01.03.11. JESUS I BRØD OG VIN Innlegg i serien Jeg tror på. Et kurs om Jesus Kristus i Nordberg menighet v/professor emeritus Lars Østnor Tilnærming: Ved nattverdfeiringen i vår menighet utdeles brød og vin med ordene: Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod. Men er ikke den oppstandne Jesus i himmelen? Og hvordan kan brød og vin være noe mer enn nettopp dette? Hvorfor skal vi gjøre dette? Innledning Oskar Skarsaune: Hansens hemmelighet. Kort innføring i kristendom og hvordan man blir en kristen. 11. opplag. Credo Forlag. Oslo (u.å.), s. 47 48: Epilog: Historien om Hansen. 1. Innstiftelsen av nattverden Nattverden (ordet betyr nattmåltid) ble innstiftet da Jesus den siste kvelden med disiplene tok avskjed ved å feire påskemåltid sammen med dem. Påskemåltidet ble hos jødene feiret til minne om folkets utgang fra Egypt. Jesus innstifter et nytt måltid og ber disiplene om å gjenta det til minne om ham. Nattverden er altså ikke skapt av urkirken som et minnemåltid eller som en fortsettelse av de kristnes måltidsfellesskap med den oppstandne. Den har sin opprinnelse i en historisk innstiftelse av Jesus selv ved slutten av hans liv. Beretningen om dette avskjedsmåltidet finner vi flere steder i Det nye testamente (NT): 1 Kor 11, 23 26 og Luk 22, 15 20 + Mark 14, 22 25 og Matt 26, 26 29. Teksten hos Paulus er historisk sett den eldste og presenteres som en tradisjon han har mottatt og gir videre. Lukasteksten likner på ordene hos Paulus, og versjonen hos Matteus likner på den hos Markus. Innstiftelsesordene som lyder under nattverdliturgien i Den norske kirkes høymesse, er nesten identisk med ordlyden i nattverddelen av Martin Luthers Lille katekisme. Den er en sammenskriving av de fire nevnte tekstene i NT: Vår Herre Jesus Kristus i den natt da han ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta dette og ét det. Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter måltidet, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg. I forbindelse med utdelingen av brød og vin gir Jesus en tolkning av hva disse to elementene innebærer. I NT-tekstene heter det til brødet: Dette er min kropp. Til vinen har Paulus og Lukas: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, mens Markus og Matteus har: Dette er mitt blod, paktens blod. I begge tilfellene knyttes Jesu blod til vinen. Jesus gir seg selv til disiplene i form av sin kropp og sitt blod, knyttet til brød og vin Uttrykksmåten henviser til offerkulten i Jerusalem. Det karakteristiske ved offerhandlingen var at dyrets blod skilles fra kroppen. Blodet stenkes på alteret eller tømmes foran alteret til soning for synd. Offerdyrets kjøtt spises av de ofrende og skaper fellesskap mellom dem. Når Jesus omtaler seg selv som kropp og blod ved avskjedsmåltidet, har han tolket sin død som et offer. (Kvalbein).
2 Til tydingen av nattverdmåltidet hører også leddene den nye pakt og paktens blod. Ved å tale om en ny pakt i forbindelse med vinbegeret, tolker Jesus sin død som oppfyllelse av løftene i Det gamle testamente (GT) om at pakten på Sinai mellom Gud og folket skal avløses av en ny pakt. En slik profeti finner vi f. eks. i Jer 31, 31 34. Jesu offer legger grunnlaget for en ny relasjon mellom Gud og mennesker. Uttrykket paktens blod bygger på 2 Mos 24, 8 om offerblodet som ble stenket på alteret og på folket i forbindelse med inngåelsen av Sinaipakten. Også den nye pakten er knyttet til at blod blir utøst/utøses i og med Jesus dør som et offer. 2. Nattverden hva slags måltid? På grunnlag av innstiftelsesordene kan det sies følgende om hva nattverden er: a) Ifølge Lukas sier Jesus i forbindelse med utdelingen av brødet: Gjør dette til minne om meg! I Paulus-versjonen lyder denne oppfordringen i tilknytning til både brødet og vinbegeret. På denne bakgrunnen kan vi tale om at nattverden er et minnemåltid. I samsvar med Jesu vilje skal måltidet stadig gjentas. Det innebærer ikke bare at hans avskjedsfeiring vedvarende skal huskes, men også at kristne menigheter kan vite at nattverdens gaver fortsatt er tilgjengelige. Den store minnefesten for den kristne kirke er ikke påskemåltidet til erindring om utgangen fra Egypt, men nettopp nattverdmåltidet til minne om Jesu offerdød og til delaktighet i dens frukter. Paulus sier: For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer (1 Kor 11, 26). Nattverden innebærer både tilbakeblikk og framblikk. Nattverdens karakter av