FOLKE- OG BOLIGTELLING

Like dokumenter
FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGIELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

I FOLKE- OG BOLIGTERING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. 1 1 f. i 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. # ri i i 70. i i. i i. r r 1. NOVEMBER 1970 I NÆRØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

# FOLKE- OG HOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ROAN STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG ÇBOLIGTELLING TO 60. i i 1. NOVEMBER FLORA IP STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BO LIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG - BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # 80 I 70 I I I 50 50 0 I Ø o lo r l i I FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER '970 48 LAKSEVÅG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 48 LAKSEVÅG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 974

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke- og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 97 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 974, Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk, På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,, mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper o g def inisjoner 7. Omfanget av Folke- og boligtelling 970 7. Definisjon av personkjennemerker, 7 3. Definisjon av familie- og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus- og boligkjennemerker 5. Inndelingen i tellingskretser 3 6. Merknader til tabell 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80-970 6. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6 3. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 4. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 7 5. Personer 6-69 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids-/skole-/studiested pr.. november 970 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen.. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier-/leierforholdet til boligen 5. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 9 9 9 0 0 0 3 5 Vedlegg a. Kretsfortegnelse b. Inndelingen i sogn pr. november 970. Oversiktskart over kretsinndelingen. 7 7 9 Standardtegn Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 48

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE- OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst 6 person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus- og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin difignhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/fors ø rgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970-tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tre-deling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0- år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9-årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969-3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970- tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke-inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikke-inntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikke-inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far i. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969-3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers - bortsett fra ferie - arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i -månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9), Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Rconomic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft- og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell- og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids-/skole-/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole-/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier-/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til én og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med én person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthushuldning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS- OG BOLIGKJENNEMERKER Hus- og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst 6- person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for 6n person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers fore-, tatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning tipslike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til 6n og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er - uansett hustype ellers - regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med én bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har én eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl, underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. boliginnehavere. Eier-/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i t ingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960-tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne- eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970-tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune- eller sognegrenser førte til at en 960-krets falt inn under mer enn én kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune- eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960-tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970-tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960-tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune- eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse og i vedlegg oversiktskart over kretsinndelingen. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er i, vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Laksevåg ble eget herred i 98 ved deling av daværende Askøy herred i to herreder - Askøy og Laksevåg. I 9 ble en del av Laksevåg overført til Bergen. 48

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80-970 AR FOLKE- AR FOLKE- AR FCLKE- AR FCLKE- AR FOLKE- ÅR FOLKE- MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80..835.. 865.. 900.. 930.. 9 30 96C.. 8 C98 85.. 845.. 875.. 90.. 946.. 565 97C.. 3 5 85.. 855 890.. 90.. 950.. 3 688 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJENN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT PENN KVIN- NER INN- TEKTS- TAKERE I ALT IKKE-INNTEKTSTAKERE HUS- MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 6-4 6 AR AR I ALT 3 5 447 678 485 640 3 76 7 94 6 730 S63 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 9 874 C 63 9 7 9 0 0 853 3 490 7 363 6 37 864 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 75 46 9 37 38 0 8 6 FISKE M.V. OG HVALFANGST 3 9 5 6 5 0 INDUSTRI M.V 6 669 3 537 3 3 96 3 753 74 479 0 9 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 900 4 776 744 56 399 757 664 83 VAREHANDEL 79 55 474 393 336 43 93 790 5 SAMFERDSEL 393 3 08 008 385 454 93 84 99 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 6 058 859 3 99 898 3 60 93 9 903 68 UOPPGITT NÆRING 9 9 0 0 9 4 5 5 - PENSJON, TRYGD E9 987 705 08 484 88 96 3 49 FORMUE, LAN M.V 6 66 95 96 65 8 47 45 STIPEND M.V. 85 5 34 60 5 7 8 8 UOPPGITT 3 80 33-3 3 90 08 48 TABELL 3. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG ALLER MEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN ARBEICSTID I TIMER YRKE S- AKTI- 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00-500- UOPP- 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS- ARBEID I ALT 6 395 5 85 0 544 93 675 858 8 98 7 64 6-9 3E7 57 796 6 84 93 503 400 0-4 4 547 687 5 7 4 43 77 5-59 0 CC4 835 7 69 47 39 56 6 4 5 438 60-66 E5 570 695 0 7 60 598 500 67-69.. 46 80 36 5 8 93 70 OG OVER C9 048 6 4 3 7 7 6 MENN I ALT 7 9Ç9 9 6 807 4 5 84 6 374 5 73 6-9 76 9 45 8 03 4 73 0 0-4 C 989 4 64 44 877 5-59 4 975 99 4 780 5 40 59 4 676 4 736 60-66 588 4 474 7 0 445 39 67-69. E7 7 95 3 6 85 7 70 OG OVER 49 395 44 4 8 4 8 3 KVINNER I ALT 8 356 4 659 3 737 69 450 674 544 90 6-9 I ALT....... 65 80 37 8 8 5 30 80 AV DISSE: GIFTE 44 3-3 8 9 0-4 I ALT.... 4 46 698 63 70 554 467 AV DISSE: GIFTE 679 347 33 39 46 36 89 5-59 I ALT....... 5 05 636 389 4 79 503 565 AV DISSE: GIFTE 4 49 79 40 57 467 08 66 60-66 677 456 8 0 40 53 08 67-69 49 08 4-6 33 70 OG OVER... 67C E53 7-5 3 9 3 48

