STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 80 70 0 50 0 30 20 0 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 07 SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 07 SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 973

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 972 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i hefter som ventes å bli utgitt i 97. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av telltngsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 972 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Prinsipper o g definisjoner 7. tunfanget av Folke og boligtelling 970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker Inndelingen i tellingskretser 3. Merknader til tabell Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80970 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 3. Personer år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder. Personer år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 7 5. Personer 9 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8. Yrkesaktive, skoleelever og studenter år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 3. Personer år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 0, Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 20. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 20 2. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 2 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 2, Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 2 5. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 22. Personer år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 23 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 2 Vedlegg Side a. Kretsfortegnelse 25 b. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 90 og 'tellingen i 970 25 2. Kartskisse over kretsinndelingen 27 3. Oversiktskart over tettbygde kretser 29 Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 07

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles. bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen. der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet,ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeverende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 02 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III (2 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 99 3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var vik tigst de siste 2 månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. inntektstaker/ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende el? som ikkeinntektstakere regnet alle personer under år og personer år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var innteløbstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste 2 måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 99 3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt én måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 2 måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 2månedersperioden. Nogring Næringsgrupperingen er foretatt etter 90utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 95) som i prinsippet følger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på ' familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 2 månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller én av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. FamiLie Til én og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med n person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel.. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., cg hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst gn person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost.og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

2 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst gn person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på m 2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på m2 eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med n bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2 etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har dn eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/Zeierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på m2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 90 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 90tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. 970tellingen er det for områder som i 90 tilhør t e herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 90krets falt inn under mer enn én kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrens er ikke skjærer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 90tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 90 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 90tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 90 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidl ertid alltid regnet til flere kretser.

I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser.. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Mellom tellingen i 90 og tellingen i 970 er Svelvik bykommune, Strøm herred og en del av Sande herred slått sammen til et herred under navnet Svelvik. I vedlegg b er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 970tellingen tilhørte i 90. 07

5 TABELLER

TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 835.. 85.. 900.. 930.. 90.. 3 792 85.. 85.. 875 90..9.. 970.. 328 825.. 855.. 890.. 920.. 950.. 3 352 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING IKKEINNTEKTSTAKERE VIKTIGSTE KILDE TIL INN ANDRE LIVSOPPHOLD I ALT MENN KVIN TEKTS OG NER TAKERE ALT HUS AV DISSE: NÆRING MØDRE I ALT UNDER 2 AR AR I ALT 328 2 7 2 57 2 223 2 05 72 38 203 50 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 3 579 859 720 08 97 3 308 50 39 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 9 03 88 7 2 2 82 3 FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V 2 3 2 992 93 200 22 778 85 85 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 30 75 3 22 8 20 5 VAREHANDEL 283 9 5 38 32 0 93 2 SAMFERDSEL. 300 3 37 3 57 5 03 89 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 38 78 208 28 8 9 9 05 UOPPGITT NÆRING PENSJON, TRYGD 72 29 03 575 97 50 7 33 8 FORMUE, LAN M.V 3 23 3 2 0 STIPEND M.V 8 UOPPGITT 27 2 5 27 2 25 3 TABELL 3. PERSONER AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET UTEN ARBEIDSTID I TIMER KJØNN OG ALDER I ALT YRKES AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 500 UOPP 00 99 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 3 25 22 899 25 52 55 308 9 258 9 2 8 32 22 00 79 202 339 80 259 2 5 27 58 2559 792 530 22 2 9 0 075 98 0 30 39 2 3 2 2 35 2 79 0 7 32 5 3 23 23 70 OG OVER 329 307 22 8 8 MENN I ALT 570 23 307 9 57 52 89 05 9 39 30 09 3 23 9 52 202 8 3 7 7 50 08 2559 90 8 3 9 9 835 757 0 2 8 2 2 08 03 79 5 27 27 3 23 23 70 OG OVER 39 23 2 KVINNER I ALT 555 93 592 95 37 23 9 I ALT 9 53 5 9 8 3 27 AV DISSE: GIFTE 7 202 I ALT 55 7 88 2 8 7 50 AV DISSE: GIFTE 00 58 2 9 2 2559 I ALT 882 8 39 9 0 87 20 AV DISSE: GIFTE 78 8 33 7 58 80 9 23 0 57 3 0 27 23 79 52 7 5 2 3 70 OG OVER 90 8 2 2 2 2 07

