Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments-

Like dokumenter
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1139/2003. av 27. juni 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 270/2002. av 14. februar 2002

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments-

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1993/2004. av 19. november 2004

KOMMISJONSFORORDNING (EF)

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011

Nr. 69/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 657/2006. av 10. april 2006

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 657/2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 253/2006. av 14. februar 2006

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007

Nr. 6/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 722/2007. av 25. juni 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/2004. av 23. august 2004

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005. av 12. januar 2005

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av

NOR/309R T OJ L 34/09, p

NOR/307R T OJ L 164/07, p. 7-23

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1923/2006. av 18.

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 66/2003. av 20. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1275/2007 av 29. oktober 2007 om endring av

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 162/2009. av 26. februar 2009

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005, av 12. januar 2005

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1923/2006. av 18. desember 2006

Nr. 63/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1292/2005. av 5. august 2005

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12,

NOR/303R T OJ L 173/03, p. 6-13

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 29. desember 2000

NOR/309R T OJ L 55/09, p.11-16

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NOR/308R T OJ L 161/08, p. 4-6

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 62 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

NOR/305R T OJ L 205/05, p. 3-11

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 727/2007. av 26. juni 2007

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1432/2007. av 5. desember 2007

St.prp. nr. 8 ( )

NOR/307L T OJ L 165/07, p. 8-20

Nr. 27/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001. av 22. mai 2001

NOR/306R T OJ L 360/2006, p

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 181/2006) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nr. 11/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSAVGJERD. av 20. mars 2014

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr.

NOR/307R T OJ L 320/07, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. januar 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2011. av 1. juli 2011

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

NOR/304L T OJ L 195/04, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/11 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/355. av 11. mars 2016

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

R2007.hza

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nr. 3/118 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. juli 1999

[EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR. under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,

EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2011. av 1. juli 2011

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 27 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

Endret av: A1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1877/2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/32/EF. av 23. april 2003

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Nr. 16/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

Nr. 57/148 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/893. av 24. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

Nr. 49/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 746/2008. av 17. juni 2008

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293. av 1. mars 2016

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. november 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 136/2007. av 26. oktober om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

B Kommisjonsforordning (EF) nr. 197/2006 av 3. februar A1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 832/2007 av 16. juli 2007

nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 70/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 56/2013. av 16.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1244/2007. av 24. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 38/98 av 30. april om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk)

Nr. 3/422 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. januar 1999

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Transkript:

NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 10 16. årgang 19.2.2009 2009/EØS/10/01 2009/EØS/10/02 2009/EØS/10/03 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til hurtigprøver... 1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til utvidelsen av tidsrommet for overgangstiltak.... 3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåkingsprogrammer og spesifisert risikomateriale... 5 2009/EØS/10/04 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar spongiform encefalopati og fôrvarer... 16 2009/EØS/10/05 2009/EØS/10/06 2009/EØS/10/07 2009/EØS/10/08 2009/EØS/10/09 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til regler for import av levende storfe og produkter framstilt av storfe, sau og geit fra Costa Rica og Ny-Caledonia... 24 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer og geiter samt hvilke tiltak som skal treffes etter bekreftelse av overførbar spongiform encefalopati hos storfe, sauer og geiter... 26 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbar spongiform encefalopati hos sauer og geiter... 31 Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 29. april 2004 om endring av vedlegg VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med avlsdyr av sau og geit... 37 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1812/2005 av 4. november 2005 om endring av forordning (EF) nr. 490/2004, 1288/2004, 521/2005 og 833/2005 med hensyn til vilkårene for godkjenning av visse tilsetningsstoffer som tilhører gruppen enzymer og mikroorganismer i fôrvarer... 39

2009/EØS/10/10 2009/EØS/10/11 2009/EØS/10/12 2009/EØS/10/13 2009/EØS/10/14 2009/EØS/10/15 2009/EØS/10/16 2009/EØS/10/17 2009/EØS/10/18 2009/EØS/10/19 2009/EØS/10/20 2009/EØS/10/21 2009/EØS/10/22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1810/2005 av 4. november 2005 om ny godkjenning for 10 år av et tilsetningsstoff, permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og midlertidig godkjenning av ny bruk av visse allerede godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer... 45 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1811/2005 av 4. november 2005 om midlertidig og permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og midlertidig godkjenning av ny bruk av et allerede tillatt tilsetningsstoff i fôrvarer... 52 Kommisjonsdirektiv 2005/67/EF av 18. oktober 2005 om endring av vedlegg I og II til rådsdirektiv 86/298/EØF, vedlegg I og II til rådsdirektiv 87/402/EØF og vedlegg I, II og III til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF med hensyn til typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktorer, med sikte på tilpasning av vedleggene.... 58 Kommisjonsdirektiv 2005/70/EF av 20. oktober 2005 om endring av rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder for visse plantevernmidler i og på korn og visse produkter av animalsk og vegetabilsk opprinnelse... 62 Kommisjonsdirektiv 2005/76/EF av 8. november 2005 om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF og 86/362/EØF med hensyn til grenseverdiene for rester av kresoksimmetyl, cyromazin, bifentrin, metalaksyl og azoksystrobin fastsatt i direktivet. 81 Kommisjonsdirektiv 2005/74/EF av 25. oktober 2005 om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til grenseverdiene for rester av etofumesat, lambdacyhalotrin, metomyl, pymetrozin og tiabendazol fastsatt i direktivet.... 90 Kommisjonsdirektiv 2005/79/EF av 18. november 2005 om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler... 99 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1895/2005 av 18. november 2005 om bruksrestriksjoner for visse epoksyderivater i materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler... 110 Kommisjonsdirektiv 2005/63/EF av 3. oktober 2005 om retting av direktiv 2005/26/EF om lista over næringsmiddelingrediensar eller stoff som er mellombels utelatne frå vedlegg IIIa til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF.... 115 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/59/EF av 26. oktober 2005 om 28. endring av rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og stoffblandinger (toluen og triklorbenzen).... 116 Kommisjonsvedtak av 21. oktober 2005 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF om avgrensing av bruk av visse farlege stoff i elektrisk og elektronisk utstyr, for å tilpasse vedlegget til den tekniske utviklinga (2005/747/EF)... 118 Kommisjonsvedtak av 3. september 2002 om fastsetjing av reviderte miljøkriterium for tildeling av fellesskapsmiljømerket til innandørs måling og lakk, og om endring av vedtak 1999/10/EF (2002/739/EF).... 120 Kommisjonsvedtak av 3. september 2002 om fastsetjing av reviderte miljøkriterium for tildeling av fellesskapsmiljømerket til madrassar, og om endring av vedtak 98/634/EF (2002/740/EF)... 126