7 TABELL 4. PERSONER 6 ÅR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRÅDE AV DISSE: NÆRING/YRKESOMRÅDE I ALT SEIV AN STEN SATTE DIGE MENN KVIN- NER ARBEIDSTID I TIMER 00-999 000 OG MER I ALT MENN KVIN I ALT MENN KVIN- NER NER I ALT... 0 453 9 95 435 6 785 3 668 533 409 4 8 90 6 376 544 NÆRING JORDBRUK 5 0 0 39 5 9 6 36 30 6 SKOGBRUK M.V. _ 4 FISKE M.V., HVALFANGST 5 5 5 5 6 : BERGVERKSDRIFT M.V. 6 4. 4 INDUSTRI 3 30 3 C67 59 360 770 9 7 65 838 33 6C5 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS 7S6 695 9 759 37 60 50 0 736 709 7 KRAFT, VANNFORS. M.V. 55 55 48 7 7 5 48 43 5 VAREhANDEL 75 555 3 84 90 344 46 98 38 778, 6C3 FINANSINSTITUSJONER 47 45 7 30 35 0 5 07 05 EIENCOMSDRIFT. 9 9 3 6 4 5 4 SJØTRANSPORT 55C 543 7 47 78 46 6 0 504 446 5E ANNEN SAMFERDSEL 54 49S 4 404 37 56 5 3 485 379 06 OFF. ADM. OG FORSVAR 37 37 074 43 9 9 6 6 045 8 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 4S 390 39 506 93 37 48 34 057 458 5SS LØNT HUSARBEID 87 87 87 46 46 4 4 ANNEN TJENESTEYTING 473 4S 4 43 330 60 30 30 33 3 CC JOPPGITT C 7 5 3. S. YRKESOMRÅDE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST- NERISK ARBEID I ALT 75 TEKNISK ARBEID 34 MEDISINSK ARBEID S SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID S5 PEDAGOGISK ARBEID 3C ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG CRGANI- SASJONSIECEISE I ALT 34 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID 7 BEDR. OG ORG.LEDELSE 7 KONTORARBEID 3 HANDELSARBEID I ALT 045 GROSSISTER OG DETALJISTER 6 HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID 36 HANDELSARB. FRA KONT OG CETALJE..ANDELSARB. 8E JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID E3 GRUVE UG SPRENGNINGS- ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI- KASJONSARBEID I ALT 079 VEGTRAFIKKARBEID 447 POST OG TELEKOM.ARB 45 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 3 74C JERN OG MET.VAREARB CC ELEKTROARBEID 77 TREARBEID 334 NÆR INGSMIDDEL ARBEID 8 KJEMISK PROSESSAR- BEID, TREFOREDL INGS- OG PAPIRARBEID C3 LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 3S3 SERVICEARBEID I ALT 44 SIVILT OVERVÅKNINGS- OG TRYGGINGSARBEID S4 HOTELL OG RESTAU- RANTARBEIC, HUSARBEID 3C VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID 57 MILITÆRT ARBEID 584 UOPPGITT 6 39 0 40 I 3 36 38 39 5 7 S5 30C C 3 7 85 3 37 3 Fi C 9 6 7 9 84 5 0 70 3 7 6 6E 5S 7 S S C37 4 4CS 38 45 605 3 7 7 73 4 9C 4 8 C3 i 6 4 7 6 96 6 35 S4 9S 3 57 584 6 3 630 33 5 8 57 8 6 4 44 93 34 86 948 444 43 84 69 7 334 65 350 363 9 87 07 584 5 545 4 87 45 6 5 9 604 3 575 3 3 0 556 3 5 7 43 88 5 40 97 7 9 49 03 : 4 7 87 4 5 35 56 9 63 467 6 98 6 8 5 40 57 978 59C 38e 3 4 307 30C 7 7 3 4 5 86 04 3 C 37 53 45 IC8 8 : : 6 : 7 5 8 85 9 393 736 7 44. 3 9C 34 4 03 644 7 37 58 9 99 890 IC 4 43 40 3 5 0 0 38 97 8 3 45 987 438 56 44 I 3 3 65 6C 5 9 35 35 7 5 7C 58 40 3 330 30 C 46 4 777 37 460 88 3 85 04 74 3C 5 46 66 9 74 8 566 566 3 8 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRÅDER ER SPESIFISERT 48

