Vann vann isvannsaggregat Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Vann vann isvannsaggregat En metode som er meget vanlig i forbindelse med kondensatorkjøling er bruk av tørrkjølere. Mellom kjøleaggregatet og tørrkjøleren sirkulerer en blanding av vann/glykol og denne kjøles ned i tørrkjøleren via uteluften. Tørrkjøleren regulerer kapasiteten ved å starte og stoppe vifter (kan også bruke frekvens regulering av vifter men lite brukt) og ved å regulere på shuntventil i vann kretsen for å hindre for kaldt vann tilbake til kjøleaggregat. Aggregatet består av komplett kuldekrets og vekslere til isvann og kondensatorvann. På grunn av få dager med høy temperatur i uteluften i Norge er ofte aggregatene godt dimensjonert for normal drift. Et vann vann isvannsaggregat er en veldig god og fleksibel løsning for kjøledrift sommerstid. Verd å vite om vann vann isvannsaggregat Veldig vanlig løsning i Norden. Viktig å tenke på støy fra tørrkjøler til omgivelsene. Vanligvis oppgis lyden fra tørrkjøler som lyd på 10 meter hvor 50dB(A) eller 60 db(a) er mest vanlig. Ut ifra dette kan man regne ut virkelig lyd på aktuelt anlegg. (se eget ark) Kjøleaggregatet som står inne finnes også ofte i lav lyd versjoner med ekstra isolering og kapsling rundt kompressorer. Når man dimensjonerer tørrkjøleren er normalt i Norge at denne taes ut for 35/40 C eller 37/42 C ved dimensjonerende ute. Det er ingen grunn til å kjøre denne temperaturen hele året da lavere kondenseringstemperatur vil sørge for bedre effekt på kjøleaggregatet. Dette kan løses ved å stille reguleringstemperaturen ut av tørrkjøleren lavere, eller å ha en termostat med 2 settpunkt. Tar vi et aggregat med 7/12 C vann og 35/40 C kondenseringsvann. Vil COP på et R410a aggregat øke med ca 20 % ved å senke kondenseringsvann til 30/35 C utenom høysesong, noe som er 80 % av sesongen. Samtidig får man mindre slitasje på aggregat og høyere effekt ut av anlegget. Tørrkjølerviftene vil gå noe mer men her snakker vi om små effekter. Det samme resonnementet og mulighet for dobbelt settpunkt på isvannsiden er også mulighet på de fleste litt større aggregater. Spesielt for ren komforkjøling er det ikke nødvendig å kjøre f. eks 7/12 C vann hele året. Ved en viss utetemperatur kan man da sende et signal til aggregatet som da stiller om til høyere isvannstemperaturer. Dette sparer energi og reduserer gangtid på kompressoren. I moderne aggregater brukes scroll kompressor i mindre effekter og skruekompressor ved større effekter. For å få jevnest mulig isvannstemperatur og forhindre at aggregatet starter og stopper for ofte er anleggene utstyrt med isvannstank for å ha et volum å jobbe med. Moderne aggregat har innbygget beskyttelse mot for ofte start/stopp slik at dette taes vare på, men pendlinger i isvannstemperaturen kan forplante seg utover i systemet. Størrelsen på nødvendig vannvolum henger sammen med største enkelttrinn på kompressoren. Mange vann vann aggregater kan også utstyres med tank og pumpe innbygget i aggregatet. Da blir den innvendige installasjonen veldig enkel. Mest vanlig kuldemedium er i dag R410a ved mindre effekter og R134a over 500 kw men da ofte som varmepumpe. Fordeler Enkelt i drift Hovedaggregatet står inne og er beskyttet for vær og vind Fleksibelt anlegg. Små kuldemengdefyllinger på mindre kapasiteter. Ingen kuldeteknisk montasje på anlegget. Side 1
Ulemper Noe mer kostbar løsning Plasskrevende Det må brukes glykol i vannet for å hindre frostskader. Systemskisse Skissen viser et prinsipp og viktige rørdeler er ikke tegnet inn. Systemet består av aggregat, tørrkjøler, rørsystem, pumper, isvannstank, ekspansjonskar, sikkerhetsventiler og nødvendig termometer og manometer. Mot aggregatet og tørrkjøler er det viktig at ikke rørene henger på dette med sin vekt. Likeledes bør aggregatet/tørrkjøler avisoleres med dempere på rørsiden for å hindre spredning av vibrasjoner. Luftepotter og luftemuligheter på alle deler av rørsystemet er viktig. Vannfilter og flowswitch må alltid settes i. På mindre aggregater følger dette som normalt med i aggregatet, men på større aggregat må det tilpasses rørsystemet. Setter man ikke inn filter kan sveiseslagg eller hamp fra rørmontasjen tette vekslere og ødelegge kapasiteten og på sikt hele aggregatet. Filteret bør også være med på serviceintervall slik at det bør kunne stenges ute og renses uten å tappe ned for mye av systemet. Når anlegget er under drift er det også viktig at det er tett og at man ikke stadig må etterfylle nytt vann. Gjør man dette vil friskt oksygen komme til hele tiden og rustdannelse i rørene setter fart. Glykol og vann må forblandes i et kar før det helles på systemet. Gjør man ikke dette vil det ikke blande seg på anlegget og man kan få frost. Husk at det kreves spesielle pumper for glykol og at trykkfall og vannmengder øker noe. (se eget ark) Innregulering av vannmengder er også viktig, både på varm og kald side. Få en innreguleringsprotokoll som viser mengder er som prosjektert. Frekvensstyrte pumper er blitt populært og brukes alt for mange steder. Husk at aggregatet er beregnet på konstant vannmengde over fordamer. Avhengig av størrelse og konstruksjon på aggregatene kan de inneholde, differansetrykkvakt, og filter. V2011_006C Side 2
Side 3
Systemskisse stort anlegg. Anlegget er laget slik at man kan stoppe aggregatene og tilhørende pumpe uten at det går på bekostning av de andre aggregatene. Anlegget har også frikjøling. Det er også variabel vannmengde både mot tørrkjølere og mot anlegget på kald side. V2011_009 Side 4
Systemskisse vann til vann kjøling. Skissene er forenklet men viser de viktigste komponenter. Både fordamper og kondensator er nå plateveksler. Denne løsningen er veldig vanlig ved store effekter eller når aggregatene står inne. For å fjerne kondensatorvarmen brukes ofte en luftkjølt tørrkjøler, mens isvann går til fancoil, kjøletak, prosess eller annet. Kapasiteter på disse anleggene kan gå fra 5 kw opp til mange MW. V2004_034 Typiske driftsverdier. Gjennom fordamperen skal det strømme isvann som senere skal sirkulere ut på anlegget. Vannet kan komme med 12 C i retur fra anlegget og igjennom plateveksleren skal det kjøles ned til 7 C før det sendes ut på anlegget igjen. Kuldemedie holder da en fordampningstemperatur på f.eks. 5 C. Desto høyere isvannstemperatur vi kan greie oss med desto bedre virkningsgrad får systemet. På kondensatorsiden kan vannet komme fra tørrkjøler med for eksempel 35 C og varmes opp igjen til 40 C igjennom plateveksleren. Dette vannet kjøles da ned via uteluft i tørrkjøleren. Ved behov for vinterkjøling er det montert shuntventil på krets ut til tørrkjøler for å holde vanntemperaturen oppe. Side 5