2009/EØS/10/23 2009/EØS/10/24 2009/EØS/10/25 2009/EØS/10/26 2009/EØS/10/27 2009/EØS/10/28 2009/EØS/10/29 2009/EØS/10/30 Kommisjonsvedtak av 4. september 2002 om fastsettelse av reviderte miljøkriterier for tildeling av fellesskapsmiljømerket til kopieringspapir og grafisk papir og om endring av vedtak 1999/554/EF (2002/741/EF)... 132 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/33/EF av 6. juli 2005 om endring av direktiv 1999/32/EF med hensyn til svovelinnholdet i skipsdrivstoff.... 142 Rådsvedtak av 20. september 2005 om endring av vedlegg II til europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer (2005/673/EF)... 153 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1158/2005 av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk... 157 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1161/2005 av 6. juli 2005 om utarbeiding av ikke-finansielle kvartalsregnskaper etter institusjonell sektor... 172 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1445/2005 av 5. september 2005 om fastsettelse av egnede kriterier for kvalitetsvurdering og innhold i kvalitetsrapporten for avfallsstatistikk i samsvar med Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002.... 179 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2106/2005 av 21. desember 2005 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39... 186 Kommisjonsforordning (EF) nr. 108/2006 av 11. januar 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 1, 4, 6 og 7, internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 1, 14, 17, 32, 33 og 39 samt tolkning nr. 6 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC)... 190 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 3. EFTA-domstolen III EF-ORGANER 1. Rådet 2. Kommisjonen 3. Domstolen

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/1 EØS-ORGANER EØS-komiteen KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1053/2003 2009/EØS/10/01 av 19. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til hurtigprøver(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati( 1 ), sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 260/2003( 2 ), særlig artikkel 23 første ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det i forbindelse med anvendelsen av forordningen fastsatt en liste over nasjonale referanselaboratorier for TSE. Hellas har byttet nasjonalt referanselaboratorium. 2) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det også fastsatt en liste over hurtigprøver som er godkjent for TSE-overvåking. 3) Selskapet som markedsfører en av hurtigprøvene som er godkjent for TSE-overvåking, har underrettet Kommisjonen om at det har til hensikt å markedsføre prøven under et nytt handelsnavn. 4) I sin uttalelse av 6. og 7. mars anbefalte Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål at to nye prøver oppføres på listen over hurtigprøver som er godkjent for overvåking av bovin spongiform encefalopati (BSE). Produsentene av begge prøvene har framlagt opplysninger som viser at deres prøver også kan brukes til å overvåke TSE hos sau. 5) For å sikre at godkjente hurtigprøver holder samme kvalitetsnivå etter at de er godkjent, bør det fastsettes en framgangsmåte for eventuelle endringer av prøven eller prøveprotokollen. 6) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres. 7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg X til forordning (EF) nr. 999/2001 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 19. juni 2003. For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 152 av 20.6.2003, s. 8, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2006 av 28. april 2006 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 34 av 29.6.2006, s. 1. ( 1 ) EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1. ( 2 ) EUT L 37 av 13.2.2003, s. 7.

Nr. 10/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 I vedlegg X gjøres følgende endringer: VEDLEGG a) I kapittel A nr. 3 skal teksten som omhandler Hellas, lyde: «Hellas Ministry of Agriculture Veterinary Laboratory of Larisa 7 th km of Larisa Trikala Highway GR-411 10 Larisa (hurtigprøver og immunologiske prøver) Laboratory of Gross Pathology Faculty of Veterinary Medicine Aristotelian University of Thessaloniki Giannitson & Voutyra St. GR-546 27 Thessaloniki (histopatologi)» b) Kapittel C nr. 4 skal lyde: «4. Hurtigprøver Med sikte på å gjennomføre prøvene i samsvar med artikkel 5 nr. 3 og artikkel 6 nr. 1, skal følgende metoder brukes som hurtigprøver: immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av det proteaseresistente fragmentet PrP Res (Prionics-Check Western-prøve), ELISA-prøve med kjemiluminescens, som omfatter en ekstraksjonsmetode og en ELISA-teknikk ved hjelp av en forsterket kjemiluminescerende reagens (Enfer-prøve), immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrP Res, gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE-prøve, tidligere Bio-Rad Platelia-prøve). Eksisterende lagre med betegnelsen «Bio-Rad Platelia-prøve» kan imidlertid brukes innen ni måneder fra datoen da denne forordning trer i kraft, mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteaseresistent PrP Res med monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve), automatisert bekreftelsesavhengig immunologisk analyse som sammenligner reaktiviteten hos et påvisningsantistoff med den hos de proteasefølsomme og proteaseresistente formene av PrP Sc (en fraksjon av proteaseresistent PrP Sc tilsvarer PrP Res ) samt PrP C (InPro CDI-5-prøve). Produsenten av hurtigprøver må ha et kvalitetsikringssystem som er godkjent av Fellesskapets referanselaboratorium, og som sikrer at prøvens kvalitet ikke endres. Produsenten må framlegge prøveprotokollen for Fellesskapets referanselaboratorium. Det kan foretas endringer i hurtigprøven eller prøveprotokollen bare dersom Fellesskapets referanselaboratorium er underrettet på forhånd, og dersom Fellesskapets referanselaboratorium anser at endringen ikke reduserer hurtigprøvens følsomhet, nøyaktighet eller pålitelighet. Resultatene skal meddeles Kommisjonen og de nasjonale referanselaboratoriene.»