8 TABELL 5. PERSONER 6-69 AR ETTER YRKESAKTI VITET, KJØNN CG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI- MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. - UNDER 00 TIMER 00-499 TIMER 500-999 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU- I ALT STU- OG MER STU- DENTER DENTER DENTER I ALT......... 5 86 4 89 774 0 394 66 74 84 55 8 89 MENN I ALT... 7 56C 87 433 6 743 7 69 70 8 6 356 JNGDOMSSKOL EN IV Å, 7-9 ÅR, I ALT.. 4 037 45 55 3 585 80 44 90 0 3 45 7-ÅRIG FOLK ESKOL E 095 37 67 778 34 43 70 ALLMENT FAGFELT ELLERS 88 89 67 79 5 7 5 75C ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 33 3 6 30 5 3 5 300 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 54C 3 58 6 8 0 48 SAMFERDSEL C 5-5 - - 3 - JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 0-9 - _ - 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 65 5 60 - - - 5E GYMNASNIVA I, 0 AR, I AL T 090 59 38 93 54 5 6 855 ALLMENT FAGFELT 649 38 9 5 49 46 8 5 444 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 3 - - INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 6 6 4 0 3 3 05 SAMFERDSEL 5 6 46 - - - 44 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 5 3 - _ TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 5 0 - - - - C GYMNASNIVA,, - AR, I ALT 553 35 98 48 59 50 33 3 ;5 64 ALLMENT FAGFELT 4 96 9 36 43 43 9 8 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 44 - - 44 - - - - 44 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 664 7-647 8 3 8 3 63 SAMFERDSEL 55 9 4 36 7 4 5 4 HELSEVERN 4 - - 4 - - - - 4 JORDBRUK, SKOGBRUK OG F I SKE - - - - - - TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 - - 5 - - - - 5 J NIV ERS IT ET S- OG HØGSKOLEN I VÅ I, 3-4 ÅR, I ALT 4S6 9 475 6 6 8 6 44 UNDERV ISN ING 5 3 3 48 3 3 - - 45 ADMINISTRASJON, ØKONOMI. S AMFUNNSV IT EN SK AP OG JUS 73 4 4 69 7 7 5 5 57 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 58 6 4 5 3 3 9 38 JN IV ERS IT ET S-, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I All 38 6 5 30 8 8 7 6 87 UNDERV ISN ING - - - - ADMINISTRASJON, ØKONOMI / SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 39 37 - - 36 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK C 6 6 96 4 4 3 3 8S UOPPGITT ELLER INGEN UTDANN ING 66 34 8 3 - - - - 3 KVINNER I ALT 7 76 4 075 34 3 65 445 05 67 74 535 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 7-9 AR, I ALT 5 48 3 03 34 379 8 37 47 30 66 7- ÅRIG FOLKESKOLE 678 667 49 0 39 7 43 4 6S ALLMENT FAGFELT ELLERS 6 89 67 73 8 6 4 9 507 ADM IN ISTRASJON OG ØKONOMI 769 36 4 443 39 0 56 4 348 INDUSTRI, HÅN DV ERK OG TEKNIKK 7 66 5 5 0 36 SAMFERDSEL 3 - - 3 - - - - HELSEVERN 53 8 35 5 7 3 TJENESTEYTING OG FOR SVAR 33 3 0 77 GYMNASNIVA I, 0 AR, I AL T 93 63 6 680 94 37 04 48 ALLMENT FAGFELT 54 0 580 89 35 9 9 40C ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 3 4 9 - - 3-6 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 5 9 3 6 - - - 5 SAMFERDSEL. 49 37-3 33 HELSEVERN... 66 37 9 6 TJENESTEYTING OG FORSVAR..... 5-7 - - - 6 GYMNASNIVA,., - ÅR, I ALT 573 6 56 357 48 74 5 35 ALLMENT FAGFELT 8C 08 5 7 30 8 4 ADM IN ISTRASJON OG ØKONOMI 5-6 - - 4 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK - - 3-8 SAMFERDSEL 6-5 - - - 4 HELSEVERN 45 44 0 8-5 68 TJENESTEYTING UG FORSVAR 7C 3-39 9-9 UNIVERS IT ET S- OG HØGSKOLEN I VÅ I, 3-4 ÅR, I ALT 34 66 4 68 0 5 3 45 UNDERVISNING 96 3 3 73 3-68 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 66 7 45 4 3 3E NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 5 3 - : - UNIV ERS IT ET S-, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSK ERN IV Å, OVER 4 ÅR, I ALT 6 0 5 5 0 5 7 5 35 UNDERV ISN ING 3 3 9 5 3 ADMINISTRASJON, ØKONOMI. SAMFUNNSV IT EN SK AP OG JUS..... 3 - - 3 - - - NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 - : - : - UOPPGITT ELLER INGEN UTDANN ING 8 67 6 5 - BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 48