7 TABELL. PERSONER AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRÅDE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER I ALT 00999 MENN 000 OG MER KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT 87 72 298 57 38 09 209 55 89 37 NÆRING JORDBRUK SKOGBRUK M.V FISKE M.V., HVALFANGST RGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL FINANSINSTITUSJONER EIENDOMSDRIFT SJØTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR OFF. CG PRIV. TJ.YTING LØNT HUSARBEID... ANNEN TJENESTEYTING UOPPGITT 2 2 995 29 83 2 72 7 72 33 7 0 33 2 2 957 0 33 2 9 72 27 7 33 50 33 2 30 3 5 7 7 2 758 2 77 0 5 9 58 5 8 5 237 3 0 7 27 77 7 32 5 22 3 3 37 9 7 2 53 3 9 9 39 9 35 2 2 3 28 9 7 5 2 873 5 2 8 72 59 9 8 23 _ 55 5 2 705 3 7 9 8 9 7 8 8 2 7 9 5 2 0 9 8 5 YRKESOMRÅDE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT TEKNISK ARBEID MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANDELSARB. FRA KONT OG DETALJHANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT VEGTRAFIKKARBEID POST OG TELEKOM.ARB INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NÆRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID SERVICEARBEID I ALT SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID MILITÆRT ARBEID UOPPGITT 2 27 5 8 2 52 28 20 0 23 7 22 99 202 08 8 2 3 5 3 2 3 55 37 3 2 0 3 07 08 0 3 0 0 3 22 95 92 0 8 7 3 5 28 2 3 5 37 3 28 28 5 7 7 0 2 3 3 87 3 3 2 53 7 57 23 32 73 0 99 5 2 80 93 7 80 08 2 32 9 37 55 2 20 95 5 88 2 2 20 92 9 5 28 3 02 30 22 9 9. 7 3 29 8 2 32 0 9 5 5 8 5 2 28 7 3 3 2 2 3 5 : 72 5 2 0 8 3 : 7 8 20 83 37 3 8 8 2 32 8 53 7 95 3 52 29 2 55 27 23 27 9 30 35 0 0 0 7 9 23 5 22. 0 8 732 32 5 92 88 5 89 3 2 7 : 2 7 3 5 2 98 23 37 3 3 5 80 29 5 0 : : 3 22 5 7 28 27 9 8 30 30 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 07