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/3 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1128/2003 2009/EØS/10/02 av 16. juni 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til utvidelsen av tidsrommet for overgangstiltak(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 152 nr. 4 bokstav b), under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 2 ), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3 ) og ut fra følgende betraktninger: 3) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 av 29. juni 2001( 5 ) er det fastsatt overgangstiltak som skal gjelde i et tidsrom på høyst to år fra 1. juli 2001. 4) Det har oppstått visse problemer ved anvendelse av kriteriene fastsatt i forordning (EF) nr. 999/2001 for å bestemme BSE-status. Kommisjonen og medlemsstatene har diskutert mulige endringer i kriteriene for å oppnå bedre samsvar mellom BSE-status og -risiko. Eventuelle endringer i kapittelet om BSE i det internasjonale dyrehelseregelverket til Det internasjonale kontor for epizootier, kan i stor grad påvirke resultatet av disse diskusjonene. 5) Gyldighetstiden for overgangstiltakene bør forlenges så lenge diskusjonene pågår. 6) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres 1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati( 4 ) utgjør det rettslige grunnlaget for alt regelverk for overførbar spongiform encefalopati i Fellesskapet. VEDTATT DENNE FORORDNING: 2) I forordning (EF) nr. 999/2001 fastsettes det regler for bestemmelse av statusen med hensyn til bovin spongiform encefalopati (BSE) i en medlemsstat, en tredjestat eller en av deres regioner. Statusen, heretter kalt «BSE-status», avgjør hvilke tiltak som skal treffes for BSE-bekjempelse og handel med og import av visse levende dyr og animalske produkter. I forordningen er det fastsatt at inntil BSE-statusen er bestemt, skal overgangstiltakene gjelde i et tidsrom på høyst to år. Artikkel 1 I artikkel 23 i forordning (EF) nr. 999/2001 skal annet ledd lyde: «Etter denne framgangsmåten skal det vedtas overgangstiltak for et tidsrom som utløper senest 1. juli 2005, med sikte på en overgang fra den gjeldende ordningen til ordningen fastsatt ved denne forordning.» (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 160 av 28.6.2003, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2006 av 28. april 2006 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 34 av 29.6.2006, s. 1. ( 1 ) Uttalelse avgitt 5. mars 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). ( 2 ) Uttalelse avgitt 14. mai 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). ( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 3. juni 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 11. juni 2003. ( 4 ) EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 650/2003 (EUT L 95 av 11.4.2003, s. 15). Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. ( 5 ) EFT L 177 av 30.6.2001, s. 60. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 (EFT L 45 av 15.2.2002, s. 4).

Nr. 10/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Luxembourg, 16. juni 2003. For Europaparlamentet For Rådet P. COX G. PAPANDREOU President Formann

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/5 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1139/2003 2009/EØS/10/03 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåkingsprogrammer og spesifisert risikomateriale(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati( 1 ), sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2003( 2 ), særlig artikkel 23, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt regler for overvåking av overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos sauer og geiter, herunder overvåking av et utvalg av dyr som ikke er slaktet for konsum. Det er nødvendig at definisjonen av denne gruppen av dyr gjøres klarere, for å unngå uhensiktsmessig målretting av prøvene. 2) I forordning (EF) nr. 999/2001 er det fastsatt bestemmelser om utryddelsestiltak etter at TSE er bekreftet hos sauer og geiter. Det bør utføres målrettede undersøkelser av dyr som er destruert i henhold til disse tiltakene, for å samle inn epidemiologiske opplysninger. 3) Det er en teoretisk mulighet for at BSE forekommer i saue- og geitepopulasjonen. Det er ikke mulig å bruke rutinemetoder for å skille mellom BSEog skrapesykeinfeksjon hos sauer og geiter. Smittsomhetsnivået i ileum er ved begge sykdommer signifikant fra et tidlig stadium av infeksjonen. Som et forebyggende tiltak bør ileum av sauer og geiter oppføres på listen over spesifisert risikomateriale. 4) I sin uttalelse av 7. og 8. november 2002 om distribusjon av TSE-smittsomhet i vev fra drøvtyggere, anbefalte Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål at mandler fra storfe uansett alder bør anses å medføre en risiko for bovin spongiform encefalopati (BSE). 5) Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål har fastslått at kontaminering med sentralnervevev og materiale fra mandler skal unngås når hodekjøtt og tunge fra storfe tas ut for konsum, for å unngå all risiko for BSE. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 160 av 28.6.2003, s. 22, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2006 av 28. april 2006 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 34 av 29.6.2006, s. 1. ( 1 ) EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1. ( 2 ) EUT L 152 av 20.6.2003, s. 8. 6) Fordi hodets tilstand i hovedsak avhenger av at det er blitt håndtert varsomt, og at skuddhullet i pannen og foramen magnum er sikkert forseglet, må det finnes kontrollordninger i slakteriene og i de særskilt godkjente nedskjæringsanleggene. 7) Reglene for forsendelse av hele, halve og kvarte skrotter som ikke inneholder annet spesifisert risikomateriale enn virvelsøylen, til andre medlemsstater uten at sistnevnte har godkjent det, bør utvides til halve skrotter oppdelt i høyst tre engrosdeler, noe som avspeiler den faktiske handelen mellom medlemsstatene. 8) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/ 2002( 3 ), endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 808/2003( 4 ), fastsetter dyrehelse- og hygienereglene for innsamling, transport, lagring, håndtering, bearbeiding og bruk eller fjerning av alle animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum, herunder markedsføring av disse, og i visse særlige tilfeller, eksport og transitt av disse. Særlige regler for fjerning og destruering av slike produkter i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor oppheves. 9) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres. 10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING Artikkel 1 Vedlegg III og XI til forordning (EF) nr. 999/2001 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. oktober 2003. ( 3 ) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. ( 4 ) EUT L 117 av 13.5.2003, s. 1.