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 ÅR CG OVER ETTER KJØNN CG ARBEIDS-/SKOLE-/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 97C ARBEIDS-/SKOLE-/STUDIESTED I All YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 0 896 9 78 6 308 3 40 68 737 43 I KOMMUNEN 4 85C 4 360 803 557 490 3C0 9C BERGEN 4 93 4 404 65 753 57 339 88 FANA.. 7 0 7 38 7 6 OSLO 5 3 8 5 9 0 9 ÅSANE... ******... ******* 37 3 6 6 5 3 ASKØY... *****... 8 7 5 - TRONDHEIM 8-7 6 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 68 44 3 3 4 9 5 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 58 3 7 6 35 7 8 ANNET STED 647 64 575 39 33 6 7 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SCM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKCIE-/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER EITER FAMILIETYPE CG HUSHCICNINGSTYPE E.USHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MEC TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE- EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED FAR UGIFTE BARN MED FAMI- PER- EN UTEN UGIFTE BARN LIER SCNER PER- FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- SON LIER SCNER EARN LIER SONER FAMI- PER- LIER SONER I ALT 8 5CC 3 5 46 6 084 0 709 505 4 059 6 375 50 34 PRIVffHUSHOLDNING I ALT E EE 886 87 6 079 0 699 500 4 059 6 375 50 34 MED EN FAMILIE 6 9 0 479 4 5 59 9 067 350 3 79 5 369 387 S98 MEC TO FAMILIER E 54 65 5 503 4 43 9 7 309 MEC FLERE FAMILIER.. E3 53 4 39 9 9 4 94 6 7 FELLESHUSHOLDNING EE 73 63 5 0 5 - - - - ANNEN HUSHOLDNING E6 66 66 - - - - - - TABELL 8. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BCLIG ETTER ALGER, EKTESK A PELIG STATUS UG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN I ALT ALDER 6-9 0-4 5-9 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80 OG OVER PERSONER 6 ÅR 3G OVER I ALT 6 395 367 34 047 87 65 55 68 845 64 AV CISSE: MED EGEN BOLIG 3 044 93 09 767 660 47 408 579 77 39 MENN I ALT 7 99S 76 0 058 406 35 0C 755 338 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG E 40 486 866 95 40 45 74 303 59 KVINNER I ALT E 396 65 4 989 4 300 35 96 507 63 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 6 904 7 73 90 365 3 63 855 44 80 UGIFTE I ALT 3 674 35 0 343 0 94 78 88 30 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 93 56 06 43 0 06 7 6 53 4 MENN I ALT 564 70 67 94 77 44 0 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 386 9 08 75 43 46 49 33 KVINNER I ALT 70 605 430 00 08 7 34 68 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 546 37 98 68 58 60 78 93 4 3 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 4CS 5 0 68 54 306 069 64 44 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG C93 37 998 6 53 8 050 55 40 47 MENN I ALT 5 654 6 434 83 59 79 064 645 34 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 57 3 377 79 40 i 66 050 640 6 34 KVINNER I ALT 5 75 46 686 850 83 7 005 59 80 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 566 34 6 80 73 5 000 55 75 3 FØR GIFTE I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3-3 63 07 5 339 343 73 09-5 3 46 85 3 98 63 78 MENN I ALT 34-4 6 5 4 59 66 84 55 AV CISSE: MED EGEN BOLIG 7 - - 8 46 5 65 4 KVINNER I ALT 97-8 7 38 65 93 73 59 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 79-4 3 34 57 85 47 98 54 48