8 TABELL 5. PERSONER 9 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 0099 TIMER 500999 TIMER' KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU DENTER DENTER DENTER I ALT 2 79 9 02 852 5 58 20 550. MENN I ALT 3 9 2 282 5 0 85 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 987 07 880 22 2 33 7 825 7ÅRIG FOLKESKOLE 58 9 8 57 5 8 9 533 ALLMENT FAGFELT ELLERS 79 9 70 5 2 7 3 58 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 5 53 2 2 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 2 3 59 3 55 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 8 3 5 3 TJENESTEYTING OG FORSVAR 5 5 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 220 23 8 97 8 7 8 7 ALLMENT FAGFELT 2 8 25 3 5 2 0 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 2 2 3 SAMFERDSEL. 2 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 30 2 28 28 TJENESTEYTING OG FORSVAR 8 8 GYMNASNIVA II,III, 2 AR, I ALT 3 7 25 7 7 3 2 5 ALLMENT FAGFELT 35 7 28 7 7 2 2 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 5 5 _ 5 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 73 3 70 9 SAMFERDSEL 2 TJENESTEYTING OG FORSVAR 8 8 8 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, 3 AR, I ALT 57 2 2 55 50 UNDERVISNING 3 3 2 2 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 0 9 8 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 3 29 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II,III OG FORSKERNIVA, OVER AR, I ALT 30 5 25 2 UNDERVISNING 5 5 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 3 3 3 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 8 7 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING KVINNER I ALT 35 795 0 570 93 2 35 UNGDOMSSKOLENIVA, 79 AR, I ALT 00 3 27 2 7 8 89 3 2 7ÅRIG FOLKESKOLE 3 0 9 230 37 3 7 2 ALLMENT FAGFELT ELLERS 230 37 7 93 8 20 55 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 3 9 5 3 5 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 2 8 2 2 5 SAMFERDSEL HELSEVERN 7 3 2 2 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 27 7 GYMNASNIVA I, 0 AR, I ALT 207 2 23 95 3 2 5 ALLMENT FAGFELT 89 0 22 85 : 3 : 2 58 SAMFERDSEL 8 2 5 HELSEVERN 5 GYMNASNIVA II,III, 2 AR, I ALT 2 3 7 2 2 ALLMENT FAGFELT 29 9 7 0 3 2 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 5 2 2 HELSEVERN 0 : 7 TJENESTEYTING OG FORSVAR 9 8 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVA I, 3 AR, I ALT 2 22 3 8 UNDERVISNING...... 7 3 3 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS..... 3 3 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVA II,III OG FORSKERNIVA, OVER AR, I ALT 5 : : : : ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 5 5 3 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 07

9 TABELL. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 2 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER ALT MENN KVINNER I ALT 89 I KOMMUNEN 232 DRAMMEN 3 OSLO 3 SANDE (V) 32 LIER 8 VALE 2 HURUM 8 ANDRE KOMMUNER I FYLKET... 23 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... 23 innet STED 97 733 200 533 9 70 92 77 25 0 5 25 33 257 8 70 3 27 3 3 23 8 5 32 28 8 2 2 2 8 5 3 0 7 3 3 7 3 9 0 5 5 92 8 5 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 08 328 9 PRIVATHUSHOLDNING I ALT. 59 287 2 MED EN FAMILIE.. 30 3 80 25 MED TO FAMILIER 220 25 MED FLERE FAMILIER... 5 3 FELLESHUSHOLDNING 2 28 2 ANNEN HUSHOLDNING 3 3 3 59 3 879 330 72 3 000 87 29 57 3 875 328 72 3 000 87 29 08 3 55 29 93 2 82 5 95 28 28 7 80 20 50 35 2 8 5 2 2 TABELL 8. PERSONER AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS OG I ALT KJØNN 9 ALDER 202 2529 3039 09 5059 09 7079 80 OG OVER PERSONER AR OG OVER I ALT 3 25 258 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 85 MENN I ALT 570 39 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 88 KVINNER I ALT 555 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 297 7 339 30 7 50 59 07 27 82 5 25 3 75 500 385 22 7 8 8 255 250 257 98 03 3 2 07 22 232 252 89 9 2 55 53 2 25 22 209 9 7 22 23 28 9 27 23 UGIFTE I ALT 38 25 70 7 3 28 28 28 5 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 08 3 9 7 8 2 7 7 MENN I ALT... øøøøøøøøøøøø 0 37 7 2 32 22 5 7 2 7 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 8 3 8 9 3 0 7 KVINNER ALT 237 08 53 5 3 2 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 2 i 2 5 0 3 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 2 85 3 5 250 29 50 5 297 9 7 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 35 8 23 2 7 2 295 MENN I ALT 099 2 5 05 223 22 23 9 7 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 09 i 5 99 28 220 23 8 7 00 KVINNER I ALT 08 5 20 229 2 28 52 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 0 7 92 20 227 2 27 9 3 FØR GIFTE I ALT 302 23 9 00 50 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 22 2 5 7 0 88 2 2 MENN I ALT 70 7 8 2 2 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 5 3 8 20 9 2 KVINNER I ALT 232 3 38 57 7 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 9 2 5 32 53 8 7 07