Nr. 10/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 De nye bestemmelsene i del A nr. 1 bokstav a) ii) i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001, som fastsatt i nr. 2 i vedlegget til denne forordning, får anvendelse på dyr som slaktes fra 1. oktober 2003. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 27. juni 2003. For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/7 I vedlegg III og XI gjøres følgende endringer: 1. Vedlegg III skal lyde: VEDLEGG «VEDLEGG III OVERVÅKINGSSYSTEM KAPITTEL A I. OVERVÅKING AV STORFE 1. Generelt Storfe skal overvåkes i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.1 bokstav b). 2. Overvåking av dyr som slaktes for konsum 2.1. Alt storfe som er eldre enn 24 måneder, og: som har gjennomgått «særskilt nødslakting» som definert i artikkel 2 bokstav n) i rådsdirektiv 64/433/ EØF( 1 ), eller som er slaktet i samsvar med kapittel VI nr. 28 bokstav c) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, unntatt dyr som ikke har kliniske tegn på sykdom og som er slaktet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom, skal undersøkes for BSE. 2.2. Alt storfe som er eldre enn 30 måneder, og som er: slaktet normalt for konsum, eller slaktet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom i samsvar med kapittel VI nr. 28 bokstav c) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, men som ikke viser noen kliniske tegn på sykdom, skal undersøkes for BSE. 2.3. Som unntak fra nr. 2.2 kan Sverige vedta å undersøke bare et tilfeldig utvalg av storfe som er født, oppdrettet og slaktet på dets territorium. Utvalget skal omfatte minst 10 000 dyr per år. 3. Overvåking av dyr som ikke slaktes for konsum 3.1. Alt storfe som er eldre enn 24 måneder og som er døde eller slaktet, men som ikke: ble slaktet med henblikk på destruering i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 716/96( 2 ), ble slaktet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klovsyke, ble slaktet for konsum, skal undersøkes for BSE. 3.2. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 3.1 i fjerntliggende områder med lav dyretetthet der det ikke er organisert noen innsamling av døde dyr. Medlemsstater som benytter seg av dette unntaket, skal underrette Kommisjonen om dette, og oversende en liste over de områdene som er omfattet av unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av storfepopulasjonen i medlemsstaten. 4. Overvåking av dyr som er kjøpt med henblikk på destruering i samsvar med forordning (EF) nr. 716/96 4.1. Alle nødslaktede dyr eller dyr som ved kontrollen ante mortem er funnet å være syke, skal undersøkes for BSE. 4.2. Alle dyr som er eldre enn 42 måneder og født etter 1. august 1996, skal undersøkes for BSE. 4.3. Dyr som ikke omfattes av nr. 4.1 eller 4.2, skal undersøkes for BSE ved en stikkprøvekontroll som omfatter minst 10 000 dyr per år. ( 1 ) EFT 121 av 29.7.1964, s. 2012/64 ( 2 ) EFT L 99 av 20.4.1996, s. 14.

Nr. 10/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 5. Overvåking av andre dyr I tillegg til undersøkelsene nevnt i nr. 2-4, kan medlemsstatene på frivillig grunnlag beslutte å undersøke annet storfe på sitt territorium, særlig dersom disse dyrene har opprinnelse i stater med nasjonale utbrudd av BSE, har inntatt fôr som kan være kontaminert, eller er født av eller stammer fra mordyr som er angrepet av BSE. 6. Tiltak etter undersøkelse 6.1. Når et dyr som er slaktet for konsum, er valgt ut for å undersøkes for BSE, skal skrotten av dette dyret ikke påføres stempelmerket fastsatt i kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.2. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 6.1 dersom det er etablert et offisielt system i slakteriet som sikrer at ingen deler av de undersøkte dyrene som er stempelmerket, forlater slakteriet før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.3. Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt for BSE, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven, med mindre de disponeres i samsvar med vedlegg V nr. 3 eller 4. 6.4. Alle kroppsdeler av et dyr som er påvist å være positivt i hurtigprøven, herunder huden, skal disponeres i samsvar med vedlegg V nr. 3 eller 4, unntatt materialet som skal oppbevares i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III. 6.5. Dersom et dyr som er slaktet for konsum, er påvist å være positivt i hurtigprøven, skal i tillegg til skrotten som er påvist å være positiv, minst skrotten umiddelbart før denne og de to skrottene umiddelbart etter denne på samme slaktelinje, destrueres i samsvar med nr. 6.4. 6.6. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 6.5 dersom det er etablert et system i slakteriet som hindrer at skrottene kontaminerer hverandre. II. OVERVÅKING AV SAUER OG GEITER 1. Generelt Sauer og geiter skal overvåkes i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b). 2. Overvåking av dyr som slaktes for konsum Dyr som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner, og som er slaktet for konsum, skal undersøkes i samsvar med prøvestørrelsen angitt i tabellen. Prøvetakingen skal være representativ for hver region og for årstiden. Utvelgingen av prøver skal tilrettelegges med henblikk på å unngå at en gruppe overrepresenteres med hensyn til opprinnelse, art, alder, rase, produksjonstype eller andre egenskaper. Dyrenes alder skal anslås på grunnlag av tannsett, tydelige tegn på kjønnsmodenhet eller andre pålitelige opplysninger. Det skal om mulig unngås å ta flere prøver fra samme besetning. Medlemsstat Minste årlige prøvestørrelse Slaktede dyr( 1 ) Belgia 3 750 Danmark 3 000 Tyskland 60 000 Hellas 60 000 Spania 60 000 Frankrike 60 000 Irland 60 000 Italia 60 000 Luxembourg 250 Nederland 39 000