minnemåltid kommer fram i flere av våre kjente salmer. I en salme fra middelalderen heter det: Ditt dyre minne, Jesus kjær, er meir enn alle gleder her (NOS 635). Grundtvig og Hovden taler om at Vår Herre Jesu minnefest, den høgtid gled vårt hjarta mest (NOS 643), og Blix synger: Når eg med Jesus nattverd held, eg minnast må den store kveld (NOS 647, vers 2). b) Innstiftelsesberetningen gir også basis for å betegne nattverden som et paktsmåltid. Jesu død innebærer at det etableres en ny pakt som oppfyller profetiene i GT, og som legger et nytt grunnlag for forholdet mellom Gud og mennesker. Olaf Hillestad skriver i en av sine nattverdsalmer: Så bærer vi fra dette sted et svar på bønn, et bud om fred, et vitnesbyrd om korsets makt, om håpets grunn: Den nye pakt! (NOS 651, vers 6). c) Videre er nattverden et sakramentalt måltid i den forstand at det formidler forlatelse for synder (Matt 26, 28: mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt ). Sakrament ble av Augustin (død 430) definert som synlige tegn som formidler en usynlig nåde. Jesu død må tolkes i lys av bl.a. Jes 53, 12 om han som tok på seg de manges synd. Siden menneskeslektens synder er sonet gjennom Jesu verk, kan tilgivelsen utdeles i brød og vin. Landstad synger: Legemet som du oss skjenker, og ditt dyrebare blod løser oss fra syndens lenker, gir oss liv i overflod (NOS 645, vers 2). Olaf Hillestad uttrykker seg slik: Med kraft og nåde trer du fram, du triumferende Guds lam! Din seier over synd og død blir oss til del i livets brød. (NOS 651, vers 2). d) Ut fra innstiftelsesordene forstår Jesus åpenbart nattverden som et fellesskapsmåltid som de troende skal fortsette å feire sammen. I 1 Kor 11, 17ff. understreker Paulus sterkt at nattverden er et måltid som kristne skal feire samlet og i fellesskap. Eyvind Skeie sier det
3 poetisk på denne måten: Nå er vi Jesu venner, forenet ved hans ord. Og ingen er alene i gleden rundt hans bord (NOS 658, vers 5). e) Endelig må nattverden betegnes som et håpsmåltid. Innstiftelsesordene i de tre første evangeliene har alle med et utsagn av Jesus som hos Matteus uttrykkes slik: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike (26, 29, jf. Mark14, 25 og Luk 22, 16 og 18). Nattverden er en foregripelse av den framtidige feiringen i det fullkomne Guds rike som Jesus framstiller som et festmåltid (Matt 8, 11. 22, 1 14 og Luk 14, 15 24). I en av sine nattverdsalmer uttrykker Eyvind Skeie seg slik: Vi kommer, Herre Jesus, vi ser med glede frem til festen vi skal feire hos deg i himlens hjem (NOS 658, vers 7). Framtidsperspektivet gjenfinner vi også i Den norske kirkes nattverdliturgi når det heter: og la oss en gang samles hos deg i ditt fullendte rike. 3. Jesu nærvær i nattverden Hvordan skal vi forstå dette at Jesus ser ut til å identifisere elementene brød og vin i nattverdmåltidet med hans egen kropp og hans eget blod? I Den norske kirkes nattverdliturgi finnes det en rekke utsagn om at det som deltakerne spiser og drikker ved nattverdmåltidet, er Jesu legeme og blod. Klart og presist kommer det til uttrykk i utdelingsordene: Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod. Etter utdelingen lyder det: Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har nå gitt dere/oss sitt hellige legeme og blod som han gav til soning for alle deres/våre synder. I Lille katekisme svarer Luther slik på spørsmålet om hva nattverden er: Det er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod under brødet og vinen, innstiftet av Kristus selv for oss kristne for at vi skal ete og drikke det. Beslektet heter det i Den augsburgske bekjennelsen (1530), artikkel 10: Om Herrens nattverd lærer de at Kristi legeme og blod i sannhet er til stede og blir utdelt til dem som er med og eter i Herrens nattverd. At Jesus Kristus Gud og menneske virkelig er til stede i nattverdelementene brød og vin med sin kropp og sitt blod, er tradisjonelt blitt kalt realpresens. På dette punktet er det imidlertid viktige og karakteristiske forskjeller mellom ulike kirkesamfunn. Innen den romersk-katolske kirken har man forstått dette slik at brødets og vinens indre vesen eller substans forvandles til Jesu legeme og blod når innstiftelsesordene leses. De ytre egenskapene ved elementene (lukt, smak og utseende) tenkes imidlertid å forbli de samme. Jesu nærvær i brødet og vinen oppfattes som vedvarende, og følgelig kan han tilbes i elementene. Etter