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP I ALT NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NILAGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMAHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE GÅRDS TIL BOLIG ENE ATRIUM KJEDE, BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 2 088 90 75 22 2 5 2 39 3 BOLIGER I ALT 52 385 7 75 22 2 308 80 2 52 3 AV DISSE: BEBODDE 28 3 75 22 2 299 7 2 50 2 ROM 05 5 832 553 3 80 2 8 0 59 5 202 5 BOSATTE 287 t 359 2 395 85 : 79 77 2 38 BOLIGER PR. HUS.,3,3,3,0,0,0 2,0 2,8,0,3,0 ROM PR. BOLIG,2,3,9, 5,,0 3,7 3,3,3,0 2,5 BOSATTE PR. BOLIG 3,0 : 3, 3,2 3,9 2,7 2,8 2,2 2,8 BOSATTE PR. ROM. 0,7 0, 0,7 0,8 0,7 0,8,7 0,7 : TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG. BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT 2 28 3 870 9 05 287,3,2 3,0 0,7 900 OG FØR... 302 09 389 2 75 20 22 073,,0 2, 0,7 9090 29 37 3 20 3 5 8,3,5 3,2 0,7 9920 59 8 75 33 2 3 27,5,0 2,9 0,7 92930 9 89 87 5 33 2 37 230,3,2 2, 0, 9390 8 0 05 5 9 5 8 28,3, 2, 0, 995 5 2 70 7,, 2,9 0,7 9950 8 0 03 7 3 30 293,2, 2,8 0,7 9590 237 272 25 202 3 7 5 83,, 3,2 0,8 9970 23 305 290 20 80 5 8 30,2,7 3,7 0,8 UOPPGITT TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT 28 3 870 9 287 0,7 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT 89 75 22 53 8,0 MED KJØKKEN I ALT 8 70 20 50 37,0 UNDER KVM. 27 2 5 3, KVM. OG MER 5 9 35 5 9 0,9 UTEN KJØKKEN 8 5 2 3 3 il, 2 ROM I ALT 35 293 27 22 77 0,9 MED KJØKKEN 32 29 2 5 2 79 0,9 UTEN KJØKKEN 3 2 7,2 3 ROM 397 38 22 2 33 0,7 ROM 02 392 30 9 0 5 0,7 5 ROM 53 9 3 8 50 0, ROM 3 0 3 5 0,5 7 ROM 9 7 2 83 0,5 8 ROM OG MER 9 9 9 3 0, 07

2 TABELL 2. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET I ALT BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PÅ KVM. OG MER 0 ROM ELLER UNDER 0,25 0,50 0,75,00,25,50,75 2,00 ' UOPP 0,25 0,9 0,7 0,99,2,9,7,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER 28 277 50 28 278 75 0 3 3 ROM 05 2 257 93 0 05 28 2 2 85 BOSATTE 287 2 22 82 09 39 89 2 99 ROM PR. BOLIG,2 5,,5,3,8 3,8 3,8 3,0,0 2,0 BOSATTE PR. BOLIG.. 3,0,0,5 2,5 3,8 3,9,9,7 7,0, TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER 28 37 770 27 0 9 89 30 29 57 ROM 05 5 90 3 738 92 38 52 5 3 099 53 BOSATTE 287 2 2 58 52 2 2 503 99 788 25 ROM PR. BOLIG,2,3,9 3, 3,8 3, 3,, 3,7 2,7 BOSATTE PR. BOLIG 3,0 3,0 3,,9 2, 2,3 2,7 3,3 2,7 2,2 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0, 0, 0,7 0,8 0,8 0,7 0,8 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM LEIEBOER TJEN ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP EIER FOR GITT I ALT MED UTEN MED UTEN PAK.. I ALT INN INN I ALT INN INN TER SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER 28 879 3 2 20 0 9 0 8 ROM 05 079 7 05 00 5 37 3 335 99 BOSATTE 287 2 738 50 8 : 0 27 039 399 ROM PR. BOLIG,2, 3, 5,0 5,0 5,0 3,3,0 3,3,2 BOSATTE PR. BOLIG. 3,0 3, 2,7,0 : 2, 3,0 2, 3, BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,8 0,8 : 0,8 0,8 0,8 0,8 07