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BCLIGBYGG PRO- BYGG VÅ- ENE- HCRI- VI- FOR- FOR UOPP- NINGS~. FRITT- BOLIG SCH- SOR- RET- FEL- GITT I ALT HUS I LIGG- I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS- LES- HUS- ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE... DELT SMÅHUS BLOKK 80- BYGG HUS- TYPE TIL GÅRDS- ENE- BCLIG KJEDE, ATRIUM BCLIG TO-- MANNS- LIG- BYGG M.V. HOLD- NING DRIFT M.V. BOLIG HUS... 3 409 3 363 86 346 579 7 433 798 04 4 3 0 BOLIGER I ALT... 7 96 7 833 5 346 579 7 866 94 949 7 9 3 AV DISSE: BEBODDE 7 575 7 456 4 346 579 7 853 664 855 7 8 30 ROM...... 8 789 8 43 5 6 553 88 74 3 86 8 70 6 49 0 59 37 BOSATTE......... 886 633 37 5 03 78 45 46 7 003 5 44 5 05 33 BOLIGER PR. HUS,3,3,8,0,0,0,0 3,7 8,7,8,8 3, ROM PR. BOLIG... 3,8 3,8 3,7 4,9 4,9 4,4 3,9 3,3 3,5,9 3,, BOSATTE PR. BOLIG 3,0 3,C,6 3,7 3,9,6,9,6,9,,5, BOSATTE PR. ROM. 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 TABELL 0. BEBOOOE BOLIGER ETTER HLSTYPE CG BYGGEÅR, CG HUS, ROM OG ECSATTE ETTER HUSETS BYGGEÅR BEBODDE BOLIGER BOSATTE FUSETS EYGGEÅR HUS I ALT BE- I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD- DE ROM PR. PR. I VÅNINGS- I ANDRE BO- PR. BO- ROM HIS I ENE- CG I ROM BOSATTE LIG- BO- LIG TILKN. TIL TO- I ANDRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS- BICKK- EYGG PR. CG I BOLIGER ER HUS FRITTL. CG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 3 409 7 575 7 456 488 4 3 855 9 8 789 886, 3,8 3,0 0,8 900 OG FeR... C9 37 358 8 5 5 4 60 953,8 3,4,6 0 8 90-90 67 7 3 7 78 8 4 49 305,7 3,7,6 0,7 9-90 03 45 408 77 8 50 7 45 03,0 3,4,4 0,7 9-930 4 478 474 65 358 5 4 643 57, 3,4,4 0,7 93-940 357 766 744 3 566 46 65 90, 3,4,5 0,7 94-945 4 84 8 5 56-3 65 8,0 3,,6 C,8 946-950 306 786 775 606 57 858 9,6 3,6,8 0,8 95-960 86 959 934 94 45 395 5 7 55 6 5,4 3,9 3, C,8 96-970 34 4C5 379 6 644 3 6 0 34 8 504, 4,3 3,5 0,8 JOPPGITT 4 93 90 6 54 0 3 408 37 4,7,9 C,9 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG TALLET PÅ R0M, CG ECSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PÅ ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE- OG I ANDRE I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS- BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER CG SMÅHUS I ALT PR. ROM I ALT 7 575 7 456 488 4 3 855 9 886 0,8 0 ROM ELLER UOPPGITT - - - 3.. ROM I ALT 89 778 46 487 45 5 77, MED KJØKKEN I ALT 675 657 44 4 0 8 99, UNDER 6 KVM....ø. 449 440 46 7 9 63,4 6 KVM. OG MER 6 7 66 9 9 359 0,8 UTEN KJØKKEN 54 75 44 33 86 ROM I ALT 595 570 38 060 37 5 3 696 08 MED KJØKKEN I 584 56 37 053 37 3 67 0,8 UTEN KJØKKEN 8 7-3 4, 3 ROM 868 839 9 547 00 9 8 988 0,8 4 ROM... 756 748 687 83 9 8 6 830 0,8 5 ROM 35 347 3 3 3 4 47 0,7 6 ROM. 9 77 40 50 0,6 7 ROM 9 9 0 7-0,5 8 ROM OG MER 5 5 5 9-97 0,4 48

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET I ALT BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM ELLER UNDER 0,5-0,50-0,75-,00-,5-,50-,75'.,00 UOPP- C,5 0,49 0,74 0,99,4,49,74,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER ROM... øøøøø. BOSATTE ROM PR. BOLIG BOSATTE PR. BOLIG 7 8 55 785 86 3, 3,C 66 37C 70 5,6, 4 954 C 35 4,,4 7 4 05 958 53 3,9, 5 4 3 99 678 4,6 3,6 7 7 33 07 3 3,3 3,4 54 07 68 3,7 4,8 75 844 306 3 4,7 3 95 67 49 7,3 44 4 947,7 3,9.. 3.. 3,0 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC I ALT ELLER LAGT UOPP- I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD RAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAC BEBODDE BOLIGER ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG...... BOSATTE PR. B3LIG BOSATTE PR. ROM 7 8 575 785 886 3,8 3,C C,8 7 8 503 556 76 3,8 3,C 0,8 5 3 8 78 443 590 4, 3, 0,8 6 47 354,9, 0,8 7 40 38,4,,0 4 354 33,6,4 0,9 790 08 65,6,0 0,8 36 034 847 4,4 3,6 0,8 346 3 949 3,3,7 0,8 7 9 68 3,,4 0,7 4 4,0,C C,5 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER-/LEIERFCRKLCET TIL EGLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISFGNERER BOLIGEN SOM I AL T EIER LEIEFCER MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL I ALT MEC UTEN MED I ALT INN- INN- I ALT INN- SKCTT SKUTT SKOTT UTEN INN- SKOTT ESTE- ELLER FOR- PÅK-. TER- WILIG UOPP GITT BEROCDE BULIGER... 7 575 58 4 8 055 09 36 766 95 67 6 ROM 8 789 763 6 0 8 055 7 9 43 8 46 3 7 834 85 BOSATTE 886 8 656 3 450 6 799 6 684 5 6 65 6 6 389 740 ROM PR. BOLIG 3,8 4,7 3,4 3,9 3,9 4,0,9 3,3,9 3,7 BOSATTE PR. BOLIG 3,C 3,4,8 3,3 3,3 3,,4,8,4 3,3 BOSATTE PR. ROM... 0,8 C,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 48

TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER. KJØNN CG TE LLI NGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 7-5 6-9 0-4 ALDER 5-9 30-39 40-49 50-59 60-69 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT........ 3 5 3 348 3 38 367 34 047 87 65 55 68 05 MENN I ALT 447 70 78 76 0 058 406 35 00 755 435 UGIFTE 5 4 7C 78 70 67 94 77 44 4 GIFTE OG SEPARERTE 5 654 - - 6 434 83 59 79 064 645 76 FØR GIFTE 34 - - - 4 6 5 4 59 66 35 KVINNER I ALT 678 68 654 65 4 989 4 300 35 96 67C UGIFT E 4 99 68 654 605 430 00 08 7 34 94 GIFTE OG SEPARERTE 5 75 - - 46 686 850 83 7 005 59 95 FØR GIFTE 97 - - - 8 7 38 65 93 73 377 T ETT BYGDE KRETSER I ALT 837 3 3C 3 340 345 0 03 797 583 47 66 C94 MENN 87 7C 707 705 09 04 389 95 78 74 49 KVINNER 55C 60 633 640 98 408 88 53 9C 665 0 LAKS EVÅG I 400 37 47 43 4 67 90 33 54 58 87 MENN 54 4 5 79 08 85 38 5 39 68 5 KVINNER 46 76 0 64 06 8 5 6 55 90 5E 0 LAKS EVÅG II 780 63 05 6 75 50 59 5 3 66 7 MENN 370 9 53 35 35 6 9 46 66 6 5 KVINNER 40 34 5 7 40 4 30 69 47 4C 47 03 LAKS EV ÅG I I I 469 6 49 80 54 08 64 68 4 59 MENN 668 77 65 39 70 54 80 85 99 60 35 KVINNER. 80 85 84 4 84 54 84 83 5 99 7 04 LAKSEVÅG IV 646 47 5 36 65 50 39 49 8 9 0E MENN 98 7 4 8 9 3 9 4 49 37 KVINNER 348 0 8 8 36 8 0 7 40 7C 7 05 LAKSEVÅG V 768 80 9 40 85 50 70 99 8 8 44 MENN 374 39 46 0 44 33 33 46 60 38 5 KVINNER 394 4 45 0 4 7 37 53 68 43 9 06 LAKS EVÅG V I 00C 3 75 74 00 3 8 98 38 MENN 497 60 60 34 7 38 57 6 57 46 KVINNER 503 5 63 4 50 36 43 70 7 5 6 07 LAKSEVÅG V I I C9 4 3 86 34 99 0 36 87 48 8 MENN 598 57 63 58 65 5 53 6 86 66 36 KVINNER 6 57 60 8 69 47 48 74 0 8 45 08 LAKSEVÅG V I I I 44 46 83 87 35 03 33 73 30 49 85 MENN 67 76 00 40 58 53 60 90 0 63 9 KVINNER 753 7C 83 47 77 50 73 83 8 86 56 09 LAKSEVÅG IX 398 38 83 3 46 88 33 64 77 33 3 MENN 696 77 89 6 78 47 53 87 Si 5 6 KVINNER 7C 6 94 5 68 4 80 77 86 8 6 0 LAKSEVÅG X 036 307 340 3 7 59 98 37 76 7 6 MENN 048 6 8 6 35 78 4 4 76 6C 9 KVINNER 988 45 58 5 8 8 57 3 00 67 33 LAKSEVÅG XI 99 35 86 66 6 65 46 45 06 46 36 MENN 50 78 95 30 33 9 75 75 54 8 5 KVINNER 490 57 9 36 8 36 7 70 5 8 3 BJØRNDAL 598 88 5 35 4 43 78 78 7 34 3 MENN 9 43 5 0 3 0 33 4 34 8 7 KVINNER 307 45 64 5 9 3 45 36 38 6 6 4 LODDEFJORD 459 56 83 8 54 3 50 5 30 6 5E MENN 33 3 47 6 9 5 3 5 5 C KVINNER. 6 5 36 5 8 7 6 8 38 5 SKÅL EV IK 045 93 90 47 6 8 09 96 74 64 5 MENN 557 4 3 5 40 08 53 33 34 5 KV INNER 488 75 77 5 37 4 0 43 4 3C 4 6 GODVIK 96 7 0 8 6 96 56 46 00 7C 57 MENN 578 87 84 43 53 49 86 7 49 37 9 KVINNER... 68 85 7 39 63 47 70 75 5 33 38 7 ALVØY 50 4 3 3 8 6 30 33 55 6 MENN 3 8 9 8 7 8 7 3 3 8 KVINNER 37 6 3 5 6 0 9 8 0 3 e ' 8 HÅKONSHELL A 678 04 3 47 64 46 8 85 6 35 3 MENN 358 53 7 5 3 7 37 4 3 5 KVINNER 30 5 5 3 9 44 44 3 3 9 MATHOPEN....... 4 489 073 654 8 433 703 674 367 66 94 43 MENN 8 55 340 96 85 355 357 0 35 48 3 KVINNER... C8 5 34 86 48 348 37 66 3 46 3C 48