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/9 Medlemsstat Minste årlige prøvestørrelse Slaktede dyr( 1 ) Østerrike 8 200 Portugal 22 500 Finland 1 900 Sverige 5 250 Det forente kongerike 60 000 ( 1 ) Prøvestørrelsen er beregnet på en slik måte at en prevalens på 0,005 % kan påvises med et konfidensnivå på 95 % blant de slaktede dyrene i medlemsstater der det slaktes et stort antall voksne sauer. I de medlemsstatene der det slaktes et mindre antall voksne sauer, beregnes prøvestørrelsen som 25 % av det beregnede eller registrerte antall søyer tatt ut av produksjon, som ble slaktet i 2000. En medlemsstat kan undersøke et mindre antall dyr enn det som er angitt i tabellen, dersom de siste offisielle statistikkene for slakting viser at dette antallet tilsvarer 25 % av søyer tatt ut av produksjon som slaktes årlig i medlemsstaten. 3. Overvåking av dyr som ikke slaktes for konsum Dyr som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner, og som er døde eller er slaktet, men som ikke: ble avlivet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom, ble slaktet for konsum, skal undersøkes i samsvar med prøvestørrelsen angitt i tabellen. Prøvetakingen skal være representativ for hver region og for årstiden. Utvelgingen av prøver skal tilrettelegges med henblikk på å unngå at en gruppe overrepresenteres med hensyn til opprinnelse, art, alder, rase, produksjonstype eller andre egenskaper. Dyrets alder skal anslås på grunnlag av tannsett, tydelige tegn på kjønnsmodenhet eller andre pålitelige opplysninger. Det skal om mulig unngås å ta flere prøver fra samme besetning. Medlemsstatene kan beslutte å unnta fjerntliggende områder med lav dyretetthet og der det ikke er organisert noen innsamling av døde dyr, fra prøvetakingen. Medlemsstater som benytter seg av dette unntaket, skal underrette Kommisjonen om dette, og oversende en liste over de områdene som er omfattet av unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av saue- og geitepopulasjonen i medlemsstaten. Medlemsstat Minste årlige prøvestørrelse Døde dyr( 1 ) Belgia 450 Danmark 400 Tyskland 6 000 Hellas 6 000 Spania 6 000 Frankrike 6 000 Irland 6 000 Italia 6 000 Luxembourg 30 Nederland 5 000 Østerrike 1 100 Portugal 6 000 Finland 250 Sverige 800 Det forente kongerike 6 000 ( 1 ) Prøvestørrelsen er beregnet på en slik måte at en prevalens på 0,05 % kan påvises med et konfidensnivå på 95 % blant de døde dyrene i medlemsstater med en stor sauepopulasjon. I medlemsstater med en mindre sauepopulasjon, beregnes prøvestørrelsen som 50 % av det beregnede antall døde dyr (beregnet dødelighet 1 %).

Nr. 10/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 4. Overvåking av angrepne besetninger Fra 1. oktober 2003 skal dyr som er eldre enn 12 måneder eller som har en frambrutt blivende fortann, og som er slaktet i samsvar med bestemmelsene i vedlegg VII nr. 2 bokstav b) punkt i) eller nr. 2 bokstav c), undersøkes ved en enkel tilfeldig utvalgsundersøkelse i samsvar med prøvestørrelsen angitt i tabellen. Antall dyr tatt ut av produksjon som er eldre enn 12 måneder i besetningen Minste prøvestørrelse( 1 ) 70 eller under Alle dyr som oppfyller vilkårene 80 68 90 73 100 78 120 86 140 92 160 97 180 101 200 105 250 112 300 117 350 121 400 124 450 127 500 eller over 150 ( 1 ) Prøvestørrelsen beregnes på en slik måte at den med 95 % sikkerhet inneholder minst ett positivt tilfelle dersom sykdommen har en prevalens på minst 2 % i den populasjonen som undersøkes. 5. Overvåking av andre dyr I tillegg til overvåkingsprogrammene fastsatt i nr. 2, 3 og 4, kan medlemsstatene på frivillig grunnlag overvåke andre dyr, særlig: dyr som brukes til melkeproduksjon, dyr med opprinnelse i stater med nasjonale utbrudd av TSE, dyr som har inntatt fôr som kan være kontaminert, dyr som er født av eller stammer fra mordyr som er angrepet av TSE, dyr fra besetninger som er angrepet av TSE. 6. Tiltak etter undersøkelse av sauer og geiter 6.1. Når et dyr som er slaktet for konsum, er valgt ut for å undersøkes for TSE, skal skrotten av dette dyret ikke påføres stempelmerket fastsatt i kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.2. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 6.1 dersom det er etablert et offisielt system i slakteriet som sikrer at ingen deler av de undersøkte dyrene som er stempelmerket, forlater slakteriet før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.3. Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven, med mindre de disponeres i samsvar med vedlegg V nr. 3 eller 4. 6.4. Alle kroppsdeler av et dyr som er påvist å være positivt i hurtigprøven, herunder huden, skal disponeres i samsvar med vedlegg V nr. 3 eller 4, unntatt materialet som skal oppbevares i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III.

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/11 7. Bestemmelse av genotype 7.1. Prionproteingenotypen skal bestemmes for hvert enkelt positivt tilfelle av TSE hos sauer. Det skal umiddelbart gis melding til Kommisjonen om TSE-tilfeller med resistente genotyper (sauer med genotyper som koder for alanin på begge alleler i kodon 136, arginin på begge alleler i kodon 154 og arginin på begge alleler i kodon 171). Om mulig skal slike tilfeller gjennomgå stammekarakterisering. Dersom stammekarakterisering av slike tilfeller ikke er mulig, skal opprinnelsesbesetningen og alle andre besetninger som dyret har oppholdt seg i, overvåkes særlig nøye med henblikk på å avdekke andre TSE-tilfeller med sikte på stammekarakterisering. 7.2. I tillegg til dyrene som får genotypen bestemt i henhold til bestemmelsene i nr. 7.1, skal prionproteingenotypen bestemmes i en tilfeldig utvalgt delprøve av sauer som er undersøkt i samsvar med bestemmelsene i kapittel A del II nr. 2. Denne delprøven skal representere minst én prosent av det samlede antall prøver for hver medlemsstat, og skal omfatte minst 100 dyr per medlemsstat. Som unntak kan medlemsstatene velge å bestemme genotypen til et tilsvarende antall levende dyr av samme alder. III. OVERVÅKING AV ANDRE DYREARTER Medlemsstatene kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos andre dyrearter enn storfe, sauer og geiter. KAPITTEL B I. OPPLYSNINGER SOM SKAL TAS MED I MEDLEMSSTATENES RAPPORTER 1. Antall tilfeller under mistanke per dyreart som i samsvar med artikkel 12 nr. 1 er underlagt restriksjoner på forflytning. 2. Antall tilfeller under mistanke per dyreart som i samsvar med artikkel 12 nr. 2 har gjennomgått laboratorieundersøkelse, og resultatene av undersøkelsen. 3. Antall besetninger der tilfeller av sauer og geiter under mistanke er meldt og undersøkt i henhold til artikkel 12 nr. 1 og 2. 4. Den anslåtte størrelsen på hver av delpopulasjonene nevnt i kapittel A del I nr. 3 og 4. 5. Antall storfe som er undersøkt i hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del I nr. 2-5, metoden for utvelging av prøver og resultatene av undersøkelsene. 6. Den anslåtte størrelsen på delpopulasjonene nevnt i kapittel A del II nr. 2 og 3, som er utvalgt til prøvetaking. 7. Antall sauer, geiter og besetninger som er undersøkt i hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del II nr. 2-5, metoden for utvelging av prøver og resultatene av undersøkelsene. 8. Antallet, aldersfordelingen og den geografiske fordelingen av positive tilfeller av BSE og skrapesyke. Opprinnelsesstaten, dersom den ikke er den samme som rapporteringsstaten, for positive tilfeller av BSE og skrapesyke. Antallet og den geografiske fordelingen av skrapesykepositive besetninger. Det bør opplyses om fødselsår og om mulig fødselsmåned for hvert enkelt BSE-positive dyr. 9. Positive tilfeller av TSE som er bekreftet hos andre dyr enn storfe, sauer og geiter. 10. Genotype og om mulig rase for hvert dyr som det er tatt prøve av innenfor hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del II nr. 7.1 og 7.2. II. OPPLYSNINGER SOM SKAL TAS MED I KOMMISJONENS SAMMENDRAG Sammendraget skal framlegges i form av tabeller og minst inneholde opplysningene nevnt i del I for hver medlemsstat. III. REGISTRE 1. Vedkommende myndighet skal føre registre, som skal oppbevares i sju år, over: antallet og typene av dyr som er underlagt restriksjoner på forflytning som nevnt i artikkel 12 nr. 1, antallet og resultatene av kliniske og epidemiologiske undersøkelser som nevnt i artikkel 12 nr. 1, antallet og resultatene av laboratorieundersøkelser som nevnt i artikkel 12 nr. 2,

Nr. 10/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 antallet, identiteten og opprinnelsen til dyr som det er tatt prøver av innenfor rammen av overvåkingsprogrammene nevnt i kapittel A, og om mulig, opplysninger om alder, rase og tidligere sykdommer, prionproteingenotypen for positive tilfeller av TSE hos sau. 2. Laboratoriet som utfører undersøkelsene, skal i sju år oppbevare registre med alle opplysninger fra prøvene, særlig laboratoriejournaler og eventuelt parafinblokker og fotografier av Western blot.» 2. I vedlegg IX skal del A lyde: «VEDLEGG XI OVERGANGSTILTAK NEVNT I ARTIKKEL 22 OG 23 A. Om spesifisert risikomateriale, mekanisk utbeinet kjøtt og slaktemetoder 1. a) Følgende vev betegnes som spesifisert risikomateriale: i) kraniet utenom mandibelen, herunder hjernen og øynene, virvelsøylen unntatt halevirvlene, lendevirvlenes og brystvirvlenes tverrgående beinspisser og korsbeinets vinger, men medregnet nerveknutene i ryggmargen og ryggmargen fra storfe som er eldre enn tolv måneder, samt mandlene, og tarmene fra tolvfingertarmen til endetarmen og mesenteriet fra storfe uansett alder, (ii) kraniet, herunder hjernen og øynene, mandlene og ryggmargen fra sauer og geiter som er eldre enn tolv måneder, eller som har en frambrutt blivende fortann, og milt og ileum fra sauer og geiter uansett alder. Alderen som er fastsatt ovenfor for fjerning av virvelsøylen hos storfe, kan justeres ved å endre denne forordning på bakgrunn av den statistiske sannsynligheten for forekomst av BSE hos de relevante aldersgruppene av Fellesskapets storfepopulasjon, som framgår av resultatene av BSEovervåkingen som fastsatt i kapittel A.I i vedlegg III. b) I tillegg til det spesifiserte risikomaterialet oppført i bokstav a), skal følgende vev betegnes som spesifisert risikomateriale i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og i Portugal, med unntak av den autonome regionen Azorene: hele hodet, unntatt tungen, herunder hjernen, øynene og trigeminale nerveknuter, brisselen, milten og ryggmargen fra storfe som er eldre enn seks måneder. 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) punkt i) kan det gjøres vedtak i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2 om å tillate bruk av virvelsøylen og nerveknutene i ryggmargen fra storfe: a) som er født, oppdrettet og slaktet i medlemsstater der det ved en vitenskapelig evaluering er fastslått at det er svært usannsynlig, eller usannsynlig, men ikke utelukket, at BSE forekommer hos storfe som er hjemmehørende i staten, eller b) som er født etter den datoen da forbudet mot fôring av drøvtyggere med protein fra pattedyr ble iverksatt på en effektiv måte, og som stammer fra medlemsstater der det er konstatert BSE hos dyr som er hjemmehørende i staten, eller der det ved en vitenskapelig evaluering er fastslått at det er sannsynlig at BSE forekommer hos storfe som er hjemmehørende i staten. Det forente kongerike, Portugal og Sverige kan innvilges dette unntaket på grunnlag av tidligere innsendt og evaluert dokumentasjon. Andre medlemsstater kan søke om et slikt unntak ved å framlegge for Kommisjonen avgjørende underlagsdokumenter med hensyn til bokstav a) eller b). Medlemsstater som får innvilget et slikt unntak, skal i tillegg til kravene i vedlegg III kapittel A del I sørge for at en av de godkjente hurtigprøvene oppført i vedlegg X kapittel C nr. 4, anvendes på alt storfe som er eldre enn 30 måneder: i) som har dødd i driftsenheten eller under transport, men som ikke er slaktet for konsum, unntatt de dyrene som er døde i fjerntliggende områder med lav dyretetthet i medlemsstater der det er lite sannsynlig at BSE forekommer, ii) som er slaktet normalt for konsum. Dette unntaket skal ikke innvilges for å tillate bruk av virvelsøylen og nerveknutene i ryggmargen fra storfe som er eldre enn 30 måneder og kommer fra Det forente kongerike eller Portugal, unntatt den autonome regionen Azorene. Sakkyndige fra Kommisjonen kan foreta kontroll på stedet for ytterligere å vurdere dokumentasjonen som er framlagt i samsvar med artikkel 21. 3. Bein fra storfe, sauer og geiter skal ikke brukes til produksjon av mekanisk utbeinet kjøtt.