22 TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 75 9 202 2529 3039 09 5059 09 70 OG 7 OVER KOMMUNEN I ALT 328 528 75 258 339 30 7 50 59 07 329 MENN I ALT 2 7 25 37 39 8 8 255 250 257 98 39 UGIFTE 002 25 37 37 7 2 32 22 5 7 9 GIFTE OG SEPARERTE 099 2 5 05 223 22' 23 9 80 FØR GIFTE 70 2 7 8 2 0 KVINNER I ALT 2 57 27 328 9 55 53 2 25 22 209 90 UGIFTE 839 27 328 08 53 5 3 2 2 GIFTE OG SEPARERTE 08 00 5 20 229 2 28 5 FØR GIFTE 232 2 3 38 57 0 TETTBYGDE KRETSER I ALT 3 0 378 77 2 222 2 37 355 358 287 2 MENN 50 77 25 8 20 03 88 75 79 32 9 KVINNER 50 20 223 78 02 3 59 80 79 55 20 0 SØNDRE SVELVIK SENTRUM 75 59 8 33 5 52 5 78 93 92 75 MENN 330 27 52 20 28 28 3 35 0 25 KVINNER 35 32 3 3 28 2 20 3 9 52 50 02 NORDRE SVELVIK SENTRUM 37 3 2 3 23 27 2 7 MENN 83 8 23 3 2 3 2 2 20 23 KVINNER 8 25 23 8 9 0 20 22 22 2 03 NESBYGDEN 387 57 7 27 27 2 53 55 38 23 2 MENN 88 2 33 9 8 2 29 2 8 KVINNER 99 33 8 3 29 2 7 2 05 GRUNDEN 03 5 2 2 3 2 0 5 58 37 35 MENN 205 9 33 5 2 22 20 3 7 KVINNER 98 2 29 0 3 8 25 27 20 9 08 VESTRE BERGER 3 3 2 5 2 2 5 7 8 MENN 9 9 3 2 3 2 5 7 9 9 KVINNER 5 8 5 3 9 7 8 8 9 0 ØSTRE BERGER 252 28 2 0 29 3 2 23 5 8 MENN 9 0 2 5 7 3 2 8 8 0 KVINNER 33 8 9 8 27 2 8 2 TØMMERASEN 798 33 7 0 2 77 3 0 3 32 9 MENN 2 70 88 2 23 33 70 53 3 7 3 KVINNER 38 3 79 9 9 8 29 5 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 299 50 98 9 5 85 2 0 8 2 MENN 57 77 93 55 5 7 78 3 KVINNER 2 73 05 5 0 57 70 82 5 9 0 NESBYGDEN 55 75 0 37 52 33 2 57 37 3 MENN 283 3 23 3 8 30 38 27 7 0 KVINNER 273 32 55 2 5 32 28 30 20 2 0 TØMMERAS 30 5 5 22 29 30 3 33 3 28 23 MENN 7 23 2 3 2 9 8 7 9 KVINNER 73 28 30 9 7 5 5 8 07 HØIEN 39 7 5 8 20 2 2 0 MENN 75 3 7 9 0 5 8 8 7 KVINNER 8 7 3 3 2 0 5 09 SAND 2 7 9 9 3 23 3 38 2 MENN 2 8 0 0 0 8 7 9 20 20 9 KVINNER 23 9 9 9 23 8 23 DYRDAL 20 7 2 2 2 2 3 MENN 3 KVINNER 9 3 2 UTEN FAST BOPEL I ALT 3 2 3 2 2 3 MENN 8 3 2 2 KVINNER 5 2 07

