Rapport fra akustikkma ling Tingvoll kulturskule, Bandrommet. Tingvoll i Møre og Romsdal Møre og Romsdal musikkråd, rapport dato: 2016-04-19 Tingvoll kulturskole har undervisningslokaler i tilknytning til det lokale biblioteket. Totalt benytter kulturskolen 3 mindre rom til musikkundervisning og øvelse. Bandrommet er tiltenkt instrument og samspillsutøvelse. MØRE OG ROMSDAL MUSIKKRÅD Sandveien 4 6404 Molde - Tlf 71 25 88 50 jonas.hogseth@musikk.no - www.musikk.no/moreogromsdal
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Sentrale kriterier... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnsstøynivå... 9 Konklusjon... 10 Sammenfatning av måledata... 10 Konklusjon... 10 VEDLEGG Bilder:... 11 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 14 Om målingene... 14 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 14 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 15 Side 2 av 16
SAMMENDRAG Møre og Romsdal musikkråd har på oppdrag fra Tingvoll kulturskole målt de akustiske forholdene i 3 lokaler som en del av et akustisk forprosjekt. Målingene skal benyttes til utbedring av akustikk i samråd med akustiker. Denne rapporten er for bandrom -et som er det største av de 3 rommene. Rommet grenser til allrom og andre undervisningsrom og isolering fra disse er en viktig faktor. Rommets volum er på 94m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,62 sekunder. Bakgrunnsstøyen i rommet er 38 dba. Hovedkonklusjon Alt i alt viser målingene at rommet har potensiale til å kunne fungere godt som et øverom til forsterket musikk og skal kunne fungere som øvecelle med begrensning på 1-2 utøvere. Tiltak for å isolere dette rommet fra de andre er en viktig faktor. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Side 3 av 16
BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Møre og Romsdal musikkråd har på oppdrag fra Tingvoll kulturskole å målt de akustiske forholdene i mutek rommet. Rapporten inngår i et prosjekt der Tingvoll kommune i samarbeid med Møre og Romsdal musikkråd og fagakustiker skal konkludere og prosjektere ut lokalet etter ønske fra Tingvoll kulturskole. Målet er å forbedre de akustiske forholdene i lokalet, slik at en i størst mulig grad tilfredsstiller de musikksjangrene som tilfører mest aktivitet og bruk av lokalet. Bruksområde for rommet Hovedbruksområde for rommet skal være samspillsundervisning med vekt på lydsterk og forsterket musikk. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden setter opp generelle kriterier ut fra tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier (jfr kap 4.1.-4.3): Forsterket musikk (all musikk som formidles gjennom forsterkeranlegg, dvs band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk ol) Akustisk lydsterk musikk (instrumenter med kraftig lyd, som korps, blåsergrupper, akustisk storband, slagverkensembler, symfoniorkester ol) Akustisk lydsvak musikk (lydsvake instrumenter eller sang, som kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Standarden skiller mellom 2 hovedtyper rom, øvingsrom og konsertrom. For øvingsrom skilles det mellom 4 størrelser (jfr kap og kap 5.1-5.5). Rommene deles inn i: Øvingsrom Øvecelle (1-2 utøvere) Lite ensemblerom (3-12 utøvere, 3-6 for forsterket musikk) Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere, 6-12 for forsterket musikk) Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Side 4 av 16
Sentrale kriterier Volum og romstørrelse (jfr kap 5.6 tabell 1-4) Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maksimalt antall utøvere som kan bruke rommet. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m, hvor dette rommet imøtekommer kravene med 94m3 og takhøyde på 2,7m og defineres som lite ensemblerom ut i fra NS8178. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Alikevel imøtekommer Bandrommet kravene til øvecelle innen sjangeren med en begrensning på antall utøvere 1-2. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Bandrommet vil ikke egne seg godt til lydsvak akustisk musikk som for eksempel sangundervisning etter tiltak. Etterklangstid (jfr kap 5.7) I et rom på 94 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden for øving være mellom 0,3 og 0,5 sek for forsterket musikk, mellom 0,5 og 0,7sek for akustisk lydsterk musikk, for lydsvak akustisk musikk, mellom 0,7 og 0,8 sek. Forholdet mellom etterklangstidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. Bakgrunnsstøy (jfr kap 5.6 og 6.2) Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving, for konsertrom er grenseverdien 30 dba for forsterket musikk og 25 dba for akustisk musikk. I dette rommet er bakgrunnsstøyen 38dbA. Noe ventilasjonsstøy. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Side 5 av 16
Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Bandrommet ved Tingvoll kulturskole. 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling forsterket musikk, konsert akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Frekvens [Hz] 63 125 250 500 1000 2000 4000 Relativ etterklangstid [%] 0,91 1,05 1,14 1,09 0,91 0,88 0,83 Tabell 1: Relativ etterklangstid (T30) pr oktavbånd i forhold til gjennomsnittlig etterklangstid (T mid) Side 6 av 16
RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 1560_01 Tingvoll kulturskole Måledato 2016-04-16 Oppdragsgiver Tingvoll kulturskole Utarbeidet av Jonas Høgseth Sign Kontrollert av Joachim Orvik Sign Godkjent av Else Marie Outzen Sign Kommune, fylke Tingvoll, Møre og Romsdal Hus, rom Tingvoll kulturskole, Bandrommet Type bruk Samspill øvelse Publikumskapasitet 0 Konserter sist år 0 Sjanger Lydsterk/Forsterket musikk Hovedbruksformål Samspills undervisning. Volum 94 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 5,7 x 6,1 x 2,7 m Scene - Beskrivelse av lokalet Tilnærmet kvadratisk rom. 3 vinduer på ene veggen og en inngangsdør. Overflate / konstruksjon Gulv av betong med gulvbelegg. Vegger i (sannsyneligvis) huntonitt og tak i huntonitt (takess). Dør inn til rommet er har 35db demping (klassifisert). Ene veggen har tre vinduer. Etterklangstid, tom sal 0,62 sek Bassfaktor 1 0,95 Bassfaktor 2 1,09 Bakgrunnsstøy 38 dba Romforsterking (G) Ikke målt. Klarhet (C80) - EDT - Kommentar til lydisolasjon Noe støy fra ventilasjonsanlegget. Øvrige kommentarer, fra målepersonen Kommentarer vedr målingen Side 7 av 16
Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnittlig etterklangsmåling (T30) pr frekvensbånd Figur 3.2: Etterklangsmåling, alle målekurver, spredning pr frekvensbånd Tabell 2: Etterklangstid (T30) Frekvensbånd [Hz] 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang [s] 0,59 0,47 0,58 0,64 0,72 0,71 0,67 0,74 0,75 0,67 0,61 0,57 0,56 0,56 0,55 0,55 0,54 0,52 0,52 Side 8 av 16
Bakgrunnsstøynivå Figur 4.1: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøynivå pr frekvensbånd Figur 4.2: Bakgrunnsstøynivå, alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 3: Bakgrunnsstøynivå Frekvens-bånd [Hz] 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Bakgrunnsstøynivå [db] 46 42 35 32 33 35 35 34 34 33 27 27 26 24 23 22 20 19 18 Side 9 av 16
Konklusjon Sammenfatning av måledata Figur 3.1: Gjennomsnittlig etterklangsmåling (T30) pr frekvensbånd viser er en synkende kurve fra 0,6s/63hz til 0,5s/80hz. Derfra dannes en jevn konveks kurve mellom 80-416hz som med en liten dipp rundt 250Hz. Fra 0,7s/416Hz faller kurven til 0,5s/1000Hz. Der i fra flater den ut til 4000Hz. Figur 4.1: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøynivå pr frekvensbånd viser at mesteparten av bakgrunnsstøyen ligger i bass- og mellomtone-registeret. Fra 41db/63hz viser stolpediagrammet en synkende kurve som faller relativt jevnt helt til 16khz med et lite søkk mellom 80-250Hz. Konklusjon I henhold til NS 8178 og NMRs normer og anbefalinger så er dette et rom som kan fungere som øvecelle for lydsterk med 2-3 utøvere og som lite ensemblerom for forsterket musikk med 3-6 utøvere. I hovedsak så er det rommets volum og takhøyde som tilsier dette. For at rommet skal fungere optimalt til forsterket musikk så bør etterklangstiden noe ned i bass- og mellomtone-området. Dette rommet har også litt lite diffusjon. Rommets form er ikke akustisk ideel (kvadratisk), men det bør kunne utbedres på en måte som gjør det funksjonelt. Ventilasjonsstøy og isolasjon til allrom/gang/siderom mutek-rom bør utbedres for å senke bakgrunnsstøyen til kravet på 30dbA ved normaldrift og for at støy ikke skal være sjenerende for besøkende på bibloteket og for de som benytter andre nærliggende rom. Dette rommet er tenkt som øverom for samspill (forsterket musikk) og det er ønskelig at det skal kunne benyttes som øvecelle for lydsterke grupper med begrensning på antall utøvere. Av den grunn bør dette rommet tilpasses forsterket musikk, og med litt fleksiblitet kan det også fungere som øvecelle for lydsterk musikk. OBS: Beliggenheten i bygget tilsier at en rom-i-rom løsning bør evalueres ettersom bandrommet kommer til å benyttes til forsterket musikk med relativt høye lydtrykk. Rommet grenser til andre undervisningsrom og inngangspartiet til biblioteket. Dette krever god isolasjon til grensede rom. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak og spesifisering av rom-i-rom løsning. Side 10 av 16
VEDLEGG BILDER: fra inngangsdør. mot inngang Side 11 av 16
mot inngang Side 12 av 16
Dør-klasse 20mm trinnlydplate i tak Side 13 av 16
Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 halvkulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Se bilde vedlegg Side 14 av 16
Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 15 av 16
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Etterklangstid Bakgrunnsstøy Romforsterkning Romvolum Forsterket musikk Lydsvak musikk Lydsterk musikk Titteskapscene Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom beregnes ut fra gjennomsnittet i frekvensene mellom 400 og 1250 Hz. Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Romforsterkning gir uttrykk for hvor mye sterkere lyden er inne i et gitt rom i forhold til lydnivå ute. I øverom for lydsterke grupper som korps ol bør ikke verdien være for høy, men for lydsvake grupper som kor bør verdien være høyere for at lyden skal bære og utøverne høre hverandre tilfredsstillende. I konsertrom bør romforsterkningen være tilstrekkelig for at også tilhørerne på bakerste rad hører lyden sterkt nok. Det er i første rekke volumet i et rom som avgjør hvor mange utøvere som rommet kan tåle (for konsert rom sum av publikum og utøvere). Mange øvingsrom er altfor små og uansett type vegg/tak vil rommet aldri kunne bli tilfredsstillende. I tillegg til romvolum er det viktig med tilstrekkelig takhøyde for at utøverne skal høre hverandre og kunne spille/synge sammen. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller PA-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske forhold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapsscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Siste versjon kan lastes ned fra www.musikklokaler.no/nmrnorm Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler mai 2009 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no