3 TABELL 5, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7-5 6-9 0-4 7 ALDER 5-9 30-39 4Q-49 50-59 60-69 7C OG OVER SPRECTBYGDE KRETSER I ALT 7 39 6 8 7 6 3 5 MENN.. S 9 7 0 0 4 3 3 9 KVINNER IC 0 9 8 7 8 9 6 TENNEBEKK 39 3 0 5 3 5 4 5 - MENN 5-4 i 4 - KVINNER 4 3 6 4 3-0 KONGESNAMN 83 4 9 5 5 7 7 5 MENN 97 S 5 6 9 0 0 9 KVINNER 86 5 4 5 6 5 6 6 6 S 7 LITEN FAST BOPEL I ALT 66 i 3 6 4 7 4 4 MENN 48 i 4 9 7 3 7 9 4 KVINNER 8-5 - i 4 3-4 TABELL 6. PERSONER 6 ÅR OG GLER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSCPFECLO, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS NiIKTIGSTE KIICE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARPEID TELLINGSKRETS UG KJØNN I ALT NÆRING FOR- HUSAR- MUE, BEID JORD-, INDU- PEN- LÅN, I SKOG- STRI TJEN- SJON, STI- HJEM- I ALT BRUK, M.V., VARE- SAM- ESTE- UOPP- TRYGG PEND MET, FISKE BYGGE- HANDEL FERD- YTENDE GITT M.V. FORSØR- M.V., OG ANL. SEL NÆR- GET HVAL- VIRK- INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 6 395 9 0 5 3 660 393 008 MENN 7 959 6 4 47 3 05 778 838 KVINNEN 8 3S6 599 5 645 65 70 898 0 08 56 738 6 844 84 60 4 364 7 4 9C 549 4 36 TETTEYGDE KRETSER I ALT... 6 77 8 9 48 3 64 380 997 MENN 7 870 6 34 43 975 770 87 KVINNER 8 3C7 58 5 639 60 70 0 LAKSEVÅG I 666 96 5 40 37 MENN 798 66 4 345 93 04 KVINNER 868 54 i 65 44 8 0 LAKSEVÅG II 6 308 i 70 49 MENN 88 0 93 36 36 KVINNER 34 07-8 34 3 03 LAKSEVÅG III 58 658 59 3 77 MENN 56 4 9 59 59 KVINNER 63 46-67 64 8 04 LAKSEVÅG IV 547 57-5 45 30 MENN 47 66-95 6 4 KVINNER 3C0 Si - 30 9 6 05 LAKSEVÅG V 597 3 38 55 35 MENN 89 3 0 9 3 KVINNER 3C8 98 8 6 3 06 LAKSEVÅG VI 766 444 8 76 5 MENN 377 306 53 33 40 KVINNER 389 38 9 43 07 LAKSEVÅG VII 97 55C - 67 86 50 MENN 478 366-9 39 4 KVINNER 494 84-48 47 9 08 LAKSEVÅG VIII C95 608 33 08 66 MENN 495 393 I 78 55 5 KVINNER 6C0 5-55 53 5 873 0 54 53 73 6 807 8 53 4 347 7 4-0 6 6-68 6-4 5 77-0 9 35-48 5 4-7 4 96 i 95 I. 00-66 3 96 i S 3 57-80 5-66 4 36-4 I 9 0 6 50 36 9 4-66 7 3 03 79 40 53 63 47-5 67-6 0 80-89 00-53 30 08-45 9-08 9 4 848 54 4 307 54 57 467 75 34 4 89 35 54 IC5 94 5E 37 08 0 88 49 3C S 304 36 68 48

