BJØRG EVJEN OG LARS IVAR HANSEN (RED.) NORDLANDS KULTURELLE MANGFOLD Etniske relasjoner i historisk perspektiv PAX FORLAG A/S, OSLO 2008
INNHOLD FORORD 13 INNLEDNING KAPITTEL I. KJÆRT BARN - MANGE NAVN 17 Om forskjellige betegnelser på den samiske befolkningen i Nordland gjennom århundrene Lars Ivar Hansen og Bjørg Evjen Betegnelsene «finn» og «lapp» - og hva de dekket på 1500- og 1600-tallet 19 «Bufinner» eller «boesiddendes finner» på 1700-tallet 20 «Bygdelapper», «skoglapper» og «fjellfinner» 23 «Markasamer» 26 «Østlapper», «svenske lapper» og overflyttende «norske lapfinner» 27 Folketellingene fra 1800- og 1900-tallet 29 Språk som etnisk markør 30 «Hel, halv- og kvartsamer» 31 Uklare hovedkategorier 33 Hvor hørte «finnene» hjemme? 35 Nomadene, en problemfri kategori? 37 «Sametellingen» i 1970 38 Samiske og nye norske kategorier i bruk 38 Samisk og kvensk befolkning i nordre Nordland 40 Gieres manna moadda namå. Nordlanda same ålmmuga namå jahketjuodij tjadå 43 DET SJØSAMISKE SAMFUNNET KAPITTEL 2. DEN SJØSAMISKE BEFOLKNINGEN I SALTEN FOGDERI CA. 1600-1760 51 Omfang, lokalisering og rettigheter til jord Lars Ivar Hansen Hva var «finneodelen» - og hvordan virket den? 52 Finneodel - ikke bare for samer? 56 Økt press mot finneodelsgårdene 56 Myndighetene vil ha finneodelsgårdene matrikulert og skyldsatt 58 Myndighetene slår retrett: Kongen tar sjøsamenes rettigheter under sitt vern 59 Hva slags kilder registrerer den sjøsamiske befolkningen? 60 Utfordringer ved kartleggingen 61 Betalte bumannsbrukerne på finnerydninger «finneskatt»? 62 Den faktiske skattyter-utviklingen på 1600-tallet 64 Utfordringer ved 1700-tallets kilder - hvordan sikre seg et mest mulig fullstendig bilde? 64 Økt
dødelighet og nedgang i folketallet 174 l-l 743 66 Samiske rydningsplasser og «skoglapper» i ekstraskatten av 1762 69 Det sjøsamiske folketallet 1701, ca. 1740 og 1762 72 Den sjøsamiske folketallsutviklingen på 1700-tallet: Tilbakegang og ny vekst 73 Sammenlikning med det norske folketallet 75 Merrasåme ålmmuk Salten fogderian birr 1600 1760. Stuorrudahka, saje ja ednamrievtå 86 KAPITTEL 3. BEFOLKNINGSVEKST I ET FLERKULTURELT PRESTEGJELD 89 En undersøkelse av befolkningsutviklingen hos den bofaste befolkningen i Ofoten 170l-l801 Janicken Olsen Ofotens geografi og befolkning 89 Et problematisk kildemateriale 92 Kraftig befolkningsvekst gjennom hele århundret 94 Befolkningsutviklingen i Ofoten sammenlignet med andre områder 95 Etnisk sammensetning i Ofoten 96 Reindriftsnomadene 99 Hovedfaktorene bak veksten i Ofoten: tilflytting eller naturlig tilvekst? 100 Hvem flyttet til Ofoten? 102 Hvorfor flyttet folk til Ofoten, og hvor slo de seg ned? 104 Forskjeller mellom Ankenes og Evenes 105 «En grasserende Sykdom» 107 Ålmmuklågo sjaddo moattekultuvralasj båhppagieldan. Ufuohtå stuovesårro ålmmuga lågo 1701-1801 guoradallam 109 DET NOMADISKE SAMFUNNET KAPITTEL 4. REINDRIFTENS OPPKOMST I NORDRE NORDLAND 113 Oddmund Andersen Pastoralismen 115 Hvordan kan samfunnsmessige endringer forstås? I 15 Flyttemønstre i et veidesamfunn I 17 Stedenes betydning i landskapet 120 Hvordan var den eldste formen for reindrift, og når kan den dokumenteres i skriftlige kilder? 127 Kulturminner som forteller om reindriftens oppkomst 129 Hvordan og hvorfor oppstod reindriften? 135 Avslutning 147 Boatsojsujto ålggo Nuortta-Nordlåndan 149 KAPITTEL 5. UTVIKLINGEN AV REINDRIFTEN I NORDRE NORDLAND 1750-2000 151 Bård A. Berg Rammevilkårene for reindrift 1750-2000 152 Ulike reindriftsformer 154 Forskningsstatus 156 Kilder 157 Reindriften på 1700-tallet 158 Øst og vest for Kjølen 159 Konsekvensene av Lappekodisillen 163 Grenseoverskridende reindrift på 1800-tallet 164 Felleslappeloven av 1883 166 Reindriften i nordre Nordland omkring 1890 167 Reindriftsloven av 1897 169 Den dominerende reindriftsformen på 1800-tallet 170 Reindrift og unionsoppløsning 171 Reindriften i nordre Nordland omkring 1920 172 Reinbeitekonvensjonen av 1919 175 Mellomkrigsårene 176 Omfanget av sytingsrein 179 Reindriften under andre verdenskrig 180 Den problematiske etterkrigstiden 182
Endrede rammevilkår for reindriften 188 Fra subsistensreindrift via markedsreindrift til dagens korporative reindrift 188 Nuortta-Nordlånda boatsojsujto åvddånahttem 1750-2000 191 MANGFOLD, ENDRING OG MODERNISERING KAPITTEL 6. SAMISK HISTORIE I LOFOTEN - El FLERFAGLIG UTFORDRING 195 ALf Ragnar Nielssen De samiske næringsformene 196 Få skriftlige kilder og nødvendigheten av flerfaglig metode 197 Et metodisk forbilde: Utforskinga avvesteralens samiske historie 199 Opplysninger om samer i lokalhistorisk litteratur fra Lofoten 201 Stedsnavn: forekomsten av «finn-» og «lapp-»navn i Lofoten 202 Arkeologiske funn - samiske kulturminner 206 Samisk deltakelse i lofotfisket i eldre tid 209 Samisk lofotfiske på 1600-tallet -Tysfjord og Ofoten 21 I Spørsmålet om samiske rorvær 213 Stedsnavn tilknyttet samenes fiske 214 Skriftlige kilder om fangstsamfunnets tid 215 Finnefjorden i Flakstad på 1400-tallet 217 Finnstad ogapanes på Vestvågøy 219 Scratgamnum i Gimsøy 219 Sjøsamene i skriftlige kilder etter 1500 220 Skriftlige kilder om samer etter år 1700 222 Reindrift i Lofoten 227 Dokumentasjon av reindrift i de enkelte områdene 230 Sårne histåvrrå Lufåhtan - moattefågalasj håsstalus 236 KAPITTEL 7. GIFTERMÅL, NÆRING OG ETNISKTILHØRIGHET 1850-1930 239 Bjørg Evjen Fornorskningstid og industri i framgang 239 Den registrerte samiske og kvenske befolkningen 1865-1930 241 Giftermålsmønsteret i det ikke-industrialiserte samfunnet: helst fra egen etnisk gruppe 245 A gifte seg til etnisk tilhørighet 247 Norsk kvinne gift med samisk mann med høy sosial status 249 Nomadisk kone og nomadisk mann 251 Samer og kvener deltok i den tidlige industrialiseringen 252 Anleggsfasen: relativt høy andel samiske arbeidere 254 Det tidlige industrisamfunnet: flest ugifte samer 256 Én fot i industrien, én i fiskerbondehusholdet 260 Etnisk tilhørighet endres i det etablerte industrisamfunnet 260 Kokke og gruvearbeider med lik kulturbakgrunn 261 En sammenheng mellom industri, endogam ekteskapsstrategi og etnisk identitet 263 Gruppens størrelse og bosettingsmønster 263 Kontakt med tradisjonsbærere 265 Registrert etnisk identitet og arbeiderbevegelsen 267 Kulturell blanding? 268 Giftermål, næring og etnisk tilhørighet 269 Vållda, ælådus ja tjerdalasj gullevasjvuohta 1850-1930 271 KAPITTEL 8. FORESTILLINGER OG PRAKSISER KNYTTET TIL DØDEN 273 Marit Myrvoll Å snakke om døden 273 Kultur og formidling 275 Varsler 280 Gjengangere 287 Navn og oppkalling 294 Kontinuitet og endring av forestillinger 298 Subttsasa ja dåbe jåbmema gåktuj 303
FORSKNINGSHISTORIE KAPITTEL 9. ETNISKE GRUPPER OG FLERKULTURELLE FORHOLD -TIDLIGERE FORSKNING 307 Bjørg Evjen, Lars Ivar Hansen og Alf Ragnar Nielssen Mot slutten for minoritetenes kultur? 308 Statsmaktenes interesse 308 Skallemaling og misjon 309 «Finnefolk» og finneodel» fram i lyset 3 10 Samer? Ja, men langt tilbake i tid 31 I Kraftutbygging med sideeffekt 3 12 Gjennombruddet for moderne samisk historie 3 13 Lokalhistoriens rolle 315 Ny utbygging - nye forskningsmuligheter 3 15 Gjennomgående temaer: reindrift og misjon 3 16 Samfunnsutviklingen gir nye samiske forskningstemaer 317 Tjerdalasj juohkusa ja moattekultuvralasj dile - åvdep dutkam 318 NOTER 319 LITTERATUR 325 REGISTER 340