23 TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT I NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 3 25 08 MENN 570 28 KVINNER 555 390 7 035 5 3 857 7 78 7 32 28 575 8 22 00 333 0 902 30 80 0 822 TETTBYGDE KRETSER I ALT 2 25 MENN 075 833 KVINNER 08 292 0 SØNDRE SVELVIK SENTRUM 530 272 MENN 25 9 KVINNER 279 78 02 NORDRE SVELVIK SENTRUM 278 2 MENN 2 9 KVINNER. 3 30 03 NESBYGDEN 25 32 MENN. 3 07 KVINNER 25 25 9 735 5 08 7 59 5 83 2 39 59 25 2 3 39 28 i 3 5 2 i 29 2 7 88 2 0 7 5 9 7 i i 8 3 8 i 75 7 7 i 05 GRUNDEN 29 92 2 2 MENN 53 8 80 8 20 KVINNER 3 28 2 08 VESTRE BERGER 00 2 MENN 7 30 KVINNER 53 2 30 3 2 2 2 2 i 0 ØSTRE BERGER 203 09 92 5 3 MENN 97 7 59 5 2 KVINNER 0 38 33 2 TØMMERASEN 98 300 8 30 22 MENN 25 29 5 50 5 2 KVINNER 2 8 i 3 5 0 58 03 9 9 7 23 0 2 23 35 7 89 79 2 8 37 2 8 20 22 8 55 0 25 8 30 5 30 2 5 3 5 9 5 8 23 58 32 37 2 8 28 05 23 50 5 555 9 25 7 5 2 0 2 73 2 9 2 80 2 7 3 92 3 7 85 2 2 i i i 25 5 8 5 3 5 5 5 5 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT. 95 79 MENN. 87 383 KVINNER 9 0 NESBYGDEN 380 20 MENN 9 3 KVINNER 8 0 TØMMERAS 233 2 MENN 8 9 KVINNER 5 2 58 298 30 3 5 20 5 27 38 5 7 3 23 9 22 2 7 2 8 5 2 2 25 5 2 2 2 2 07 HØIEN 7 5 39 MENN KVINNER 5 52 5 3 5 09 SAND 208 90 5 9 5 i 5 MENN 03 9 55 2 i KVINNER 05 2 3 DYRDAL 3 8 MENN 7 KVINNER 2 59 3 27 7 32 9 27 0 2 20 5 0 3 8 7 8 7 3 7 5 0 0 5 25 29 2 297 7 30 5 27 2 2 9 2 03 8 9 2 75 35 3 3 8 55 2 5 i i i 3 2 3 i i 2 3 UTEN FAST BOPEL I ALT 3 MENN 8 2 KVINNER 5 2 2 i 9 i i 3 07

2 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELLINGSKRETS AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 9 9 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 90 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 2 8 32 23 28 37 770 8 89 30 0,7 TETTBYGDE KRETSER I ALT 0 SØNDRE SVELVIK SENTRUM 02 NORDRE SVELVIK SENTRUM 03 NESBYGDEN 05 GRUNDEN.. 08 VESTRE BERGER 0 ØSTRE BERGER 2 TØMMERASEN 802 98 0 07 2 38 7 79 559 73 93 87 23 2 233 5 2 52 39 3 9 50 9 9 5 35 22 2 9 025 29 3 7 32 5 03 29 999 28 3 32 9 89 29 588 9 3 8 9 3 20 5 2 7 8 5 7 3 9 7 0 0,7 0, 0,7 0,8 0,7 0, 0, 0,7 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 0 NESBYGDEN 0 TØMMERAS 07 HØIEN 09 SAND DYRDAL 30 5 80 0 7 287 27 37 58 88 20 9 8 7 35 8 8 03 7 05 5 82 372 5 98 75 82 5 52 23 2 5 2 2 2 35 0 5 9 3 5 0,7 0,8 0,8 0,7 0, 0,9 07