4 TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 ÅR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELL INGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID T ELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD-, SKOG- I ALT BRUK, Fl SKE M.V.I HVAL- FANGST I NOU- STRI M. V., BYGG E- OG ANL. VI RK- SCMHET NÆR ING VARE- HANDEL FOR- HUSAR- MUE, BE ID PEN- LAV, I TJEN- SJON, STI- HJEM- SAM- ESTE- UOPP- TRYGD P END ME T FERD- YT ENDE GITT M. V. FOR SØR- SEL NÆR- GE T INGER 09 LAKSEVÅG IX 077 59 38 78 44 67 0 3 33 MENN... 530 377 96 43 37 99 88 3 5 KV INNER... 547 5 4 35 7 68 4 0 7 0 LAKSEVÅG X... 389 78 5 30 95 69 9 46 3 43C MENN... 7C4 56 4 75 45 5 85 58 7 58 KV INNER 685 45 50 8 07 88 4 37 LAKSEVÅG XI 67 37 5 49 65 49 04-77 4 8 MENN 39 78 5 9 48 43 63-9 4 8 KV INNER 34 94-30 7 6 4-48 - 0C 3 BJØRNDAL 3S5 4 4 93 3 7 67 38 7 6 MENN 97 6 3 8 3 5 38 5 5 6 KVINNER... 58 63 8 9 3 C 4 LODDEFJORD 30 48-60 4 9 45-7 7 94 MENN 55 6-5 6 8 30-4 4 KV INNER 65 3-8 8 5-47 3 83 5 SKÅL EV IK 66 373 40 75 60 96-6 5 MENN... 330 8 0 50 49 6-30 6 KV INNER 33 9 0 5 35-3 3 06 6 &DOV IK 83 447 6 99 7 50 0-07 0 59 MENN 407 33 6 67 45 45 69-39 7 5 KV INNER 46 5-3 7 5 5-6B 3 3C 7 ALVØY 4 3-89 9 4-3S 5 MENN 56 76-6 8-6 - - E KV INNER 8 47-7 4 5-7 43 8 HÅKONSHELLA 45 35 4 08 30 33 60-65 8 43 MENN 34 8 3 9 9 6 4-3 6 4 KV INNER 7 53 6 7 8-33 S 9 MATHOPEN 76 67 8 493 9 6 769 4 33 3 S70 MENN 390 47 7 46 3 46 55 4 49 9 75 KV INNER 37 380 67 78 6 8-84 3 895 S PRECT BY GO E KRETSER I ALT 56 E6 4 45 3 5 9-8 5C MENN 84 68 4 39 8 5-3 KV INNER 7 8-6 5-7 - 7 47 T ENN EBEKK 6 5 5 4 4 E MENN 7 4 - KV INNER 5 8 3 4-6 0 KONGESHAMN 30 7 3 40 9 4 5-6 4 MENN 73 6 3 35 7 4-0 KV INNER 57 0-5 - 3 6 4 J T EN FAST BOPEL I ALT... 6 3 - - 6 6-36 MENN 45 3 - - 6 6-6 5 KV INNER 7 - - - - - - - C - 7 48

5 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEMODE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO-, SAT- VÅN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GÅRDS- VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 946-96- I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT... 3 409 43 3 34 7 575 7 504 5 78 403 790 36 T ETT BYGDE KRETSER I ALT... 3 354 389 09 7 7 508 7 440 5 70 40 785 9 0 LAKSEVÅG I 9 8 97 90 733 733 653 33 40 3 0 LAKS EV AG I I C 4 40 7 97 97 06 4 74-03 LAKS EV AG I I I 68 6 40 9 636 636 458 40 04 LAKSEVÅG IV... *.... S8-87 87 9 5 34-05 LAKSEVÅG V CC 8 30 67 67 04 8 5-06 LAKSEVÅG VI......... 37 4 8 5 349 349 98 7 44-07 LAKSEVÅG VII......... ICC 6 34 7 468 468 368 5 75-08 LAKSEVÅG VIII... 3 4 3 5 54 54 434 6 7-09 LAKSEVÅG IX 65 97 9 65 470 470 36 37 60 5 0 LAKSEVÅG X 3 0 80 68 654 65 53 65 39 0 LAKSEVÅG XI 5 55 89 34 30 30 53 4 3 BJØRNDAL 37 04 70 48 7 6 0 3 7 4 LODDEFJORD S 65 33 34 3 06 5 5 5 SKÅL EV IK 44 83 46 5 94 89 6 4 3 ',... 6 GODV IK S5 C4 96 06 367 348 68 4 4 78 7 ALVØY 75 57 86 8 6 3 4 8 HÅKONSI,,ELL A 5 4 45 58 90 79 8 6 7 7 9 MATHOPEN 56 49 93 378 30 93 98 47 0 SPRECTBYGDE KRETSER I ALT. 55 43 7 67 64 8 5 7 TENNEBEKK 7 4 6 6 0 KONGESHAMN 48 3S 6 6 55 5-4 5 0,8 0, C,S 0,7 0,7 0,7 c,e C,8 C,8 0,7 C,7 0,8 C8 0,8 0: C, 0,7 0, 0, 0,8,C 0,8 48