Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019
Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen... 5 Rasens populasjon... 5 Populasjonsstørrelse... 5 Gjennomsnittlig kullstørrelse... 5 Effektiv populasjonsstørrelse... 5 Innavlsgrad... 5 Bruk av avlsdyr... 5 Innhenting av avlsmateriale fra andre land... 5 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 6 Prioritering og strategi for å nå målene... 6 Helse... 6 Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen... 6 Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter... 6 Forekomst av reproduksjonsproblemer... 7 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 7 Prioritering og strategi for å nå målene... 7 Mentalitet og bruksegenskaper... 7 Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester... 7 Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden... 7 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 8 Prioritering og strategi for å nå målene... 8 Atferd... 8 2
Atferdsproblemer... 8 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 8 Prioritering og strategi for å nå målene... 8 Eksteriør... 9 Eksteriørbedømmelser... 9 Overdrevne eksteriørtrekk... 9 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 9 Prioritering og strategi for å nå målene... 9 Oppsummering... 9 Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål... 9 Plan for videre arbeid i klubben... 10 3
Innledning startet prosessen med utarbeidelse av RAS ved å invitere til medlemsmøte for klubbens medlemmer i forbindelse med klubbens årlige spesialutstilling i mai 2013. Der gikk klubbens formann gjennom veilederen til RAS, og enkelte viktige punkter ble diskutert åpent på møtet. Vi håper å få videreført og konkretisert innspillene fra møtet i dette dokumentet. Det meste av tallmaterialet som presenteres er hentet fra DogWeb. Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling Picarden er en hunderase med lang historikk. En del eksperter mener at Picarden stammer fra de keltiske hundene om ble innført til Frankrike under «Den store invasjonen», dvs ca 400 år før kr. Disse keltiske hundene spredde seg over store deler av Europa og gav opphav til flere raser, bl.a. Schæfer, alle de belgiske fårehundene, Bouvier des Flandres m.fl. Picarden har med sikkerhet sitt opphav fra den franske regionen «Picardie», hvor den ble brukt som gjeter- og vakthund. Hunder av en type som lignet på Berger Picard har blitt funnet i Picardie siden minst 800 år tilbake og rasen har historisk sett vært en arbeidende gjeterhund som gjetet og voktet flokker av får og geiter. Allerede i 1898 ble Picarden sett på som egen rase og på en utstilling i Amiens samme år ble mer enn 15 Picarder presentert for dommer M.E Boulet, president av den franske gjeterhundklubben, sammen med både Briard og Beauceron. Boulet nektet å anerkjenne rasen og Picarden ble av den grunn ikke bedømt på utstillingen. Raseentusiaster nektet å gi seg, og med Paul Megnin i spissen ble den første rasestandarden utformet i 1912. Allikevel måtte det gå fram til 1925 før rasen Berger Picard endelig ble anerkjent. Under 1. verdenskrig ble Picarden flittig benyttet som rydde- og reddningshund, og mange hunder døde «på ærens mark». Som følge av matmangel under 2. verdens krig, ble Picarden nesten utryddet. Det var nesten umulig å restituere rasen under de forhold som franskmennene levde under. Det var mangel på mat og kun de hundene som klarte seg selv, overlevde. Raseentusiaster ledet av Jean Cottè lette blant de gjenlevende mest rasetypiske individene i Picardie for å kunne gjenetablere rasen. Der fant de Radjah de la Boheme og Wax de la Boheme som har blitt stamforeldrene til dagens Picard stamme. I 1988 var det registrert 2000 Picarder i den Franske Picardklubben. Til sammenligning var det registrert 50.000 Briarder og 30.000 Beauceron. I dag er antallet Picarder ca 4000 i hele verden. 4