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/13 4. På storfe, sauer og geiter hvis kjøtt er beregnet på konsum eller fôr, skal det etter bedøving ikke ødelegges sentralnervevev ved hjelp av et avlangt stavformet instrument som føres inn i kraniet. 5. Spesifisert risikomateriale skal fjernes: a) i slakterier eller eventuelt andre slaktesteder, b) i nedskjæringsanlegg når det gjelder virvelsøylen hos storfe, c) når det er hensiktsmessig, i anlegg for mellomprodukter nevnt i artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002( 1 ), eller brukere eller innsamlingssentraler som er godkjent og registrert i henhold til artikkel 23 nr. 2) bokstav c) punkt iv), vi) og vii) i samme forordning. Bestemmelsene over skal ikke gjelde for materiale i kategori 1 for fôring av åtselfugler i samsvar med artikkel 23 nr. 2 bokstav d) i forordning (EF) nr. 1774/2002. 6. Tunger av storfe uansett alder beregnet på konsum eller fôr, skal tas ut i slakterier ved et tverrsnitt rostralt for processus lingualis i basihyoideum. 7. Hodekjøtt fra storfe som er eldre enn 12 måneder, skal tas ut i slakterier i samsvar med en kontrollordning som er godkjent av vedkommende myndighet for å sikre at eventuell kontaminering av hodekjøtt med sentralnervevev forebygges. Ordningen skal minst omfatte følgende bestemmelser: uttakingen skal foregå på et eget sted som er fysisk atskilt fra de andre delene av slaktelinjen, dersom hodene fjernes fra transportbåndet eller krokene før hodekjøttet tas ut, må skuddhullet i pannen og foramen magnum forsegles med en tett og holdbar propp. Dersom det tas prøve av hjernestammen for laboratorieundersøkelse for BSE, skal foramen magnum forsegles umiddelbart etter prøvetakingen, det skal ikke tas ut hodekjøtt fra hoder der øynene er skadet eller tapt umiddelbart før eller etter slakting, eller som er blitt skadet på en annen måte som kan føre til kontaminering av hodet med sentralnervevev, det skal ikke tas ut hodekjøtt fra hoder som ikke er blitt forseglet korrekt i samsvar med annet strekpunkt, uten at det berører de allmenne hygienebestemmelsene, skal det være opprettet særlige arbeidsinstrukser med henblikk på å forebygge at hodekjøtt kontamineres under uttakingen, særlig dersom forseglingen omtalt i annet strekpunkt er gått tapt, eller øynene er skadet under håndteringen, en prøvetakingsplan med en relevant laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal være iverksatt for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering er korrekt utført. 8. Som unntak fra kravene i nr. 7 kan medlemsstatene vedta å anvende en alternativ kontrollordning i slakteriet i forbindelse med uttak av hodekjøtt fra storfe, noe som fører til en tilsvarende reduksjon i kontamineringen av hodekjøtt med sentralnervevev. En prøvetakingsplan med en relevant laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal være iverksatt for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering er korrekt utført. Medlemsstater som benytter seg av dette unntaket, skal underrette Kommisjonen og andre medlemsstater innenfor rammen av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen om deres kontrollordning og resultatene av prøvetakingen. 9. Bestemmelsene i nr. 7 og 8 skal ikke gjelde for uttaking av tungen i samsvar med nr. 6 og heller ikke for uttak av kjevekjøtt i slakteriet dersom det skjer uten at storfehodene fjernes fra transportbåndet eller krokene. 10. Som unntak fra nr. 5 og 7 kan medlemsstatene vedta å tillate: a) at ryggmargen fra sauer og geiter fjernes i nedskjæringsanlegg som er særskilt godkjent for dette formålet, b) at virvelsøylen fra skrotter eller deler av skrotter fjernes i slakterforretninger som er særskilt godkjent, kontrollert og registrert for dette formålet. c) at hodekjøtt fra storfe tas ut i nedskjæringsanlegg som er særskilt godkjent for dette formålet, i samsvar med følgende bestemmelser: ( 1 ) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. storfehoder beregnet på transport til nedskjæringsanlegg som er særskilt godkjent for å ta ut hodekjøtt, skal oppfylle følgende bestemmelser: Hodene skal henges opp på et stativ under lagringen og transporten fra slakteriet til det særskilt godkjente nedskjæringsanlegget.

Nr. 10/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 Skuddhullet i pannen og foramen magnum må forsegles korrekt med en tett og holdbar propp før hodene flyttes fra transportbåndet eller krokene til stativene. Dersom det tas prøve av hjernestammen for laboratorieundersøkelse for BSE, skal foramen magnum forsegles umiddelbart etter prøvetakingen. Hoder som ikke er blitt korrekt forseglet i samsvar med annet strekpunkt, der øynene er skadet eller tapt umiddelbart før eller etter slakting, eller som er blitt skadet på en annen måte som kan føre til kontaminering av hodet med sentralnervevev, skal ikke transporteres til de særskilt godkjente nedskjæringsanleggene. En prøvetakingsplan med en relevant laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal være iverksatt for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering er korrekt utført. Uttaking av hodekjøtt fra storfe på særskilt godkjente nedskjæringsanlegg skal utføres i samsvar med en kontrollordning som er godkjent av vedkommende myndighet for å sikre at eventuell kontaminering av hodekjøtt forebygges. Ordningen skal minst omfatte følgende: Alle hoder skal kontrolleres visuelt for tegn på kontaminering eller skade og korrekt forsegling før uttakingen av hodekjøtt påbegynnes. Det skal ikke tas ut hodekjøtt fra hoder som ikke er korrekt forseglet, der øynene er skadet eller hodet er blitt skadet på en annen måte som kan føre til at hodekjøttet kontamineres av sentralnervevev. Det skal heller ikke tas ut hodekjøtt fra hoder der det er mistanke om slik kontaminering. Uten at det berører de allmenne hygienebestemmelsene, skal det være opprettet særlige arbeidsinstrukser med henblikk på å forebygge at hodekjøtt kontamineres under transporten og uttakingen, særlig dersom forseglingen er gått tapt, eller øynene er skadet under håndteringen. En prøvetakingsplan med en relevant laboratorieundersøkelse for å påvise sentralnervevev skal være iverksatt for å kontrollere at tiltakene for å redusere kontaminering er korrekt utført. 11. Alt spesifisert risikomateriale skal farges med et fargestoff eller eventuelt merkes umiddelbart etter at det er fjernet, og destrueres i samsvar med bestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1774/2002, særlig artikkel 4 nr. 2). 12. Medlemsstatene skal foreta hyppige offentlige kontroller for å sikre at denne del anvendes riktig, og at det treffes tiltak for å unngå kontaminering, særlig i slakterier, i nedskjæringsanlegg eller på andre steder hvor det fjernes spesifisert risikomateriale, som slakterforretninger eller virksomheter nevnt i nr. 5 bokstav c). Medlemsstatene skal særlig innføre en ordning som sikrer og kontrollerer at: a) spesifisert risikomateriale som brukes til formål som er godkjent i samsvar med artikkel 1 nr. 2 og forordning (EF) nr. 1774/2002, bare brukes til det godkjente formålet, b) spesifisert risikomateriale destrueres i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002. 13. Medlemsstatene kan vedta å tillate forsendelse av hoder eller skrotter som inneholder spesifisert risikomateriale til en annen medlemsstat, etter at den andre medlemsstaten har akseptert å motta materialet og har godkjent de særlige vilkårene som gjelder slik transport. Hele og halve skrotter eller halve skrotter som er oppdelt i høyst tre engrosdeler, og kvarte skrotter som ikke inneholder annet spesifisert risikomateriale enn virvelsøylen, herunder nerveknutene i ryggmargen, kan importeres til en medlemsstat eller sendes til en annen medlemsstat uten at sistnevnte har godkjent det. 14. Det skal iverksettes en kontrollordning for fjerning av virvelsøylen som angitt i nr. 1 bokstav a) punkt i). Ordningen skal minst omfatte følgende tiltak: a) skrotter eller engrosdeler av skrotter av storfe som inneholder virvelsøyle, skal identifiseres ved en blå stripe på merket nevnt i forordning (EF) nr. 1760/2000, når det ikke er påkrevd at virvelsøylen fjernes, b) en særlig angivelse av antall skrotter eller engrosdeler av skrotter av storfe, som det kreves at virvelsøylen fjernes fra og som det ikke kreves at virvelsøylen fjernes fra, skal innsettes i handelsdokumentet nevnt i artikkel 3 nr. 1 avsnitt A bokstav f) punkt ii) i direktiv 64/433/EØF, eller i dokumentet nevnt i artikkel 1 nr. 2 i kommisjonsvedtak 93/13/EØF( 1 ), c) slakterforretninger skal oppbevare handelsdokumentene nevnt i bokstav b), i minst ett år. ( 1 ) EFT L 9 av 15.1.1993, s. 3.

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/15 15. a) Produktene av animalsk opprinnelse som er oppført nedenfor, skal være underlagt vilkårene fastsatt i bokstav b) for import til Fellesskapet: spesifisert risikomateriale som nevnt i nr. 1 bokstav a), ferskt kjøtt: kjøtt som definert i direktiv 64/433/EØF, kvernet kjøtt og bearbeidet kjøtt: det kvernede kjøttet og det bearbeidede kjøttet som definert i direktiv 94/65/EF( 1 ), kjøttprodukter: kjøttproduktene som definert i direktiv 77/99/EØF( 2 ), andre produkter av animalsk opprinnelse: andre produkter av animalsk opprinnelse som definert i direktiv 77/99/EØF, smeltet fett som nevnt i forordning (EF) nr. 1774/2002, gelatin som nevnt i direktiv 92/118/EØF og forordning (EF) nr. 1774/2002, fôr til kjæledyr som nevnt i forordning (EF) nr. 1774/2002, blodprodukter som nevnt i forordning (EF) nr. 1774/2002, bearbeidet animalsk protein som nevnt i forordning (EF) nr. 1774/2002, bein og beinprodukter som nevnt i forordning (EF) nr. 774/2002, materiale i kategori 3 som nevnt i forordning (EF) nr. 1774/2002, Alle henvisninger til «produkter av animalsk opprinnelse» betegner produkter av animalsk opprinnelse som er oppført i dette nummer, og gjelder ikke andre produkter av animalsk opprinnelse som inneholder eller er framstilt av disse produktene av animalsk opprinnelse. b) Ved import til Fellesskapet fra tredjestater eller regioner i tredjestater av ovennevnte produkter av animalsk opprinnelse som inneholder materiale fra storfe, sauer eller geiter, skal helsesertifikatene ledsages av en erklæring som er underskrevet av vedkommende myndighet i produksjonsstaten, med følgende ordlyd: «Dette produktet inneholder ikke og er ikke framstilt av: verken( * ) spesifisert risikomateriale som definert i del A i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001, produsert etter 31. mars 2001, eller mekanisk utbeinet kjøtt fra bein fra storfe, sauer eller geiter, produsert etter 31. mars 2001. Etter 31. mars 2001 er ikke storfe, sauer eller geiter som dette kjøttet er framstilt av, slaktet etter bedøving ved innsprøyting av gass i kraniet eller avlivet ved hjelp av samme metode, og de er ikke slaktet, etter bedøving, ved at sentralnervevev er blitt ødelagt ved hjelp av et avlangt stavformet instrument som føres inn i kraniet. Hele, halve og kvarte skrotter kan inneholde virvelsøyle ved import, eller( 3 ) materiale fra storfe, sauer og geiter bortsett fra materiale fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i følgende land: Argentina Australia Botswana Brasil Chile Costa Rica El Salvador Island Namibia New Zealand Nicaragua Panama Paraguay Singapore Swaziland Uruguay Vanuatu.»» ( 1 ) Rådsdirektiv 94/65/EF av 14. desember 1994 om fastsettelse av krav til produksjon og markedsføring av hakket kjøtt og bearbeidet kjøtt (EFT L 368 av 31.12.1994, s. 10). ( 2 ) Rådsdirektiv 77/99/EØF av 21. desember 1976 om helseproblemer ved handel med kjøttprodukter innenfor Fellesskapet (EFT L 26 av 31.1.1977, s. 85). Direktivet sist endret ved rådsdirektiv 97/76/EF (EFT L 10 av 16.1.1998, s. 25). (*) Stryk det som ikke passer. ( 3 ) EFT L 121 av 29.7.1964, s. 2012/64