25 a. KRETSFORTEGNELSE Krets nr. Navnet på kretsen tretsypel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedlegg 0 Uten fast bopel 0 SØndre Svelvik sentrum T Bekkev., Brenmehlsgt., Brinchsgt., Grensegt. nr. 2 og,kirk.egt.,lilleåsgt.,lindev.nr._2,losjev,løkkegt., Myhresgt., Prestegt., Skånegt., Storgt. like nr. 2 og ulike nr. 3725, Strandgt. nr. 5, StrØmmsgt., SØndre Brennagt., TØmmeråsv. like nr. 20, Åsgt. like nr. 28 og ulike nr.. Se også vedlegg 3. 2 Nordre Svelvik sentrum T Berjabk., Børillen, HØyersv., Industrigt., Jotav., Kikkutv., Lalla Carlsensv., Nordre Brennagt. like nr. 2 og ulike nr. 9, Noruppbk., Storgt. like nr. 2 og ulike nr. 33, matr. nr. 23 Rørvik. Se også vedlegg 3. 3 Nesbygden T Se vedlegg 3. Nesbygden 5 Grunden Gnr. 228. Unntatt bnr. under krets 3. T Batteriv., Elvestadv., Grensegt. ulike nr. 7, SjØv., Skråv., SlettebØv., Snarv., Storgt. like nr. 30 og ulike nr. 27, Strandgt. like nr. 20 3 og ulike nr. 75, TØmmeråsv. ulike nr. 3, Vei 2, Vei 3, Vinkelv., Åsgt. nr. 22 og ulike nr. 3 7. Se også vedlegg 3. Tømmerås S Gnr. bnr., gnr. 25, 5/9,, 822 og 2. Unntatt bnr. under krets 5 og 2. 7 HØien S Gnr. bnr., 2, 3, 30 og 2, gnr. 50, gnr. bnr. 3 og. 8 Vestre Berger T Se vedlegg 3. 9 Sand S Gnr., 3, gnr. bnr., 7, 57 og 22. Unntatt bnr. under krets 0. 0 Østre Berger T Se vedlegg 3. Dyrdal S Gnr. 0. Unntatt bnr. under krets 8. 2 Tømmeråsen T Briskev., Bråtanv., Ekornfaret, Engv., Fjellv., FjordglØttv., Juvev., Konglev., MØllev., Nordliv., Nordre Brennagt., nr., Nyv., Sivlesv., Skoglyv., Solsvingen, Stikkv., Sverstadv., Trostefaret, TØmmeråsv. like nr. 22, Lindev.nr.,Vårv., Ødegårdsv.,gnr. 8 bnr. 85, gnr. 2 bnr. 8, 25, 27 og 82, gnr. 22 bnr.. Se også vedlegg 3. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. b. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 90 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. 970tellingen og 2 37, 9, 0 og 2 Kommune i 90tellingen 070 Svelvik 07 StrØmm Kretsnr. i Kommune i 970tellingen 90tellingen 8 og 073 Sande 07

27 Vedlegg 2. Drammen 07 SVELVIK TEGNFORKLARING em KOMMUNEGRENSE 970 KOMMUNEGRENSE I 90, MEN IKKE I 970 KRETSGRENSE 970 O MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS MÅLESTOKK 0 2 3 5 KM Tidl. deler av Sande

29 Vedl egg 3 07 SVELVIK TETTBYGDE KRETSER MÅLESTOKK : 50 000 0 3 KM. TEGNFORKLARING KRETSGRENSE 970 Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling 2 NR. PÅ TETTBYGD KRETS er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunnlag.