsetninger vil ikke vedtaket medføre noen belastning for regnskapet for 1999. Etter at fusjonen mellom Norske Skog og Union er formelt gjennomført fra 06.08., har Norske Skog en aksjekapital på kroner 827.635.580, bestående av 28.795.560 A-aksjer og 12.586.219 B-aksjer. Det norske aksjemarkedet har hatt en god utvikling hittil i 1999 og pr. 01.08. hadde totalindeksen steget med 27%. I samme periode steg Norske Skogs A-aksjer med 40% og B- aksjene med 34%. Inklusive utbytte gir dette en avkastning for aksjonærene på henholdsvis 43% og 38%. Norske Skogs A-aksjer nådde et nytt rekordnivå 09.08., da aksjen ble omsatt for kroner 330,-. Strategi og struktur Gjennomføringen av strategiske prosjekter innen treholdig trykkpapir som PAPCO og PM 2 i Golbey vil gi Norske Skog økt kontantstrøm ved ny, kostnadseffektiv kapasitet. Dette gir konsernet betydelig handlefrihet til å gjennomføre engasjementer som skaper verdier for Norske Skogs eiere. Langmoen Parkett ble overtatt av nye eiere pr. 29.06.1999. Norske Skog Flooring omfatter etter dette virksomheten i Lyngdal. Parallelt med effektivisering av driften arbeides det med å finne en ny eierstruktur også for denne del av Flooring. Det er inngått avtale om overdragelse av samtlige aksjer i Union Eiendomsutvikling AS til nye eiere. Virksomheten omfatter utvikling, drift og forvaltning av eiendommer i Telemark og Buskerud. År 2000 Norske Skog innledet i 1997 et prosjekt for å sikre driften ved alle databaserte funksjoner i forbindelse med tusenårsskiftet. Ved utløpet av første halvår 1999 var det alt vesentlige av utstyr og kontrollsystemer ved fabrikkene gjennomgått, oppgradert eller fornyet, testet og satt i drift. Det gjenstående blir utført i forbindelse med planlagte produksjonsstopper eller etter av-tale med leverandører i løpet av tredje kvartal. Konsernet har utarbeidet retningslinjer for risikoanalyser og beredskapsplaner ved fabrikkene. Dette har høyeste prioritet og utgjør nå hovedinnholdet i programmet. Norske Skog har en tilfredsstillende dialog med større leverandører for å minimalisere risiki i forbindelse med årsskiftet. Konsernet har en tilsvar-ende kontakt med kundesiden.
Avispapir Etterspørselen etter avispapir i Europa utviklet seg positivt også i andre kvartal. Stor aktivitet i forbrukssektoren har hatt en positiv effekt på avisenes annonseinntekter og sidetall. Samlede leveranser til regionen økte i første halvår med nærmere to prosent sammenlignet med samme periode i fjor, med særlig sterk vekst i Sør-Europa. Også i Øst-Europa (ekskl. Russland) er det fortsatt god etterspørsel etter avispapir. Innfasingen av Norske Skog Golbeys PM 2 er blitt gjennomført uten at dette har forstyrret markedsbalansen. Resultatet for Norske Skog Golbey er svakere enn forutsatt på grunn av tekniske problemer i forbindelse med den driftsmessige sammenkobling av de to maskinene. Prisene i Europa har stort sett holdt seg stabile. I USA økte forbruket av avispapir i første halvår, men økte leveranser fra Canada har ført til lavere priser. I forventning om ytterligere prisnedgang trekker kundene på egne lagre, noe som har en negativ effekt på leveransesituasjonen. Magasinpapir Markedene for ubestrøket (SC) magasinpapir har hatt en stabilt positiv utvikling, og ordresituasjonen er god. Totale leveranser av SC til Europa