luthersk syn er Jesus Kristus reelt nærværende med sitt legeme og blod i, med og under brød og vin. Dette nærværet tenkes å foreligge under selve nattverdmåltidet, og man tilber derfor ikke Jesus i elementene etterpå. Innen den reformerte tradisjonen hevdet Zwingli at innstiftelsesordenes Dette er skal tolkes som Dette betyr. Elementene er således å forstå som symboler eller bilder på fellesskapet med Jesus Kristus. For Zwingli var nattverden primært et minnemåltid på bakgrunn av Jesu egen oppfordring om erindring. Calvin gjorde gjeldende en spiritualistisk oppfatning av nattverden: Kristus er ikke legemlig til stede i brødet og vinen, men han er åndelig nærværende i nattverdfeiringen som helhet. Den oppstandne og herliggjorte Kristus er imidlertid i himmelen. Dette har vært den reformerte kirkens nattverdsyn. Vår salmeskatt inneholder en rekke utsagn som understreker realpresensen i nattverden. Thomas Kingo synger: Her rekker han meg under brød sitt legem som led korsets død, og under vin sitt sanne blod, den dyre nådens purpurflod (NOS 636, vers 4). Hos Petter Dass heter det: vår Frelser, Gud og mann, oss gives til en gave Vi får ham selv slik som han
4 er, vi får ham helt, vi får ham her (NOS 639, vers 2). Begge salmedikterne understreker samtidig at det er skjult for oss hvordan vi i brød og vin kan få del i Kristus selv. På luthersk hold er det i dag noe ulik vektlegging når det gjelder den mer presise forståelsen av Jesu reelle nærvær i brødet og vinen. Noen understreker fortsatt at det kristologiske dogmet om Jesus som virkelig Gud og virkelig menneske har konsekvenser for synet på nattverden: Det er som en enhet av guddommelig og menneskelig natur at den herliggjorte Jesus Kristus møter oss i nattverdens sakrament. Andre betoner at den korsfestede og oppstandne kommer med fruktene av sitt frelserverk og gir nattverdgjestene delaktighet i disse ved at man spiser og drikker. 4. Nattverdens gave og nytte Hva gang er det i å ete og drikke på denne måten? Slik spør Luther i Lille katekisme s del om nattverden, og han svarer selv: Det viser disse ord: det gis for dere og det utgydes for dere til syndenes forlatelse. Ved disse ord blir det nemlig i sakramentet gitt oss syndenes forlatelse, liv og salighet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er også liv og salighet. Dermed har Luther preget den formelen som senere har blitt klassisk når det gjelder nattverdens gave og nytte: syndenes forlatelse, liv og salighet. Katekismens tekst henviser altså til innstiftelsesordenes ordlyd som uttrykker at det er syndstilgivelse å få i nattverden. At nattverdens gave gis til dem som deltar, kommer også fram gjennom Jesu ord om at hans blod er for dere (Lukas) eller for mange (Markus og Matteus). Den sistnevnte uttrykksmåten skyldes profetien i Jes 53, 12 om skikkelsen Herrens lidende tjener som tok på seg de manges synd. Når syndstilgivelse kan utdeles i nattverdmåltidet, så er det fordi Jesus ved sin død har brakt det offeret som soner eller fjerner all syndeskyld. Dette betyr imidlertid ikke at nattverden er en slags tilgivelsesautomat. Luther stiller i Lille katekisme også følgende spørsmål: Hvordan kan det at vi eter og drikker gjøre så store ting? Svaret hans er: Selve den ting at vi eter og drikker gjør det visselig ikke, men de ord som her står: det gis for dere og det utgydes for dere til syndenes forlatelse. Disse ord er, ved siden av det å ete og drikke, hovedsaken i sakramentet. Og den som tror disse ord, han har det de sier og som de lyder, nemlig syndenes forlatelse. Troen mottar nattverdens gave, og den styrkes selv av denne gaven. I vår kirkes nattverdliturgi lyder det slik: Han styrke dere (oss) og holde dere (oss) oppe i en sann tro til det evige liv. Nattverdsalmene våre inneholder en rekke utsagn om hva vi får i sakramentet. Bernt Støylen synger således: Min Frelsars blod forkynner at alle mine synder er no tilgjevne meg (NOS 648, vers 2). Hos Svein Ellingsen heter det: Til vårt støv, her i det lave, kommer du med Livets gave, ved ditt bord, som alles tjener du deg selv med oss forener NOS 650, vers 2). 5. Nattverd vertikalt og horisontalt Vi taler noen ganger om at nattverden har to sider eller dimensjoner, en vertikal og en horisontal. I Den norske kirkes nattverdliturgi kommer dette til uttrykk gjennom følgende bønn: Forén oss med deg som grenene med vintreet, lær oss å elske hverandre som du har elsket oss.
5 Nattverdens vertikale side er altså dette at den gir oss Jesus Kristus og fellesskap med ham: Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir ikke det del i Kristi kropp? (1 Kor 10, 16). Med nattverdens horisontale eller diakonale side menes at den også skaper samfunn og tjenestefellesskap mellom deltakerne innbyrdes. Dette kommer i NT fram gjennom talen om at nattverden forener de deltakende til ett legeme, kirken (1 Kor 10, 17. 12, 12 13). Denne fellesskapstanken er videre knyttet til forståelsen av nattverden som den nye paktens offermåltid, der deltakerne spiser sammen på grunnlag av offeret som er gitt (Matt 26, 28 m/paralleller. 2 Mos 24, 1 11). Sammenhengen mellom nattverden og de kristnes tjeneste for hverandre illustrerer Jesus gjennom fotvasken den siste kvelden (Joh 13, 1 17). Nattverdens horisontale dimensjon viser seg også i urmenigheten gjennom forbindelsen mellom nattverden og de kristnes kjærlighetsmåltider, idet sakramentet ble feiret i tilknytning til et felles måltid. Veien fra sakramentet til tjenesten er det satt ord på i flere av vår kirkes nattverdsalmer. Eyvind Skeie uttrykker seg slik: Det går en vei for alle som deler vin og brød, den går til dem som gråter, til dem som lider nød (NOS 658, vers 6, jf. NOS 651, vers 5 og NOS 652). 6. Nattverden som offer? Et kontroversielt tema mellom ulike kirkesamfunn har vært spørsmålet hvorvidt nattverden kan forstås som et offer. Katolikkene lærer at nattverden foruten å være en gave fra Gud også rettes til ham som et virkelig offer Messeofferet føyer intet til korsofferet. Jesu offer på Golgata blir nærværende på en ublodig måte i nattverden. Jesus Kristus selv er offergaven Samtidig er Jesus presten som ofrer seg selv til Faderen for oss og i vårt sted Dermed er vi alle inkludert i Kristi offer. Bare fordi vi slik er tatt med i hans offer, kan vi si at vi (dvs. Kirken, bestående av både Kristus som hodet og oss som lemmene) frembærer et virkelig sonoffer når vi feirer nattverden (Nattverden Herrens måltid, 6). På luthersk hold kan man snakke om et takkoffer som menigheten bærer fram til Gud ved nattverden. Det er da tale om vår lovprisning og takk, ikke om at Kristus ofres. Lutheranerne finner ikke at det er støtte i Bibelen for tanken om et sonende messeoffer. De avviser forestillingen om at de troende inkluderes i Kristi offer slik at de er med og frambærer det. Kristi offer på Golgata skjedde uten menneskers deltakelse og var tilstrekkelig som soning for menneskehetens synder. Fruktene av dette offeret utdeles i nattverdens sakrament. 7. Nattverd enhet og splittelse NT framhever som nevnt at de som deltar i nattverdens sakrament, utgjør en enhet, et fellesskap: Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød (1 Kor 10, 17, jf. 1 Kor 12, 13: og alle fikk vi én Ånd å drikke ). Ved nattverdbordet skapes og manifesteres den enheten som består i at dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus (Gal 3, 26). Dette fellesskapet inkluderer personer på tvers av alle typer skillelinjer mellom mennesker (jf. Gal 3, 28. 1 Kor 12, 13. Kol 3, 11). Derfor kjemper Paulus så energisk mot splittelser i menigheten i Korint når de kommer sammen for å feire nattverd (1 Kor 11, 17 22 og 33 34). Tanken om enheten og fellesskapet ved nattverdmåltidet gjenfinnes i flere av våre salmer, se eksempelvis NOS 633: Som korn fra vide åkrer og NOS 658: Vårt alterbord er dekket, vers 2 og 5.
6 På denne bakgrunnen er det et paradoks at nettopp nattverden er blitt et av de viktigste uttrykkene for splittelsen innen kristenheten. Felles nattverdfeiring mellom kirker er ikke alltid mulig, og troende fra ulike konfesjoner kan ikke alltid samles rundt et felles nattverdbord. I den romersk-katolske og i den ortodokse kirken er nattverden for medlemmer av eget kirkesamfunn, og kristne fra disse kirkene deltar vanligvis ikke i protestantiske kirkers nattverdfeiring. Den norske kirke og flere andre protestantiske kirker praktiserer åpent nattverdbord, dvs. at mennesker med ulik konfesjonstilhørighet er velkomne. Men heller ikke Den norske kirke har felles feiring med katolikker og ortodokse. 8. Nattverd og verdighet Historisk betraktet har spørsmålet om verdighet spilt en relativt stor rolle i forbindelse med folks deltakelse i nattverden. Bakgrunnen har vært tidligere bibeloversettelser til 1 Kor 11, 27: Hver den som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. Ordet uverdig kunne her forstås som et adjektiv som omtaler personen. Imidlertid er ordet i den greske teksten et adverb som uttrykker hvordan nattverden ikke skal feires. I dagens norske Bibel heter det følgelig: Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis. Paulus poeng er at man må huske på at nattverden er Jesu legeme og blod, ikke et ordinært måltid (1 Kor 11, 29 32). Troen er den eneste verdigheten som kreves for å motta sakramentet rett (se Luther i Lille katekisme om nattverden). Dette utelukker ikke at Enhver må prøve seg selv (1 Kor 11,28a). Derfor er det meningsfullt å be: Gi oss som kommer til ditt bord for å motta ditt legeme og blod, å ta del i dette hellige måltid med ydmyke og oppriktige hjerter (Den norske kirkes nattverdliturgi). Salmeskatten inkluderer dette selvprøvende aspektet: Tør jeg til ditt alter trede? (se NOS 644, vers 1 og NOS 647, vers 9: Så kjem eg til ditt altar her, endå eg sjølv uverdig er. Å Jesus, gjer meg verdig du, så hit eg kjem med hjartans tru! ). 9. Lovprisning I mellomkirkelig sammenheng og i engelskspråklig kontekst har ordet eucharist(i) blitt benyttet som betegnelse på nattverden. Ordet er gresk og betyr takksigelse. I den første kristne tida ble det brukt som navn på den bønnen som innledet nattverdhandlingen. Takk og lovprisning uttrykkes gjentatte ganger i vår kirkes nattverdliturgi. Jubelen og gleden over å få delta i nattverdens fellesskap og motta sakramentets gave preger likeså mange av våre salmer til bruk ved feiringen. Det er nok å minne om salmevers som Opp, jublende sang (NOS 638), Når vi lovsynger deg omkring ditt bord (NOS 642, vers 3) og Vår lovsang skal møte deg, Kristus! (NOS 656). Få andre steder er det slik grunn til gjentatt glede og takk som når Jesus Kristus på mysteriøs måte i brød og vin gir seg selv og sine frelsesgaver til oss i nattverden. Litteratur Gudstjenestebok for Den norske kirke. Del I. Gudstjenester. Oslo: Verbum 1992. Kvalbein, Hans (2008): Jesus hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes budskap. Oslo: Luther Forlag, 359 365. Mæland, Jens Olav (red.)(1985): Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde Forlag. Nattverden Herrens måltid. Uttalelse fra den katolsk-lutherske samtalegruppen i Norge. Oslo: Kirkens informasjonstjeneste/katolsk informasjonstjeneste 1982.