I 1953 ble Picarden gjenetablert etter seriøst avlsarbeid med de gjenlevende Picardene, og i 1956 ble den franske raseklubben Les Amis du Berger Picard stiftet av M. Robert Montenot, en anerkjent hundespesialist. Overordnet mål for rasen Å fremme kunnskap og interesse for rasen, samt avle frem fysisk, mentalt og eksteriørmessig sunne Picarder. Rasens utvikling og framtid bygger på oppdretternes valg av avlsdyr, og avlen må være målrettet, langsiktig og holdbar, slik at det ikke blir uønsket utvikling i forhold til helse, eksteriør, mentalitet eller funksjon. En forutsetning for dette er at vi ikke tømmer rasen på genetisk variasjon. Rasens populasjon Populasjonsstørrelse Picarden i Norge må anses som en veldig liten rase. Pr i dag ligger antallet på 15-20 individer. Med unntak av 2010, hvor det første og så langt eneste kullet i Norge ble født, har ikke antallet endret seg i positiv eller negativ retning de siste 10 årene. Ettersom det kun er født et kull i Norge, gir det dessverre ikke grunnlag for å beregne gjennomsnittlig kullstørrelse eller effektiv populasjons størrelse. Gjennomsnittlig kullstørrelse Ikke vurdert. Effektiv populasjonsstørrelse Ikke vurdert. Innavlsgrad Da det bare er født et kull i Norge er det ikke pr i dag problem vedr. høy innavlsgrad. Bruk av avlsdyr Kun en tispe i Norge har blitt brukt i avl i Norge de siste årene. Innhenting av avlsmateriale fra andre land Da rasen er såpass liten og de linjer som allerede finnes i individene er så like vil det være en nødvendighet å hente avlsmatriale fra andre land. Majoriteten av importerte hunder er hentet fra Sverige fra samme oppdretter. Av den grunn bør man ved innhenting av nytt 5
avlsmateriale vurdere andre land som f.eks Tyskland som begynner å få en god og utvidet avlsbase. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Kortsiktig mål Hovedmålet for populasjonen vil være å øke populasjonens størrelse Etablere rasen, øke interessen for rasen Unngå matadoravl i oppstarten av etablering av rasen Langsiktig mål Øke antall hunder som brukes i avl Øke den genetiske variasjonen for rasen. Øke avlsbasen Prioritering og strategi for å nå målene Potensielle oppdrettere må være bevisst ved valg av avlsdyr slik at begge gir en positiv tilføring både når det gjelder etablering av rasen og utvidelse av avlsbase. Klubbens avlsråd skal være behjelpelig til å vurdere om evt parring vil overgå grensene for matadoravling. Øke etterspørsel av valper ved å markedsføre rasen aktivt på utstillinger, konkurranser, messer og evt. i media. Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen Picarden er en generelt frisk rase med med få kjente helseproblemer. Ettersom populasjonen i Norge er såpass liten, er det vanskelig å hente informasjon om det som måtte være av betydning for rasen. Dersom man ser på andre land med betydelig høyere populasjon er det allikevel svært få problem som går igjen. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter Rasen er som kjent liten og det er liten kjennskap til utstrakte helseproblemer. Grunnlaget for vurdering av de problemer man ofte ser går igjen på den type rase er tatt i betraktning av de få individene som har gjennomgått undersøkelse. De siste 10 årene er 13 hunder HD-røntget i Norge hvor 2 individer har HD C, mens resten er fordelt på 6 HD A og 5 HD B. 6
Når det gjelder AD er 12 røntget, 1 med AD C og resten med AD A. Disse resultatene samsvarer godt med resultat i andre europeiske land. 7 hunder er øyelyst, 5 ua og 2 med forskjellige funn (begge disse er importert fra samme oppdretter). Forekomst av reproduksjonsproblemer Det er pr i dag ingen reproduksjonsproblemer hos rasen Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Et kortsiktig mål er at flere hd-røntger hundene sine. Et langsiktig mål kan være å gjennomføre en helseundersøkelse for å undersøke nærmere rasens helsetilstand. Siden den norske populasjonen er svært liten kan det være en mulighet å gjennomføre denne i samarbeid med de andre nordiske landene. Prioritering og strategi for å nå målene Oppfordre til at flere både øyelyser og hd-røntger sine hunder. Hunder som benyttes i avl skal være friske og sunne med rasetypisk temperament. Hunder med avvikende gemytt eller kroniske plager skal ikke brukes i avl Norsk Briard klubb har som krav at avlsdyrene skal være hd-fri (HD A eller B) og at minst et av foreldredyrene er DNA-testet eller genetisk fri for RPE65 (nattblindhet). Mentalitet og bruksegenskaper Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester Picarden er en allsidig rase og blir brukt til flere aktiviteter innen hundesport. Picarden har ingen krav til jakt eller bruksprøver for å brukes i avl eller bli utstillingschampion.derimot har Norsk Briardklubb et krav om kjent mentalstatus for å brukes i avl. Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden I følge standarden er picarden en robust og smidig gjeterhund. Den er våken og oppmerksom, men ikke aggressiv. Den har høyt jaktinstinkt, er vennlig, glad, leken, nysgjerrig og uredd. Den ønsker å være din lojale og trofaste følgesvenn, men veldig selvstendig og gjør oppgaver når den selv «føler for det» 7