økte med 6% i første halvår sammenlignet med første halvår 1998, mens eksporten til USA har gått kraftig ned på grunn av økt kapasitet i Nord-Amerika. For LWC er situasjonen preget av nedgang i leveransene både til Europa og til oversjøiske markeder sammenlignet med første halvår i fjor. For magasinpapir og særlig for LWC har det vært nødvendig å gjennomføre visse produksjonsbegrensninger. Prisene for SC har blitt opprettholdt, mens prisene for LWC falt med 5-6% i løpet av første halvår. PAPCO Situasjonen i det asiatiske avispapirmarkedet synes å stabilisere seg i takt med en normalisering av de økonomiske forhold i flere land i regionen. I enkelte markeder, som Korea og Taiwan, er det igjen en positiv forbruksutvikling. I Japan blir etterspørselen etter avispapir negativt påvirket av en usikker økonomisk situasjon. PAPCOs bedrifter har hatt god og stabil produksjon. En høy andel av leveransene av avispapir går til hjemmemarkedene, hvor prisene er høyere enn på eksportmarkedene. En fortsatt gunstig økonomisk utvikling for Asia/Stillehavsregionen sett under ett vil stimulere etterspørselen etter trykkpapir. Fiber Massemarkedene har i løpet av første halvår vist en gradvis bedring. Dette skyldes dels produksjonsbegrensninger, men også økte leveranser til blant annet Asia. Prisen for blekt langfibret sulfatmasse som ved nyttår var USD 460/tonn økte i løpet av andre kvartal til USD 520/tonn pr. 01.07., og det er annonsert økning til USD 560/tonn pr. 01.09. Prisen for kortfibret masse har steget fra EUR 360/tonn til EUR 480/tonn. NORSCAN-lagrene av masse, som ved årsskiftet var på 1.600.000 tonn, har falt raskere enn ventet og var ved utløpet av juni på 1.350.000 tonn. Produsentenes beholdninger ligger dermed på et nivå som gjør ytterligere prisoppgang mulig. Forestia AS Forbruket av trelast og plater i Norge var i første halvår lavere enn på samme tid i fjor, noe som har ført til et visst press på prisene. Den underliggende etterspørsel i de viktigste eksportmarkedene har vært god, men høy produksjon i flere viktige produsentland har ikke gjort det mulig å gjennomføre prisøkninger. Norske Skog Flooring AS Ved utløpet av første halvår lå leveransene av gulvprodukter vesentlig over volumet på samme tidspunkt i 1998, men prisene er under press. Selskapets administrasjon i Oslo er bygget ned og overført til Lyngdal. Resultatene er fortsatt svake. Helse, miljø og sikkerhet Kjerneområdene Avispapir og Magasinpapir/Fiber reduserte antallet skader med fravær betraktelig i første halvår, men for konsernet som helhet er det store variasjoner i utviklingen innen HMS. Fire enheter hadde ingen skader med fravær i første halvår. H-verdi (antall skader med fravær pr. million arbeidstimer) var 13, det samme som de siste 12 måneder. Gjennomgående var skadene av lite alvorlig karakter, slik at fraværet som følge av skadene gikk sterkt ned. Sykefraværet viser fortsatt nedgang. Utsiktene framover Halvårsskiftet er preget av en fortsatt sterk økonomi i USA, moderat vekst i Vest-Europa og forventninger om at de asiatiske økonomiene har nådd bunnen før ny oppgang. Dette gir grunnlag for fortsatt god etterspørsel etter trykkpapir. Samtidig må det tas hensyn til at den globale markedsbalansen, i første rekke for avispapir, er følsom for utviklingen i markedene i Asia og Nord-Amerika. Norske Skog opprettholder forventningene om et resultat for 1999 minst på nivå med 1998. Lysaker, 18. august 1999 Styret i Norske Skogindustrier ASA
Tall for områdene DRIFTSINNTEKTER Mill. kroner April-juni 99 April-juni 98 Januar-juni 99 Januar-juni 98 1998 Avispapir 1.909 1.545 3.471 3.061 6.414 Magasinpapir 1.135 923 2.207 1.908 4.125 Asia 468-983 - 485 Fiber 374 375 719 751 1.425 Forestia 523 510 954 969 1.944 Flooring 185 156 359 322 668 Sum områder 4.594 3.509 8.693 7.011 15.061 Fellesavdelinger / elimineringer - 46-34 - 13-56 - 153 Sum konsern 4.548 3.475 8.680 6.955 14.908 DRIFTSRESULTAT Mill. kroner April-juni 99 April-juni 98 Januar-juni 99 Januar-juni 98 1998 Avispapir 252 288 441 593 1.192 Magasinpapir 195 147 451 302 754 Asia 99-187 - 61 Fiber 20 34-21 51-28 Forestia - 2 11-5 4 4 Flooring - 26-13 - 34-28 - 67 Sum områder 538 467 1.019 921 1.916 Fellesavdelinger / elimineringer - 4-39 18-54 - 136 Sum konsern 534 428 1.037 867 1.780 KVARTALSRESULTAT OMRÅDER Mill. kroner 2. kv. 99 1. kv. 99 4. kv. 98 3. kv. 98 2. kv. 98 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 Driftsinntekter Avispapir 1.909 1.562 1.781 1.572 1.545 1.516 1.727 1.447 1.386 Magasinpapir 1.135 1.072 1.236 981 923 985 956 978 845 Asia 468 515 302 183 - - - - - Fiber 374 345 314 360 375 376 370 348 365 Forestia 523 431 485 490 510 459 512 534 497 Flooring 185 174 194 152 156 166 222 149 182 Driftsresultat Avispapir 252 189 301 298 288 305 239 242 157 Magasinpapir 195 256 244 208 147 155 126 105 67 Asia 99 88 44 17 - - - - - Fiber 20-40 - 74-5 34 17 60 2 14 Forestia - 2-3 - 13 13 11-7 - 13 16 16 Flooring - 26-8 - 17-22 - 13-15 - 16-9 - 5
Produksjon for områdene PRODUKSJON 1.000 April-juni 99 April-juni 98 Januar-juni 99 Januar-juni 98 1998 Avispapir Avispapir 1) tonn 529 325 1.029 665 1.481 Magasinpapir SC magasinpapir tonn 135 114 269 231 491 LWC magasinpapir 2) tonn 56 52 104 105 209 Kraftpapir tonn 8 7 16 14 27 Fiber Sulfatmasse tonn 88 96 177 191 353 CTMP tonn 25 22 49 44 86 Forestia Skurlast m 3 190 184 365 350 685 Sponplater m 3 104 98 210 200 400 Flooring Parkett og laminerte produkter m 2 1.044 768 1.955 1.609 3.507 1 ) Omfatter Skogn, Follum, Golbey, PM 3 i Bruck og Steti. Thailand og Korea er tatt inn i løpet av 3. kvartal 1998 t.o.m. januar 1999. Norske Skogs andel av PAPCO er tatt inn 01.01.1999. Norske Skog Union er tatt inn f.o.m. 05.05.1999. 2 ) Gjelder PM 4 i Bruck. KVARTALSPRODUKSJON 1.000 2. kv. 99 1. kv. 99 4. kv. 98 3. kv. 98 2. kv. 98 1. kv. 98 4. kv. 97 3. kv. 97 2. kv. 97 Avispapir Avispapir 1) tonn 529 500 421 396 325 340 336 310 284 Magasinpapir SC magasinpapir tonn 135 134 133 128 114 116 138 124 121 LWC magasinpapir 2) tonn 56 48 50 55 52 52 53 54 56 Kraftpapir tonn 8 8 7 7 7 7 7 7 7 Fiber Sulfatmasse tonn 88 90 68 93 96 95 93 66 94 CTMP tonn 25 24 23 19 22 22 22 6 22 Forestia Skurlast m 3 190 175 177 157 184 167 209 123 173 Sponplater m 3 104 106 107 93 98 102 102 81 96 Flooring Parkett og laminerte produkter m 2 1.044 911 1.082 816 768 841 1.017 732 889 1) Omfatter Skogn, Follum og Golbey, PM 3 i Bruck og Steti f.o.m. 01.11.1997. Thailand og Korea er tatt inn i løpet av 3. kvartal 1998 t.o.m. januar 1999. Norske Skogs andel av PAPCO er tatt inn 01.01.1999. Norske Skog Union er tatt inn f.o.m. 05.05.1999. 2 ) Gjelder PM 4 i Bruck.
Konserndirektør Vidar Lerstad: -N orske Skog svarer på utfordringene fra markedet -Trykkpapirindustrien står overfor to store utfordringer på markedssiden: Konsolidering i forlagsbransjen nasjonalt så vel som internasjonalt gir færre, større og mer krevende kunder. Dernest blir de store svingningene i prisene opplevd som et problem både av leverandørene og kjøperne. Begge parter ønsker større stabilitet og forutsigbarhet, sier konserndirektør Vidar Lerstad, ansvarlig for salget av masse og papir i Norske Skog. Strukturelt ser vi to tydelige utviklingstrekk i trykkpapirmarkedet. Det blir etablert flere og større nasjonale kundegrupperinger. Samtidig oppstår det også enkelte internasjonale konstellasjoner, som vi antar vil utvikle globale leverandørstrategier. -Hvilke krav er det kundene særlig fokuserer på? I tillegg til kostnader er det spesielt to krav som går igjen: Innovasjon og logistikk. Vi må regne med fortsatt realprisnedgang for trykkpapir. Det blir stadig viktigere å være lavkostprodusent og å utvikle kostnadseffektivitet i alle ledd i verdikjeden for å kunne tilby kunden en konkurransedyktig pris. Kravet om evne til innovasjon blir mer og mer tydelig. Dette innebærer at leverandørene må kunne delta lenger inn i kundens verdikjede. De venter at vi bidrar til å utvikle konkurransekraften for deres produkter og effektiviteten i deres prosesser. Dette går ikke bare på utvikling av produktkvalitet, men også på en rekke andre forhold som f.eks. emballasje, informasjon, teknisk service. For et transporttungt produkt som papir er det også en utfordring å finne kostnadseffektive logistikksystemer og systemer som bidrar til at også kunden kan jobbe mer effektivt. -Hvordan møter Norske Skogs markedsorgansisasjon disse kravene? -Markedsorganisasjonen må måles på lønnsomhet og kundetilfredshet, sier konserndirektør Vidar Lerstad. Et kort svar på dette vil være: Vi satser på kompetanseutvikling innen salgsorganisasjonen. Vi har samlet konsernets logistikkkompetanse i én, sentral logistikkorganisasjon. Vi utvikler bedre og mer omfattende systemstøtte. Vi kan utdype svaret: Markedsorganisasjonen må bli mer profesjonell og løsningsorientert. Selgerne skal utvikle seg til «account managers», medarbeidere som er i dialog med kunden på hans premisser, lærer seg hans situasjon og kan tilby løsninger. Dette gir et langt mer totalt forhold leverandør-kunde enn den tradisjonelle innkjøpssalgs relasjonen. Som et hjelpemiddel i dette arbeidet har vi utviklet «Norske Skog Customer Approach», nærmest en lærebok for selgerkorpset i hvordan bli bedre til å skape merverdi for kunden. Rasjonelle arbeidsprosesser forutsetter støtte fra gode IT-systemer. Vi er nå i ferd med å ta i bruk GLOSS (Global Logistics and Sales Support), et datasystem som dekker salg og logistikk. Dette innebærer en integrasjon av informasjonsflyten fra papirmaskin og frem gjennom hele salgs- og distribusjonsleddet. Med tiden skal kundene også kunne gå inn i våre systemer og hente informasjon om sine ordrer, slik at de til enhver tid er oppdatert på leveransene. GLOSS skal bidra til å redusere våre egne kostnader, men også til å yte bedre service overfor kundene. -Kan Norske Skog påvirke prisutviklingen i bransjen slik at man unngår de store svingningene i prisnivået for trykkpapir? Norske Skog har nå ca. 20% av kapasiteten for avispapir i Europa, og da betyr det noe hvordan Norske Skog opptrer. De store svingningene skyldes for en stor del industriens adferd som tradisjonelt har vært produksjonsdrevet. Målet har vært å produsere og selge hva maskinene maksimalt kan yte, og etter gode tider investere i ny kapasitet. Det kritiske spørsmål om hvordan marginalkostnadene ved å produsere de siste tonnene forholder seg til den marginalprisen salget av de samme tonnene gir, er ikke alltid blitt stilt. Som en stor aktør innen trykkpapir kan vi gjennom vår adferd bidra til å skape større stabilitet - noe som også våre kunder ønsker fordi det gir forutsigbarhet når de skal planlegge fremtiden. Dette er en utfordring til markedsorganisasjonen, som vil ha et spesielt ansvar for at selskapets adferd er etterspørsels- eller kundedrevet. Vårt market intelligence team spiller en meget viktig rolle i dette arbeidet. Gode prognoser gir grunnlag for bedre kapasitetsstyring og et produksjonsmønster som stemmer best mulig med kundenes behov. Vi må ikke måle markedsorganisasjonens performance på markedsandeler eller salgsvolum, men på lønnsomhet og kundetilfredshet, sier Vidar Lerstad.
Trykkpapir til hele verden Norske Skogs hovedmarked for trykkpapir er Europa. Med en global kapasitet på nærmere 3,3 millioner tonn avis- og magasinpapir er konsernet den tredje største leverandør i denne regionen. Norske Skogs salg og distribusjon av masse og papir ledes av markedsorganisasjonen ved konsernsenteret på Oxenøen i Bærum. Salgsorganisasjonen i Europa omfatter ca. 20 egne salgskontorer og 10 agenter fra Istanbul til Reykjavik og fra Lisboa til Warzawa. Salget av trykkpapir i Asia blir ivaretatt av fellesforetaket PAPCO med hovedkontor i Singapore og fabrikker i Kina, Thailand og Korea. Dette selskapet har en markedsandel for avispapir på ca. 18% i Asia. Norske Skog har en eierandel på 33% i PAPCO. Andre markeder for Norske Skogs trykkpapir er USA, også med eget salgskontor. Salg til Latin-Amerika, Australia og Afrika foregår mer sporadisk. Transportfakta Norske Skogs årlige transportvolum for salg er 3,2 millioner tonn. I tillegg kommer råvarer til fabrikkene. Transportkostnadene for salg er ca. 1,5 milliarder kroner. 60% av transporten går på skip, 20% på jernbane, 20% på lastebil. Norske Skog Logistics skal samordne all utgående transport og inngående oversjøisk transport (råvarer og retur-papir). Norske Skog Logistics på plass i Antwerpen Bedre kundeservice. Større transporthyppighet. Økt regularitet. Mer effektiv distribusjon. Lavere kostnader. On time in full. Dette er noen nøkkelord for Norske Skog Logistics i Antwerpen en ny virksomhet i konsernorganisasjonen, etablert i januar i år. Målsettingen er at Norske Skog skal bli en leverandør kundene fullt ut kan stole på. Med en leveringssikkerhet på 98% - mens gjennomsnittet for bransjen i dag er 85%. Vi skal ha et mål å strekke oss etter, og dette målet er realistisk, sier Norske Skog Logistics administrerende direktør Rik Naulerts. Med lang fartstid i TNT, et av verdens ledende transportselskaper, er han vant med å ha ambisiøse, men oppnåelige forpliktelser overfor kundene. -Hvorfor lokalisering til Antwerpen, og ikke til et sted hvor Norske Skog har etablert aktivitet fra før? -Ganske enkelt fordi Antwerpen ligger meget sentralt i Europa og derved sentralt i forhold til våre leverandører av transporttjenester og til våre kunder. Her er vi bare snaue halvtimen fra Brussel, som er blitt et alleuropeisk politisk og finansielt sentrum. Det spesielle med Antwerpen er at byen med rette kan kalles en «logistikkhovedstad» med Europas nest største havn og et miljø rundt transport og distribusjon som få andre byer. Vi ser nå på hvordan selskapet skal ordne sine transporter og kontrakter med operatørene. Norske Skog har årlige transportkostnader på ca. halvannen milliard kroner, så det er store penger på å samordne transporten. Norske Skog Logistics skal bli et kompetansesenter som til enhver tid vet hva som foregår på logistikksiden. På den måten kan vi redusere kostnadene der hvor dette er mulig. Jeg vil tippe at det ved samordning av transporter og ved å få ned antall lagerdøgn er mulig å spare rundt ti prosent. Det vil utgjøre en årlig gevinst på ca. 150 millioner kroner for Norske Skog. Adm. direktør Rik Naulaerts, Norske Skog Logistics: -Norske Skog skal bli en leverandør kundene fullt ut kan stole på. -Tar dere fatt på alle tre transportområdene, skip, jernbane og bil eller er det noe som det haster mer å få gjort noe med enn andre ting? -Vi arbeider på alle felt samtidig. Vi vil øke frekvensen på skipninger fra fabrikkene. Skipene skal gå som togene, og de skal ankomme på dagtid i ukens virkedager, slik at de store ekstrakostnadene ved lasting og lossing natt og helg går ned. Ved økt frekvens kan dessuten lagrene minskes, noe som reduserer kapitalbindingen i beholdninger, gir besparelser i lagerleie og bedre produksjonsstyring. Innen jernbanetransport arbeider vi også for å få til bedre regularitet, noe som ikke er så lett. Når det gjelder biltransport er det viktig at vi får til gode nok kontrakter. Også her må og skal vi søke å få til mest mulig lasting og lossing utført på hverdagene for å redusere kostnader. Etter hvert vil vi også komme i inngrep med kundene for å få til en mest mulig fleksibel levering og komme frem til løsninger som er gunstige både for dem og for oss. Alt dette betyr et langt tettere samarbeid med den enkelte fabrikk og med salgsorganisasjonen. Vi skal optimalisere styringen av transporten og holde den på et nivå som gir Norske Skog et konkurransefortrinn. Det hele dreier seg om produktkvalitet i vid forstand. Kvalitet i selve papirproduktet, kvalitet ved at det kommer uskadet fram, kvalitet ved at brukeren får varen til rett tid, kvalitet ved at vi har kontroll over transportprosessen og kostnaden ved den. Det er hva Norske Skog Logistics i Antwerpen har som oppgave, sier Rik Naulaerts.
Knut A. Sørlie: -T usenårsskiftet positivt for papir Men gir neppe noen stor og varig -Hva betyr tusenårsskiftet for utgiverne av aviser og magasiner og dermed for leverandørene av papir? Dette spørsmålet opptar trykkpapirleverandørene - og i Norske Skog har Knut A. Sørlie i Market Intelligence sett nærmere på ulike scenarioer. ca. 35 millioner tonn årlig, men balansen er hårfin. Men det er kapasitetsmessige begrensninger for hvor store ekstra volumer fabrikkene kan levere i løpet av en konsentrert periode. Det er derimot vanskeligere å bedømme virkningene på totalforbruket. I forbindelse med tusenårsskiftet vil aviser og magasiner komme med spesialutgivelser, men vil disse erstatte andre spesialnummer eller vil de komme i tillegg? Jeg tror at totaliteten stort sett blir den samme. Det er inntektene fra annonsører og lesere som er grunnlaget for aktiviteten, for sidetall og papirbehov. Vi har ingen holdepunkter for å tro at disse vil øke vesentlig. Tusenårsskiftet i seg selv vil derfor neppe medføre at etterspørselen etter papir øker i betydelig grad, om vi ser 1999/2000 under ett. forbruksøkning Det er ingen underliggende faktorer i økonomien som tilsier at det vil bli generert mer reklame. Enkelte konsulenter som har sett på dette, antar at den generelle forbruksvekst som kan knyttes til tusenårsskiftet vil være på maksimalt 0,5%. Effekten er positiv, men i hovedsak vil den slå ut i at forbruket av papir øker i en kort periode, men normaliserer seg igjen i resten av året. -Ser man andre mulige effekter av tusenårsskiftet for bransjen? Knut A. Sørlie er leder for Market Intelligence i Norske Skog. -De to problemstillingene som er mest påtrengende, er for det første om markeringen av tusenårsskiftet vil medføre økt økonomisk aktivitet og dermed større behov for papir. Dernest om usikkerhet knyttet til datasystemer og logistikk fører til at forlagshusene kjøper ekstra mye i høst for å bygge opp lagre foran årsskiftet, sier Knut Sørlie. -Hva vil mest sannsynlig komme til å skje? -Selv om vi ikke merker noe til dette ennå, vil vi trolig se en lageroppbygging hos kundene i løpet av høsten. Dette er en billig forsikring, selv om den kan være mer psykologisk enn faktisk motivert. En innkjøpers mareritt er jo at avisen mangler papir når den skal gå i trykken. Det er tross alt mye som kan gå galt. Den årlige flyten av avispapir fra leverandørene til trykkeriene er på
-Næringslivet har gjennomført store investeringer på datasiden for å oppdatere systemene foran årsskiftet. Det kan innebære at disse mer langsiktige investeringene binder kapital slik at de «kortsiktige» investeringene i markedsføring blir mindre i en periode. Dette kan gi en viss reaksjon i annonsemarkedet, noe som i så fall får betydning for avisenes sidetall og etterspørselen etter papir. -Vi er veldig privilegert som får oppleve et tusenårsskifte. I løpet av de siste tiårene er det bygget opp avanserte integrerte økonomi-, data- og transportsystemer. Disse utgjør på mange måter selve nervesystemet i et moderne samfunn. Men de er meget raffinerte og fint balanserte. Tusenårsskiftet blir en prøve på hvor robuste disse systemene er, sier Knut A. Sørlie. Farmandprisen til Norske Skog Norske Skog ble i år tildelt Farmandprisen for beste årsrapport 1998 blant børsnoterte selskaper. Juryen uttaler at Norske Skog har lagt fram en meget gjennomarbeidet rapport. Strukturen og den logiske oppbyggingen er i en klasse for seg. Leseren har full oversikt over selskapets aktiviteter fra innholdsfortegnelsen, via organisasjonskart og resultatrapportering til den avsluttende virksomhetsredegjørelsen. På en lettfattelig måte har Norske Skog klart å formidle hva som er viktige faktorer for selskapets suksess. Årsoppgjøret er en vinner verdig, med meget bra oversiktlighet og høyt informasjonsnivå. Norske Skog har en virksomhetsredegjørelse og analytisk informasjon av ypperste klasse. Rapporten imponerer med høyt informasjonsnivå kombinert med førsteklasses lesbarhet, uttaler juryen. Farmandprisen deles ut av tidsskriftet Økonomisk Rapport, og juryen har bestått av NHO-president Leif Frode Onarheim, analytiker Magdalena Kvarnemar i First Securities, førsteamanuensis Jon Chr. Langli ved Handelshøyskolen BI og styreformann Jørn Unneberg i Idun Industri. Norske Skog har også tidligere blitt tildelt Farmandprisen - i 1991 for 1990-rapporten. Andre virksomheter som i dag inngår i Norske Skog og som har mottatt Farmandprisen er Union (1957), Van Severen (1963) og Follum Fabrikker (1979). Finsk orden til Jan Reinås Finlands president Martti Ahtisaari har bevilget kommandørtegnet av Finlands løves ridderskap til konsernsjef Jan Reinås i Norske Skog. Reinås får denne utmerkelsen, som sjelden gis til utenlandske statsborgere, for sitt mangeårige samarbeid med finsk industri og næringsliv. Utmerkelsen ble overrakt i Oslo av Finlands ambassadør Ole Norrback den 2. juli ved en tilstelning i ambassadørens residens.
Norske Skog-aksjen Nøkkeltall «Kundepost C» Trondheim Reklamebyrå /Adresseavisen Offset Januar - juni 1999 Pr. 13.08.1999 Kurs Kurs Høy Lav Fortjeneste Bokført egenkapital Kurs Børsverdi 04.01.99 30.06.99 pr. aksje pr. aksje mill. kr Norske Skog A 229.00 290,00 293,50 204,00 20,78 276,00 326,50 9.402 Norske Skog B 200,00 238,00 251,50 171,50 20,78 276,00 265,00 3.335 350 Kursutvikling 1500 300 A-aksjer Indeks 1200 250 200 900 150 600 Uke 1/98 Uke 10/98 Uke 20/98 Uke 30/98 Uke 40/98 Uke 1/99 Uke 10/99 Uke 20/99 Uke 32/99 Prisutvikling trykkpapir Tyskland DEM/tonn Kilde: PPI Pricewatch 2000 Driftsinntekter fordelt på produkter 1500 1000 Avispapir 51% 500 1/91 1/92 1/93 1/94 1/95 1/96 1/97 1/98 1/99 Magasinpapir 26% Markedsmasse 8% Trelast/plater 11% Gulvprodukter 4% Avispapir 45g SC roto 56g LWC offset 60g Mer informasjon på internett Det er mer informasjon om Norske Skog på internett. Her finnes bl.a. -alle resultatrapporter -pressemeldinger -presentasjoner til aksjemarkedet -basisinformasjon om konsernets organisasjon, ledelse og virksomhet. Norske Skogindustrier ASA Oksenøyveien 80 Postadresse: Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: 67 59 90 00 Telefaks: 67 59 91 81 http://www.norske-skog.com