De aller fleste picarder passer godt til denne beskrivelsen. Gjeteregenskaper: I dagens samfunn blir ikke picarden brukt i stor grad som gjeterhund. Sauebønder som ønsker gjeterhunder velger stort sett andre raser en Picard. Dette har en klar sammenheng med rasens bestand. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Et kortsiktige mål er å få flest mulig hunder mentaltestet. Informere både oppdrettere og valpekjøpere om viktigheten av rett sosialisering Prioritering og strategi for å nå målene Tilrettelegge og informere om mentaltesting. Atferd Atferdsproblemer Atferdsproblemer hos hunder er en av de største årsakene bak avlivning og omplassering. Man ser også at atferdsproblemer hos hund varierer med rase, og man kan derfor si at atferd er arvelig. Hvor stor arvbarhet atferd har varierer med hvilken atferd vi har med å gjøre. Hundeaggresjon, stress og nervøsitet er atferd man ikke ønsker i rasen, men som man vet forekommer. Picarden er en god familiehund - og den er meget barnevennlig. Picarden er vennlig - men reservert overfor fremmede. Den er vaktsom og beskyttende - men ikke aggressiv. Av natur er det en velbalansert og psykisk sterk hund. Den skal være avbalansert, verken aggressiv, sky eller nervøs. Rasens reserverthet har dessverre vist seg å mistolkes som adferdsproblem ved en del tilfeller hvor hunder har blitt avlivet eller omplassert. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Målet er å opprettholde en rase med de nevnte mentale egenskapene. Prioritering og strategi for å nå målene Man ønsker å utelukke nervøse, aggressive, skye (skyhet må ikke forveksles med reserverthet) hunder i avl. Det er derfor viktig at oppdrettere og hannhundeiere vurderer sine avlsdyr med tanke på dette. 8
Eksteriør Eksteriørbedømmelser Picarden er en middelstor hund med et rustikt og originalt utseende. Kroppen er elegant og kraftfull med god muskulatur og benbygning. Kroppslengden noe lenger enn mankehøyden. Picarden har et våkent og intelligent uttrykk. Karakteristisk er dens naturlig stående ører. I avslappet tilstand bæres halen som en "j". Pelsen er stri med en lengde på 4-6 cm. En Picard skal ha et naturlig pjusket utseende. Fargene varierer, i forskjellige gyldne og grå-sorte toner. Overdrevne eksteriørtrekk Steile vinkler i kne/has bak og i skulder foran Lyse øyne Høy haleføring med halen ringlet over rygg For mye/for lang pels Dog finnes ingen overdrevne eksteriørtrekk som innebærer risiko for helseproblem hos rasen. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Flere hunder må stilles på utstilling for å få et godt overblikk over rasens eksteriørstilstand. Målsettingen er å holde rasens eksteriørpreg omtrent slik den er i gjennomsnitt i dag, men med et spesielt øye for de særtrekk som er nevnt i punktet over. Prioritering og strategi for å nå målene Hundene må ha minimum 2 ganger «Very Good» fra offisiell utstilling (eller minimum 2 ganger 1. premie fra utstillinger før 01.01.2011) etter fylte 15 mnd,før de blir brukt i avl. Oppsummering Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål Det viktigste for å bevare rasen er å få flere hunder i avl slik at vi har en bred avlsbase og større genetisk variasjon. Vi er avhengig av et godt internasjonalt samarbeid med de nordiske landene. Vi må jobbe for å holde innavlsgraden lav. 9
Rasen har god helse, men vi vil oppfordre til HD-røntgen og øyelysing av flere individer. Arbeide for å få flere hunder mentalbeskrevet (MH). Plan for videre arbeid i klubben vil jobbe for at avl skjer i ønsket retning, både når det gjelder rasestandard og rasens sunnhet. Informasjon til oppdrettere og picardeiere generelt er en viktig faktor i dette arbeidet. Klubben skal utarbeide og gjennomføre spørreundersøkelse som forhåpentligvis vil gi flere faktaopplysninger om rasen, slik at det blir lettere å gjennomføre andre viktige mål i avlen. Mulighet og kapasitet for å arrangere mentaltest vil bli vurdert. Klubben vil, ved behov, gi eksteriørdommere informasjon som kan øke deres kunnskap om rasen. RAS-dokumentet gjøres tilgjengelig for alle og det oppfordres til at det brukes aktivt. RAS evalueres hvert år og revideres hvert femte år. 10